Hesje

Trestaur (hesjestaur) i rettlinjet rekke med hesjetråd mellom dem for tørking av slåttegras til høy, brukt som fór til husdyr, eller til tørking av kornband med havre før tresking på låven.

Hesjestaur, oftest fra furu eller einer for å hindre råtning, settes ned i en rettlinje rekke med hull i jorda laget med et spett, avstand ca. 1.8  -2 meter. Mellom staurene er det tre til fire rekker med hesjetråd (ståltråd). Hesjetråden legges i en løkke rundt hver staur og strammes. Med høygaffel og hendene legger man nyslått gras på første tråd langs hele hesja, hesjing. Deretter ny tråd med gras, osv. Hesja støttes på siden og i begge ender for ikke å velte. Tidligere ble enga slått med ljå, ofte flere i en skårgang, og samlet i strenger med rakerive med hjemmespikkete raketinner. Seinere kom slåmaskin trukket av hest. Sleperive (rakerive) ble brukt for å samle det nyslåtte høyet i rekker. Da høyet på hesjene var tørt ble det kjørt inn på låven, enten i ei høyvogn dratt av hest, eller seinere en traktor med høysvans. Hvis ikke høyet var ordentlig tørt kunne det gi varmegang og brann i låven. Høyet kunne også bli tilsatt litt salt etter å ha blitt kjørt på låven. Var været bra kunne slåttegraset ligge på bakken til grovtørking, for deretter bli hengt på hesje. Kornband fra havreåker høstet med selvbinder kunne også bli tørket på hesje, på staur eller i satt i rauk før det ble kjørt på låven, tørket videre for deretter å bli  tresket i treskemaskin. Slike gamle treskemaskiner ble kjørt fra gård til gård. Før selvbinderen ble kornet slått med slåmaskin, samlet i kornband hvor man brukte en bunt med lange kornstrå til å binde kornstråene sammen. Ljå og sigd ble også brukt for å slå kornet.

Høyhesje

Høyhesje.

Postkort sigd og rake

Nasjonalromantisk motiv på postkort fra begynnelsen av 1900-tallet, med sigd og rive (rake) for å høste kornåker.

Tilbake til hovedside

Publisert 18. jan. 2016 16:07 - Sist endret 19. juli 2020 06:26