Torvmose

Torvmoser (Sphagnum sp.) er fuktighetskrevende og er vanlig i nedbørsrike områder eller ved tjern og vannoppkomme. Bladene hos torvmoser har et nettverk av smale celler med kloroplaster (klorofyllceller), samt døde hyalinceller med fortykkelser og porer i veggen, og som kan binde store mengder vann. Således danner torvmoser og myr et vannreservoir, og som også kan redusere flom ved styrtregn (sjokkregn). Tormosene vokser i spissen, de eldre delene dør, og danner fundamentet i  myr. Myr nneholder et stort lager med karbon. I de anaerobe delene av myra dannes metan dannet fra metanogene bakterier.

Torvmoser ved dystroft tjern

Torvmoser ved dystroft tjern.

Sporekapsel Sphagnum

Bilde 1. Lengdesnitt av sporekapsel med sporer fra torvmose (Sphagnum sp.). Ytterst er en kapselvegg. Sporekapselen (arkegoniet) danner sporofytten , og som er festet med en stilk til moseplanten ( gametofytten).

Detalj kapselsporevegg Sphagnum

Bilde 2.  Sporekapsel med sporer fra torvmose (Sphagnum sp.). Detalj fra kapselveggen inn mot sporene.

Sphagnum sporekapsel detalj

Bilde 3.  Sporekapsel med sporer fra torvmose (Sphagnum sp.). Detalj fra overgangen mellom gametofytt og sporofytt. Nederst på sporofytten er en fot.

Torvmoser

Bilde 4. Forskjellige arter torvmose (Sphagnum sp.) langs kanten av dystroft tjern.

Torvmoser vokser i et nitrogenbegrensende næringsfattig habitat, og har generelt et lavt næringskrav med aktiv ressursallokering til spissen av mosen (kapitulum, tett klynge med unge greiner) som har mest aktiv vekst. Ionebyttingen er effektiv, hvor ioner (mineralnæring) tas opp i bytte med protoner. Torvmosemattene kan være faste (fastmatter) og lette å gå på. I mykmatter synker du ned i torvmosematten. Det er kort avstand til grunnvannet, og det blir stående igjen fotavtrykk. Ved grunnvannsspeilet kan det være løs bunn med brunfarget mudder, omgitt av vannpytter, og  ispedd tuer som forhøyning fra mudderflaten.

Ionebytting og naturlig forsuring fra torvmose - et eksperiment

Ha torvmose i et begerglass med vann og mål pH. Tilsett dråpevis kaliumklorid (KCl) mens du måler pH med jevne mellomrom og se at det blir surere. Kaliumioner bytter plass med protoner (H+, H3O+), og er også et eksempel på en naturlig forsuringsprosess. Perfeksjoner eksperimentet ved å optimalisere mengden torvmose, vann og konsentrasjonen av salt. Det går også an å prøve saltet. natriumklorid (NaCl). Har du ikke en magnetrør så må du finne noe annet å røre med.

Pigmenter i torvmoser

Torvmoser torvmosematter er ofte utsatt for høy solinnstråling, men i skygge øker innholdet av klorofyll og karotenoider. I sterkt lys kan torvmosene være rødfarget av UV- og antioksidantbeskyttende vannløselige anthocyaniner som mursteinsrød evolusjonært primitiv cyanidin.

Torvmose ved skogstjern

Torvmoser ved skogstjern.

I celleveggene kan det være rødfargete sphagnorubiner (sphagnorubin A, B, C) som hos den vanlig forekommende kjøtt-torvmose (Sphagnum magellanicum Brid.), rødtorvmose (Sphagnum rubellum Wilson) og furutorvmose (Sphagnum capillifolium (Ehrh.) Hedw.). Sphagnorubiner er flavonoidlignende fenyl-fenantro-pyrin-forbindelser laget fra aminosyren fenylalanin via shikimatbiosynteseveien, samt acetat-mevalonatveien. Mengden sphagnumrubiner i celleveggen kan øke ved lav temperatur.  Torvmosene kan tørke ut og stoppe veksten, men gjenopptar veksten straks vannforholdene bedrer seg.

Tilbake til hovedsiden

Publisert 19. apr. 2016 12:36 - Sist endret 12. aug. 2019 10:49