Løvetann

Løvetann (Taraxacum vulgaris) i korgplantefamilien (Asteraceae) har en ugreinet pelerot og 1-10 stengler, opprett eller liggende. Purpurfarge på stengelen. Blomstrer på den vakreste tiden om våren. Engelsk navn ”dandelion” kommer fra fransk ”dent de lion”, og henspiller på bladene formet som løvetenner.

Blomst løvetann

Har melkesaft (lateks) fra latekskanaler og som inneholder sesqiterpenlakton (taraxinsyre), triterpenacetat og fenol inostitol estere. Melkesaften gir flekker hvis det kommer på huden. Lateksen i over- og underjordiske deler gir beskyttelse mot herbivore og patogener.  Planten for øvrig inneholder flavonoider (luteolin, chryoeriol), hydroksycinnamat, chicorinsyre, klorogensyre. Bitter smak fra sequiterpener. I Sør-Europa diploide planter (2n=8) med seksuell formering og selvinkompatibilitet. I Sentral- og Nord-Europa triploide og tetraploide arter, mest vanlig triploide som formerer seg via apomiksis.

Frø med pappus

Frøene er akener med fjæraktig pappus som danner en sølvhvit fallskjerm. Pappus (l. pappus – gammel mann) er dannet fra modifisert begerblad (calyx) fra de individuelle småblomstene som omgir basis av kronrøret i blomsterhode.

Frø løvetann

Løvetann har inulin i røttene som opplagsnæring.

Pelerot løetann

Pelerot fra løvetann.

Barneleker

Knipse løvetannhoder på hverandre. Blåse frøene av det runde blomsterhode og se at frøene flyr fallskjermaktig av sted med vinden. Spalte løvetannstilk (bladløst blomsterskaft) og legge den i vann og se at den krøller seg sammen. Lenker ved å bruke bladstilken og tre den øverste tynne delen inn i den tykkeste neder. Løvetannstilk som fløyte. Lage blomsterkrans, riktignok blir det flekkete fingre fra melkesaften som resultat.

Tilbake til hovedside

Publisert 17. juni 2015 08:21 - Sist endret 16. sep. 2022 14:38