Restaureringsøkologi

Restaureringsøkologi (restaureringsbiologi, "restoration ecology") er en tverrfaglig disiplin som omfatter bevaringsbiologi, landskapsøkologi og tradisjonell anvendt økologi, og har som formål å tilbakeføre menneskeskapte endring av naturmiljøer, habitater og økosystemer tilbake til sin opprinnelige form det hadde før menneskelig påvirkning.

Restaureringsøkologi er prosessen med å rehabilitere skadete økosystemer og samfunn og gjenskape et system med mer naturlig betingelser og lite menneskepåvirkning. Restaurering av myrer ved å tette igjen gamle grøfter. Tilbakeføre vann og vassdrag til en form før vassdragsregulering. Åpne bekker som er lagt i rør. Gjendanne dammer som er fylt igjen. Hindre gjengroing av beitemark og kulturlandskap. Bringe kulturskog tilbake til naturskog og urskog.  Regenerere naturlig fertilitet i jord brukt til ensidig korndykring bare basert på mineralgjødsel. Revegetering hvor gressplener omdannes tilbake til blomstereng. Fjerne introduserte arter (e.g. lupiner, sitkagran) og tilbakeføre den opprinnelige vegetasjonen med stedegne arter. Lage korridorer mellom fragmenterte habitater hvor arter kan bevege seg. Øke den genetiske variasjonen i populasjoner som er truet av homozygoti og innavlsdepresjon. Tareskogrestaurering for å gjendanne tareskog nedbeitet av kråkeboller. En nedbeiting som muligens skyldes ukontrollert oppfisking av steinbit som er den viktigste predatoren på kråkeboller, men også mindre bestand av kysttorsk, hyse og taskekrabber som også predaterer kråkeboller. 

Fangvekster og regnerativt landbruk

I regenerativt landbruk (bevaringslandbruk, «conservation agriculture») ønsker man å redusere jordbearbeiding, bedre jordstrukturen og øke innholdet av organisk materiale i jorden.  Fangvekster er planter brukt utenfor vekstperioden etter at en avling er høstet. Undervekster er planter dyrket sammen med matplantene. Fangvekster blir også brukt i overgang mellom dyrket mark og bekker, elver og vann.  Fangvekster og undervekster skal binde overskudd av nitrogen og annen mineralnæring. Virke som grønngjødsling og tilføre organiske materiale i jorden som gir næring til sopp og andre jordlevende invertebrater og bakterier. Gi et plantedekke som hindrer erosjon og utvasking. Bedre infiltrasjon av nedbør. Gi bedre jordstruktur med mer gryning og flere meitemark. Redusere mengden ugras. Motarbeide jordpakking. Redusere bruk av høstpløying og hindre at bar jord blir liggende over vinteren.

Restaurering av tidligere grøftet myr

Restaurering av myr ved tetting av gamle dreneringsgrøfter. Aurstadmåsan, Nes på Romerrike.

Tilbake til hovedside

Publisert 21. jan. 2021 09:46 - Sist endret 7. aug. 2023 16:10