Torvmoser (klasse bladmoser (Bryopsida), underklasse tovmoser (Sphagnidae) både stammeblad (( stengelblad) og greinblad, øverst i form av et hode. Sidegreinene er i knipper er tynne og hengende ned langs stengelen, eller litt kraftiger greinener står ut til siden. Imellom blader på den øvre øvre del av mosen kalt hode er det plassert arkegonier og anteridier. Protonema er flatt (thallusformet) med rhizoider. Den runde kapselen åpnes med et lokk i enden og er via en overgang med rester fra arkegoniet (vaginula) og en fot festet til et pseudopodium. Pseudopodiet er ikke en kapselstilk (seta), og er en del av gametofytten. Sporangiet er i tidlig utviklingsstadium dekket av arkegoniet. Torvmosekapselen er ikke dekket av kalyptera.
Stengelbarken består av hyalinceller med veggfortykkelser og porer, og danner en hyalodermis. Bladene hos torvmoser har et nettverk av smale celler med kloroplaster (klorofyllceller) som utfører fotosyntese, samt døde gjennomsiktige hyalinceller (gr. hyalos - glass) med fortykkelser og porer i veggen, og som kan binde store mengder vann. På stengelen er det en flerlaget epidermis som består av døde celler med veggfortykkelser. Gametofytten har ikke rhizoider og tar opp vann kapillært og fra nedbør. Således danner torvmoser og myr et vannreservoir, og som også kan redusere flom ved styrtregn (sjokkregn). Tormosene vokser i spissen, de eldre delene dør, og danner fundamentet i myr. Myr nneholder et stort lager med karbon. I de anaerobe delene av myra dannes metan dannet fra metanogene bakterier.
Torvmoser ved vannkanten i dystroft tjern.. Vasstorvmose (Sphagnum cuspidatum) er grønnfarget og danner oversvømte matter i vannet, og kan finnes sammen med lurvetorvmose (Sphagnum dusenii). Den (de) kan bli etterfulgt av den brunrødfargete kjøttorvmose (Sphagnum magellanicum), og har rødefargete, lubne, butte greiner. Noe høyere opp i myrterrenget kan det vokse gulbrunfarget vortetorvmose (Sphagnum papillosium), purpurrødfarget rødtorvmose (Sphagnum rubellum), og øverst rusttorvmose (Sphagnum fuscum) med rødbrun farge med brun stengel, men kan bli bare grønnfarget i skygge. Rusttorvmose danner høye tuer i myra, og inngår også i palsmyrer med store tuer, tundramyrer med en kjerne av is.
Bilde 1. Lengdesnitt av sporekapsel med sporer fra torvmose (Sphagnum sp.). Sporehuset er kulerundt, har en sporesekk med sporer åpnes i et lokk i toppen, og er utvidet nederst til en fot. Nedenfor foten er det en overgang til en stilk (pseudopodium) fra gametofytten. Sporehuset tørker inn i sol, som kan gi mekaniske spenninger i sporehuset som sprer sporene.Ytterst er en kapselvegg. Sentralt i sporekapselen er det en kolumella under sporesekken. Sporekapselen (arkegoniet) danner sporofytten , og som er festet med en stilk til moseplanten ( gametofytten).
Bilde 2. Sporekapsel med sporer fra torvmose (Sphagnum sp.). Detalj fra kapselveggen inn mot sporesekken med sporer, hvor det er veggfortykkelser i den ytre kapselveggen som under uttørking av kapsel blidrar til å skape et mekanisk trykk som bidrar til å presse sporene ut åpningen.
Bilde 3. Sporekapsel med sporer fra torvmose (Sphagnum sp.). Detalj fra overgangen mellom gametofytt og sporofytt. Nederst på sporofytten er en fot som er festet til et pseudopodium som har perichaetialblad ved basis.. Nederst på kapselen en vaginula
Bilde 4. Forskjellige arter torvmose (Sphagnum sp.) langs kanten av dystroft tjern.
Torvmoser vokser i et nitrogenbegrensende næringsfattig habitat, og har generelt et lavt næringskrav med aktiv ressursallokering til spissen av mosen (kapitulum, tett klynge med unge greiner) som har mest aktiv vekst.
I fuktig skogbunn i granskog kan det vokse grantorvmose (Sphagnum girgensohnii)
Ionebyttingen er effektiv, hvor ioner (mineralnæring) tas opp i bytte med protoner. Torvmosemattene kan være faste (fastmatter) og lette å gå på. I mykmatter synker du ned i torvmosematten. Det er kort avstand til grunnvannet, og det blir stående igjen fotavtrykk. Ved grunnvannsspeilet kan det være løs bunn med brunfarget mudder, omgitt av vannpytter, og ispedd tuer som forhøyning fra mudderflaten.
Ionebytting og naturlig forsuring fra torvmose - et eksperiment
Ha torvmose i et begerglass med vann og mål pH. Tilsett dråpevis kaliumklorid (KCl) mens du måler pH med jevne mellomrom og se at det blir surere. Kaliumioner bytter plass med protoner (H+, H3O+), og er også et eksempel på en naturlig forsuringsprosess. Perfeksjoner eksperimentet ved å optimalisere mengden torvmose, vann og konsentrasjonen av salt. Det går også an å prøve saltet. natriumklorid (NaCl). Har du ikke en magnetrør så må du finne noe annet å røre med.
Pigmenter i torvmoser
Torvmoser torvmosematter er ofte utsatt for høy solinnstråling, men i skygge øker innholdet av klorofyll og karotenoider. I sterkt lys kan torvmosene være rødfarget av UV- og antioksidantbeskyttende vannløselige anthocyaniner som mursteinsrød evolusjonært primitiv cyanidin.
Torvmoser ved skogstjern.
I celleveggene kan det være rødfargete sphagnorubiner (sphagnorubin A, B, C) som hos den vanlig forekommende kjøtt-torvmose (Sphagnum magellanicum Brid.), rødtorvmose (Sphagnum rubellum Wilson) og furutorvmose (Sphagnum capillifolium (Ehrh.) Hedw.). Sphagnorubiner er flavonoidlignende fenyl-fenantro-pyrin-forbindelser laget fra aminosyren fenylalanin via shikimatbiosynteseveien, samt acetat-mevalonatveien. Mengden sphagnumrubiner i celleveggen kan øke ved lav temperatur. Torvmosene kan tørke ut og stoppe veksten, men gjenopptar veksten straks vannforholdene bedrer seg.