Edderkoppdyr

Uleddet forkropp med punktøyne. Kropp med seks par vedheng.  Mangler antenner og mandibler. Har to par munndeler. Første par vedheng er overkjevene (chelicerene) foran munnen som består av 2-3 ledd, og kan ha klosaks. Chelicerene er fangststrukturer som penetrerer bytte, og kan også sprøyte inn gift.  Det andre paret med vedheng er underkjevene (pedipalper) som ser ut som bein, men kan ved basisleddet ha en innoverrettet tyggeflate med børster. Pedipalene holder og tygger mat. Pedipalpene kan også være utformet som smaksorgan og kan overføre sperm i reproduksjonen. Skorpionene har store pedipalper med klosaks som kan fange bytte. I tillegg er det på forkroppen de  fire resterende par med vedheng utformet som gangbein. Bakkroppen er leddelt hos evolusjonsmessig primitive former, med opptil 12 ledd. Edderkopper og midd har bakkropp med sammenvoskte ledd. Kutikula som hos insekter, men uten kalk. Behåret (sansehår, føle, lukt, smak) og med hudkjertler. Flere bukganglier smelter sammen ventralt i en masse som spiserøret går igjennom. Har spaltesanseorganer (lyriforme organer) med sanseceller dekket av en tynn hinne. Edderkoppdyrene har tredelt tarm er delt i fortarm, midttarm og endetarm. Fortarmen har svelg og et trangt spiserør. Hepatopankreas munner ut i midttarmen. Ekskresjonsorganener utviklet fra endodermen. Coxialkjertler. Respirasjon via trakéer med få åndehull (kan åpnes/lukkes) mot overflaten og/eller innposninger i huden som boklunger med 15-20 plater. Små former kan ha bare respirasjon gjennom huden. Edderkoppdyr har velutviklet karsystem med fargeløst blod. Særkjønnete med ett par ovarier, og ett par testikler med åpning på undersiden av bakkroppen.

Underklasse Skorpioner (Scorpionidae/Scorpiones)

(gr. skorpios - skorpion; eng. scorpions)

Skorpioner er nattrovdyr som spiser insekter og edderkopper, og de fleste lever i tropiske og subtropiske områder. Forkroppen ikke avsnørt fra bakkroppen. Små overkjever (chelicerer) med klosakser bestående av 3 ledd. Underkjevene (pedipalpene) er lange med velutviklet klosaks. Fire par løpebein med klør i spissen. Bakkropp med 12 ledd og de 5 bakerste danner en smalere hale. Bakerste ledd har krok og utløp for 2 giftkjertler. Respirasjon med 4 par lunger med åpning på bakkroppen. To store sammensatte øyne på oversiden og små øyne på hver side. På buksiden av bakkroppen er det kamformete føleorganer (pectines, l. pecten - kam). Skorpioner har kompleks parrinsdans. Ovovivipare eller vivipare. Ungene sitter på morens rygg. Slektene Centruroides i Mellom-Amerika og Adroctonus i Afrika er giftige for mennesker. Fra silur finnes det fossiler av skorpioner.

Underklasse Mosskorpioner (Pseudoscorpiones)

Mosskorpioner er små terrestre dyr 4-8 mm. Pedipalpene er store med klør. Mangler giftkrok. De bakerste ledd ikke avsmalet som hale. Har trakéer med 2 par åndehull. 1-2 par øyne. Spinnkjertler med åpning ved overkjevene. Spinnet brukes i forbindelse med hudskifte og overvintring. Klosaks med utløp for giftkjertler. Chelifer cancroides.

Underklasse Solifuger (Solifugae)

Solifuger har forkropp med 2-3 ledd hvor det første kan bøyes oppover. Bakkropp med 10 ledd. Chelicerene er kraftige klosakser. Kropp og bein sterkt håret. Pedipalpene beinformet med hefteorgan. Trakéer. Ikke giftig. Finnes i varme og tørre områder. Galeodes.

Underklasse Svepeskorpioner (Pedipalpi)

Svepeskorpioner har uleddet forkropp avsnørt fra bakkroppen. Chelicerene kloformet. Kraftige pedipalper som ender i en klosaks. Første beinpar er utviklet som lange føleorganer. To par lunger. Ugiftige. Tropisk/subtropisk utbredelse. Thelyphonus; Phrynichus.

Underklasse Ricinuler (Ricinulei)

Underklasse Amblypyger (Amblypygi)

Underklasse Palpigrader (Palpigradi)

Underklasse Egentlige svepeskorpioner (Uropygi)

Underklasse Schizomider/svepeskorpioner (Schizomida)

Underklasse Vevkjerringer/langbein (Opiliones)

(eng. harvestman/daddy longlegs)

Vevkjerringer lever terrestrisk, og mangler innsnøring mellom for- og bakkroppen. Bakkroppen segmentert. Chelicerene er utviklet som klosaks. Pedipalpene finnes som bein eller gripebein. Har 4 par med svært lange og tynne bein. Kan kvitte seg med et bein hvis de blir holdt fast av en predator. Stinkkjertler på forkroppen. Trakéer med åpning på undersiden av bakkroppen. Mangler spinnvorter. Phalangium opilio.

Underklasse Edderkopper (Araneae) (eng.: spiders)

Edderkopper er rovdyr som fanger insekter. Noen jakter på bytte, andre ligger i bakhold, og mange fanger insekter i fangstnett (edderkoppspinn). Uleddet forkropp (cephalothorax/prosoma) sterkt avsnørt fra uleddet bakkropp (abdomen/opisthosoma).  Overkjevene (chelicerene) har et kraftig ledd ved basis og et krokformet ytterledd hvor det er åpning for en giftkjertel. I tillegg til å lamme fangete insekter løser giften opp insektet og virker som en fordøyelsesvæske (ekstern fordøyelse). Har ett par pedipalper. Beinlignende underkjever, og hos hannen har endeleddet en funksjon ved parringen. Fire par med gåbein som ender i klør. Har 6-8 punktøyne. Har sugemage, og blindtarm med munning i midttarmen, og leverlignende organ med utløp i midttarmen. Ekskresjonsorganer i form av Malpighiske rør i forbindelse med rektalkjertler som reabsorberer vann og kalium. Skiller ut urinsyre. Har i tillegg omdannete nefridier (coxalkjertler, l. coxa - hofte) med utløp i hofteleddet.

  De fleste har et par bladlunger og/eller trakéer med felles åndehull langt bak. Trakéene er ikke så omfangsrike som hos insekter. Primitive edderkopper har 2 par lunger med åndehull på undersiden av bakkroppen.

   Spinnvorter (kjertler) finnes på undersiden bak på bakkroppen. Silkespinnet lages fra sekret i spinnkjertler og herdes når det kommer ut i lufta. En sikringstråd kan brukes som flyvetråd. Silketråden er laget av et protein kalt fibroin som har høyt innhold av aminosyrene alanin og glycin. Spinnet brukes til fangstnett, forflytning, reir og eggbeholdere (eggkokong). Mekanoreseptorer registrer hvis insekter kommer i berøring med nettet, som kan være to- eller tredimensjonalt, og med forskjellig utforming avhengig av art. Hannen  spinner før befruktning et nett med en dråpe sperm. Deretter overføres den sekkformete beholderen med sperm inn i hunnens kjønnssåpning ved hjelp av pedipalpene. Hannen er mindre enn hunnen. Hunnen legger egg i et silkenett og en silkekokong kan inneholde flere hundre egg.

    Svart enke (Latrodectus mactans) inneholder et neurotoksin som bryter forbindelsen mellom nerve og muskel. Loxosceles reclusa fra USA har en gift som ødelegger cellevevet.  Atrax robustus i Australia og Phoneutria fera i S-Amerika er eksempler på edderkopper som er giftige for mennesker.

Underorden Tetrapneumones

To par lunger. Chelicerene er rettet framover.

Egentlige fugleedderkopper (Avicularia)

Fugleedderkopper (Mygalomorphae)

Store og sterkt hårete. Slekter: Liphistius; Atypus.

Underorden Dipneumones

Ett par lunger. Chelicerene rett nedover. Korsedderkopp (Araneus diadematus); Vannedderkopp (Argyroneta aquatica) i ferskvann og har nett under vann som en dykkerklokke. Husedderkopp (Tenenaria domestica)

Familien Jaktedderkopper (Heteropodidae)

Familien Krabbeedderkopper (Thomisidae)

Familien Springedderkopper (Salticidae)

Andre familier med Edderkopper:

Familien Flatbukedderkopper (Gnaphosidae)

Familien Hoppeedderkopper (Salticidae)

Familien Hjulspinnere (Araneidae)

Hjulformet fangstnett.

Familien Kamfotedderkopper (Theridiidae)

Familien Kjeveedderkopper (Tetragnathidae)

Familien Krabbeedderkopper (Thomisidae)

Lager ikke fangstnett.

Familien Mattevevere (Lyinyphiidae)

Mange arter i Norge.

Familien Panteredderkopper (Gnaphosidae)

Familien Pisauridae

Myredderkopp (Dolomedes fimbriatus)

Familien Rovedderkopper (Pisauridae)

Familien Rørnettedderkopper (Segestriidae)

Familien Segesteriidae

Familien Sekkedderkopper (Clubionidae)

Familien Spytteedderkopper (Scytodidae)

Familien Traktedderkopper (Agelenidae)

Familien Ulveedderkopper (Lycosidae)

Familien Vandreedderkopper (Ctenidae)

Familien Vannedderkopper (Argyronetidae)

Vannedderkopp (Argyroneta aquatica)

Underklasse Midd (Acari) (eng.: mites)

Midd er små edderkoppdyr <1millimeter (mm) og mikroskopiske. De fleste lever terrestrisk, og med stort artsantall, men også akvatisk, vanligst i ferskvann. Har usegmentert kropp.  Lever i jord som nedbrytere, i vann, predatorer og parasitter. Gallemidd lager galler på planter. Varroamidd er en fryktet midd som predaterer honningbier.   Noen midd kan gi allergiske reaksjoner på mennesker, og noen kan overføre sykdommer. Forkroppen (cephalothorax) og bakkroppen (abdomen) er sammenvokst, men kan være delt i avnsitt. Midd har munndelene på et hodelignende avsnitt (capitulum; l. capitulum - lite hode). Chelicerene er forskjellig utformet for å gripe og ta bytte. Pedipalpene er forent ventralt ved basis og danner et hypstom (gr. hypo - under; stoma - munn), med dorsalt rostrum (l. rostrum - nebb) over munnen. Larvestadiet med 3 par bein klekkes fra egg. Det er ett til flere hvilestadier (nymfestadier) med åtte reduserte bein. Voksne har vanligvis 4 par bein, men spesialiserte former kan ha redusert antall bein. Svømme eller gangbein. Hos akvatiske former kan larven leve parasittisk på invertebrater.

    Mangler karsystem, men noen har hjerte. Respirasjon gjennom huden eller ved trakéer. Sperm overføres direkte eller via spermatofor. Partogenese. Ovipare eller vivipare. Forvandling. Mange er er saprofytter eller parasitter, og lever på planter, sopp, fjær eller hud. Husstøvmidd (Dermatopahgoides farinae) lever av hudrester og kan bl.a. finnes i sengetøy og husstøv. Husstøvmidd kan gi allergiske reaksjoner og utslett.  Vannmidd er gode svømmere, og rødfarget.

Midd er fordelt i i to ordner Acariformes og Parasitiformes som tidligere ble samlet i underklassen Ascari. Parasittiformes omfatter flått og parasittiske midd. Acariformes inneholder Trombidiformes og  Sarcoptiformes

Trombidiformes (røde edderkoppmidd som suger blod, buskmidd, kløvermidd er rødfargete midd som lever i grupper på planter. Jordmidd er rødfarget midd som lever i jordsmonnet av planterester blant annet rød fløyelsmidd

 Sarcoptiformes (støvmidd og pelsmidd)

Pelsmidd  islekten Cheyletiella i  familie Cheyletoidea  er artsspesifikke ektoparasitter i huden og hårsekker  til i keratinlaget i huden på dyr med pels (katt, kanin, hund, sau, geit, mus, mennesker o.a.)  hvor de spiser keratin og gir kløe, hårtap og betennelse (chheyletiellosis). Artene Cheyletiella parasitovorax og Cheyletiella firmani på kanin, Cheyletiella yasguri  (hunder), Cheyletiella blakei (katter), Cheyletiella strandtmanni (hare).

Fjærmidd i slekten Megninia, orden Astigmata, familie Analgida  med arter som  Megninia cubitalis og Megninia ginglymura  er ektoparasitter i huden og fjær til fugler. Fjærmidd legger egg i fjærene og spiser på hud og fjær.

Humlemidd i slekten Parasitellus, familie Parasitidae, orden Masostigmata er obligate ektoparasitter på humler. I et tritonymfestadium spres midden fra humle til humle via blomster. Midden overvintrer i et deutonymfestadsium i tilknytning til humedronningen. 

Skabbmidd (Sarcoptes scabei) i familien Saroptidae gir skabb hos mennesker og reveskabb på rødrev, men kan også smitte hund og katt.

Noen midd lever i tilknytning til lungesekkene hos fugler og i lungene til pattedyr.

Chorioptes bovis i familien Psoroptidae gir haleskabb ved haleroten og bakbeinlårene på kveg.

Orden Metastigmata

Familien Blodmidd/flått (Ixodidae)

Blodsugende på pattedyr og fugl. Skogflått (Ixodes ricinus) suger blod og kan overføre sykdommer til menneske via virus (skogflåttencefalitt, TBE (tick-borne encephalitis)) eller bakterier som spirochaetebakterien Borrelia) som gir den flåttbårne sykdommen borreliose (Lyme borreliose), en zoonose. Bakterien Borrelia danner et stort artskompleks. Skogflått er utbredt i kystområdene i Norge, og spres via smågnagere, spissmus, fugler, ekorn, hare og hjortedyr (rådyr, elg, hjort), samt husdyr som hunder og kuer, hvor det er vertsdyr i flere stadier. Flått gjennomgår stadiene egg, larve, nymfe og metamorfose til adult (voksen), hvor både de meget små larvene, de mindre nymfene og de større adulte individene er spredningsstadier (spredningsvektorer). De minste stadiene sitter i skyggefult gress og spres med mindre dyr  som de kommer i direkte kontakt med, de adulte spres med hjortedyr. Skogsflått kan også gi husdyrsykdommer. Skogflått finnes mest i kystområder, men økende temperatur og økt hjortedyrbestand har gir større utbredelsesområde. Husflått (Rhipicephalus sanguineus) finnes i Middelhavsområdet og kan leve innendørs. Taigaflått (Ixodes persulcatus) i Øst-Europa. Dermacentor kan overføre flekkfeber og tularemi. Boophilus annulatus angriper storfe og overfører en protozoparasitt som gir sykdom.

Engflått (Dermacentor reticulatus) har utviklingssyklus med tre vertsdyr. Voksne hunner som lever på en vert produserer egg som etter hvert klekkes til arver . Engflått kan være vektor for flere sykdomsfremkallende bakterier i slekten Rickettsia, Rickettsia conorii,  Babesis canis, Babesia ovis,  Babesia caballi, Theileria ovis, Theileria equi, Coxiella burnetti, Francisella tularensis, Brucella,  Anaplasma ovis, og kan  Infektiøs encephalomyelitis.

Havmidd (Halacaridae)

Orden Prostigmata

Familien Gallemidd (Eriophyidae/Phytoptidae)

Små midd på planter. Lager galler eller innrulling av bladrand.

Familien Hårsekkmidd (Demodicidae)

Lever i huden hos pattedyr. Demodex folliculorum lever i hårsekkene hos mennesker.

Familien Spinnmidd (Tetranychidae)

Sugemunn. Lager et beskyttende spinn på mange forskjellige typer planter, hvor de suger inneholdet ut av cellene. Veksthusspinnmidd (Tetranychus urticae)

Familien Vannmidd (Hydrachnidae) (eng. water mites)

Fargerike med forskjellig kroppsform. Noen med larvestadium som ektoparasitt på vanninsekter. Atractides; Piona; Unionicola.

Orden Mesostigmata

Gamasider (Gamasidae)

Gamasus på insekter. Rød hønsemidd (Dermanyssus gallinae).

Pansermidd (Oribatidae)

Lever i jord.

Jordmidd (Trambidiidae)

Røde og gule. Trombicula autumnalis kan gi utslett hos mennesker. Kan overføre sykdommer.  Trombidium holosericeum.

Orden Astigmata

Familien Skabbmidd (Sarcoptidae)

Mikroskopiske ektoparasitter. Sarcoptes scabiei gir skabb hos mennesker. Gir sterk kløe. Bruker chelicerene til å bite gjennom huden og skiller ut spytt som løser opp hudcellene. Som en forsvarsreaksjon danner huden harde rør, men som larvene utnytter til å suge i seg cellemateriale. Reveskabb,

Tyroglyphider (Tyroglyphidae)

Mikroskopisk. Ostemidd (Tyroglyphus siro). Melmidd (Tyroglyphus farinae). Husmidd (Glycyphagus domesticus).

Klasse Havedderkopper/sjøedderkopper (Pycnogonida)

 (gr. pyknos - kompakt/tett; eng. sea spiders)