Ved

Ved  omfatter sekundært xylem (vedvev), sekundært floem (silvev) omgitt av en periderm hos busk- og treaktige planter. Ved brukes til å lage trematerialer (planker, listverk, møbler, musikkinstrumenter) , og kan brukes som biomasseenergi (ca. 16 MJ kg-1 tørrvekt) til oppvarming. Vedfyring gir ingen netto tilførsel av karbondioksid til atmosfæren, i motsetning til bruk av fossilt brensel. Tetthet, energiinnhold og mekaniske egenskaper varierer med tresort.

Tettheten (g per volumenhet) relateres til vann (1 g cm-3) med ytterlighetene balsa (Ochroma pyramidale, O. lagopus, O. bicolor) som lett ved som flyter (0.13 g cm-3) og Lignum vitae som tung (1.23 g cm-3). Trekull lages fra løvtreved ved sakte forbrenning med liten oksygentilgang.

Granved

Ukløyvd ved fra gran (Picea abies). Før veden kan brukes må den kløyves og legges til tørk i en vedkost. Gran gir lett ved i forhold til bjerk. Gran inneholder harpiks i harpikskanaler som under brenning kan gi gnister.

Granved

Grankubbe som viser årringer og varierende vekst.

Bjerkeved

Ved fra bjerk (Betula sp.). Bjørk er den mest populære vedsorten i Norge.

Bjerkekubbe

Ukløyvd bjerkekubbe.

Gammel furuplanke

Gammel furuplanke fra en over hundre år gammel låvevegg. Veden er så full av harpiks at den ikke råtner, selv uten å være behandlet med beis eller maling.

Ved til trekull

Ved som blir brent med begrenset tilgang på oksygen danner trekull, i gamle dager som kullmiler som man kan se rester av mange steder i skogene.

Ved til papir

Veden av en trestamme (sliptømmer) blir brukt til å produsere papir.

Ved til vepsebol

Veps samler trevirke fra slitte treoverflater som ikke er behandlet med beis eller maling. På ubehandlet litt oppflisete planker, panel og utemøbler går veps og samler opp trefibre som de blander med spytt og lager de ytre papirtynne hinnene som danner struktur og omgir bolet, og til de sekskantede ynglekammerne. Forskjellig typer trevirke kan gi fargemønter på overflaten av vepsebolet.  

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:56 - Sist endret 12. juli 2019 12:13