Saprofytt

Saprofytt (gr. sapros - råtne, forråtne; phyton - plante; vekst) - En heterotrof organisme (plante, sopp, oomycet , bakterie eller aktinobakterie) som lever av og tar næring fra dødt organisk materiale. Gjør at organisk materiale med komplisert struktur råtner og blir nedbrutt til enklere molekyler som blir resirkulert. Saprofytter lever på ikke-levende organiske materiale. Sopp lever både som saprofytter og parasitter.

Saprofyttiske sopp er råtesopper (saprotrofe) som virker som nedbrytere av organisk materiale i alle økosystemer. Ved nedbrytning av plantemateriale (trevirke, stamme, greiner, kvister, røtter, blad, nåler) deles sopp i gruppene brunråte, hvitråte og mykråte.

Sopp

Sopp er heterotrofe organismer som skiller ut enzymer som bryter ned organiske forbindelser. Eksempler på ekstracellulære enzymer er pektinase, cellulase, protease og kutinase som bryter ned henholdsvis pektin, cellulose, protein og kutin. Små organiske molekyler fra nedbrytningen tar soppen opp gjennom cellevegg og cellemembran. Sopp er nedbrytere som lever på dødt organisk materiale. Sopp trives best i fuktige omgivelser, og ved tørke går de inn i et hvilestadium. Sopp har bred toleranse og kan vokse i miljø hvor bakterier ikke trives, f.eks. ved lav pH, og sopp har et bredt temperaturområde for vekst. Sopp tåler også høyere salt- og sukkerkonsentrasjoner enn bakterier. Opprinnelig ble soppene plassert i planteriket, men nå plasseres de på en utviklingslinje som førte fram til dyreriket. Celleveggen hos sopp består av karbohydrater og kitin. Kitin er det samme stoffet som danner det ytre eksoskjelettet på leddyrene (artropodene).

   Sopp består av hyfer som er lange trådformete filamenter som infiltrer substratet som soppen bryter ned. Hyfene danner en masse kalt mycel. Hyfene kan være atskilt av perforerte tverrvegger, septa, og inneholder en eller flere kjerner. Vanligvis er kjernen haploid (n). Noen hyfer er kjempeceller med mange kjerner (coenocytisk). Encellete sopp kalles gjær, og mest kjent er bakegjær (Saccharomyces cerevisiae).

   Sopp reproduserer seg via sporer som dannes fra hyfer i et fruktlegeme eller fra lufthyfer. Sporene produseres både aseksuelt og seksuelt. Sporangier lager sporer, gametangier lager gameter, og spesielle hyfter lager konidioforer som produserer aseksuelle ubevegelige sporer kalt konidier.    Ved seksuell reproduksjon forenes to genetiske kompatible hyfer. Hos sekksporesopp (ascomyceter) og stilksporesopp (basidiomyceter) fusjoneres hyfene med cytoplasma, men kjernene er atskilt en tid og danner en dikaryotisk hyfe (n + n).  En monokaryotisk hyfe har bare en cellekjerne. Når kjerne forenes lages en diploid zygote.  I aseksuelt stadium, anamorf, blir sporer laget ved kløyving av cytoplasma i et sporganium som gir sporangiesporer. Zoosporer eller konidiesporer på konidier. Aseksuelle flaskeformete  fruktlegemer (pyknidier) inneholder konidier eller konidioforer, hvor konidiene kommer ut av en pore (ostiol).

 Acervulus er et aseksuelt fruktlegeme under epidermis på planter, og konidier eller konidioforer slipper ut gjennom epidermis. Kan inneholde sterile hår (setae).

 Sklerotier er overvintringsorganer som består av tettpakkete hyfer.

Klamydosporer er hvilesporer med tykk vegg.

Konidier er samlet på en flate på korte konidiofor (sporodichium, gr. sporos frø; docheion - holder), en halvkuleformet samling av konidioforer.Konidioforer med felles basis kalles synnema (gr. syn - med; nema - tråd).   Teleomorfen er det seksuelle stadiet til soppen.

 Mange sopp danner ektotrof og endotrof mykorrhiza med plantene og har utviklet seg sammen med plantene gjennom 400 millioner år.

Sopp kan skille ut mykotoksiner f.eks. slektene Fusarium, Aspergillus og Penicillium.

Patogene organismer gir sykdom. Noen av dem er parasitter som lever på og får næring fra verten. Biotrofe sopp må ha levende vertsvev. Nekrotrofe sopp lever på dødt vev. Nekrotrofe sopp er saprofytter for eksempel Monilinia . Biotrofe sopp på blad suger opp næring fra haustorier i celleveggen.  Noen som endofytter.   Ekte sopp har bare et zygotestadium som er diploid. Resten er en haplontisk livssyklus som n eller som dikaryon n+n.

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:48 - Sist endret 29. feb. 2020 11:51