Hovdyr

Hovdyr er pattedyr og omfatter upartåete og partåete hovdyr. Mange av dem er plantespisere og primærkonsumenter.

Overorden Urhovdyr (Protoungulata) omfatter følgende med utdødde arter Astrapotheria Utdødd. Condylarthra Utdødde hovdyr fra Paleocen. Litopterna Utdødd. Notungulata Utdødd.

Orden Jordsvin (Tubulidentata)

(l. tubulus - rør; dens - tann; eng. aardvark)

Primitive hovdyr i overorden Protoungulata. Tågjengere. Hovlignende klør. Lang snute Pilarformete tenner uten emalje (rørtannet), og mangler fortenner. Spiser termitter og maur. Nattaktive. Jordsvin (Orycteropus afer) i mellom- og syd-Afrika.

Overorden Primitive hovdyr (Paenungulata)

Opprinnelse fra Afrika og ga opphav til sjøkuer, elefanter og klippegrevlinger. Mangler kravebein. Klør utformet som hovlignende negler, med 3 tær på bakbeina og 4 på forbeina. Fortennene omdannet, hos elefanten til støttenner. Riller på tvers av tyggeflaten på tennene.

Orden Dinocerater (Dinocerata)

Utdødd. Lignet elefantdyr. Kraftige hjørnetenner.

Orden Elefanter/snabeldyr (Proboscidea)

(gr. proboskis - snabel; eng. elephants)

Primitive hovdyr. Lange muskulære stammeformete bein. Tykk og løs hud.

Familien Deinotheriidae

Utdødd. Manglet støttenner i overkjeven.

Familien Mastodonter (Gomphotheriidae)

Utdødde.

Familien Moeritheriidae

Utdødde.

Familien Elefanter (Elephantidae)

Øvre fortenner forlenget til støttenner. Tannformel 1 0 3 3/0 0 3 3. Kort og kraftig hals. Overleppe og nesen sammenvokst og forlenget til følsom snabel som rekker ned til bakken. Gode luktesans med nesebor i spissen av snabelen. Store ører brukes bl.a. til avkjøling. Overgang mellom såle- og tågjenger. Tygger ikke drøv. Sosiale flokkdyr.  Afrikansk elefant (Loxodonta africana) med underartene savanneelefant (africana) og skogelefant (cyclotis). Indisk elefant (Elaphus maximus). Ullhåret mammut (Mammuthus primigenius).

Orden Embrithopoda

Utdødde.

Orden Klippegrevlinger/fjellgrevlinger (Procaviidae/Hyracoidea)

Står nær hovdyrene. Hovlignende føtter. Negllignende klør. Kinntenner brukes til beiting. Lever i nærheten av klipper og steinblokker. Tygger ikke drøv. Effektive nyrer gir god utnyttelse av vann.  Slektene flekklippegrevlinger (Heterohyrax), treklippegrevlinger (Dendrohyrax) og klippegrevlinger (Procavia).

Orden Upartåete hovdyr (Perissodactyla)

(gr. perissos - upar; dactylos - tå; eng. odd-toed hoofed mammals)

Plantetere (herbivore). Kroppen tønneformet med 4 like lange bein. Hovdyrene deles i upartåete og partåete etter antall tær. Tågjengere. Har hover (omdannete negler eller klør) med odde antall tær på hver fot. Hos upartåete har tå nummer 1 og 5 forsvunnet. Tå nummer 3 beholdes og er kraftig utviklet. De andre tærene forkortet. Mangler kragebein. Fortenner i overkjeven. Vanligvis åpent område i tannrekken (diastema). Herbivore. Livmoren tohornet. 

Familien Titanotherer (Titanotheridae)

Utdødde.

Familien Hestedyr (Equidae)

Tilpasset løping. Kinntenner med åpne røtter. Hannhesten kalles hingst, hunnen hoppe og ungen føll. Vallak/gjeldhingst er en kastrert hingst. Bergzebra (Equus zebra). Grevysebra (Equus grevyi). Andre zebratyper i Afrika: E. burchelli og E. qugga.  Ekte villesel (Equus africanus). Halvesel (Equus hemionus). Vanlig sebra (Equus burchelli). Tarpan (Equus caballus). Przewalskiihest (E. przewalski). Onager (E. onager). E. asinus. E. kiang.

Familien Tapirer (Tapiridae)

Primitive pattedyr med kort snabel dannet fra sammenvoksing av nese og overleppe. Fire tær foran og tre tær bak. Sydamerikansk lavlandstapir (Tapirus terrestris).

Familien Nesehorn (Rhinocerotidae)

Nese med horn fra epidermis. Klumpet med naken hud og pilarformete bein. Tre tær foran og bak. Horn av keratin uvettig ettertraktet bl.a. brukt til afrodisiakum og skaft i jambiadolker.  Indisk nesehorn/pansernesehorn (Rhinoceros unicornis). Svart nesehorn/spissnesehorn (Diceros bicornis). Ullhåret nesehorn (Coelodonta antiquitatis). Daluchitherium grangeri).

Orden Partåede hovdyr/klauvdyr (Artiodactyla)

(gr. artios - like; daktylos - tå)

Klover symmetriske mellom 3. og 4. tå. 2. og 5. tå er korte, og 1. tå mangler. Mellomhåndsbein/mellomfotsbein er lange og vokst sammen til kanonbein. Fortenner i overkjeven kan mangle hos noen. Skallen er lang.

Underorden Svindyr (Suiformes)

Familien Svin (Suidae)

Trynet er flatt. Tett stiv pels. Nedre og øvre kinntenner utformet som støttenner. Fot med 4 tær. Stort antall patter. Deles i underfamiliene svin og navlesvin. Dvergsvin (Sus salvanius). Penselsvin (Potamochoerus porcus). Villsvin (Sus scrofa) hvor hannen kalles råne, hunnen purke og kastrert hann galte. Vortesvin (Phacochoerus aethiopicus). Hjortesvin (Babyrussa babyrussa).

Familien Flodhester (Hippopotamidae)

Lever i Afrika. Klumpet kropp tilpasset liv i vann. Dvergflodhest (Choeropsis liberiensis). Vanlig flodhest (Hippopotamus amphibius).

Familien Navlesvin (Tayassuidae)

Flokkdyr i Mellom- og S-Amerika.

Underorden Kameldyr (Tylopoda)

Familien Kameldyr (Camelidae)

Tågjengere med flate negler istedet for hover. Mangler begge sidetær. Overleppen kløyvet. Alpakka (Lama pacos). Dromedar/Enpuklet kamel (Camelus dromedarius). Guanako (Lama guanicoe). Topuklet kamel (Camelus ferus). Vikunja (Lama vicugna). Tam lama (Lama glama).

Familien Moskusdyr/moskushjorter (Moschidae)

Lever i Ø-Asia. Moskus fra kjertel brukes i parfymeindustri.

Underorden Egentlige drøvtyggere (Ruminantia)

Høye kinntenner. Omfattende mage- og tarmsystem. Små sidehover. Mangler fortenner i overkjeven. Kan deles i hornløse (Tragulia) som omfatter dvergmoskusdyr, og de med horn (Pecora).

Familien Hypertragulider (Hyptertragulidae)

Utdødde

Familien Firehornshjort (Protoceratidae)

Utdødde.

Familien Dvergmoskusdyr (Tragulidae)

Små dyr uten moskuskjertel. Øvre hjørnetenner hos hannen utviklet til støttenner. Mangler horn. Kinntenner lave. Forbein uten kanonbein. Primitive drøvtyggere. Vannmoskusdyr (Hyemoschus aquaticus).

Familien Hjortedyr (Cervidae)

Sky og vaktsomme dyr. Drøvtyggere. Store øyne på siden av hodet. Hjørnetann sammen med fortennene. Fortennene redusert i overkjeven, og tennene i underkjeven presses mot overkjevens plate. Muntjak og vannrådyr har fortenner i overkjeven utformet som støttenner. Hode med hårkledde hornstilker (rosenstokker) hvor det hvert år hos hannen vokser ut stenger (os cornu) som danner et gevir av beinvev som felles årlig. I starten av vekstperioden av geviret er det dekket av hud (bast) som feies av ved å gni det mot busker og trær. Hornformen varierer: ugreinet stenger, greinete eller plateformete fjølhorn. Trekantete ører høyt plassert. Grå til brunrød pels, noen med lyst akterspeil. Elg (Alces alces) med tannformel 0 0 3 3/3 1 3 3 = 32. Hannen kalles okse og hunnen ku. Hjort (Cervus elaphus) med tannformel 0 1 3 3/3 1 3 3 = 34, hvor hunnen kalles kolle/hind, hannen hjort (kronhjort hvis den har "krone" på geviret). 1 1/2 åring kalles spissbukk. En hannkalv er større ved fødsel enn en hunnkalv, et resultat av lenger drektighetsperiode, og seinere vil hannkalven suge mer melk enn en hunnkalv og representerer en større belastning på mora. Rådyr (Capreolus capreolus) hvor hannen kalles råbukk og hunnen rå.

Rein (Rangifer tarandus) hvor begge kjønn har gevir. Hannen kalles reinsbukk og hunnen simle. Aksishjort (Axis axis). Andeshjort (Hippocamelus). Dådyr/dåhjort (Cervus dama). Indisk muntjak (Muntiacus muntjak). Pudu (Pudu). Sikahjort (Cervus nippon). Spydhjort (Mazama). Virginiahjort (Odocoileus virginianus). Wapiti (Cervus canadensis) HIrsk kjempehjort (Megaloceros gigantus).

Familien Giraffdyr (Giraffidae)

Lang hals med 7 forlengete virvler, og blodkar med klaffer som hindrer blodtrykksfall når hodet endrer plassering. Lange forbein. Småklovene mangler. Hale med dusk. Hannsjiraff med beinavleiringer på hodet, men begge kjønn har horn. Lang tunge. Okapi (Okapia johnstoni). Tscadgiraff/sjiraff (Giraffa camelopardis).

Familien Gaffelantiloper (Antilocapridae)

Ved basis av hornet en rosenkrans. Forbeinet horn. Hornsliren felles. Gaffelantilope/gaffelbukk (Antilocapra americana).

Familien Slirehornsdyr/skjedehornete/oksedyr/kveg (Bovidae)

Hornsliren/hornskjeden som dekker en beintapp felles ikke og hornet er ugreinet og bevares hele livet. Hunnen kan også ha horn. Overkjeven uten fortenner.

Underfamilien Oksedyr (Bovinae)

Firehornantiloper/nailgauantiloper (Boselaphini): Firehornantilope (Tetracerus quadricornis). Nilgauantilope (Boselaphus tragocamelus).

Kveg (Bovini): Afrikabøffel (Syncerus caffer). Banteng (Bos javanicus). Bison (Bison bison). Gaur (Bos gaurus). Jak (Bos mutus). Vannbøffel (Bubalus arnee). Visent (Bison bonasus). Storfe/tamfe (Bos taurus). Hannen kalles okse, hunnen kalles ku, og kvige er en hunn som ennå ikke har fått kalv. Kua må ha en kalv i året for å kunne gi melk.

Skruehornantiloper (Strepsicerotini): Korkertrekkersnodde horn. Bongo (Tragelaphus eurycerus). Eland (Taurotragus oryx). Fjellnyala (Tragelaphus buxtoni). Stor kudu (Tragelaphus strepsiceros). Sitatunga (Tragelpahus spekei).

Underfamilien Duikere/dykkere (Cephalophinae)

Lever i Afrika sør for Sahara. Buskduiker (Sylvicapra grimmia). Skogduikere (Cephalophus).

Underfamilien Gaseller og dvergantiloper (Antilopinae)

Dvergantiloper (Neotragini): Batesdverganilope (Neotragus batesi). Kirkdik-di (Madoqua kirki).  Klippespringer (Oreotragus oreotragus). Kongeantilope (Neotragus pygmaeus).

Gaseller (Antilopini): Dibatag (Ammodorcas clarkei). Gerenuk (Litocranius walleri). Hjorteantilope (Antilope cervicapra). Springbukk (Antidorcas masupialis). Thomsongaselle (Gazella thomsoni).

Underfamilien Geiteantiloper, geiter og sauer (Caprinae)

Gemsedyr (Rupicaprini): Gemse (Rupicapra rupicapra). Goral (Nemorhaedur goral). Servogeit (Capricornis sumatraensis). Snøgeit (Oreamnos americanus). Ullserovgeit (Capricornis cripus).

Moskusfe (Ovibovini): Moskusfe (Ovibos maschatus). Takin (Budorcas taxicolor).

Saigaantiloper (Saigini): Chiru (Pantholops hodgsoni). Saiga (Saiga tatarica).

Sauer og geiter (Caprini): Argalisau (Ovis ammon). Blåsau (Pseudois nayaur). Geit (Capra hircus). Hannen kalles geitebukk og ungen kje. Mankesau (Ammotragus lervia). Mufflon (Ovis musimon). Sau (Ovis aries). Hunnen kalles søye, hannen vær og ungen lam. Steinbukk (Capra ibex). Tahrgeit (Hemitragus jemlahicus).

Underfamilien Grasetende antiloper (Hippotraginae)

Hesteantiloper (Hippotragini): Arabiaoryx (Oryx leucoryx). Blåbukk (Hippotragus leucophaeus). Mendesantilope (Addax nasomaculatus). Oryx (Oryx gazella). Sabelantilope (Hippotragus niger).

Lyreantiloper, kuantiloper, gnuer (Alcelaphini): Dorcasantilope (Damaliscus dorcas). Gnu (Connochaetes gnou). Halvmåneantilope (Camaliscus lunatus). Hunterantilope (Alcelaphus buselaphus). Impala (Aepyceros melampus). Kuantilope (Alcelaphus buselaphus).

Vannbukker og rørbukker (Reduncini): Rørbukk (Redunca). Kob (Kobus kob). Rådyrantilope (Pelea capreolus). Letjevannbukk (Kobus leche). Stor rørbukk (Redunca arundium).
Teksten er hentet fra pattedyr

Tilbake til hovedside

Publisert 15. jan. 2019 10:29 - Sist endret 15. jan. 2019 10:29