Alm

Alm (Ulmus glabra Hudson) er et tre i almefamilien (Ulmaceae). Har store dobbelt sagtannete, fjærnervete, ru blad med skjev bladbasis og kort bladstilk. Alm blomstrer på bar kvist med små tokjønnete blomster i kuleformet brunfiolett knippe.  Alm har tokjønnete blomster til forskjell fra rakletrærne.

Blomstring alm

Blomstring hos alm.

Blomsten har nederst to små forblad etterfulgt av et sammenvokst blomsterdekke formet som et kremmerhus som omgir hunnblomsten med arr og pollenblad med pollensekker i forskjellige utviklingsstadier. Har flattrykt fruktknute med to arr. Vindpollinering. Frøet (nøtt) i sentrum av en papirtynn skive spres med vinden tidlig i juni. Ekorn kan spise frøet. Bark av alm brukt i barkebrød.

Blomstring alm

Blomstring hos alm.

Frøutvikling alm

Frøutvikling alm. Ikke alle frøene blir spiredyktige.

Almefrø

Almefrø (samara) i begynnelsen av juni spres med vinden

 

Almesyke

(Scolytus). Soppen infiserer via greiner og kvister. Soppmycelet vokser inn i veden og gir en mørkfarget nesten sammenhengende ring i de ytterste lagene av veden. Vedvevet tilstoppes ved at vårveden fylles med tyller (utposninger) fra omgivende celler og vann- og næringssalt­transporten stopper opp. Et toksin synes også involvert, som dreper hele eller deler av treet. Barkbillene legger egg i ganger under barken på nylig døde greiner. Larvene forpupper seg i endene av gangene. Samtidig danner Ceratocystis slimete konidier (ukjønnet spredningsenhet) som fester seg til billene når disse gnager seg ut av barken om våren.   Før parringen spiser billene på levende bark og sprer konidi­ene. Soppen kan også spres ved kontakt mellom røttene. Almesyken observeres ved at blader og kvister i kronen visner.

Alm angrepet av almesyke

Alm angrepet av almesyke

Alm er utsatt for almesyke forårsaket av en sekksporesopp, ascomycet  , Ophiostoma ulmi og Ophiostoma novo-ulmi  som spres med barkbiller (Scolytus).  Barkbiller infisert med soppsporer legger egg i svake almetrær. Eggene klekkes og larvene gnager ganger i ved og innerbark hvor soppsporene spirer og danner mycel. Mycelet vokser både i silvevet (floem) og vedvevet (xylem). Soppen produserer et hydrofobt protein cerato-ulmin som blokkerer transporten i ledningsvevet, og stopper transporten av vann med oppløste mineralnæringsstoffer og floemtransporten (translokasjon) av fotosynteseprodukter. Genomet i soppen er sekvensert (31.5 MB). Et protein fra soppen blir brukt til å lage bioplastikk fra stivelse.

Almesyke

Alm angrepet av almesyke

Tilbake til hovedside

Publisert 11. juni 2015 07:37 - Sist endret 17. okt. 2018 10:26