Landskapsøkologi

Landskapsøkologi - Del av økologien som tar for seg romlig fordeling av habitater, og hvordan fordeling (mosaikk) av relativt homogene landskapselementer (skog, grassletter, vassdrag, veier, landbruksområder og urbane strøk) endres, og hvordan dette påvirker leveforhold, interaksjon og spredning av organismer. Romlig tesselering av leveområder.

 

Landskapselementene danner lapper (øyer) i et lappeteppe. Noen av landskapselementene er opprinnelig og noen er oppstått relativt nylig, sistnevnte vanligvis pga. av menneskelig aktivitet. Leveområdene (habitatene) blir fragmentert i økende grad. Store vegetasjonslapper har større artsrikdom enn små. Noen arter trives i sentrum av en lapp og arten kan forsvinne hvis habitatfragmenteringen øker, mens arter som ikke setter krav til areal kan øke i antall. Kantvegetasjonen mellom lappene er mer eller mindre skarp og danner en overgangssone kalt økoton.

Det er kanteffekter i overgangssoner og grenser skog ⇔hogstfelt, skog⇔ åker og eng, myrkant ⇔skog, havstrand ⇔ strandklipper eller strandeng.I transisjonssonen (overgangssonen) forekommer det ofte individer fra tilgrensende lapper (øyer). I kantsamfunnene mellom åpent lende og skog kan det være skarpe gradienter i lys, temperatur, vind og fuktighet (kanteffekter).

Korridorer (habitatkorridorer) er striper med vegetasjon som kobler sammen lapper i landskapet. Korridorene fungerer som spredningsveier, men kan også virke som filtere og hindre spredning av organismer (filtereffekt). Effekten på landskapet avhenger av størrelsen av arealene som er påvirket. Skogbrann, stormfellinger, vannkraftutbygging, vindmølleparker, kraftlinjer, veibygging, hyttebyer,  bryting av nytt jordbruksland og tømmerhogst kan gi betydelige endringer i landskapet med tilhørende endring av økosystemene.

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:32 - Sist endret 21. jan. 2021 09:45