Apomiksis

Apomiksis (gr. apo- bort fra; mixis - blanding) - Reproduksjon uten fusjon av gameter. Ukjønnet formering. Frøsetting uten befruktning. Kan skje ved at frøemnet ikke befruktes, men pollinering kan være nødvendig (agamospermi) for å få utviklet endosperm, og ofte må sentralkjernen befruktes. Somatiske embryoer kan bli dannet i frøemnet (sporofyttapomiksis/adventivembryoni) dvs. embryo kommer fra en sporofyttcelle, ikke en gametofyttcelle, f.eks. hos citrusfrukter. Embryo kan også dannes fra en uredusert embryosekk (gametofytt apomiksis). Ved apomiksis skjer det ikke meiose og rekombinasjon. Vanlig hos sveve (Hieracium) og løvetann (Taraxacum).

Megasporemorcellen kan gi en diploid embryosekk (diplospori). Diploide megasporer kan dannes hvor homologe kromosomer i meise I ikke danner par, og meiose II skjer ikke. Pollen og pollenslanger kan dannes, men ikke spermkjerner. Kan også virke ved dannelse av yngelknopper. Kan omfatte:

1) Partenogenese som er embryoutvikling fra ubefruktet diploid eggcelle.

2) Apospori hvor en vanlig diploid sporofyttcelle erstatter sporen, og embryosekken dannes fra en vegetativ celle f.eks. fra nucellus eller chalaza. Meiosen utelates og gametofytten blir diploid. Den reduserte megasporen degenererer.

3) Apogami hvor embryoet dannes fra en annen gametofyttcelle enn eggcellen, og den apogame sporofytten kan bli haploid eller diploid avhengig av hvilken gametofyttcelle den dannes fra.

Apomiktiske mikroarter hos marikåpe (Alchemilla) i rosefamilien (Rosaceae) gjør det vanskelig å skille artene ut fra morfologi. Mikrooarter kan være apomiktiske kloner, genotyper eller økotyper. Marikåpe har ikke fertilt pollen, men bruker i stedet somatisk partogenese og agamospermi som formeringsmekanisme. Tidløs (Colchicum autumnale) er apomiktisk

Publisert 4. feb. 2011 10:08 - Sist endret 10. mars 2015 08:17