Trær

Trær (ent. tre) er flerårige vedplanter med en oppreist hovedstamme med greiner, blad, blomster og frukt men et tre kan også ha flere stammer. En tett bestand av trær kan danne en skog eller skogholt. Avhengig av art kan et tre oppnå høy alder, for eksempel eik.  

Trær kan deles inn i grupper som bartrær, eviggrønne trær, og varmekjære løvtrær. Trær gir skygge og økt luftfuktighet i solskinn. Trær reduserer erosjon, beskytter mot jord- og snøskred. Trær er viktige i Jordens vannsyklus og karbonsyklus. Trær danner viktige biotoper for andre organismer som sopp, lav, moser, insetter og fugler.  I byer og urbane strøk langs gater, i alleer og  parker spiller trær en viktig estetisk rolle med velværefunksjon for menneskene som bor der.

Fra gammelt av var det mystikk koblet til gamle trær, for eksempel et hellig tuntre. I norrøn mytologi en ask  som verdenstreet Yggdrasil.

Trær har en viktig funksjon i vannsyklus på Jorden, danner skogstyper i biomer, gir høy biodiversitet, binder karbondioksid i fotosyntesen, og finnes i alle Jordens terrestre økosystemer fra havnivå opp til en klimatisk tregrense

Stammen på treet består innerst av en hard ved (vedvev), og ytterst en bark (periderm) med en levende innerbark med sekundært silvev (floem) og ytterst en mer eller mindre levende ytterbark laget fra et korkkambium. Veden og innerbarken blir laget fra et vaskulært kambium.

Bytrær

Eksempler på bytrær er platan, lind, alm, hestekastanje, bjerk og lerk. Unter den Linden i Berlin. Når kastanjene blomstrer i Bygdøy allé. Hanami og sakura (Kirsebærtreblomstring i Tokyo). Bytrær er vakre med lysegrønne blad om våren, sterkt grønne skyggefulle blad  om sommeren, og gule, oransje, røde om høsten. Om vinteren har trær en besnærende tredimensjonal arkitektur og greiningsmønster.  Blad- og blomsterknopper er dekket av knoppskjell, og barken har struktur, farge og korkporer.

Letrær

Letrær eller vernetrær er trær som beskytter mot vind, vær, trafikkstøy eller kan beskytte innenforliggende og mer ømfintelig vegetasjon. Kan danne lebelter, men også virke som korridorer mellom habitater. 

Trær og mytologi

Yggdrasil

Yggdrasil med greiner over verden er beskrevet i Voluspå, Gylvaginning i Snorees Edda, og Grimnesmål. Yggdrasil hvor æsene holdt ting hadde tre røtter hos henholdsvis:

1. Skjebnegudinner, nornene Urd, Verdande og Skuld, med brønnen Urdarbrunn (Urds brønn) og to svaner hvor honningdugg fra treet drypper ned. Nornene bestemte over verden og menneskenes skjebne fra fødsel til død, sammen de usynlige kvinnene fylgjer og hamingjer. Jfr. de tre skjebnegudinner (moirer) Klotho, Lakesis, Atropos i gresk mytologi som klipper over livstråder spunnet på håndtein, vevd i livsveven med tråder i lyse og mørke farger avhengig av skjebnen, Shakespeares Macbeth  og de tre heksene, samt tilsvarende i romersk mytologi (Nona, Decima, Morta). Fata, mor fati - elsk din skjebne. 

2.  Rimtussene med visdomsbrønnen Mimesbrunn med mannevett (Mimes brønn), den kloke jotunen Mime.

3. Det mørke og kalde dødsriket Nivlheim med brønnen Hvergelme, og ormen Nidhogg og andre ormer som gnagde på røttene. Her holdt Hel til med hunden Garm (Garm gøyr høgt føre Gniparheller fra ragnarokk og Jordens undergang i Voluspå), og bredden til Hvergelme var Nåstrand (likstrand). Veien til Hel gikk "ned og nord" ifølge Gylvaginning, jfr. "gå nord og ned" hvis det går skrekkelig dårlig.

Yggdrasil var bo for en rekke dyr. Ekornet Ratatosk som løp som budbringer opp og ned stammen. I trekronene var det fire hjort som beitet, samt en klok ørn og en hauk. De første menneskene Ask og Embla ble laget fra to trær. Gudene var regin (rogn) og de styrende makter.

Eik og lind

Eik og lind ble betraktet som hellige trær. Fra Ovids Metamorfoser skrevet i heksameterform fabelen om da gudene Zevs (Jupiter) og Hermes (Merkurius) kom på besøk til Jorden og ingen ville ta imot dem enn det fattige gamle ekteparet Filemon og Baukis (Philemon og Baucis). Som straff utslettet gudene alt annet med en flom, bortsett fra hytta til ekteparet som ble omskapt til et tempel hvor ekteparet levde. Før de døde ble Filemon og Baukis  omskapt til henholdsvis et lindetre og eiketre som flettet greinene i hverandre.

Enter

Ent er en trelignende kjempe i fantasifortellingene i  Ringenes herre (The Lord of the Rings) av JRR Tolkien. Enter i Midgards skoger kan snakke entisk, meget sakte, er tenksomme, den unge ent Bråbom skiller seg ut og kan svare på spørsmål fra de andre entene før det ble stilt.  Huorner er halvt tre og halvt ent. Enter kan bevege seg, og det skjer når orkene til Sarumann begynner å hogge i Fangornskogen. Da blir det liv i den gamle enten treskjegg og de andre entene, de river Isengårds murer og Helms kløft. Enter visualisert i Peter Jacksons filmatisering (2001-2003) av Ringenes herre.  

 

Symboltung bruk av et tre

Symboltung bruk av et tre. Postkort fra  Eidsvold 1914.

Treet

Sjå treet.

Einsamt står det, nakent

i kaldt, gulbleikt mars-gry

med skarp kant av skaresnø

kring foten.

 

Dei andre tre her på sletta

står samansigne i stivt bar

og søv trygt i sin vinter.

Men dette er ansleis enn dei.

 

For dette åleine er nakent

og ventar på lauv.

Knuppane ligg alt som dropar

tett etter kvar ein kvist.

Varsamt og vàkt, urørleg

står treet og ber sin skatt

med veikt skin som av perler

kring seg frå rot til topp. ...

Halldis Moren Vesaas

 

Litteratur:

Munch PA: Norrøne gude- og heltesagn. Universitetsforlaget 1967.

Wikipedia

Slindebirken var en bjerk på gravhaugen Hydneshaugen ble gjengitt på malerier av både Thomas Fearnley,  JC Dal og Johannes Flintoe, samt i  Welhavens dikt: Det fredede træ. Slindebirken på postens frimerke fra 1972.

Hvorfor stopper et tre å vokse i høyden ?

Når trær stopper å vokse i høyden, ofte ved høy alder, endrer de ofte form og greinene blir tykkere. Voksestedet bestemmer høyden sammen med vann og næringstilgang. Det er en korrelasjon mellom maksimal høyde og hvor fort trærne vokser som unge. Høydeveksten kan stoppe av hydrauliske begrensninger ved sviktende vanntilgang til toppen av treet. Det kan også skyldes respirasjon når treet blir større og får mer biomasse slik at fotosyntesen ikke klarer å holde tritt med respirasjonsøkningen. I næringsbegrensningshypotesen  mener man at tilgangen på mineralnæringsstoffer begrenser veksten. Næringsbegrensningshypotesen sier at næring samles i den levende biomassen og etterhvert vil det bli mangel på næring.   I næringsfattige områder blir det lavere fotosyntese og derved mindre fotosynteseprodukter til xylemdannelse (ved).

Respirasjonshypotesen sier at når trær øker i størrelse blir det økt mengde ikke-fotosyntetiserende vev som bruker karbon i cellerespirasjonen og det blir mindre karbon igjen til vekst. Fotosyntesen er proporsjonal med bladarealindeksen, slik at det avhenger av om treet vokser alene og kan utvikle mer bladverk eller om det står i en tett bestand hvor dette ikke er mulig.

Veksten i udifferensiert vev i skuddspissen går saktere når antall delinger øker. Dette er et moment i modningshypotesen.  Modningshypotesen sier at celledelingen i meristematisk vev i skuddspissen går saktere med alderen. Derimot er finrøtter og unge blad stadig unge, slik at hypotesen blir usikker. Dessuten reduseres fotosyntesekapasiteten med alderen.   Total motstand (resistanse) for vanntransport i trær varierer med lengden. Hydraulisk begrensningshypotese, som er den mest plausible, sier at konduktiviteten av vann i veden øker med tverrsnittet av veden, men minsker med høyden. Det må altså skapes en stadig større vannpotensialgradient fra jorda via stammen til og den omkringliggende lufta. Ved større tensjon i vannet blir det større mulighet for kavitering (luftbobler i vannledende celler). For å hindre kavitering lukkes spalteåpningene og derved reduseres fotosyntesen. Den hydrauliske konduktansen blir minst i toppen av treet og i enden av lange greiner og dette kan forklare hvorfor toppen på et tre blir relativt flat.For å bevege vann i et system med høy resistanse krever høyere tensjon, dvs. lavere vannpotensial. Jo høyere tensjon desto større sjanse for kavitering. Spalteåpningene (stomata) på bladene på  eldre trær lukker seg tidligere på dagen sammenlignet med yngre. Dette kan være med på å redusere fotosyntesen. Vannpotensialet i bladene på trær ca. 1 MPa lavere enn i jorda. Hastigheten på vannstrømmen er potensialforskjellen mellom rot og jord dividert på total hydraulisk resistanse langs transportveien.  Trær som vokser med dårlig næringstilgang får ledningsvev med tette årringer og derved høyere resistanse. Derfor blir de kortere. Mye reaksjonsved gir også mindre høyde. 

Tilbake til hovedside

Publisert 21. feb. 2018 14:23 - Sist endret 5. apr. 2021 11:03