Lind

Vanlig lind (Tilia cordata L.) er et varmekjært løvtre i kattostfamilien (Malvaceae), kattostorden (Malvales), klad rosider. Blomstre på forsommeren når løvet har kommet på trærne. Lindeblomstene er velduftende, produserer nektar og pollineres av insekter. Lind tåler godt beskjæring. 

Hjerteformete blad med lang bladstilk, på undersiden med rustbrune hår i ledningsstrengvinklene. Blomsterstand (kvast) med 3-7 gulfargete blomster. Tungeformet høyblad er festet til blomsterstandstilken og deltar i vindspredning av pæreformet nøttfrukt. Femtallsblomster (fem begerblad og kronblad, mange pollenblad i grupper på dem, fruktknute med en giffel og fem arr. Lind er et edelløvtre som vokser i edelløvskog, spesielt kalklindeskog på kalkrik grunn.

Storlind (Tilia platyphyllos) Mange hybrider blir brukt som parktre, i Berlin "Unter den Linden" e.g. parklind(Tilia x europaea). Lindebast ble tidliger brukt i tauverk.

Tverrsnitt av ung kvist fra lind

Bilde 1. Lind (Tilia cordáta) tverrsnitt av ung kvist. 1: Marg med parenkymceller. 2: Årringgrense. 3: Sekundært vedvev (xylem). 4: Margstråle med parenkym. 5: Vaskulært kambium som avsetter sekundært xylem innover og sekundært floem utover. 6: Sekundært floem alternerende med sklerenkym (rosa). 7: Utvidet margstråle. 8: Kollenkym (levende styrkevev). 9: Ytterbark (periderm) med korkkambium.

Detalj kvist lind

Bilde 3. Lind  (Tilia cordáta) tverrsnitt av ung kvist. Detalj. 1: Kollenkym. 2: Periderm. 3: Parenkym med oksalsyrekrystaller. 4: Sklerenkym (fibre). 5: Sekundært floem i den levende innerbarken. 6: Utvidet margstråle. 7: Margstråle.

kvist lind

Bilde 2. Lind (Tilia cordáta) tverrsnitt av ung kvist. Detalj. Xylem. Margstråle. Når disse befinner seg i xylemet kalles de xylemstråler og når de er i floem kalles de floemstråler.  Sekundært floem med silrørselementer og følgeceller. Sklerenkymfibre. Utvidet margstråle med parenkymceller. Noen av disse cellene inneholder oksalsyrekrystaller som virker som antibeitestoff. Noen av cellene har et spesielt innhold med ergastiske stoffer.

Kvist lind eldre

Bilde 4. Lind  (Tilia cordáta) tverrsnitt av eldre kvist.

Blomstring hos lind

Bilde 5. Blomstring hos lind (Tilia cordata).

Blomstring hos lind

Bilde 6. Blomstring hos lind tiltrekker et stort antall insekter.

Bladmosaikk lind

Bilde 7. Bladmosaikk hos lind.

Samara fra lind

Bilde 8. Vinge fra fruktstilken bidrar til autorotasjon og økt frøspredning med vinden. Hos lin har et støtteblad vokst sammen med stilken i blomsterstanden og fungerer som en vinge som gir en skrueformet bevegelse gjennom luften, noe som gir økt spredningspotensial.

Tverrsnitt årsskudd lind

Bilde 9. tverrsnitt av årsskudd lind (Tilia cordata) med bare en årgang med sekundært xylem og floem. Protoxylem og metaxylem, primært xylem laget fra det apikale meristemet befinner seg inn mot sentrum av snittet innenfor det sekundære xylemet.

Tverrsnitt årsskudd lind

Bilde 10. Tverrsnitt av årsskudd lind. Ytterst peridem etterfulgt av kollenkym hvorav noen celler er idioblaster med kalsiumoksalat-krystaller. Sklerenkym med tykke cellevegger er farget rosa. Innenfor dette følger sekundært floem, vaskulært kaombium og lengst til venstre sekundært xylem med margstråler. Margstrålene går også ut i det sekundære floemet.

Tverrsnitt årsskudd lind

Bilde 11. Tverrsnitt av årsskudd av kvist fra lind (Tilia cordata) med peridem lengst til høyren med korkkambium (fellogen). Innenfor korkhuden (peridem) kollenkymceller med tykke cellevegger.

Tverrsnitt årsskudd lind

Bilde 12. Tverrsnitt av årsskudd av lind (Tilia cordata). Lengst til venstre sekundært xylem med tykke cellevegger (rødlige) og margstråler (blåaktig), deretter følger vakulært kambium, sekundært floem med anlegg til sklrenkym, med litt eldre sklrenkym (rosafarget) med tykke vegger litt lenger til høyre.

Tverrsnitt årsskudd lind

Bilde 13. Sekundært xylem og margstråler i tverrsnitt fra årsskudd lind (Tilia cordata). lengst til høyre overgang til vaskulært kambium.

Tverrsnitt lind årsskudd

Bilde 14. Tverrsnitt årsskudd lind (Tilia cordata) i overgangen til margen med parenkymceller med stivelseskorn og lengst til høyre margparenkym uten stivelseskorn.

Tilbake til hovedside

Publisert 15. apr. 2016 10:04 - Sist endret 17. okt. 2020 10:23