Kavitering

Kavitering (l. cavus - hule, grop) - Små bobler med gass (nitrogen, oksygen, vanndamp, karbondioksid etc.) som ekspanderer og lager luftbobler i vedrør og trakeider i xylem (vedvev). Større luftbobler stenger for vanntransporten i xylem og lager en embolisme (gr. embolus - stopper, propp). Det antas at gasser har en tendens til å komme ut av løsning når vannsøylene i xylem utsettes for høy tensjon ved kraftig transpirasjon fra bladene.

 Luftboblene som har blitt laget i en xylemcelle vil skape trykkforskjeller, men kan ikke spre seg til nabocellene pga. porene eventuelt linseporene i celleveggen som stenger. Overflatespenningen hindrer også boblen i å passere endeplatene i vedrørselementene. Kavitering kan også skje om vinteren pga. frysing og tining av vann. Siden løselighet av gasser i is er meget lav vil gassene tvinges ut av løsningen. Kavitering og embolisme vil redusere vanntransporten, men evnen til reparasjon er tilstede. F.eks. vil det om natten med redusert tensjon i xylemet være mulig å løse gassene igjen i xylemvæsken. Rottrykk kan spille en rolle i denne sammenheng. Parenkymceller i xylem kan også ha betydning for reparasjon av kavitering. Om våren fraktes en blanding av sukker og aminosyrer som sevje opp i løvtrær. Drivkraften bak denne saftstigningen som også skjer i xylemet er rottrykk. Det skyldes at ikke-osmotisk aktiv stivelse lagret i parenkymceller (margstråler, kambiestråler) i greiner, stamme og røtter spaltes til osmotisk aktivt sukker. Transportceller i xylem og floem som er ødelagt i løpet av vinteren må ofte erstattes med nye celler laget om våren fra det vaskulære kambiet.
Kavitering kan bli målt via ultrasonisk akustisk emisjon.
Publisert 4. feb. 2011 10:28 - Sist endret 15. mars 2017 17:02