Fruktknuten har to rom, hver med ett frøemne.
Ask (Fraxinus excelsior).
Askefrø er en lang flat nøttfrukt med vingekant som påvirker fallhastighet mot bakken, rotasjonshastighet omkring den vertikale aksen, samt spinhastighet omkring frøaksen. Samara fra ask henger i klaser, og det er i sterk vind de blir revet løs på ettervinteren og våren, og sprer seg med autorotasjon. Frø av ask har to aaerodynamiske rotasjonsretninger, og får både en koningsvinkel og pitch-vinkel (rotasjonsvinkel).
Små askeblomster (hannblomster) samlet i en blomsterand på bar kvist. Ask kan ha trær med bare hannblomster, bare hunnblomster eller bare tokjønnete, men hos noen forekommer alle tre typene på samme tre (flerbu).
Hannblomster fra ask.
Unge trær med opprett rask vekst i vegetasjonsskygge registrert av fytokrom. Sein løvsprett hos eik og ask er blitt brukt som kalendermerke: ”Ask før eik gir steik”. ”Eik før ask gir plask”. Både ask og eik har ringporet hard ved (i motsetning til spredtporet ved).
Askekaller ved kysten i Asker. Ask ble tidligere brukt som styvingstre og tåler godt beskjæring.
Barken på en eldre askestamme.
Blad fra ask (Fraxinus excelsior).
Askekall inngår Askers kommunevåpen.
Svartfarget endeknopp fra ask, samt korkporer og bladarr.
Askeskuddsyke
I hele utbredelsesområdet er ask truet av sopp, sekksporesoppen (Ascomycota) askeskuddbeger (Hymenoscyphus fraxineus, syn. Hymenoscyphus pseudoalbidus. syn. Chalara fraxinea) som gir askeskuddsyke. Den er i slekt med Hymenoscyphus albidus som lever som saprofytt på døde blad fra ask. Askeskuddbeger ble først beskrevet som Chalara fraxinea, navnet på det aseksuelle stadiet (anamorf). Soppangrep gir skader i barken, og blad, skudd og trekronen dør og visner. Hymenoscyphus fraxineus er pleomorf med både et aseksuelt (anamorf) og seksuelt (teleomorf) stadium. Teleomorfen lever på fjorårets visne askeblad. Soppen viser seg som nekrotiske flekker på stengler. Sopphyfene vokser i margstrålene og gjennom porer i celleveggene i vedvevet (xylem), Minner således litt om almesyke på alm. I 2019 kunne man i Oslo-området observere flere asketrær med stort bladtap og døde greintopper.
Bruk og mytologi
Verdenstreet Yggdrasil i norrøn mytologi. Odin skapte den første mann kalt Askur. Ask og Embla som menneskets opprinnelse i Norrøn mytologi. ”Askeavkok” på 1970-tallet skulle virke mot kreft og andre sykdommer, kokt på greiner, stamme og blad (folium fraxini) og solgt i store mengder. Tjære fra askekvister brukt i folkemedisin. Ask ble bl.a. brukt til å spikke rivetinner til rive (rake) eller til selepinner til seletøyet på hesten. Ask til lauving (styving) og dyrefor ga gamle asketrær en spesiell form (”askekall”). Askers kommunevåpen med tre askekaller. Ask Burlefot og Embla i Agnar Mykles: Sangen om den røde rubin.
Planteanatomi ask
Bilde 1. Lysmikroskopibilde fra parafinsnitt farget med safranin og FaseGreen. Utsnitt av tverrsnitt av ung kvist fra ask (Fráxinus excélsior).
Bilde 2. Tverrsnitt av ung grein fra ask (Fraxinus excelsior). Detalj. Fra innerst og utover: sekundært xylem, vaskulært kambium, sekundært floem, sklerenkym (rosafarget), og parenkym.
Bilde 3. Tverrsnitt av ung grein fra ask (Fraxinus excelsior). Detalj. Fra innerst og utover parenkym, kollenkym (levende styrkevev) og periderm.
Bilde 4. Utsnitt av tverrsnitt av ung kvist fra ask (Fráxinus excélsior). Detalj sekundært floem, vaskulært kambium og sekundært xylem med ringporet ved.
Bilde 5. Utsnitt av tverrsnitt av ung kvist fra ask (Fráxinus excélsior).