Suksesjon

Suksesjon (l. succesio - rekkefølge) - Langtidsendring i artssammensetning over tid i et habitat. Økosystemenes forandring over tid. Økologisk suksesjon.

Kan deles i pionérfase (kolonialiseringsfase), konsolideringsfase og klimaksfase (klimakssamfunn). Sakte endring i sammensetning av individer i et samfunn som skjer over tid.

Primær suksesjon

Primær suksesjon skjer i naturen over lange tidsperioder, for eksempel når en isbre trekker seg tilbake og blottlegger grus, stein og berggrunn. 

Postkort Buarbreen

Gammelt postkort fra Buarbreen, i dag i Folgefonna nasjonalpark.

Primær suksesjon etter vulkanutbrudd hvor det dannes en vulkansk øy, for eksempel vulkanøya Surtsey ved Island i 1963. Primær suksesjon skjer på områder hvor det ikke tidligere har vokst planter, og hvor lav blir en av pionerplantene.

Frimerke Island Surtsey

Sekundær suksesjon 

Sekundær suksesjon skjer når et klimakssamfunn har blitt destabilisert, for eksempel ved forstyrrelser som vegetasjonsbrann, hogst eller stormfelling. Sekundær suksesjon skjer på områder hvor det tidligere har vokst planter. Ved tilgroing av tidligere jordsbruksjord er pionerplantene ettårige ugrasplanter.

 Allogen suksesjon (gr. allos - andre; genos - avkom) skyldes endringer i ytre faktorer som klimaendringer eller ytre abiotiske faktorer som påvirker suksesjonen f.eks. sanddyner.

Autogen suksesjon (gr. autos - selv; gennaein - produsere) er forårsaket av organismene selv. Autogen suksesjon er suksesjon ved interne prosesser.  

De fleste økosystemer når aldri et stabilt naturlig klimakssamfunn, i vår tid skyldes blant annet inngrep fra mennesker,   og danner i stedet plagioklimaks.

Clements (1916) betraktet suksesjon som en del av en superorganisme hvor individer og populasjoner danner en organisme. Gleason (1926) mente at artene forekommer tilfeldig sammen, med samme tålegrenser og ressursbehov, og det er ingen skarpe grenser.

Sandflukt

Flyvesand på havstranden som flyttes med vinden gir mekanisk påvirkning og ustabil grunn slik at planter ikke kan etablere seg. Ved suksesjon er marehalm, strandrug, strandarve og sandstarr de første plantene som klarer å etablere seg i sanden og det dannes små sanddyner. Etter hvert kan det bygge seg opp større sandyner som stopper sandflukten, og gir mulighet for etablering av andre strandplanter. Strandvollene demper vinden og hindrer videre erosjon og sandflukt.

Marehalm

Marehalm eller sandrør (Ammophila arenaria) er et flerårig gras og sandbindende pionerplante på sandstrand ved havet. Rask vekst gjør at marehalm klarer å strekke seg over ny tilførsel av sand, og bidrar etter hvert til å bygge opp mindre sanddyner, som etter hvert blir større. Bladene har gråblå farge grunnet vokskrystallene på kutikula som dekker overhuden og gir spredning av lyset, og blått lys spres mest. Bladene er også sammenrullet tilpasset tørke.

John Steinbecks roman Vredens druer beskriver sandstormene som oppstod når prærien i USA ble dyrket opp, og plantesjiktet som hindret erosjon ble fjernet.

Skinnegangen Kolsåsbanen

I perioden hvor Kolsåsbanen i Bærum var nedlagt etablerte det seg raskt vegetasjon i skinnegangen som starten på en sekundær suksesjon. Bilde fra Hauger stasjon.

Suksesjon

Suksesjon er vekst, utvikling, modning og reproduksjon og suksesjonen er retningsbestemt og til en viss grad forutsigbar (prediktert).

Suksesjon er samfunnsutvikling, en sekvens av invasjon av nye arter og erstatning av andre arter. De første er koloniseringsarter og deretter følger suksesjonsstadier. Primær suksesjon gir endringer i artssammensetning i habitater hvor det tidligere ikke har vært organismer f.eks. bart fjell, sanddyner, vulkanske øyer, etter vulkanutbrudd, samt ved  isbrefronten hvor breen trekker seg tilbake. Områder for primær suksesjon gir ekstreme betingelser og utviklingen skjer sakte i starten. Ved primær suksesjon starter de økologiske prosessene. Det finnes ingen frøbank og frø og sporer kommer inn fra omgivelsene omkring via vind, fugler og andre dyr. Kortlivete r-selekterte opportunister åpner veien for andre arter. I sandynesuksesjon vil marehalm (Ammophila arenaria) med adventivrøtter, utløpere, og økt internodielengde, samt sandstarr og strandrug  stabiliserer sanden og hindrer sandflukt i sanddyner og  sandstrender. Dette gir gir mulighet for andre arter å etablere seg som gåsemure, rødsvingel, og tiriltunge. Saltmarsker blir kolonisert av salturt (Salicornia europeae) og det er en gradient inn mot strandengene bestemt av saltholdighet i jorda. Carpobrotus edulis er en sukkulent fra S-Afrika  som med krypende vekst i tette matter som invaderer sandstrendene rundt Middelhavet. 

    Sekundær suksesjon er rekolonisering etter forstyrrelser.  Sekundær suksesjon er forandring i artssammensetning som finner sted etter at en forstyrrelse har fjernet deler av vegetasjonen. Frø kommer fra frøbank i jorda, med vind eller med fugler. Fra gammelt jordbrukslandskap som ikke lenger blir brukt forsvinner slåttengene og kulturlandskapet gror igjen med einstape, bjerk, osp, vier, bringebær og etter hvert vil gran etablere seg og skygge vekk de andre artene. Einstape (Pteridium aquilinum) har et tett skyggefullt bladverk, sprer seg med jordstengler (rhizomer) og den lager er dypt lag med strøfall som hindrer andre plantearter i å etablere seg. I tillegg er einstape giftig og skiller muligens ut spiringshemmende stoffer.

Einstape på tidligere landbruksjord

Einstape  (Pteridium aquilinum) er en av artene som etablerer seg på landbruksjord som ikke lenger er i drift.

   Skogbrann, trær som faller ned i en skog og gir en lysåpning og muligheter for reetablering. Reetablering kan skje fra røtter, jordstengler,  frø- og sporebank i jorda. I skog kan det skje mikrosuksesjon i små ledige gap i vegetasjonen.  Etter flatehogst skjer det suksesjon fra lysåpen mark med smyle til krattvegetasjon med bjerk og selje, til skyggefull granskog. På skrinnere lysåpne plasser vil tyttebær og blåbær etter hvert bli erstattet med lyskrevende røsslyng (Calluna vulgaris) og krekling (Empetrum nigrum), som danner tette matter hvor det for en tid blir vanskelig for andre arter å etablere seg. Etthvert mister røsslyng, krekling og blokkebær viabilitet og blir erstattet av tette bestander med furu, med innslag av bjerk.

Hogstfelt med smyle

Etter hogst skjer det suksesjon. Et av stadiene i utviklingen er vekst av blåbær, tyttebær, og graset smyle (Avenella flexuosa), samt rogn. Rogn gir godt beite for elg.

Suksesjon maurtue

Suksesjon på maurtue. Etter flatehogst kan det bli dårlige leveforhold for skogsmaur. Tua blir forlatt, og her overtatt av blåbær. I forgrunnen rogn, og det hele omgitt av smyle.

   En skog inneholder en mosaikk av forskjellige suksesjonsstadier og dyresamfunnene utvikler seg etter stadiene i plantesuksesjonen. Forstyrrelser påvirker suksesjon og artsrikdom. Klimakssamfunn eksisterer ikke, men sett i et menneskes korte tidsperspektiv innbilte man seg at en barskog var et klimakssamfunn Men en skog når aldri likevekt, og det er kontinuerlige forstyrrelse. Hvor ofte vil tilnærmet stabile klimakssamfunn opptre ?

    Det er økosystemforskjeller mellom tidlige og seine stadier av suksesjonen. I tidlige stadier er det høye konsentrasjon av mineralnæringsstoffer i jorda og de biogeokjemiske sykler er åpne og raske. Nettoproduksjonen er høy og artsdiversiteten er lav. Det skjer edafisk suksesjon i jordsmonnet.

   Suksesjon kan studeres direkte på de tidlige stadiene av suksesjonen. Ved seinere stadier skjer sammenligningen indirekte mellom samfunn i forskjellige utviklingsstadier. Boreprøver fra trær og årringanalyse kan indikere tidligere vekstforhold. Oversikt fra gårdsbøker om tidspunkt for såing og høsting kan gi informasjon om tidligere klimaforhold. Pollenanalyser kan gi informasjon om suksesjon over lange tidsperioder.

Tjern som gror igjen

 Mindre sjøer og tjern vil gjennomgå en utvikling. Plantene rundt og i vannet vil kunne lage mer organisk stoff enn det som nedbrytes.   Rundt et skogstjern er det lite vegetasjon sammenlignet med en næringsrik eutrof sjø. Torvmoser danner en flytematte rundt det næringsfattige vannet. I dette området vokser det både bukkeblad, vannliljer og tjønnaks. Innholdet av kalsium og nitrogen er lavt i vannet. På den næringsfattige torva vokser røsslyng, multe og furu. Plantene i myrkanten er utsatt for sterk solinnstråling og fordampning. Røsslyng har spalteåpningene i en håret fure på undersiden av bladet og tåler tørken godt. I mer næringsrike vann vil det vokse takrør og elvesnelle langs vannet. Der det blir litt tørrere trives flaskestarr. Er vannet næringsrikt vokser det opp en oreskog.  Med tiden vil både tjernet og det næringsrike vannet gro igjen hvis vanndybden er liten.

Igjengroing av tjern

Flytmatter med torvmose og starr gir over tid gjengroing av tjernet.

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:52 - Sist endret 23. sep. 2019 11:40