Selvinkompatibilitet -

Selvinkompatibilitet - Selvuforenlighet. Selvsterilitet. Plantene har utviklet mange mekanismer for å hindre at "eget" pollen spirer på "eget" arr, noe som bidrar til krysspollinering og derav følgende økt rekombinasjon og variasjon. Førsthannlig, førsthunnlig og dimorf/trimorf heterostyli er eksempler. Pollen kan også være ferdig utviklet før eller etter at det maternale vevet er klar for vekst av pollenslanger. Mange planter er selvsterile hvor den hunnlige delen av planten er uforenelig med den hannlige delen fra samme plante. Uforeneligheten kan skyldes at vannopptaket i pollen fra egen plante hindres, eller at pollenslangen ikke vil vokse, eller hvis den vokser gjør den det sakte. Det er et genetisk system som hindrer selvpollinering (selvinkompatibilitet (SI)), noe som fremmer utkryssing og hindrer pollinering mellom nære slektninger innen en art. Selvinkompatibilitet kontrolleres av et genlocus S med multiple alleler. S-locuset uttrykker gener som lager genprodukter som kan avgjøre om det er "selv" (inkompatibel) eller "ikke selv" (kompatibel). Hvis planten har samme S-alleler som pollen hindres pollenspiring. Dette betyr at pollen fra samme plante ikke vil spire på eget arr, men det vil pollen fra andre planter av samme art. Selvinkompatibilitet er et system for å gjenkjenne fremmed og eget pollen, analogt til å gjenkjenne vennlige sopp (mykorrhiza) og ikke-vennlige sopp (patogener). Kompatiblet pollen har med seg et "adgangskort" som gjør at pollenet blir hydrert i kontaktflaten mellom arret og pollenveggen, arret penetreres og pollenslangen ledes gjennom det transmitterende cellevevet i griffelen ned til embryosekken. Det er to hovedtyper selvinkompatibilitet:

1) Gametofytt selvinkompatibilitet (GI) som bestemmes av haploid genotype av S-locuset. GI er mest utbredt. Inkompatibelet pollen kan ha litt vekst av pollenslangen, men ikke så mye at det kan gi befruktning. F.eks. for arter i søtvierfamilien er S-proteinenene cytotoksiske RNaser som bryter ned RNA i pollenslangene fra ikke-kompatiblet pollen.

2) Sporofytt selvinkompatibilitet (SI) som bestemmes av diploid S-genotype til foreldreplanten. SI skyldes sannsynligvis at det kommer med rester av maternalt vev sammen med pollen. Inkompatibelt pollen blir ikke hydrert og det skjer ingen vekst av pollenslangen. SI er kjent fra arter av kål (Brassica). Hos kål deltar SLG-gener som koder for glykoproteiner som finnes i celleveggene på papillecellene i arret. I tillegg deltar SRK gener som koder for receptorlignende kinaser.

Selvinkompatibilitet

Publisert 4. feb. 2011 10:49