Pattedyr

Pattedyrene, ca. 4.600 nålevende arter, er etterkommere etter synapside amniote krypdyr. Det er stor variasjon i størrelse fra mus til blåhval. Pattedyrene er som fuglene varmblodige, og for å holde på varmen er de dekket av pels, mens fuglene er dekket av fjær. Pattedyrene er stort sett hårkledte landdyr som klarer å svømme. Mordyret produserer morsmelk som næring for ungene i en kortere eller lengre ammeperiode. Primatene er en utviklingslinje for pattedyr som førte fram til menneskeapene og menneskeslekten Homo.  

Pattedyrene har et velutiklet nervesystem og sanseapparat. Pattedyrene har en pels med hår, og hudkjertler i form av talgkjertler, luktkjertler og svettekjertler. Pattedyrene har velutviklet immunsystem, endokrinologi, musklerekskresjonssystem,  tannapparat, fordøyelse, hjerte- karsystem, med blod og lymferespirasjon og gassutveksling. , samt effektiv reproduksjon og atferd.  Pattedyrene føder levende unger, og har melkekjertler som skiller ut næringsrik melk som ungene lever av den første tiden. De placentale pattedyrene utviklet seg til en meget suksessrik dyregruppe med blant annet plantespisende klovdyr og hovdyr.

Sjøpattedyrene er pattedyr som vendte tilbake til et liv tilpasset vann, hvor baklemmene er redusert og tapt, og halen har blitt et bevegelsesorgan. Nervesystemet er velutviklet og pattedyrene har kompleks sosial atferd. Pattedyrene er vanligvis vivipare (føder levende unger), og er endoterme og homeoterme (likevarme/varmblodige). Dette betyr at livsprosessene foregår ved konstant temperatur (homeoterme), uavhengig av omgivelsestemperaturen, slik at ressurser og muligheter kan utnyttes ved lavere temperatur, men betyr også at pattedyrene må spise minst seks ganger så mye som krypdyrene.  Pattedyrene har fire lemmer. Forlemmene kan være utformet som bein, armer, vinger eller finner. Kroppsvekten kan være fordelt på hele foten, på tærne eller på ytterste tåledd. De med lange bein kan også ha lang hals. Knær og albuer er rettet ut fra kroppen hos padder (amfibier)  og krypdyr. Pattedyrene har albuen rett bakover og kneet rett fram. Hånd og fot holdes parallelt med kroppen. To bein i kjeveleddet hos krypdyr blir til ørebein hos pattedyrene. 

Eksempel på synapomorfier, avledete karakterer delt av alle pattedyrene, men ikke med andre dyregrupper, er hvordan underkjeven er leddet. Hos reptilene ligger leddbeinet (quadratum) bakerst i ganen og har leddflate mot underkjeven som består av flere bein: den store knokkelen dentale med tenner som ligger fremst og bak denne små knokler som articulare og angulare. Hos pattedyrene blir leddbeinet redusert og går inn i trommhulen og danner ørebeinet ambolten (incus).  Hammeren (malleus) kommer fra den bakerste delen av krypdyrenes underkjeve, articulare. Hos pattedyr ledder skjellbeinet i skallen mot dentale i underkjeven, bestående av bare en knokkel.    

Ytre øre

Omtrent tolv forskjellige muskler styrer bevegelsen og plasseringen av det ytre øret hos dyr som i kombinasjon gir mange muligheter for å oppkonsentrere lydbølger fra omgivelsene. Bare noen få mennesker har beholdt evnene til å bevege ørene. Imidlertid kan vi bruke hendene koppformet holdt opp mot ørene for å forsterke lyden.

Det ytre øre (auris externa) består av øremuslingen eller aurikkelen (auricula, pinna) og ytre øregang ørekanalen (meatus acusticus externus) som samler og fokuserer lydtrykket inn til tromhinnen (membrana tympani). Tromhinnen overfører lydbølgene til øreknoklene i det indre øret.  Det ytre øret består av brusk og festet med muskler og ligamenter. Hos dyr kan øret flyttes og det er hår på utsiden og innsiden av øret.

Midtøremusklene stapedius og tensor tympani inngår i to refleksbuer og endrer den mekaniske lydoverføringen i midtøret.   

Det ytre øret festet til anterior aurikular forover og oppover, superior aurikular reiser øret og posterior aurikularmuskel trekker det bakover.

Vanlig språk hos mennesker ca. 3000 Hz (3 kHz) og disse blir forsterket i øret. Gnagere har en lys med frekvens ca. 8000 Hz og dyr som jakter på smågnager har ører tilpasset til dette.

Dariwins tuberkel eller knute er en fortykkelse øverst ved krumningen av det ytre øret og er homolog med det man finner hos andre.  

Indre organer

Pattedyrene har dobbelt sirkulasjonssystem med 4-kamret hjerte, og bikonkave røde blodlegemer uten cellekjerne.  Lungene har alveoler og i halsen finnes et stemmeorgan. Pattedyrene har bryst- og bukhule atskilt av et mellomgulv, men hos andre virveldyr er de indre organene i en felles kroppshule. Mellomgulvet brukes under respirasjonen og ventillerer lungene. Underkjeven er dannet av ett knokkelpar, men hos andre virveldyr bl.a. reptilene består underkjeven av flere sammenføyde knokler. Trommhinne og innerøret er forbundet med 3 knokler i mellomøret. Reptilene har derimot bare en øreknokkel (stigbøylen).

Pattedyr har velutviklet hjerne med 12 kraniale nerver.  Pattedyrene har syv halsvirvler, og to nakkeleddsknuter.   Nyrene er av type metanefros, med urinrør som fører fram til en urinblære. Atskilte kjønn med indre befruktning. Embryo utvikles i en livmor. Det er 3 føtale membraner: amnion, chorion og allantois. Ungene dier morsmelk som kommer fra melkekjertler.

 Pattedyr kan leve i jord f.eks. gravende moldvarp, på bakken som grasetere eller rovdyr, eller i trær (arborikole) f.eks. ekorn. Trelevende former kan hoppe fra tre til tre eller har svevehud. Flaggermusene er de eneste pattedyrene som kan fly. Sjøpattedyrene er svømmende.

Opprinnelig pattedyr har vært små og levet i skjult. Generelt er pattedyr nattdyr som skyr mennesker. 

Gorilla og sjimpanser har 24 kjønnskromosomer, mens mennesket har 23, hvor et av kromosomene, nummer 22, har koblet seg sammen med et annet, indikert med to centromerer og ekstra telomerer inne i kromosomet.  

Muskler

Skjelettmusklene er bygget opp av tverrstripet muskelatur som kan trekke seg sammen. Muskelceller er samlet i fiberbunter omgitt av en bindevevshinne (muskelfascie). Skjelettmusklene er formet som en mus med hode (caput) fra et origo på beinet, i midten en tykkere bud (venter) og bakerst en tynnere hale (cauda) som ender i et feste til beinet (insertio). Hos dyr er nakkemusklene viktige for å kunne bevege hodet. Hos store plantespisere er nakkesenen velutviklet, remmusklen (musculus splenius) ligger rundt nakkevirvlene, og langs ryggen ligger en lang ryggmuskel (musculus longissimus dorsi). Kappemuskelen (musculus trapezius) dekker som en kappe nakke, skulder og en del av ryggen.

Hode og hals

En oppreist gange hos primatene setter store krav til balanse og muskelkoordinering. Hodet har foran en pannemuskel som styrer rynker og heving av øyebryn, og bak en bakhodemuskel. Små minespillmuskler styrer ansiktsuttrykk og blir kontrollert av ansiktsnerven (nervus facialis). Kinnmuskel (musculus buccinator) i kinnet og tyggemuskler bl.a. store tyggemuskel (musculus masseter) deltar ved spising og tygging. Tinningmuskelen (musculus temporalis) ved tinningen. I halsen ligger tungebeinsmuskler festet til tungebeinet, den store skrå halsmuskelen (musculus sternocleidomastoideus) og fra nakken mot skulderen ligger kappemuskelen (musculus trapezius). Når man dreier hodet til siden og ser litt oppover kommer det fram en stor hard muskel på halsen, den store skrå halsmuskelen (sternocleidomastoid). Når hodet dreies tilbake blir denne muskelen slapp. Overleppeløfter er en muskel som brukes til å blottlegge tennene. Rundt munnen ligger det en ringmuskel. Platysmsa (gr. platysma - flatt stykke) er en bred flat muskel på siden av halsen.

Munn og munnhule

Landpatttedyrene har to muskelfylte hudfolder ved starten av munnhulen i form av en overleppe og underleppe som dekker kjever og tenner. Hos noen aper og gnagere er leppene på fortsetter leppene i form av utvidete kinnposer brukt til oppbevaring og frakt av mat.  Hval har ikke lepper.  Elefanter en følsom snabel dannet fra nesen og overleppen.

Veggene i munnhulen og innsiden av leppene er dekket av slimproduserende epitelvev dekket av slimhinner (mucosa). Hos mange pattedyr er det i den harde gane tverrgående ganefolder, men de er redusert hos mennesker. Hos bardehval er de fanefoler utviklet til barder. Spyttkjertlene med lange utførselsganger til munnhulen er forskjellig utformet hos pattedyrene. Ørespyttkjertel (glandula parotis) befinner seg under hvert av ørene med utgang på innsiden av kinnet, kalt den Stensenske spyttutgang. Kjevespytkjertel (glandula submaxillaris) ligger innenfor underkjeven bak i munnen. Tungespyttkjertel (glandula sublingualis) har en utførselgaeng npå hver side bak i munnen har utførselutgang på hver side under tunga. Pattedyr har en stor, bløt,  formbar, velutviklet muskelfylt tunge som ikke er festet til noe bein. Tunga kan stikkes ut fra munnen og beveges i alle retninger. Tunga er dekket av sensoriske smaksreseptorer  og har funksjon i å lage språklyder. Tunga ha deltar i opptak av mat og behandling, smaking og forming av maten når den har kommet inn i munnulen.  Maursluker (Myrmecophaga jubata), og skjelldyr/kinesisk pangolin ( Manis pentadactyla) og maurpiggsvin(Echidna aculeata)  har en lang klebrig tunge som blir brukt til å hente ut maur eller termitter fra tua.

Hos mennesker har tunga en funksjon i seksuell sammenheng med munnkyss, eller tunge brukt til slakking av berøringsfølsomme områder på kjønnsorganer og hudhuden Tunga Kan brukes til erting med «å rekke tunge» æda, bæda. Katter har en ru tunge som de bruker til å slikke og rengjøre pelsen.

Spesielt hos halvaper er det en velutviklet bladformet undertunge. Hos mennesker er det bak i munnhulen på hver side en forsenkning i slimhinnen en mandel (tonsilla) fylt med lymfevev. Bak i munnhulen er svelget med overgang til spiserøret (oesophagus).  

Overkropp

Foran på overkroppen ligger store brystmuskel (musculus pectoralis major) utenpå den lille brystmuskelen (musculus pectoralis minor). Den lille brystmuskelen er stor hos klovdyr og liten hos primatene. Over skulderen ligger deltamuskelen (musculus deltoideus) som kan løfte armen og deltar i kastebevegelser. Bak ligger den brede ryggmuskel (musculus latissimus dorsi) som går fra forbeina ned mot brystet, ribbein til  korsryggen.Rombemusklen (musculus romboideus) binder sammen skulderbladene, og er delvis dekket av kappemusklen. Dype ryggmuskler ligger på hver side av virvelsøylen. Fra armhulen mot brystet ligger fremre sagmuskel (musculus serratus anterior) festet mellom de fremste ribbeina og skulderbladet, som deltar når armen heves over skulderen. Bakre sagmuskel er festet til de bakre ribbeina og skulderbladet. Fremre skulderbladmuskel (musculus supraspinatus)  ligger mellom skulderbladene, og bakre skulderbladmuskel (musculus infraspinatus) ligger mellom bakre del av skulderbladene.  Mellomribbemusklene (musculus intercostales externi/interni) går fra ribbein til ribbein, og deltar ved pustingen sammen med mellomgulvet (diafragma) som skiller bryst- og bukhule. Bukveggen dannes av rett bukmuskel (musculus rectus abdominis), rectusskjeden og brede bukmuskler. Den hvite linje (linea alba) går foran på kroppen. Disse musklene holder innvollene på plass i buken. Over lyskebåndet (ligamentum inguinale) er det en skrå spalte kalt lyskekanalen (canalis inguinalis). Både lyskekanalen og lårringen er svake punkter hvor innvollene kan komme ut og danne brokk, henholdsvis lyskebrokk (hernia inguinalis) og lårbrokk (hernia femoralis). Alle pattedyr har hale, men man finner rester av den hos mennesket. Pattedyrhalen har muskler, blodkar, nervesystem og bein. I noen sjeldne tilfeller kan menneskebarn være født med en hale (atavisme). 

Hikke er en ufrivillig sammentrekning av muskler i mellomgulvet, en innhalering med lukking av luftrøret i svelget, og er en evolusjonær rest fra pusterefleksen amfibiene 

Armer og bein

Tohodet armbøyer (musculus biceps) fra ravnenebbet på skulderbladet og trehodet armstrekker (musculus triceps) ligger henholdsvis på forsiden og baksiden av overarmen. Biceps er en muskel med to hoder og sitter den på låret kalles den biceps femoris og sitter den i armen heter den biceps brachii.  I underarmen er det mange muskler bl.a. de lange fingerbøyere som går som sener gjennom håndrotkanalen og senekanalene i fingrene, begge omgitt av seneskjeder. Senene fra de lange fingerstrekkere er også omgitt av seneskjeder og holdes på plass håndrotens tverrbånd. Musklene som beveger fingrene våre sitter altså i underarmen og bevegelsene styres av sener.  I hånden beveger tommelfingerballen (thenar) både tommel og første finger. Tarmbein-lendemuskelen (musculus iliopsoas) er en bøyemuskel i hofteleddet. Den store setemuskel (musculus gluteus maximus) er den største av de tre setemusklene som danner seteballene (rumpeballene) (nates) hos mennesker. På siden av denne sitter gluteus medius.  Tre lange knebøyere ligger bak på låret. Adduktorer ligger på innsiden av låret. Den firhodete knestrekker (musculus quadriceps femoris) er en stor og kraftig muskel som  ligger på forsiden av låret. Fra hoftebeinet kommer den rette lårmuskel (musculus rectus femoris). Kneleddet er godt stabilisert av sener. På baksiden av kneleddet hos mennesker, hasene, kan man kjenne to kraftige sener. På den tykkeste delen av leggen finnes den store trehodete tykkleggmuskel (musculus triceps surae) som er festet med akillessenen til hælen. Akillessenen kan man kjenne tydelig bak på hælen. Under tykkleggmuskelen ligger bakre skinnebeinsmuskel (musculus tibialis posterior). Tibialis anterior og posterior virker på ankel og tarsalledd.  Kneet bøyes av musculus gastrocnemius. Soleus er en flat muskel nedenfor gastrcnemius på leggen.  Sartorius er en lårmuskel fra hofte ned mot kneet og gjør at leggen kan bøyes innover, og hjelper til å bøye hofte og kne. Gracilis er en slank muskel på innsiden av låret.

Siden en del av primatene begynte å gå på to bein fikk skjelettet på forlemmene fingre med motstående tommel, en gripehånd. Det ble ikke behov for klør på tærne (neglene er rester).Tærne på føttene hos mennesket har egentlig ingen spesiell funksjon, men er rester fra vår evolusjonære fortid, akkurat som fosterpels, gåsehud, og hikkerefleks

Hvis du forsøker å gå ned på alle fire i snøen, og beveg deg framover så ser du at du beveger deg akkurat som et dyr og setter bakbeina der for du satte hendene på forlemmene. Svingingen med armene viser det samme, og er også et resultat av den gang våre evolusjonære forfedre gikk på fire bein.

Legg merke til passgang (jfr. kamel (grunn til at du blir sjøsyk ved å ri på en kamel), sjiraff, elefant, pass er en av gangtypene hos hest i tillegg til skritt, trav og galopp, kan også observeres hos hund), du svinger arm (framfot) og bein (bakfot) på samme side av kroppen fram samtidig, en gange som KLM (Kirkvaag, Lystad, Mjøen) eller John Cleese, brukte for å lage et komisk skjær.

Du må gjerne studere håndflaten din, observer hvordan hesten går på finger 3, klovdyrene går på finger 2 og 4, finger 1 og 5 kommer litt høyere opp, på en hundefot kan du se rester av tommelen et stykke opp på foten. Putene i hendene er rester av tråputene. Neglene er rester etter klørne våre forfedre og formødre en gang hadde. Du behøver ikke være tvil om at mennesket er et spesielt dyr som har fulgt de samme utviklingslovene som andre pattedyr, forklart av Darwin-Wallace evolusjonsteori

Armer, forbein, flaggmusvinger eller luffer er bygget over samme lest med en lang knokkel som overarm, underarm med to knokler, 10 håndrotsbein, fem mellomhåndsbein og fem fingre med ledd. Flaggermus har en fri tommel med klo, og de fire andre fingrene sprer ut vingen. Baklemmene på hval ser man ikke på utsiden, men inne i kroppen er det et par små knokler der baklemmene skulle ha vært.

 Halen som ikke lenger har noen oppgave til fremdrift eller vektstang er redusert eller rudimentær.

Morsmelk

Morsmelk er en næringsrik hvitfarget væske produsert i melkekjertler i spener eller patter, eller bryster med brystvorter hos mennesker. De første små pattedyrene ga flytende næring til avkommet, jfr. kloakkdyrene monotremater hvor melk suges ut av pelsen i områder med et nettverk av melkekjertler og som har gener som lager vitellogenin, samt pungdyrene med melk i en pung. Marsupialene og pattedyrene har alle brystvorter. Duer produserer en melkeaktig duemelk. Strukturene for melkeproduksjon inngår ikke i fossilfunn, slik at vi må gjette på den evolusjonære utviklingen, men det er rimelig å anta at melkekjerteler har en lang evolusjonshistorie. Eggeplommen i et egg, først med hardt skall, seinere et mer porøste skall ble det mindre behov for. Morsmelk har vært viktig for utvikling av hjernen hos primatene. Pattedyrene har genklynger som koder for de tre hovedtypene melkeproteiner kalt kaseiner. Den første melken som produseres i slutten av svangerskapet etter fødselen kalles råmelk (kolostrum), ofte gulhvit farge (gulfarge fra karotenoider og vitamin A) , og skiller seg fra morsmelka produsert seinere, inneholder bl.a. mordyrets antistoffer (antimikrobielle stoffer) og mineralene magnesium, kalsium og zink o.a.. Melk inneholder disakkaridet melkesukker (laktose), melkeproteiner (kaseiner, råmelk inneholder spesielt mye av proteinene  albumin og globulin) , laktoferrin (siderofor, jernbinder), melkefett,  mineraler blant annet kalsium og fosfor for oppbygging av bein, vitaminer blant annet B-vitaminer som mange enzymer er avhengig av, samt mikrobiom. Melkefett fra drøvtyggere består mest av triglycerider (lipider, fettsyrer bundet til glycerol) inneolder  lange fettsyrer (myristinsyre (C14), palmitinsyre (C16), stearinsyre (C18) og oleinsyre (C18:1), samt kortere fettsyrer(smørsyre (butyrat C4), kaproinsyre (C6), kaprylinsyre (C8), kaprinsyre (C10). Oleinsyre er den eneste umettede fettsyren, resten er mettede. Vanligvis finnes fettsyrer i cis-konformasjon, men i melk fra drøvtyggere er noe av fettet i trans-konfigurasjon etter hydrogenering i vomma. Herdet fett kan også bli laget industrielt. Smørsyre frigitt fra fettet katalysert av enzymet lipase kan gi ubehagelig lukt av mleken. Glycerol har tre hydroksylgrupper, posisjon SN1, SN2 og SN3. De lengste fettsyrene er bundet til SN1, de korte, samt oleinsyre til SN3. Melkefett inneholder også små mengder fosfolipider og kolesterol i fettlegemer (fettglobuler). Kolesterol er et nødvendig utgangsmateriale for biosyntese  flere hormoner. Melk kan også inneholde litt frie fettsyrer, samt noe monoglycerider, og diglycerider. 

Barnebek (mekonium) er den første avføringen hos den nyfødte ungen, forskjellig fra seinere avføring (faeces), og inneholder stoffer avkommet svelget mens det befant seg i livmora (fostervann (amnionvæske), hårrester fra fosterpels (lanugo), galle med gallesalter o.l.  Via fødselskanal og morsmelk etableres et mikrobiom i tarmen hos ungen. Brysternæring har også et aspekt av  intim følelsestilknytning. 

Fosterpelsen dekker hele kroppen unntatt fotsåler, forsvinner i slutten av svangerskapet, men er en reminiscens fra vår biologiske fortid fra pelskledde pattedyr. Gåsehud ved kulde som har til hensikt å reise hårene i pelsen, er et annet eksempel. Til forskjell fra de andre pattedyrene kan ikke mennesket produsere eget vitamin C, men vi har rester av genene som sjimpanser og orangutanger bruker til å lage vitamin C. 

Melk fra husdyr (kuer, geiter, sauer, kameler) brukes som mat for mennesker, og har vært viktig for menneskets ernæring og kulturelle utvikling. For at en ku skal kunne produser melk må den med jevne mellom bedekkes eller vanligst via kunstig inseminasjon få en ny kalv.  Råmelk hos kuer produseres de par første døgn etter kalving. Råmelk brukes til å lage matretten kalvedans. Melk selges til forbrukeren etter homogenisering og pasteurisering som søtmelk med varierende fettinnhold (hel-, lett-, skummet melk), eller syrnet som kefir, kulturmelk, youghurt. Melk brukes til produksjon av ost og smør. Mennesker som ikke har sin opprinnelse fra en husdyrkultur kan mangle enzymet laktase (beta-D-galaktosidase) som bryter ned disakkaridet laktose til monosakkaridene glukose og galaktose, og gir laktoseintoleranse. 

Deler av teksten er hentet fra pattedyr

Litteratur

Wikipedia

Tilbake til hovedside

Publisert 15. jan. 2019 08:58 - Sist endret 13. mars 2024 14:20