Spisslønn

Spisslønn (Acer platanoides) er et varmekjært løvtre med blader bestående av fem bladfliker med få lange uregelmessige spisse tenner.

Bladstilk med melkesaft. Blomstrer frø løvsprett med gulgrønne femtallsblomster i halvskjerm (klase, skjermkvast).

Spisslønnblomster

Blomstring hos spisslønn (Acer platanoides) før løvsprett.

Blomstring spisslønn

Blomstring hos spisslønn.

Blomstring spisslønn

Blomstring hos spisslønn

Spissloennblomstring

Blomstring hos spisslønn

Frukten er en dobbel samara med utsperrete vinger, to samara henger sammen En vingenøtt med helikopterrotasjon (biomekanikk) gir god frøspredning (En perikarp med ett frø og en vinge 3-5 cm lang).  Brunrøde vinterknopper.

 Vakre høstfarger, også med anthocyaniner. Blodlønn er kultivarer med rødfargete blad (anthocyaniner) e.g. Reitenbachii. Levealder for lønnetrær ca. 150 år. 

Platanlønn (Acer pseudoplatanus) har blader med tre til fem fliker og mer butte bladspisser enn spisslønn, ikke melkesaft i bladstilken. Spiss vinkel i den doble samara. Platanlønn hører med til svartelisten av arter. 

Naverlønn (Acer campestre) har korkstriper på greiner, et vanligvis lite tre. Sibirlønn (Acer tataricum) med rød frukt, lite tre med velluktende blomster.

Bladmosaikk spisslønn

Bladmosaikk hos spisslønn inkluderte heterofylli (forskjellig bladstørrelse) i vegetasjonsskygge. Bladene er plassert optimalt for mest mulig lysabsorbsjon. Lyset blir registrert av fototropin og plantehormonet auxin deltar i prosessen.  I vegetasjonsskyggen er det mye mørkerødt lys i forhold til rødt lys og via fytokrom gir dette økt strekning av stammen.

Frøspredning med vinge

Frøet (samara) av spisslønn har en eksentrisk fordeling av masse med frøet som gravitasjonssenter i enden av vingen. Morfologien påvirker de aerodynamiske egenskapene til frøet.  Vingen har en ledekant med store tykke ledningsstrenger med ru overflate og en tynnere bakre kant, dette gjelder også gran og furufrø. Frøet faller først rett ned før det begynner å rotere. Rotasjonen gir en koningsvinkel. Den tykke ledekanten er den som går først i rotasjonsretningen og  gir en turbulent luftvirvel uten steiling. Autorotasjonen, treghetsmomentet og lave Reynoldstall gir løft, slik at frøet synker saktere og har større sannsynlighet for å bli spredd med vind.

Sopp på spisslønn

Bladene ofte angrepet av lønntjæreflekk eller lønnmeldugg.

Sekksporesoppen (ascomycet)  lønntjæreflekk (Rhytimsa acerinum) gir svarte flekker med teleomorfen på bladene om høsten.

Lønntjæreflekk og spisslønnmeldugg

lønntjæreflekk (Rhytimsa acerinum) og spisslønnmeldugg (Uncinula tulasnei). Spisslønnmeldugg er mest lokalisert til ledningsstrengene som frakter vann og fotosynteseprodukter.

Spisslønnmeldugg (Uncinula tulasnei, syn. Sawadaea tulasnei) i orden Erysiphales familien Erysiphaceae gir et gråhvitt belegg med overflatemycel på lønneblad utover høsten. Sopphyftene trenger gjennom epidermis og absorberer næring fra plantene via haustorier. Kleistothecier med asci i et hymenium holdes fast i mycelet med kroker.

Spisslønnmeldugg

Spisslønnmeldugg (Uncinula tulasnei).

Lønntjæreflekk

Blad av spisslønn angrepet av sekksporesoppen lønntjæreflekk (Rhytimsa acerinum).

Barneleker

Som barn tok vi en av de to vingefruktene (samara) spaltet det  i frøenden og satte og klebet det på nesen.

Knute på bladet over bladstilken gir en pipe.

Tilbake til hovedside

Publisert 17. juni 2015 08:10 - Sist endret 14. apr. 2020 15:13