Skog

Skau, skauen, skoga.  Et relativt større område hvor det vokser trær. En skog danner et viktig leveområde for andre arter av planter og dyr. I en kulturskog eller plantasjeskog er det etter hogst, nå ofte flatehogst, plantet skogplanter (pluggplanter) slik at de fleste trærne er av samme alder. I en urskog har det aldri vært hogst, og formeringen av trær og annen vegetasjon har gjennom mange hundre år skjedd ved naturlig foryngelse. Urskog er en meget sjelden naturtype. I en urskog er det trær av alle årsklasser, med rotfall og trær som har veltet av elde eller stormfelling.

I en naturskog eller gammelskog er etter norske forhold trærne mer enn 160 år gamle, og skogen er preget av lite hogst. Glenner danner lysåpninger.  En naturskog eller gammelskog er forskjellig fra en hogstmoden skog, hogstklasse 5 (bonitet). En skoglund eller skogholt har en mindre tett bestand av trær.  Skog har stor betydning for hydrologisk syklus, klima og vannbalanse i et område. En skog beskytter mot vind, flom og jordras. Det finnes mange forskjellige skogstyper, og basert på tresjiktet kan de kategoriseres som  løvskog (temperert, løvefellende) og barskog (boreal), mangroveskog, samt tropisk regnskog (eviggrønn eller bladfellende).   Barskoger kan deles grovt inn i furuskoger og granskoger.

Vegetasjonen i en skog er lagdelt, og kan deles etter høyde i bunnsjikt, feltsjikt, busksjikt og tresjikt. Trær kan deles inn i klimakstreslag (gran og furu) og suksesjonstreslag (lyskrevende løvtrær, edelløvtrær).

Skygge granskog

Tett granskog kan gi skyggefull skogbunn.

Røsslyng

Røsslyng (Calluna vulgaris) i lyngfamilien (Ericaceae) trives på lysåpne felter i skog eller hei, ofte sammen med furu (Pinus sylvestris). Røsslyng blomstrer på ettersommeren og tidlig høst. I radioprogrammet Ni-timen (1976) ble røsslyng kåret til Norges nasjonalblomst.

Firblad

Firblad (Paris quadrifolia) i giftliljefamilien (Melanthiaceae) vokser i feltsjiktet i skog med næringsrik grunn (brunjordsprofil). Ett blåsvart giftig bær.

Firblad

Firblad (Paris quadrifolia) er en næringskrevende art, ofte i blandingsskog. Hvilke plantearter som vokser i skogbunnen forteller mye om næringsforholdene.  

Landskogstaksering

NBIO (Norsk institutt for bioøkonomi ) sin  Landskogstaksering i Norge baserer seg på 13000 prøveflater som undersøkes hvert femte år. Takseringen gir en tidsrekke. Ifølge denne takseringen er det i Norge nå ca. 420 millioner kubbikmeter gran, 290 millioner kubikkmeter furu, og 240 millioner kubikkmeter med løvskog.

Flerbruksplaner og skogforvaltning

Fra 1960-tallet ble det utviklet flerbruksplaner for bruk og forvaltning av skogene, inspirert fraUSA. Man forstod at skogen ikke bare var viktig for produksjon av trevirke og tremasse, men også andre interesser må ivaretas slik som friluftsinteresser og rekreasjon (skiløyper, turstier), planteliv, dyreliv, viltforvaltning, vannkilder og skog langs elver og vassdrag, kulturminner, nøkkelbiotoper og naturvern, spilleik for storfugl, livsløptrær, gamle osper med rugehull for spetter, skogskorridorer som reduserer habitatfragmentering,  osv.

Hogst og trelastindustri

Gran, furu og bjørk er treslagene som har størst økonomisk betydning i Norge. Mange forhold spiller inn når tidspunktet for hogging av skogstrær er gunstig, spesielt hva trærne skal brukes til. Juletrær, brensel (ved, energivirke, briketter, pellets, bioenergi), slip (sliptømmer, massevirke) til cellulose og lignin (papir, kartong, trefiberplater), skurtømmer (sagtømmer) til trelast (skurlast) produsert i sagbruk, stolpetømmer til lysstolper, laftetømmer til laftebygg, limtrevirke, samt møbel- og interiørvirke. Størrelsen og alder på trærme er avgjørende når skogen skal hogges og erstattes med nye generasjoner.

Ved flatehogst snaues og snauhogges et større areal med bruk av hogstmaskin og lastbærer for utkjøring av tømmeret, fulgt av seinere skogplanting. Rett etter flatehogst i en tett skog dør omtrent all bunnvegetasjonen grunnet permanent fotoinhibering via sterkt sollys, siden bunnvegetasjonen er adaptert til skygge. Flatehogstvegetasjon er et resultat av sekundær suksesjon. Etter hogst vil økt lys- og varmestråling, samt gjødslingseffekt via nedbrytning av hogstavfall gi gode vekstvilkår for nitrofile arter. De første artene som etablerer seg er smyle, vrangdå, snerprørkvein, tyttebær, blåbær, geitrams og bringebær, sammen med bjerk, osp, selje og rogn. 

Plantefelt gran

Plantefelt med gran etter flatehogst. Alle grantrærne har samme alder og danner en monokultur "granåker".

Frøtrestillingshogst anvendes på furumark hvor det etter hogst står igjen ca. 5 trær per dekar for å få naturlig foryngelse. Imidlertid er slike gjenværende enslige trær svært utsatt for vind og stormfelling. 

Ved skjermtrehogst settes det igjen flere trær.

Ved plukkhogst tas det bare ut enkelttrær ved bruk av motorsag. Spesielt miljøvennlig blir det hvis draing av stokker skjer med muskelkraft og tømmersaks, med utkjøringen ved bruk av hest og geitdoning (tømmerslede på meier med framslede (bukk) og bakslede (geit) hektet sammen med kjetting, og festet til hesten med et drag.

Feltsjikt i skog

Artene i feltsjiktet og deres næringskrav gir indikasjoner på jordbunnsforholdene. Kravfulle arter er blåveis, firblad, vårerteknapp, storklokke, og krattfiol. I mellomstilling kommer hvitveis, gjøkesyre, skogstjerneblom, liljekonvall, skogsnelle, skogstorknebb, fingerstarr, hengeaks, og lundrapp. Lite næringskrevende arter, og som ofte vokser på podsoljord er blåbær, tyttebær, røsslyng, røsslyng, maiblom, linnea og tepperot.

Trelast

I trelastbedrifter ved produksjon av trelast fjernes barken på tømmerstokken i en barkemaskin. Ofte holdes tømmerstøkkene våte inntil barking kan skje. Bark kan anvendes til jorddekke, som isolasjonsmateriale ved bygging av vei, eller som brensel i produksjonslokalene til sagbruket eller til tørke av trevirke. I saga (sirkelsag, rammesag, båndsag) blir stokkene skjært opp til skurlast (planker og bord), bakhon (den ytterste delen av stokken) som brukes til ved, skigard eller hakkes til flis i en flishogger, samt sagflis (sagspon). Sagflis kan legges rundt drensrør ved drenering av landbruksjord, eller brukes til strø i husdyrbruk.

Etter tørking av skurlasten glatthøvles materialene på tre eller fire av sidene (høvellast, justert skurlast) i et høvleri med en høvelmaskin eller kløvsag (skjærer langs fiberretnigen) . Listverk kan få forskjellige profiler, og det samme gjelder panel og gulvplank utstyrt med not og fjær. Trevirke er ledningsvevet som frakter vann og mineralnæring (vedvev) fra jorda opp i treet til bladverket. Hardheten til trevirke er avhengig av treslag og vekstforhold. Når den ytre delen av stammen vokser blir det press på den indre delen (kjerneveden) og ved kutting av planker vil planken bøye seg vekk fra sentralaksen i stammen for å fjerne det mekaniske stresset.

Radialskjært og tangentialskjært tømmerstokk

I sylinderformet tømmerstokk er det to mulige snittflater langs lengdeaksen til stokken. Et tangetialsnitt fra utsiden og langsmed stokken, eller et radialsnitt inn mot sentrum av stokken. Disse to typer hovedsnitt gir forskjellig utseende på planken. Tangentialskjært gir mange parabelformete (bueformete) mønstre på overflaten til planken, mens radialskjært gir en rekke parallelle  linjer i lengderetningen på overflaten. Radialskjært planker brukes blant annet i møbelindustrien for eksempel Krogenæs-skap. Mønstrene på overflaten av plankene kommer fra årringegrensene.

Klinkbygget vikingskip med radialskjærte planker

De to treslagene som er mest egnet til bygging av skip var eik eller furu. Det var store eikeskoger i den sørlige delen av Norge og Sverige, samt Danmark, mens furu var vanlig lenger nord. Garvestoffer (tanniner) i eikeveden og harpiks i furu gir motstandskraft mot råte. Det var lettest å fjerne barken på stokken med en "barkespade" om våren like etter saftstigning. Mens stokken var nyhogd var den også lettest å skløyve på langs i to halvdeler langsmed trefibrene. Stokken kunne også bli holdt fuktig i vann inntil kløyving. Stokken ble holdt fast på hver side, og den ble splittet på langs ved å slå inn trekiler i splitten, en radial splitting. Ved å banke kilene inn i stokken delte stokken seg til slutt inn i to halvdeler presset fra hverandre. Ny splitting på langs ga to planker fra en furustokk, mens fra en eikestokk med større diamter kunne man få flere.  Fra større eiketrær kunne man finne naturlig form på greiner ut fra stammen som ville følge formen på kjøl og stavn, samt spanter, også gitt naturlig styrke grunnet reaksjonsved. Siden de radialkuttede plankene ligger over hverandre i klinkbyggingen behøver ikke hver planke være så tykk, noe som gir økt smidighet og redusert vekt på skoget.

Hvorfor stopper et tre å vokse i høyden ?

Når trær stopper å vokse i høyden endrer de ofte form og greinene blir tykkere. Voksestedet bestemmer høyden sammen med vann og næringstilgang. Det er en korrelasjon mellom maksimal høyde og hvor fort trærne vokser som unge. Høydeveksten kan stoppe av hydrauliske begrensninger ved sviktende vanntilgang til toppen av treet. Det kan også skyldes cellerespirasjon når treet blir større og får mer biomasse slik at fotosyntesen ikke klarer å holde tritt med respirasjonsøkningen. I næringsbegrensningshypotesen  mener man at tilgangen på mineralnæringsstoffer begrenser veksten.

Veksten i udifferensiert vev i skuddspissen går saktere når antall delinger øker. Dette er et moment i modningshypotesen.

    Total resistanse for vannstrømning i trær varierer med lengden. For å bevege vann i et system med høy resistanse krever høyere tensjon, dvs. lavere vannpotensial. Jo høyer tensjon desto større sjanse for kavitering. Stomata på eldre trær lukker seg tidligere på dagen sammenlignet med yngre. Dette kan være med på å redusere fotosyntesen. Vannpotensialet i bladene på trær ca. 1 MPa lavere enn i jorda. Hastigheten på vannstrømmen er potensialforskjellen mellom rot og jord dividert på total hydraulisk resistanse langs transportveien.  Trær som vokser med dårlig næringstilgang får ledningsvev med tette årringer og derved høyere resistanse. Derfor blir de kortere. Mye reaksjonsved gir også mindre høyde. Dette er noen av momentene hvorfor høydeveksten stopper.

Som en roper i skogen får en svar.

 

Nu har jeg gåt ind i skogene. Ikke for det, jeg er ikke fornærmet over noget eller særlig såret av menneskenes ondskap; men når ikke skogene kommer til mig må jeg gå til dem. Slik er det.

Knut Hamsun: Den siste glæde. s. 8. Gyldendal Norsk Forlag 1976.

 

Ti tusen mål skog står og svagar i vind

og tenker og er som et levende sinn.

Og hjertet mitt banker, aleine med alt

som hvisker så stilt og som huier så kaldt

langt innpå skoga, langt innpå skoga,

– ho-ho ho.

Langt innpå skoga. Hans Børli

 

"Borte i Skogkanten staar Bregner og Stormhat; Melbærlyngen blomstrer og jeg elsker dens smaa Blomster. Tak min Gud, for hver Lyngblomst jeg har set; de har været som smaa Roser paa min Vei og jeg graater av Kjærlighet  til dem. Et eller andet Sted i Nærheten er vild Nellik, jeg ser den ikke, men jeg fornemmer dens Duft. Men nu i Nattens Timer har pludselig store, hvite Blomster utfoldet sig i Skogen, deres Ar staar aapne, de aander. Og lodne Tusmørkesværmere Sænker sig ned i deres Blade og bringer hele Planten til at skjælve. Jeg gaar fra den ene til den andre Blomst, de er berusede, det er kjønslig berusede Blomster og jeg ser hvorledes de beruses". Fra Knut Hamsun: Mysterier

Tilbake til hovedside

Publisert 2. juli 2018 12:28 - Sist endret 9. okt. 2019 13:57