Frøspredning

Forflytning av frø (propaguler, diaspor,  frøspredningsenheter) vekk fra foreldreplanten, en spredning i både tid og rom via biotiske eller abiotiske spredningsmekanismer.

Frøspredning kan deles inn i

1. Fremmedspredning (allokori, gr. allos - andre; choris - atskilt, spredt) hvor spredningen skjer ved hjelp av andre organismer.

2. Selvspredning (autokori, gr. autos - selv) hvor planten selv sørger for spredning. I det siste tilfellet skjer selvspredningen via eksplosiv virkning (ballokori)  via skrumping av døde celler (fioler, storkenebb, trollhassel) eller via saftspenning i cellene f.eks. gjøkesyre, springfrø, sprøyteagurk (Ecoballium elaterium), Cyclanthera explodens, Dorstenia contrajerva. Selvspredning kan også skje ved selvbevegelige frukter eller selvplanting via lange fruktstilker (tranehals). Herpokori er frø som kravler og forflytter seg via begelse i  trikomer eller endring i fuktighetsforhold. Den enkleste form for selvspredning er barokori hvor gravitasjonskreftene får frukt og frø til å falle ned på bakken

Vindspredning

Eksempler på fremmedspredning er langdistanse vindspredning (anemokori, gr. anemos - vind) som kan skje via svevende eller roterende frø (samara). Mye vind gir turbulens som kan forsinke, men også øke den horisontale forflytningen. Over vegetasjonen øker vindhastigheten, og skjærkrefter gir turbulente luftpakker over vegetasjonen. Vind (påtvunget konveksjon, luftstrømning), og stigende luftpakker (eddies) som følge av temperaturgradienter er transportmekanismer. For objekter som har rotasjon kan Bernoulliprinsippet og Magnus-krefter (Magnuseffekt) bidra. Reynoldstall er dimensjonsløse tall som kan beskrive luftstrømmer og aerodynamikk rundt frøene. Masse og morfologi påvirker fallhastigheten

Vindspredde diasporer kan deles i:

Sveveflyvere  med hår, fluffy fnokk, pappus som flyter lett med vind,  for eksempel løvetann og hestehov med fallskjermfrø, geitrams, selje (Salix), poppel). disse kan falle med ca. 0.1 meter per sekund.

Skiveflyvere  med vinge med sentrert tyngdepunkt f.eks. alm (Ulmus) en vårdag, torskemunn.

Seilflyvere  med enkeltvinge og et mer eller mindre assymmetrisk tyngdepunkt eksentrisk plassert f.eks. bjerk.

Skrueflyvere  med autorotasjon og horisontal sidebevegelse f.eks. spisslønn, platanlønn, furu- og granfrø i tørt vårvær, lind.

Skruedreieflyvere  med spiralrotasjon f.eks. ask. Askefrø i klynger spres ved høye vindhastigheter vinter til vår).

Markløpere hvor vinden kan få luftfylte ballongformede markløpere til å rulle langs bakken. Allerede tidlig i evolusjonen i Perm hos bartrær (Voltziales) var det utviklet frø med vinger.

Vinterstandere hvor vinden kan også kaste ut frø fra vinterstandere hvor døde elastiske stengler med mye styrkevev blir stående igjen, ofte over snøen, om vinteren. De kalles også ballister (gr. ballein - kaste). Eksempler er perikum, og flere kurvblomster.

Vannspredning

Frø kan bli spredd med vann eller regn (hydrokori) f.eks. flere strandplanter som strandkål, strandkjeks, strandredikk, rynkerose, or (Alnus), gran, furu hvor frøene flyter avsted med vannet under vårløsning og snøsmelting, samt nøkkeroser. Fra tropiske områder er steinfrukten kokosnøtt (Cocos nucifera) med hard ektokarp, og Entada-arter med lang leddformet belg eksempler på luftfylte frø som spres over store havområder.

Dyrespredning

Frø kan bli spredd med dyr (zookori, gr. zoon - dyr, levende vesen). Dette kan skje ved:

1) Saftige og velsmakende frukt (endozookori) hvor frøspredningen skjer via et fordøyelsessystem f.eks. blåbær, bringebær, rognebær. Frøene kan bevisst samles og hamstres av dyr, ofte som vinterforråd, og blir spredd på denne måten (hassel, eik). Spettesmie hvor spetter setter fast gran- eller furukongler i en sprekk og hakker løs frø. Gran- og furukorsnebb som spiser fettrike gran- og furufrø om våren. Nyper.

Elaiosom på frø spredd med maur f.eks. blåveis, vårfrytle, og svaleurt. Arillus og frøspredning hos barlind.

2) Epizookori dvs. krokhår, pigger, torner (brønsle, åkermåne, forglemmegei, hundetunge, borre), fotangler (griffelen blir til kroker som fester seg til foten på dyr, muldyrgrep (Dicerocaryum, Proboscidea, Neurada, Tribulus)), slim og kjertelhår (groblad, linnea). Misteltein (Viscum album) har et klebrig hvitt frø som spres med fugl.

Kratthumleblom

Frøene fra kratthumleblom (Geum urbanum L.) har krokete vedheng som fester seg i pelsen til dyr, bl.a. hunder, og i klær hos mennesker.

Borre

Borre (Arctium sp) med korgdekkblad plassert i kuleform, og som ender i en krokete spiss som letter hefter seg til forbipasserende dyr og mennesker. Krokhårene festet til ullstoff ga idéen til borrelåsen (biomimetikk).

Borre

Borre (Arctium sp) er en toårig høy plante med brede hjerteformete blad.

Borre

Borre (Arctium sp)

Maurspredning

Frø med maurspredning (myrmekokori, gr. myrmex - maur) har fettaktig oljelegeme (elaiosom). Eksempler på planter med maurspredning er hårfrytle, lerkespore, blåveis, fioler, gullstjerne, svaleurt, snøstjerne, snøklokke, kusymre, sibirblåstjerne, fingerstarr, kornblomst. Stilken blir ofte hengende ned mot bakken når frøet er klart til å spres.

Markløpere (steppehekser) er en spredningsform som finnes i steppe- og fjellområder hvor frukten med mindre eller større deler av planten blåser avsted med vinden.

Publisert 4. feb. 2011 10:21 - Sist endret 13. apr. 2018 14:00