Mesofyll

Mesofyll (gr. mesos - i midten; phyllon - blad) - Det fotosyntetisk aktive cellevevet i et blad. "Bladkjøtt". Det fotosyntetiserende parenkym med kloroplaster i et blad lokalisert mellom epidermis på oversiden og epidermis på undersiden.

Ledningsvevet (bladnervene) går igjennom mesofyll. I et dorsiventralt blad består mesofyll av lange parenkymceller med kloroplaster like under epidermis i ett eller to lag kalt, palisadevev eller palisadeparenkym. Under palisadevevet i bladet ligger svampmesofyll (svampvev) som består av mer irregulære og løselig sammenbundet parenkymceller med færre kloroplaster. Gjennom hele bladet går det mellom mesofyllcellene et luftkanalsystem av intercellularrom hvor gasser kan diffundere i gassfase.

Tverrsnitt blad syrin (Syringa vulgaris)

Tverrsnitt av blad fra syrin (Syringa vulgaris) med to lag med sylindriske celler palisadeparenkym øverst mot epidermis på oversiden, samt svampparenkym med løsere struktur ned mot epidermis på undersiden av bladet. Epidermis har bare ett cellelag. Parafinsnitt farget med Safranin O som gir rødfarge på cellekjerner og ledningsvev med lignin, samt fargestoffet Fast Green som gir turkisfarget celleinnhold.

Syrinblad med tverrsnitt av pallisadeparenkym

Skrått flatesnitt av blad fra syrin (Syringa vulgaris) med ledningsstreng og palisadevevceller som er runde i tverrsnitt. Kloroplastene i palisadevevcellene ligger i ytterkant av cellene ut mot intercellularrommene slik at diffusjonsveien for karbondioksid og oksygen i væskefase blir meget kort, jfr. Ficks diffusjonslover.

Skrått flatesnitt av syrinblad

Skrått flatesnitt fra syrinblad (Syringa vulgaris) som viser sampvev med cellekjerner og kloroplaster.

Syrinblad hovedledningsstreng

Tverrsnitt blad fra syrin (Syrings vulgaris) ved hovedledningsstrengen som gir en bulk ut på undersiden av bladet. I hovedledningsstrengen er det vedvev (xylem) mot oversiden av bladet (blir rødfarget av Safranin). Under vedvevet er det silvev (floem) som frakter fotosynteseplrodukter. Over og under hovedledningsstrengen er det styrkevev i form av kollenkym. På hver side av hovedledningsstrengen er det mesofyll.

Pallisadevev i blad fra syrin

Tverrsnitt blad palisadevev i blad fra syrin (Syringa vulgaris) som ligger inn mot en ledningsstreng hvor man ser de spiralformete sekundære veggfortykkelsene i vedvevet (xylemet).

Mesofyll blad ert

Transmisjonselektronmikroskopibilde av mesofyllceller i blad hos ert (Pisum sativum) cv. Fenomen. Cellene har store vakuoler og kloroplastene ligger ut mot celleveggen slik at diffusjonsveien for gasser blir kort. Elektronmikroskopisk laboratorium, Biologisk institutt, UiO.

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:35 - Sist endret 28. mars 2019 11:00