Hassel

Hassel (Corylus avellána L.) i hasselfamilien (Coryláceae) er et av rakletrærne med blomstring tidlig om våren i februar-mars før løvsprett, like etter blomstring av or (Alnus).  Planten er sambu med lange hengende gule hannrakler med gulfarget pollen.

Hannrakler hassel

Hengende hannrakler med gulfarget pollen om våren.

Hannrakler hassel

Hengende hannrakler om våren.

Hasselblomst hunn

Hunnblomsten hos hassel om våren med røde arrfliker.

Hunnblomst fra hassel

Hunnblomst fra hassel (Corylus avellana). Blomsterknoppen er dekket av knoppskjell og de røde arrflikene stikker fram.

Om vinteren er hannraklene stive og korte. Muligens kan cyaninresistent alternativ oksidase produsere varme som gir vekst i en kald vekstperiode. Hunnblomstene er i tidlig stadium lukket inne i knopper som ligner vanlige bladknopper. Hunnblomstene får rødfargete grifler som stikker ut fra en knopp (”natavon”).

Blad fra hassel

Blad fra hassel. Rødfargete kjertelhår (trikomer) på bladstilken og kvister. Dobbelt sagtannete ruhårete blad.

Hasselnøtt

Hassel (Corylus avellána L.) nøtter med hams og hannrakler dannet om høsten.

  Nøttene er omgitt med en fliket hams eller hase (kupula). En fruktknute med to frøemner, men hvor vanligvis bare ett utvikler seg. Hvis to frøemner vokser blir det "filipine".

Nøttene med høyt innhold av fett som opplagsnæring er en viktig matkilde for nøttekråke, nøtteskrike, smågnagere, spetter, og ekorn.

Planteanatomi ved fra hassel

Hassel tverrsnitt kvist

Bilde 1. Tverrsnitt av kvist fra hassel (Córylus avellána L.). Lysmikrokopi.

Hassel tverrsnitt kvist

Bilde 2. Tverrsnitt av kvist fra hassel (Córylus avellána). Ytterst periderm (korkhud) bestående av korkkambium (fellogen) som avsetter kork utover (fellem) og felloderm innover (felloderm). Deretter følger levende styrkevev (kollenkym) med tykke cellevegger, parenkym og så dødt styrkevev (sklerenkym). Primært floem ligger inn mot sklerenkym, så sekundært floem med silrør og følgeceller, vaskulært kambium og sekundært xylem med trakeider og vedrør.  Margstråler med parenkym både i xylem og floem.

Xylem hasselkvist

Bilde 3. Tverrsnitt av kvist fra hassel (Córylus avellána). Xylem (vedvev) med vedrørselementer som danner vedrør med stor diameter og trakeider med mindre diameter. Årringgrense og margstråler.

Hasselkvist xylem og marg

Bilde 4. Tverrsnitt av kvist fra hassel (Córylus avellána). Xylem (vedvev) i overgangen til marg med parenkym.

Hasselkvist radialsnitt

Bilde 5. Radialt lengdesnitt av kvist fra hassel (Córylus avellána). Detalj fra periderm (ytterbark) og innerbark med sekundært xylem og sklerenkym.

 

Hassel kvist radialt lengdesnitt

Bilde 6. Radialt lengdesnitt av kvist fra hassel (Córylus avellána). Detalj i overgangen mellom sekundært floem og sekundært xylem. Margstråler med celler på tvers av lengderetningen. Margstrålene blir laget fra margstråleinitialceller i det vaskulære kambiet, mens sekundært xylem blir dannet fra fusiforme initialceller.

Hassel radialt lengdesnitt sekundært xylem

Bilde 7. Radialt lengdesnitt i sekundært xylem fra kvist fra hassel (Córylus avellána). Detalj av sekundært xylem med vedrør med skalariform perforering, sekundære veggfortykkelser, porer samt trakeider.

Hassel radialt lengdesnitt kvist

Bilde 8. Radialt lengdesnitt i fra kvist fra hassel (Córylus avellána). Fra peridermen ytterst til høyre og innover i kvisten.Rosafargete celler er sklerenkym.

Hassel radialt lengdesnitt kvist sekundært floem

Bilde 9. Radialt lengdesnitt fra sekundært floem i fra kvist fra hassel (Córylus avellána).

Tilbake til hovedside

Publisert 9. juni 2015 09:14 - Sist endret 23. jan. 2020 09:47