Hjerteformete blad med lang bladstilk, på undersiden med rustbrune hår i ledningsstrengvinklene. Blomsterstand (kvast) med 3-7 gulfargete blomster. Tungeformet høyblad er festet til blomsterstandstilken og deltar i vindspredning av pæreformet nøttfrukt. Femtallsblomster (fem begerblad og kronblad, mange pollenblad i grupper på dem, fruktknute med en giffel og fem arr. Lind er et edelløvtre som vokser i edelløvskog, spesielt kalklindeskog på kalkrik grunn.
Storlind (Tilia platyphyllos) Mange hybrider blir brukt som parktre, i Berlin "Unter den Linden" e.g. parklind(Tilia x europaea). Lindebast ble tidliger brukt i tauverk.
Bilde 1. Lind (Tilia cordáta) tverrsnitt av ung kvist. 1: Marg med parenkymceller. 2: Årringgrense. 3: Sekundært vedvev (xylem). 4: Margstråle med parenkym. 5: Vaskulært kambium som avsetter sekundært xylem innover og sekundært floem utover. 6: Sekundært floem alternerende med sklerenkym (rosa). 7: Utvidet margstråle. 8: Kollenkym (levende styrkevev). 9: Ytterbark (periderm) med korkkambium.
Bilde 3. Lind (Tilia cordáta) tverrsnitt av ung kvist. Detalj. 1: Kollenkym. 2: Periderm. 3: Parenkym med oksalsyrekrystaller. 4: Sklerenkym (fibre). 5: Sekundært floem i den levende innerbarken. 6: Utvidet margstråle. 7: Margstråle.
Bilde 2. Lind (Tilia cordáta) tverrsnitt av ung kvist. Detalj. Xylem. Margstråle. Når disse befinner seg i xylemet kalles de xylemstråler og når de er i floem kalles de floemstråler. Sekundært floem med silrørselementer og følgeceller. Sklerenkymfibre. Utvidet margstråle med parenkymceller. Noen av disse cellene inneholder oksalsyrekrystaller som virker som antibeitestoff. Noen av cellene har et spesielt innhold med ergastiske stoffer.
Bilde 4. Lind (Tilia cordáta) tverrsnitt av eldre kvist.
Bilde 5. Blomstring hos lind (Tilia cordata).
Bilde 6. Blomstring hos lind tiltrekker et stort antall insekter.
Bilde 7. Bladmosaikk hos lind.
Bilde 8. Vinge fra fruktstilken bidrar til autorotasjon og økt frøspredning med vinden. Hos lin har et støtteblad vokst sammen med stilken i blomsterstanden og fungerer som en vinge som gir en skrueformet bevegelse gjennom luften, noe som gir økt spredningspotensial.
Gamle og yngre trestammer fra lind.
Bilde 9. tverrsnitt av årsskudd lind (Tilia cordata) med bare en årgang med sekundært xylem og floem. Protoxylem og metaxylem, primært xylem laget fra det apikale meristemet befinner seg inn mot sentrum av snittet innenfor det sekundære xylemet.
Bilde 10. Tverrsnitt av årsskudd lind. Ytterst peridem etterfulgt av kollenkym hvorav noen celler er idioblaster med kalsiumoksalat-krystaller. Sklerenkym med tykke cellevegger er farget rosa. Innenfor dette følger sekundært floem, vaskulært kaombium og lengst til venstre sekundært xylem med margstråler. Margstrålene går også ut i det sekundære floemet.
Bilde 11. Tverrsnitt av årsskudd av kvist fra lind (Tilia cordata) med peridem lengst til høyren med korkkambium (fellogen). Innenfor korkhuden (peridem) kollenkymceller med tykke cellevegger.
Bilde 12. Tverrsnitt av årsskudd av lind (Tilia cordata). Lengst til venstre sekundært xylem med tykke cellevegger (rødlige) og margstråler (blåaktig), deretter følger vakulært kambium, sekundært floem med anlegg til sklrenkym, med litt eldre sklrenkym (rosafarget) med tykke vegger litt lenger til høyre.
Bilde 13. Sekundært xylem og margstråler i tverrsnitt fra årsskudd lind (Tilia cordata). lengst til høyre overgang til vaskulært kambium.
Bilde 14. Tverrsnitt årsskudd lind (Tilia cordata) i overgangen til margen med parenkymceller med stivelseskorn og lengst til høyre margparenkym uten stivelseskorn.