Krysspollinering

Krysspollinering - Pollinering av en plante med med overføring av pollen fra en annen plante fra samme eller en annen art. Krysspollinering og kryssbefruktning gir rekombinasjon og økt genetisk variasjon (økt heterozygositet) hvorfra evolusjonen kan selektere de individene som er best tilpasset. Kryssing mellom to homozygote foreldrelinjer gir F1-hybrider med hybridstyrke (heterose) og forbedrete egenskaper.    I mosetning til selvpollinering som gir økt homozygoti og innavlsdepresjon.  

Mekanismer som fremmer krysspollinering er:

1) Pollenselvinkompatiblitet (seksuell krysning mellom genetiske like individer hindres).

2) Dikogami hvor pollen og arr modnes til forskjellig tid.

Dikogami kan deles i:

1) Førsthunnlig (protogyni, gr. protos - først; gyne - kvinne) hvor arr utvikles før pollen er modent, f.eks. dunkjempe.

2) Førsthannlig (protandri, gr. aner - hann) hvor pollen utvikles og spres før arret er ferdig utviklet, f.eks. geitrams).

Førsthannlig geitrams

I geitrams dannes det først blomster med bare pollenblad (pollenknapper med pollen festet til et filament,

Førsthannlig geitrams

Etter at pollen er spredd fra pollenknappene utvikles fruktbladet.

Førsthannlig geitrams

I siste stadium visner og dør pollenknappene, mens fruktbladet (griffel med arrfliker) utvikles.

3) Selvsterilitet (ikkefunksjonelle arr eller pollen), f.eks. cytoplasmatisk hannsterilitet.

4) Heterostyli med forskjellig lengde på griffel og pollenfilament (f.eks marianøkleblom (dimorf heterostyli) og kattehale(trimorf heterostyli).

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:32 - Sist endret 4. apr. 2019 14:11