Det kan tas ut boreprøve med et tilvekstbor i brysthøyde (1.3 m over bakken) inn mot kjernen av treet. Antall årringer telles opp, og det legges til 10 år for å bestemme treets alder. Alder kan også bestemmes på stubber eller ved å telle greinkranser.
Høyden av trærne bestemmes med et klinometer (vinkelmåler) når man kjenner avstanden fra en selv til treet som måles. En trigonometrisk målemetode er å bruke en pinne med samme lengde som avstand mellom øye og hånd når pinnen holdes på strak arm. Man går så langt fra treet som når kjeppens ender viser både toppen og rota av treet. Når man lager slike likesidete rettvinklede trekanter står man like langt fra treet som høyden på treet. En annen metode er å bruke en 30 cm lang pinne hengende i en snor, og med et innskåret hakk 3 cm fra den nederste enden. Man går et stykke unna treet i avstand slik at de to endene av pinnen viser henholdsvis basis og toppen av treet. Innhakket i pinnen siktes inn vertikal avstand mellom mellom basis og et stykke a opp på stammen. Høyden av treet er lik 10 ganger stykket av lengden a.
Med et relaskop kan man bestemme grunnflatesummen for en gruppe trær målt som kvadratmeter per dekar. En relaskop kan være en 50 cm lang pinne med en spalte med bredde 1 cm i den ene enden. Relaskoppinnen holdes opp til øyet, og så sikter man gjennom spalten mot brysthøydediameteren ca. (1.3 m over bakken) på trærne omkring. Man teller antall trær som helt fyller spalten på pinnen ved å dreie seg rundt 360o, og antall slike trær gir grunnflatesummen. Kjenner man også gjennomsnittshøyden av trærne kan man beregne volumet av skogbestanden.
Bonitet
. Bunnvegetasjonen kan også brukes som utgangspunkt for klassifiseringen idet indikatorarter sier noe som vokseplassens godhet. Landskogstakserings bonitetssystem var tidligere inndelt i fem bonitetsklasser. Grovt sett indikerer Bonitet 1-2 granskog, bonitet 3 blandingsskog og bonitet 4-5 furuskog. I en bra bonitet forsvinner blåbær og erstattes av bregner. Ved overgang til dårligere bonitet går blåbær ut og tyttebær overtar. Den dårligste boniteten er når røsslyng og lav er dominerende i undervegetasjonen.
Nå brukes et boniteringsystem basert på overhøyde (snitt av de ca. 100 høyeste trærne i bestanden) og brysthøydealder (alder 1.3 m over syubbenivå), og angir at det er sammenheng mellom bonitet, høyde av trærne og alder. En metode er basert på å velge ut et elitetre på området, måle dets høyde, ta ut boreprøve og måle årringenes størrelse (dendrokronologi). Ikke bare jordsmonnet, men også temperatur og nedbør spiller inn.
Hogstklasser
Skog kan også deles inn i fem hogstklasser (aldersklasser) hvor hogstklasse I er snauflate lagt ut til foryngelse/nyplanting, hogstklasse II er småskog, hogstklasse III er yngre skog (25-40 år etter bonitet), hogstklasse IV er eldre skog og hogstklasse V er hogstmodne trær.
Provenienser tilpasset daglengden på voksestedet
Når daglengden blir kortere enn en kritisk daglengde går trær går inn i vekstavslutning og starter herdingsprosessen for å overleve vinteren. For gran og furu har man provenienser (klimaraser) som går inn i vekstavslutning tilpasset voksestedet. Ved utplanting av skogsplanter er det viktig at de blir planten ut ved samme breddegrad og fotoperiodiske klimaområde som mortreet som produserte frøkonglene, dvs. å ha riktig proveniens tilpasset mortreeets klimasone og høyde over havet.
Gransnutebiller og rotgnag på granplanter
Tidligere ble unge granplanter behandlet med en DDT-blanding for å hindre angrep av gransnutebille (Hylobies abietis). Dette ble erstattet med permethrin, men som nå også fases ut på grunn av miljøforurensningen dette skaper.