Lateks

Lateks (l. lac - melk) - Latex. Melkesaft og som karakteristisk tyter ut gjennom snitt eller sår i overflaten av planten, for eksempel løvetann, svaleurt og julestjerne. Lateksen blir laget i spesielle melkerørceller, enkeltceller eller sammenkobling av flere celler til latekskanaler.  Lateks, et polyisoprenoid, som tappes fra gummitreet brukes til å lage naturgummi (kautsjuk). Lateks fra opiumsvalumen brukes til å utvinne morfin. Lactifer og laticifer.

Melkerør løvetannrot

Melkerør i rot fra løvetann (Taraxacum officinale).

Lateks er en emulsjon som gir beskyttelse mot beitende dyr (herbivorer) og sopp. Lateksen inneholder en rekke stoffer som protein, sukker, alkaloider, fenoler, garvestoffer, harpiks og gummistoffer,  og koagulerer ofte under påvirkning av oksygen.Eksempler Løk (Allium cepa) inneholder melkerør med en fargeløs lateks. Gummifiken (Ficus elastica)  med hvit lateks. Guayule fra guayuleplanten Parthenium argentatum og Castilla elastica. Sapodille (Manikara zapota) med lateks i barken brukt som tyggegummi.

Avhengig av utvikling er det er to typer latekskanaler i planter: Artikulerte og ikke-articulerta (l. articululus – koble sammen). Latekskanalene er lokalisert til spesielle steder i planten f.eks. i tilknytning til silvev (floem) , cortex, pericykel, mesofyll eller hudvev (epidermis).

Artikulerte latekskanaler

Artikulerte latekskanaler som er laget fra flere celler som kan vokse sammen (anastomose), en kjede av celler hvor endeveggene er perforert eller mangler. Artikulerte ikke-anatomose latekskanaler er ikke koblet sammen lateralt slik som hos praktvindel (Ipomoea), vindel (Convolvulus), sapodille (Manilkara sapota) og løk (Allium)

Eksempler på artikulerte latekskanaler finner man i opiumsvalue (Papaver somniferum) i valmuefamilien (Papaveraceae) hvor lateks fra snitt i fruktkapselen inneholder benzylisokinolinalkaloider som morfin (opiater). Svaleurt (Chelidonium majus) i valmuefamilien skiller ut en gulfarget lateks som inneholder flere isokinolinalkaloider som koptisin, isokinolin, allokryptopin, protopin, chelidonin, sanguinarin, og chelerythrin. I tillegg kan man finne chelidostatin som hemmer cystein protease.

Gul lateks fra svaleurt

Gul lateks fra stengelen til svaleurt.

Blomsten fra svaleurt

Blomsten fra svaleurt (Chelidonium majus).

Paragummitre (Hevea brasiliensis) i vortemelkfamilien (Euphorbiaceae) hvor lateksen fra snitt i stammen er et polyisoprenoid som danner utgangsmateriale for naturgummi (lateks). Salat (Lactuca sativa) i kurvplantefamilien (Asteraceae) med lateks som inneholder et seskiterpenlakton lactucin som smaker bittert. Hvis man kniper blader av salt, mens man lar selve planten vokse kan man ende med at salaten begynner å smake bittert, som et forsvar mot ”beiting”. Løvetann (Taraxacum officinalis)  har en hvit lateks med seskiterpenlakton taraxinsyre-ester, terpenacetater og fenol inositol-estere. Innholdet av disse stoffene øker desto eldre planten er, og høyest innhold finner man i peleroten.  Arter av lobelia (Lobelia sp) i klokkefamilien (Campanulaceae) har lateks med piperdinalkaloidet lobelin. Kassava (Manihot esculenta).

Ikke-artikulerte latekskanaler

Ikke-artikulerte som er dannet fra en flerkjernet celle (coenocytisk celle)  som strekker seg og danner ugreinete rør eller et greinet nettverk. 

Ugreinete latekskanaler

Eksempler på  planter med ugreinete latekskanaler er Catharanthus roseus i gravmyrtfamilien (Apocynaceae ) som inneholder alkaloidet vindolin som virker som en spindelgift. Hamp (Cannabis sativa) i hampefamilien (Cannabaceae) hvor lateksen inneholder floroglucinol-glykosid, et fenol glykosid. Silkeurt (Asclepias sp.) i gravmyrtfamilien hvor larven til monarksommerfuglen lever på planten og tar opp hjerteglykosider som den bruker til sitt eget forsvar.  Oleander (Nerium oleander) i gravmyrtfamilien.

Greinet nettverk

Upastre (Antiaris toxicara) i morbærfamilien (Moraceae) hvor lateksen inneholder hjerteglykosidet antiarin, som har blitt brukt som pilegift. Beta-antiarin blokkerer natriumkanaler i muskler og øker innholdet av kalsium.

Melkesaft fra sopp

Melkesaft fra sopp er ikke ekte lateks. Melkesaft er karakteristisk for risker og melkesopp i slekten Lactarius (l. lac - melk) i familien Russulaceae.

Tilbake til hovedside

 

Publisert 4. feb. 2011 10:32 - Sist endret 15. okt. 2018 10:47