Stamme

Stamme - Stengel som har hatt sekundær tykkelsesvekst gjennom flere år. Består ytterst av en død ytterbark, et korkkambium med tilhørende levende celler og en levende innbark bestående av silvev (floem). Innenfor dette ligger ved (xylem) vesentlig sekundært laget fra et vaskulært kambium. En stamme kan ha en marg i sentrum.

Del av tverrsnitt av grein av hassel og furu. Bilde av 3 år gammel hasselkvist. Tverrsnitt av årsskudd hos lind. Ytterbarken hos lind.

En stengel som fortsetter å vokse fra en endeknopp lager et monopodialt skuddsystem (gr. monos - en; podos - fot) f.eks. gran, furu, bøk. I motsetning til en sympodialt skuddsystem hvor veksten skjer ut fra sideskudd (gr. syn - sammmen) noe som er vanlig hos løvtrær og busker. Hvis det dannes sideskudd på oversiden av en bøyd grein eller stamme kalles dette epitrof forgreining.

Snitt xylem i en stamme

Forskjellige snitt av vedvev (xylem) i et bartre som bare har trakeider, ikke vedrør. I tverrsnittet kan man se årringer og harpikskanaler. I tangensialsnittet ser man parenkymceller som danner margstråler, levende celler som benyttes til lateral transport i stammen og lagring. I radialsnittet ser man også margstrålene som et bånd på tvers, samt trakeider med linseporer.

Der stod de og gned sig sammen saa begge fik saar paa stammen. De elsker, sa forstpsykologen. Knut Hamsun "Mønsterbo"

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:51 - Sist endret 23. mai 2022 09:24