Endofytt

Endofytt - Sopp eller bakterie som har minst en del av livssyklus i vevet på innsiden av planten uten å forårsake ytre sykdomssymptomer i planten, som kommensal eller mutualistisk. Endofytter kan skille ut mykotoksiner framkalle sykdom hos pattedyr. For eksempel i raigraset svimling (Lolium temulentum),også i strandsvingel (Festuca arundinacea).

Det er en rekke sopparter (Atkinsonella, Balansia, Balansiopsis, Epichloë, Myriogenosparae) som lever inne i planter som endofytter.

Svimling er giftig og gifvirkningen  skyledes en sekksporesopp Neotyphodium coenophialum / Epichloë coenophiala  i meldrøyefamilien (Clavicipitaceae ) som lager alkaloider kalt loliner en type  1-aminopyrrolizidines for eksempel N-formyllolin. Disse alkaloidene virker som insekticider og soppen kan således beskytte planten mot insektangrep. Innholder også ergotalkaloider ergonine, ergoptin, ergosin, ergovalin og ergotamin. Svimiling kalles også falsk hvete og. 

Stilksporesoppene (Basidiomycota) sotsopp og rustsopp lever saprofyttisk i planter, men gir i motsetning til definisjonen over et synlig ytre. Det samme gjelder meldrøye (Claviceps purpurea) som lager ergotalkaloider og har gitt forgiftninger blant annet via rug.

Kjevlesopp (Epichloë typhina er en parasitt og systemisk endofytt på de overjordiske delene på plantearter i grasfamilien (Poaceae)  om vår og sommer dannes det runde stroma  med perithecier på bladskjeder i stengelen og på blader i blomsterstanden . Stroma er først hvitfarget og lager gjennomsiktige encellete konidier,  men troma skifter med tiden farge til oransje og lager perithecier.

Litteratur

Wikipedia

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:17 - Sist endret 19. des. 2023 10:18