Skog

Skau, skauen, skoga.  Et relativt større område hvor det vokser trær. Skog er et resultat av mange års uforstyrret vekst av løvtrær og/eller bartrær. Hvilken type skog som blir dominerende er avhengig av jordbunn og vekstforhold. Trær har stor vertikal og horisontal vekst og vil over tid med suksesjon skygge ut annen vegetasjon. I kampen om lys og plass vinner skogstrærne og undervegetasjon i feltsjikt og bunnsjikt med lite lyskrevende arter. I løvskog kan våraspektet av arter blomstre og sette frø før  bladverket på løvtrærne utvikles og danner vegetasjonsskygge. Skog blir klassifisert ut fra dominerende treslag og arter i feltsjiktet. I en naturskog har trærne ulik alder. I gammelskog kan det være trær som er mer enn tohundre år gamle.  koger har fundamental betydning i Jordens hydrologiske syklus, virker som en buffer mot flom og beskytter mot erosjon. Trær er nøkkelarter i en skog og skogsøkosystemer.

Skog er primærprodusenter med fotosyntese som binder og assimilererCO2, fra atmosfæren ogir mat og habitat (leveområde) for titusenvis andre organismer, sopp, lav, moser, planter og dyr. Skog danner starten på næringskjeder. Vegetasjonen i en skog er lagdelt, og kan deles etter høyde i vegetasjonssjiktene bunnsjikt, feltsjikt, busksjikt og tresjikt. Trær kan deles inn i klimakstreslag (gran og furu) og suksesjonstreslag (lyskrevende løvtrær, edelløvtrær). Skoger danner naturtyper og kantvegetasjon mot elver, bekker, tjern, innsjøer, , myrog landbruksjord,  og kan fange opp overskudd av næringssalter før de havner i vann, vassdrag og hav. Jordsmonnet i skog inneholder store mengder organiske karbon bundet i røtter og humus. I Skogsrøttene danner fundament for ektomykorrhizasopp.

Jorda i skogen danner levegrunnlag og nisjer for insekter, edderkoppdyr og leddormer. I brunjord lever det meitemark.  Generelt for skog er det store antall insektarter som lever i tilknytning til død og levende ved og trevirke.

Avhengig av det dominerende treslaget i en skog kalles skogen granskog, furuskog blandingsskog eller løvskog, som igjen kan deles i underkategorier avhengig av hvilke plantearter som dominerer i skogbunn og busksjikt: Bjerkeskog, hasselskog, gråorskog og svaror sumpskog, lindeskog, eikeskog, almeskog og bøkeskog. 

I en naturskog eller gammelskog er etter norske forhold trærne mer enn 160 år gamle, og skogen er preget av lite hogst. I en kulturskog eller plantasjeskog er det etter hogst, vanligvis flatehogst, plantet skogplanter (pluggplanter) slik at de fleste nye trærne er av samme alder. I en urskog har det aldri vært hogst, og formeringen av trær og annen vegetasjon har gjennom mange hundre år skjedd ved naturlig foryngelse. Urskog er en meget sjelden naturtype. I en urskog er det trær av alle årsklasser, med rotfall og trær som har veltet av elde eller stormfelling. Tng og våt snø kan gi toppbrekk på gran og furu. Opp mot høyfjellet danner skogen en tregrense

Skog med bartrær inneholder mye brennbare terpenoider og er i tørkeperioder utsatt for skogbrann.

Glenner danner lysåpninger.  En naturskog eller gammelskog er forskjellig fra en hogstmoden skog, hogstklasse 5 (bonitet). En skoglund eller skogholt har en mindre tett bestand av trær.  Skog har stor betydning for hydrologisk syklus, klima og vannbalanse i et område. En skog beskytter mot vind, flom og jordras. Det finnes mange forskjellige skogstyper, og basert på tresjiktet kan de kategoriseres som  løvskog (temperert, løvefellende) og barskog (boreal), mangroveskog, samt tropisk regnskog (eviggrønn eller bladfellende).   Barskoger kan deles grovt inn i furuskoger og granskoger.

Skygge granskog

Tett granskog kan gi skyggefull skogbunn.

Røsslyng

Røsslyng (Calluna vulgaris) i lyngfamilien (Ericaceae) trives på lysåpne felter i skog eller hei, ofte sammen med furu (Pinus sylvestris). Røsslyng blomstrer på ettersommeren og tidlig høst. I radioprogrammet Ni-timen (1976) ble røsslyng kåret til Norges nasjonalblomst.

Firblad

Firblad (Paris quadrifolia) i giftliljefamilien (Melanthiaceae) vokser i feltsjiktet i løvskog eller blandingsskog med næringsrik grunn (brunjordsprofil). Ett blåsvart giftig bær.

Firblad

Firblad (Paris quadrifolia) er en næringskrevende art, ofte i blandingsskog. Hvilke plantearter som vokser i skogbunnen forteller mye om næringsforholdene.  

Landskogstaksering

NBIO (Norsk institutt for bioøkonomi ) sin  Landskogstaksering i Norge baserer seg på 13000 prøveflater som undersøkes hvert femte år. Takseringen gir en tidsrekke. Ifølge denne takseringen er det i Norge nå ca. 420 millioner kubbikmeter gran, 290 millioner kubikkmeter furu, og 240 millioner kubikkmeter med løvskog.

Flerbruksplaner og skogforvaltning

Fra 1960-tallet ble det utviklet flerbruksplaner for bruk og forvaltning av skogene, inspirert fraUSA. Man forstod at skogen ikke bare var viktig for produksjon av trevirke og tremasse, men også andre interesser må ivaretas slik som friluftsinteresser og rekreasjon (skiløyper, turstier), planteliv, dyreliv, viltforvaltning, vannkilder og skog langs elver og vassdrag, kulturminner, nøkkelbiotoper og naturvern, spilleik for storfugl, livsløptrær, gamle osper med rugehull for spetter, skogskorridorer som reduserer habitatfragmentering, valg av stormsterke livsløpstrær. osv.

Kontrollert skogbrann kan gi foryngelse av bunnvegetasjon og skogen, og gir vekstforhold for «føniksarter».

PWFC (Program for the Endorsement of Forest Certification) er en internasjonal ikke-statelig organisasjon og sertifiseringsordning for miljømessig god skogforvaltning.

Saktevokst skog

I saktevokst skog med trær som er over 200 gamle blir årringene liggende tett i trestammen, tettheten av veden øker. Trelast produsert fra saktevokst skog er mer varig, trenger mindre overflatebehandling. I tillegg er saktevokst skog viktig i opptak og lagring av CO2 og som biotop.  For eksempel vil furu som vokser på næringsfattig myr eller i fjellskog har ved med megeet høy årringtetthet.

Dødvedskog

Dødvedskog er en skogstype med stor andel stående og liggende døde trær og trestammer, felt avalder,  vind, råte eller snetyngde. Den døde veden kan være dominert av gran, furu eller løvtrær. Døde trær og død ved danner nisjer og leveområder for mange organismegrupper og gir et rikt artsmangfold, mange sjeldne og rødlistede arter. Biotop for granmeis, tretåsptett og generelt spetter. 

Planteskog

Planteskog er ensartet monokultur med gran fra pluggplanter. Alle granplantene har samme alder og planteskog har liten biodiversitet.

Hogst og trelastindustri

Gran, furu og bjørk er treslagene som har størst økonomisk betydning i Norge. Mange forhold spiller inn når tidspunktet for hogging av skogstrær er gunstig, spesielt hva trærne skal brukes til. Juletrær, brensel (ved, energivirke, briketter, pellets, bioenergi), slip (sliptømmer, massevirke) til cellulose og lignin (papir, kartong, trefiberplater), skurtømmer (sagtømmer) til trelast (skurlast) produsert i sagbruk, stolpetømmer til lysstolper, laftetømmer til laftebygg, limtrevirke, samt møbel- og interiørvirke. Størrelsen og alder på trærme er avgjørende når skogen skal hogges og erstattes med nye generasjoner.

Ved flatehogst snaues og snauhogges et større areal med bruk av hogstmaskin og lastbærer for utkjøring av tømmeret, fulgt av seinere skogplanting. Rett etter flatehogst i en tett skog dør omtrent all bunnvegetasjonen grunnet permanent fotoinhibering via sterkt sollys, siden bunnvegetasjonen er adaptert til skygge.

Flatehogstvegetasjon er et resultat av sekundær suksesjon. Etter hogst vil økt lys- og varmestråling, samt gjødslingseffekt via nedbrytning av hogstavfall gi gode vekstvilkår for nitrofile arter.

Smyle på hogstfelt

Smyle (Deschampsia flexuosa) med rødskjær og glatte runde blad på hogstfelt. Rogn beites av elg og mange fugler (og mennesker) spiser blåbær som er resultat av vegetasjonsforyngelse via et hogstfelt. 

De første artene som etablerer seg er smyle, vrangdå, snerprørkvein, tyttebær, blåbær, geitrams og bringebær, sammen med bjerk, osp, selje og rogn. 

Plantefelt gran

Plantefelt med gran etter flatehogst. Alle grantrærne har samme alder og danner en monokultur , en "granåker".

Frøtrestillingshogst anvendes på furumark hvor det etter hogst står igjen ca. 5 trær per dekar for å få naturlig foryngelse. Imidlertid er slike gjenværende enslige trær svært utsatt for vind og stormfelling. 

Ved skjermtrehogst settes det igjen flere trær.

Ved plukkhogst tas det bare ut enkelttrær ved bruk av motorsag. Spesielt miljøvennlig blir det hvis draing av stokker skjer med muskelkraft og tømmersaks, med utkjøringen ved bruk av hest og geitdoning (tømmerslede på meier med framslede (bukk) og bakslede (geit) hektet sammen med kjetting, og festet til hesten med et drag.

Tynningshogst ved å la de beste trærne av en art stå igjen slik at de får vekstbetingelser og fjerner busker og trær av andre arter og disse blir liggende igjen som kvistavfall og stokker som gir næring til de gjenfærende trærne. 

Tynningshogst

Tynningshogst i furuskog utført med hogstmaskin og lastbærer. 

Feltsjikt i skog

Artene i feltsjiktet og deres næringskrav gir indikasjoner på jordbunnsforholdene. Kravfulle arter er blåveis, firblad, vårerteknapp, storklokke, og krattfiol. I mellomstilling kommer hvitveis, gjøkesyre, skogstjerneblom, liljekonvall, skogsnelle, skogstorknebb, fingerstarr, hengeaks, og lundrapp. Lite næringskrevende arter, og som ofte vokser på podsoljord er blåbær, tyttebær, røsslyng, røsslyng, maiblom, linnea og tepperot.

Trelast

I trelastbedrifter ved produksjon av trelast fjernes barken på tømmerstokken i en barkemaskin. Ofte holdes tømmerstøkkene våte inntil barking kan skje. Bark kan anvendes til jorddekke, som isolasjonsmateriale ved bygging av vei, eller som brensel i produksjonslokalene til sagbruket eller til tørke av trevirke. I saga (sirkelsag, rammesag, båndsag) blir stokkene skjært opp til skurlast (planker og bord), bakhon (den ytterste delen av stokken) som brukes til ved, skigard eller hakkes til flis i en flishogger, samt sagflis (sagspon). Sagflis kan legges rundt drensrør ved drenering av landbruksjord, eller brukes til strø i husdyrbruk.

Etter tørking av skurlasten glatthøvles materialene på tre eller fire av sidene (høvellast, justert skurlast) i et høvleri med en høvelmaskin eller kløvsag (skjærer langs fiberretnigen) . Listverk kan få forskjellige profiler, og det samme gjelder panel og gulvplank utstyrt med not og fjær. Trevirke er ledningsvevet som frakter vann og mineralnæring (vedvev) fra jorda opp i treet til bladverket. Hardheten til trevirke er avhengig av treslag og vekstforhold. Når den ytre delen av stammen vokser blir det press på den indre delen (kjerneveden) og ved kutting av planker vil planken bøye seg vekk fra sentralaksen i stammen for å fjerne det mekaniske stresset.

Radialskjært og tangentialskjært tømmerstokk

I sylinderformet tømmerstokk er det to mulige snittflater langs lengdeaksen til stokken. Et tangetialsnitt fra utsiden og langsmed stokken, eller et radialsnitt inn mot sentrum av stokken. Disse to typer hovedsnitt gir forskjellig utseende på planken. Tangentialskjært gir mange parabelformete (bueformete) mønstre på overflaten til planken, mens radialskjært gir en rekke parallelle  linjer i lengderetningen på overflaten. Radialskjært planker brukes blant annet i møbelindustrien for eksempel Krogenæs-skap. Mønstrene på overflaten av plankene kommer fra årringegrensene.

Klinkbygget vikingskip med radialskjærte planker

De to treslagene som er mest egnet til bygging av skip var eik eller furu. Det var store eikeskoger i den sørlige delen av Norge og Sverige, samt Danmark, mens furu var vanlig lenger nord. Garvestoffer (tanniner) i eikeveden og harpiks i furu gir motstandskraft mot råte. Det var lettest å fjerne barken på stokken med en "barkespade" om våren like etter saftstigning. Mens stokken var nyhogd var den også lettest å skløyve på langs i to halvdeler langsmed trefibrene. Stokken kunne også bli holdt fuktig i vann inntil kløyving. Stokken ble holdt fast på hver side, og den ble splittet på langs ved å slå inn trekiler i splitten, en radial splitting. Ved å banke kilene inn i stokken delte stokken seg til slutt inn i to halvdeler presset fra hverandre. Ny splitting på langs ga to planker fra en furustokk, mens fra en eikestokk med større diamter kunne man få flere.  Fra større eiketrær kunne man finne naturlig form på greiner ut fra stammen som ville følge formen på kjøl og stavn, samt spanter, også gitt naturlig styrke grunnet reaksjonsved. Siden de radialkuttede plankene ligger over hverandre i klinkbyggingen behøver ikke hver planke være så tykk, noe som gir økt smidighet og redusert vekt på skoget.

Hvorfor stopper et tre å vokse i høyden ?

Når trær stopper å vokse i høyden endrer de ofte form og greinene blir tykkere. Voksestedet bestemmer høyden sammen med vann og næringstilgang. Det er en korrelasjon mellom maksimal høyde og hvor fort trærne vokser som unge. Høydeveksten kan stoppe av hydrauliske begrensninger ved sviktende vanntilgang til toppen av treet. Det kan også skyldes cellerespirasjon når treet blir større og får mer biomasse slik at fotosyntesen ikke klarer å holde tritt med respirasjonsøkningen. I næringsbegrensningshypotesen  mener man at tilgangen på mineralnæringsstoffer begrenser veksten.

Veksten i udifferensiert vev i skuddspissen går saktere når antall delinger øker. Dette er et moment i modningshypotesen.

    Total resistanse for vannstrømning i trær varierer med lengden. For å bevege vann i et system med høy resistanse krever høyere tensjon, dvs. lavere vannpotensial. Jo høyer tensjon desto større sjanse for kavitering. Stomata på eldre trær lukker seg tidligere på dagen sammenlignet med yngre. Dette kan være med på å redusere fotosyntesen. Vannpotensialet i bladene på trær ca. 1 MPa lavere enn i jorda. Hastigheten på vannstrømmen er potensialforskjellen mellom rot og jord dividert på total hydraulisk resistanse langs transportveien.  Trær som vokser med dårlig næringstilgang får ledningsvev med tette årringer og derved høyere resistanse. Derfor blir de kortere. Mye reaksjonsved gir også mindre høyde. Dette er noen av momentene hvorfor høydeveksten stopper.

Natur og kultur

Som en roper i skogen får en svar- Henspiller på ekko, egentlig ikke noe svar.

Gull og grønne skoger – Rikdom, litt for godt til å være sant.

Nu har jeg gåt ind i skogene. Ikke for det, jeg er ikke fornærmet over noget eller særlig såret av menneskenes ondskap; men når ikke skogene kommer til mig må jeg gå til dem. Slik er det.  Knut Hamsun: Den siste glæde. s. 8. Gyldendal Norsk Forlag 1976.

Ti tusen mål skog står og svagar i vind

og tenker og er som et levende sinn.

Og hjertet mitt banker, aleine med alt

som hvisker så stilt og som huier så kaldt

langt innpå skoga, langt innpå skoga,

– ho-ho ho.

Langt innpå skoga. Hans Børli

Og bakom synger skogene (1933). Første bind i Bjørndaltrilogien  Trygve Gulbranssen. 

«Luften lyser av flyvende Insekter, av Myriader svirrende Vinger. Borte i Skogkanten staar Bregner og Stormhat; Melbærlyngen blomstrer og jeg elsker dens smaa Blomster. Tak min Gud, for hver Lyngblomst jeg har set; de har været som smaa Roser paa min Vei og jeg graater av Kjærlighet  til dem. Et eller andet Sted i Nærheten er vild Nellik, jeg ser den ikke, men jeg fornemmer dens Duft. Men nu i Nattens Timer har pludselig store, hvite Blomster utfoldet sig i Skogen, deres Ar staar aapne, de aander. Og lodne Tusmørkesværmere Sænker sig ned i deres Blade og bringer hele Planten til at skjælve. Jeg gaar fra den ene til den andre Blomst, de er berusede, det er kjønslig berusede Blomster og jeg ser hvorledes de beruses». Knut Hamsun: Pan. Gyldendal Norsk Forlag 1954 s. 44.

Tilbake til hovedside

Publisert 2. juli 2018 12:28 - Sist endret 6. des. 2023 17:30