Eksempler på edelløvtrær er hassel (Corylus avellana), eik (sommereik (Quercus robur) og vintereik (Quercus petraea)), alm (Ulmus glabra), lind (Tilia cordata), spisslønn (Acer platanoides), ask (Fraxinus excelsior), bøk (Fagus silvatica) og svartor (Alnus glutinosa).
I busksjiktet kan det vokse leddved (Lonicera xylosteum), krossved (Viburnum opulus) og tysbast (Daphne mezereum).
I feltsjiktet kan det vokse blåveis (Hepatica nobilis), fioler (Viola sp.), kranskonvall (Polygonatum verticillatum), lerkespore (Corydalis intermedia), vårerteknapp (Lathyrus vernus) og myske (Galium odoratum).
Strøfallet fra edelløvskog er næringsrikt, lite surt, lett nedbrytbart og bidrar til utvikling av brunjord. På kalkrik jord i varme strøk vokser det ofte eddelløvskog, og i skogbunnen i feltsjiktet næringskrevende mosearter. Barken på edelløvskogen gir substrat for lav (rikbarkslav) slik som den gulfargete vanlig messinglav (Xanthoria parietina), og gråfargete lav som skålragg (Ramalina fastigiata), lindelav (Parmelina sp), og bleiktjafs (Evernia prunastri).