Hesje

Trestaur (hesjestaur) i rettlinjet rekke med hesjetråd mellom dem for tørking av slåttegras til høy, brukt som fór til husdyr, eller til tørking av kornband med havre før tresking på låven.

Hesjestaur, oftest fra furu eller einer for å hindre råtning, settes ned i en rettlinje rekke med hull i jorda laget med et spett, avstand ca. 1.8  -2 meter. Mellom staurene er det tre til fire rekker med hesjetråd (ståltråd). Hesjetråden legges i en løkke rundt hver staur og strammes. Med høygaffel og hendene legger man nyslått gras på første tråd langs hele hesja, hesjing. En høygaffel har tre spisse lange metalltinner og er/var et nødvendig arbeidsredskap i høyonna og alt arbeid med høy. .Graset ble først grovtørket på bakken, vendt og deretter rakt sammen med ei rive, lagt i høysåter. Høyet ble lagt på den første hesjetråden. Deretter strukket ny tråd, lagt på med gras eller høy, osv. Hesja ble støttet på siden og i begge ender for ikke å velte. Så kom slåmaskin som slå graset og graset samlet med rakerive dratt med hest. Sleperive (rakerive) ble brukt for å samle det nyslåtte høyet i rekker.

Høysåter kunne bli brukt til tørking av høy i i solrike områder med lite nedbør. Etter en tids tørk kunne man risle høyet i en høysåte med bruk av en høygaffel hvor man laget en ny høysåte hvor høyet ble gjennomluftet av rislingen.

Tidligere ble enga slått med ljå, ofte flere i en skårgang, og samlet i strenger med rakerive i tre med hjemmespikkete raketinner (rivetinner).  Da høyet på hesjene var tørt ble det kjørt inn på låven, enten i ei høyvogn dratt av hest, eller seinere på en traktor med høysvans. Hvis ikke høyet var ordentlig tørt kunne det gi varmegang og brann i låven. Høyet kunne også bli tilsatt litt salt etter å ha blitt kjørt på låven. Var været bra kunne slåttegraset ligge på bakken til grovtørking, for deretter bli hengt på hesje.

Kornband fra kornåker høstet med selvbinder kunne også bli tørket på hesje, på staur eller i satt i rauk før det ble kjørt på låven, tørket videre for deretter å bli  tresket i treskemaskin. Slike gamle treskemaskiner ble kjørt fra gård til gård. Før selvbinderen ble kornet slått med slåmaskin, samlet i kornband hvor man brukte en bunt med lange halmstrå til å binde kornstråene sammen. Ljå og sigd ble også brukt for å slå kornet.

Høyhesje

Høyhesje.

Postkort sigd og rake

Nasjonalromantisk motiv på postkort fra begynnelsen av 1900-tallet, med sigd og rive (rake) for å høste kornåker.

Natur og kultur

«Kornet var skåret før Jokarene var ferdig med sigdene; men så hadde de jo det viktigste, "å dra op", sette kornet på staur, og passe særlig på det siste kornbåndet ble stelt riktig med, for inn i det smatt kornvetten, han Bygvir, når han ikke kunde gjemme sig lenger i åkeren for ikke å bli sett;..». Fra Hans Aanrud:  Jo-karene i Skarvangen.

Høysåte brukt om luftig tupert hår i samling høyt over hodebunnen hos kvinner.

Tilbake til hovedside

Publisert 18. jan. 2016 16:07 - Sist endret 23. feb. 2024 16:29