Korkporer observeres som artsspesifikke streker eller prikker i ytterbarken. Levende celler i stammen og greiner som er avhengig av oksygentilførsel er parenkymcellerl i margstråler, sekundært floem (silvev), samt i meristemceller i vaskulært kambium og korkkambium.
Korkpore i periderm.
Korkporer på bjerkestamme (Betula sp.)
Horisontale korkporer (lenticeller) i stammen på bjerk (Betula sp.). Peridermen (ytterbarken) består av hvitfargete papiraktige lag, men innenfor periderm ligger det sekundære silvevet, den levende innerbarken som frakter fotosynteseprodukter opp og ned stammen. Silvevet er grønnfarget fordi det inneholder kloroplaster. Dette gjelder generelt i trestammer at følgecellene i silvevet inneholder kloroplaster med klorofyll som gir grønn farge, og observeres lettest på de yngste delene av stammen hvis man fjerner ytterbarken. Fotosyntesen i den levende kan ha noe betydning om vår og høst hvor treet ikke har blader, men imidlertid regner man med at kloroplastene i følgecellene har en spesiell funksjon.
Korkporer fra bjerk (Betula sp.)
I vanlig flaskekork fra korkeik (Quercus suber) er korkporene de brune stripene man ser i korken, og korken er kuttet slik at væsken i flasken ikke renner ut gjennom korkporene. Man kan også observere årringene i flaskekorken.
På gulrøtter og poteter er det lenticeller i peridermen, og det samme på epler, pærer og plommer med små korkvorter. Sopphyfer kan vokse gjennom korkporer, og infisere frukt og grønnsaker.