Bartrær (gymnospermer) lager trykkved (kompresjonsved) på undersiden av ei grein som skyver greina oppover. Det skyldes mer aktiv celledeling i det vaskulære kambiet på undersiden av greina. Tverrsnittet blir eksentrisk. Hos bartrær kan det bli dannet gelatinøse fibre. Veggene i trakeidene er tykkere og inneholder mer lignin enn de vanlige cellene.
Løvtrærne (angiospermene) lager draved (trekkved, tensjonsved) på oversiden av ei grein, noe som trekker greinen oppover. Denne veden inneholder mer fibre og mindre vedrør enn den normale veden, men inneholder ikke spesielt mye lignin.
Tennar kan lages på lesiden av rette stammer som utsettes for ensidig vindretning under veksten eller står på skjeve. Stokken blir krokete og forsøker man å sage i stokken har sagen lett for å sette seg fast, noe som skyldes strekkspenning i veden. Tennaren har svært brede årringer og er rødbrun av farge. Vårveden er tynn og årringen blir bestående av mørk sommerved. Margen i tennarved blir liggende eksentrisk.
Tensjonsved er en type reaksjonsved hos blomsterplantene (angiospermene) og blir laget når en stamme er bøyd eller står på skjeve. Plantehormonet etylen deltar i signalveien når det blir dannet reaksjonsved.
Reaksjonsved på oversiden av stammen til en bjerk som stod ved stien til Kolsåstoppen, Bærum.