1) Buenervet hvor "nervene" utgår fra en felles basis og går i en bue før de møtes i spissen av bladet (liljekonvall).
2) Likenervet (parallellnervet) hvor "nervene" går parallelt med hverandre og bladranden (gras og gullstjerne) .
3) Fjærnervet hvor "nervene" forgreiner seg som spilene i en fjær ut fra en kraftig hovednerve.
4) Håndnervet hvor flere "hovednerver" forgreiner seg fra en felles basis ut i et håndformet blad (spisslønn).
5) Nettnervet hvor "nervene" danner et nettverk ut fra en sentral hovednerve.
Unntatt hos de enfrøbladete så danner ledningsstrengene i bladet et greinet mønster hvor det kommer mindre ledningsstrenger fra de større. De største ledningsstrengene går langs lengdeaksen som en utvekst på undersiden av bladet, og de som danner slike bulker på undersiden kalles hovedledningsstrenger og har ytterst styrkevevet kollenkym. De minste ledningsstrengene er omgitt av en parenkymskjede (ledningsstrengslire) og frakter fotosynteseprodukter til de større ledningsstrengene. I starten av bladutviklingen deltar de største ledningsstrengene i transport av fotosynteseprodukter inn i bladet, men etter hvert som bladplaten utvikles skifter bladet til å bli en netto produsent.
Alle blad starter som utvekster, bladprimordier spå siden av det skuddapikale meristemet. Ledningsstrengene inneholder to hovedtyper ledningsvev, vedvev (xylem) og silvev (floem), men inneholder også parenkymceller og sklerenkymfibre. Mønsteret i organisering av bladnervene er artsavhengig, og er vanligvis nettformet (retikulat) hos de tofrøbladete plantene og parallelle hos de enfrøbladete. De primære midtnervene i et tofrøbladet blad er størst, og de sekundære og tertiære har minskende størrelse, og de minste ender ut i mesofyllet. De største ledningsstrengene frakter vann og mineralnæring, mens de minste deltar i floeminnlasting av fotosynteseprodukter. Ledningsstrengene vokser i spissen (akropetalt) fra allerede eksisterende, oppdaget av den sveitsiske botanikeren Carl Wilhelm Nägeli (1817-1891) . Imidlertid var Nägeli på feilspor når det gjaldt evolusjon og Mendelsk genetikk. Prokambiet fra det skuddapikale meristemet vokser basipetalt fra bladprimordiene og kobler seg sammen med det øvrige ledningsvevet. Deler av ledningsvevet som går fra stengelen og ut i bladet kalles bladspor, og etterlater seg et bladgap i stengelen. Plantehormonet auxin deltar i dannelsen av ledningsvev.