Pappus

Pappus (l. pappus – hvithåret dun, fnokk) er en hårformet hvit stilk med en krans av hvite fnokk festet til et nebb på nøttfrukten (kypsela) hos arter i korgplantefamilien (Asteraceae), for eksempel hos løvetann (Taraxacum officinalis)  med en kulerund samling frukter hvor pappus virker som et fallskjermaktig sveveapparat for vindspredning (anemokori – gr. anemos – vind; chorein – bære) av frøet. Frukten i korgplantefamilien ligner på en akene, men den er egentlig en kypsela dannet fra en undersittende fruktknute med ett hulrom, og mange kypsela er festet til calyx (begerbladet) spesielt utformet for frøspredning med vind eller dyr.

Pappus kan ha ugreinete hårstråler eller greinete fjærstråler.  Sveveapparat formet som en fallskjerm eller samara (akene med vinge)  med en vingeformet utvekst gir frø lenger oppholdstid i luften og øker sannsynligheten for å bli spredd over større avstander.

Løvetannfrø med pappus

Pappus på diasporen (kypsela) fra løvetann. Lengden på stilken til løvetannblomsten avhenger av lengden til graset omkring, slik at det runde hode med pappøse frø blir løftet over vegetasjonen omkring.

Pappus blir utviklet fra begerbladet til enkeltblomstene inne i blomsterleiet, det hele omgitt av et kurvdekke bestående av høyblad. Begerbladene skal vanligvis beskytte blomsten, men i blomsterkorgen er allerede blomstene beskyttet og de lite dominerende begerbladene utvikler seg og får en funksjon i frøspredning.  

Geitskjegg (Tragopogon pratensis) har en meget velutviklet fjærformet pappus. Hos noen arter i korgplantefamilien er fnokkene redusert til en krage, krans av skjell, kan mangle helt (eks. reinfann), eller ha harpunformete utvekster, agner eller brodder med pigger eller mothaker , for eksempel brønsle (Bidens sp) tilpasset dyrespredning (zookori). Tistler (Cirsium sp.)  er et annet eksempel på korgplanter med pappus.

Plantefamilier og arter med frøull

Bomull og mange andre arter har frø med frøhår eller frøhår for eksempel arter av vier, pil, poppel og selje (Salix sp.) hvor frøene i en frøkapsel får hår som vokser ut fra frøstrengen. Danner bomullsaktige fjærlette dotter som fyker av sted med luftstrømmer.  I nattlysfamilien (Onagraceae) sprer geitrams (Chamaenerion angustifolium)  frø med hvit frøull via vinden.

Tilbake til hovedside

Publisert 16. sep. 2015 07:03 - Sist endret 8. juli 2019 10:31