Slåttenger

Naturtypen slåttenger (slåttemark) er en naturtype som tilhører kulturlandskapet, og er et resultat av landbruk, ofte på husmannsplasser,  hvor graset på enga  i gamle dager ble slått med jevne mellomrom, med ljå eller slåmaskin trukket av hest, og høyet ble tørket på hesjer. Etter slåtten ble slåttenga brukt til beiting, og eneste form for gjødsel var husdyrmøkk fra beitende dyr. Enga ble ikke pløyd og ikke tilsådd.

Slåttengene er en naturtype som har stort artsmangfold av planter, insekter og edderkoppdyr, og er i moderne tid en naturtype som er truet av gjengroing.

Plantene på de gamle slåttengene klarer seg med lite nitrogen, men artene er lyskrevende. Eksempler er prestekrage, tiriltunge, blåklokke, jonsokkblom, vårfrytle, engnellik, gulaks  og nattfiol.

Forsommersorter blomstrer og setter frø før slåtten, seinsommersorter blomstrer og setter frø etter slåtten. 

Slåttemark

Einstape og krattbusker (selje- og vier-arter) sprer seg i gamle slåttenger, og etter hvert vokser det opp bjerk og gran. I høyere strøk kan det på fuktigere områder vokse ballblom. Stort nitrogennedfall via nedbør har gitt økt vekst av nitrofile arter som hundekjeks, mjødurt og brennesle, samt løvetann og soleier.

Blåklokke

Blåklokke

Blåklokke (Campanula rotundifolia) med trådformete blad er en art som trives på lysåpne næringsfattige slåttenger (Blåklokkevikua, Alf Prøysen).

Grov nattfiol

Grov (stor) nattfiol (Plathanthera chlorantha) på slåtteng sammen med engsoleie. Grov nattfiol blir pollinert av nattsvermere, og polliniene står sprikende fra hverandre

Nattfiol

Grov (stor) nattfiol (Plathanthera chlorantha) vokser på slåttemark i kulturlandskapet på husmannsplassen Sandbakken, Aurskog-Høland kommune.

Eng med prestekrager

Prestekrageeng

Blomstereng

Blomstereng med prestekrager og rødkløver.

Slåttemyrer

Næringsrike grasbevokste myrer (rikmyrer, kalkrike) brukt til slått og beite.  Man kan finne rester etter utløer, og slåttegraset ble brukt til vinterfor. På gamle slåttemyrer kan man finne næringskrevende planter og orkideer. Slåttemyrer er en sjelden naturtype, og er et minne om gamle drfitsformer i landbruket. 

Beiteeng

Beitemark eller beiteeng er engsom blir brukt til beite for husdyr. I motsetning til i gamle dager blir beitemark idag gjødslet med mineralgjødsel. Etter en tids beiting blir sølvbunke, engsoleie, og høymol dominerende arter, som må bli fjernet mekanisk. Beiteenga kan også bli pløyd og tilsådd med grassorter som er tilpasset voksested og tidspunkt for slått, for eksempel flerårig raigras, timotei, engsvingel, hvitkløver og rødkløver.  Beitemark kan ofte ligge i ulendt terreng med fjellknauser, hvor det kan være vanskelig å komme til med slåmaskin eller forhøster. 

Blomstereng

I moderne husdyrbruk hvor det er høye krav til effektivisering blir beitemark pløyd, gjødslet med gylle og/eller kunstgjødsel,  og tilsådd med forgras og kløverarter. Graset blir slått med forhøster (førsteslått, andreslått, tredjeslått), og graset blir lagret i silo eller presset i høyballer, firkantballer eller rundballer innpakket i plast. Gjødsling reduserer artsmangfoldet.

Tilbake til hovedside

Publisert 28. des. 2016 11:47 - Sist endret 23. nov. 2019 16:57