Slåttengene er en naturtype som har stort artsmangfold av planter, insekter og edderkoppdyr, og er i moderne tid en naturtype som er truet av gjengroing med vier- og bjerkekratt, etterfulgt av gran.
Plantene på de gamle slåttengene klarer seg med lite nitrogen, men artene er lyskrevende. Eksempler er prestekrage, tiriltunge, blåklokke, jonsokkblom, vårfrytle, engnellik, gulaks og nattfiol.
Forsommersorter blomstrer og setter frø før slåtten, seinsommersorter blomstrer og setter frø etter slåtten.
Einstape og krattbusker (selje- og vier-arter) sprer seg i gamle slåttenger, og etter hvert vokser det opp bjerk og gran. I høyere strøk kan det på fuktigere områder vokse ballblom. Stort nitrogennedfall via nedbør har gitt økt vekst av nitrofile arter som hundekjeks, mjødurt og brennesle, samt løvetann og soleier.
Blåklokke (Campanula rotundifolia) med trådformete blad er en art som trives på lysåpne næringsfattige slåttenger (Blåklokkevikua, Alf Prøysen).
Grov (stor) nattfiol (Plathanthera chlorantha) på slåtteng sammen med engsoleie. Grov nattfiol blir pollinert av nattsvermere, og polliniene står sprikende fra hverandre
Grov (stor) nattfiol (Plathanthera chlorantha) vokser på slåttemark i kulturlandskapet på husmannsplassen Sandbakken, Aurskog-Høland kommune.
Prestekrageeng
Blomstereng med prestekrager og rødkløver.
Slåttemyrer
Næringsrike grasbevokste myrer (rikmyrer, kalkrike) brukt til slått og beite. Man kan finne rester etter utløer, og slåttegraset ble brukt til vinterfor. På gamle slåttemyrer kan man finne næringskrevende planter og orkideer. Slåttemyrer er en sjelden naturtype, og er et minne om gamle drfitsformer i landbruket. Også siv og starr i vannkanten ble slått med ljå og samlet inn.
Beiteeng
Beitemark eller beiteeng er engsom blir brukt til beite for husdyr. I motsetning til i gamle dager blir beitemark idag gjødslet med mineralgjødsel. Etter en tids beiting blir sølvbunke, engsoleie, og høymol dominerende arter, som må bli fjernet mekanisk. Beiteenga kan også bli pløyd og tilsådd med grassorter som er tilpasset voksested og tidspunkt for slått, for eksempel flerårig raigras, timotei, engsvingel, hvitkløver og rødkløver. Beitemark kan ofte ligge i ulendt terreng med fjellknauser, hvor det kan være vanskelig å komme til med slåmaskin eller forhøster.
Blomstereng
I moderne husdyrbruk hvor det er høye krav til effektivisering blir beitemark pløyd, gjødslet med gylle og/eller kunstgjødsel, og tilsådd med forgras og kløverarter. Graset blir slått med forhøster (førsteslått, andreslått, tredjeslått), og graset blir lagret i silo eller presset i høyballer, firkantballer eller rundballer innpakket i plast. Gjødsling reduserer artsmangfoldet. Nitrogenoksider fra forbrenningsmotorer blir oksidert i atmosfæren til nitrat og sammen med ammoniakkutslipp fra landbruket gir dette massiv gjødsling av all natur. Nitrofile arter slik som hundekjeks og klengemaure får økt utbredelse og konkurransesvake arter går tapt. Vier- og bjerkekratt brer seg i utmarksområder som tidligere ble brukt til slått og beite. Massiv bruk av kunstgjødsel gir nitrogenavrenning til jordvoller og åkerkanter hvor blomstene blir utkonkurrert av rasktvoksende gras og nitrofil vegetasjon.
Mange insekter som er tilknyttet blomsterengene forsvinner, blant annet humler og villbier. Det samme gjelder fugler tilknyttet gamle arbeidsintensive landbruket slik som vipe, åkerrikse og sanglerke. Ljåen hadde godt bett i "morgendogga", slipt på sveivet slipestein med vann, og deretter bryne.
Kultur
«Så blev ljåen bundet til orvet, surret fast med en lang, seig rottåg av silje eller pil, og det blev målt på burveggen at den "stod passelig over", så spissen ikke kom til å vende innover mot slåttekarens føtter; den måtte stå slik at kraften kom midt i skårbogen!». Fra Fra Hans Aanrud: Sølve Solfeng