Ask

Ask (Fraxinus excélsior L.) er et stort varmekjært løvtre i oljetrefamilien (Oleàceae). Blomster i små mørkefiolette dusker på bar kvist og vindpollinering. Har både enkjønnete og tokjønnete blomster.  Grønne avlange vingefrukter med ett frø (nøtt) som blir brune ved modning. Motsatt plasserte ulikefinnete blad bestående av opptil seks  par sagtannete småblad (finner). Svartfargete vinterknopper.

 

Ask

Ask (Fraxinus excelsior). I 2019 kunne man i Oslo-området observere flere asketrær med stort bladtap og døde greintopper.

Askefrø med vingekant

Askefrø med vingekant som påvirker fallhastighet mot bakken, rotasjonshastighet omkring den vertikale aksen, samt spinhastighet omkring frøaksen. Samara fra ask henger i klaser, og det er i sterk vind de blir revet løs på ettervinteren og våren, og sprer seg med autorotasjon. Frø av ask har to aaerodynamiske rotasjonsretninger, og får både en koningsvinkel og pitch-vinkel (rotasjonsvinkel).

Askeblomster på bar kvist

Askeblomster på bar kvist.

Unge trær med opprett rask vekst i vegetasjonsskygge registrert av fytokrom. Sein løvsprett hos eik og ask er blitt brukt som kalendermerke: ”Ask før eik gir steik”. ”Eik før eik gir plask”. Både ask og eik har ringporet hard ved (i motsetning til spredtporet ved).

Askekall

Askekaller ved kysten i Asker. Ask ble tidligere brukt som styvingstre og tåler godt beskjæring.

Eldre askestamme

Barken på en eldre askestamme.

Blad fra ask

Blad fra ask (Fraxinus excelsior).

Kommunevåpen for Asker

Askekall inngår Askers kommunevåpen.

Endeknopp fra ask

Svartfarget endeknopp fra ask, samt korkporer og bladarr.

Askeskuddsyke

I hele utbredelsesområdet er ask truet av sopp,  sekksporesoppen (Ascomycota) askeskuddbeger (Hymenoscyphus fraxineus, syn. Hymenoscyphus pseudoalbidus. syn. Chalara fraxinea) som gir askeskuddsyke. Den er i slekt med Hymenoscyphus albidus som lever som saprofytt på døde blad fra ask. Askeskuddbeger ble først beskrevet som Chalara fraxinea, navnet på det aseksuelle stadiet (anamorf). Soppangrep gir skader i barken, og  blad, skudd og trekronen dør og visner. Hymenoscyphus fraxineus er pleomorf med både et aseksuelt (anamorf) og seksuelt (teleomorf) stadium. Teleomorfen lever på fjorårets visne askeblad. Soppen viser seg som nekrotiske flekker på stengler. Sopphyfene vokser i margstrålene og gjennom porer i celleveggene i vedvevet (xylem), Minner således litt om almesyke på alm.

Bruk og mytologi

Verdenstreet Yggdrasil i norrøn mytologi. Odin skapte den første mann kalt Askur.  Ask og Embla som menneskets opprinnelse i Norrøn mytologi. ”Askeavkok” på 1970-tallet skulle virke mot kreft og andre sykdommer, kokt på greiner, stamme og blad (folium fraxini) og solgt i store mengder. Tjære fra askekvister brukt i folkemedisin. Ask ble bl.a. brukt til å spikke rivetinner til rake eller  selepinne til seletøyet på hesten. Ask til lauving (styving) og dyrefor ga gamle asketrær en spesiell form (”askekall”). Askers kommunevåpen med tre askekaller. Ask Burlefot og Embla i Agnar Mykles: Sangen om den røde rubin.

Planteanatomi ask

Tverrsnitt unge askekvist

Bilde 1. Lysmikroskopibilde fra parafinsnitt farget med safranin og FaseGreen. Utsnitt av tverrsnitt av ung kvist fra ask (Fráxinus excélsior).

 

Ask detalj kvist

Bilde 2. Tverrsnitt av ung grein fra ask (Fraxinus excelsior). Detalj. Fra innerst og utover: sekundært xylem, vaskulært kambium, sekundært floem, sklerenkym (rosafarget), og parenkym.

Ung askekvist periderm

Bilde 3. Tverrsnitt av ung grein fra aks (Fraxinus excelsior). Detalj. Fra innerst og utover parenkym, kollenkym (levende styrkevev) og periderm.

Ved askekvist

Bilde 4. Utsnitt av tverrsnitt av ung kvist fra ask (Fráxinus excélsior). Detalj sekundært floem, vaskulært kambium og sekundært xylem med ringporet ved.

Ung askekvist

Bilde 5. Utsnitt av tverrsnitt av ung kvist fra ask (Fráxinus excélsior).

Tilbake til hovedside

Publisert 15. juli 2015 09:12 - Sist endret 23. sep. 2019 12:58