Pattedyr

Pattedyrene, ca. 4.600 nålevende arter, er etterkommere etter synapside amniote krypdyr. Det er stor variasjon i størrelse fra mus til blåhval. Pattedyrene er som fuglene varmblodige, og for å holde på varmen er de dekket av pels, mens fuglene er dekket av fjær. Pattedyrene er stort sett hårkledte landdyr som klarer å svømme.

De har en pels med hår, og hudkjertler i form av talgkjertler, luktkjertler og svettekjertler. Pattedyrene føder levende unger, og har melkekjertler som skiller ut næringsrik melk som ungene lever av den første tiden. Sjøpattedyrene er tilpasset et liv i vann hvor baklemmene er redusert og tapt, og halen har blitt et bevegelsesorgan. Nervesystemet er velutviklet og pattedyrene har kompleks sosial atferd. Pattedyrene er vanligvis vivipare (føder levende unger), og er endoterme og homeoterme (likevarme/varmblodige). Dette betyr at livsprosessene foregår ved konstant temperatur (homeoterme), uavhengig av omgivelsestemperaturen, slik at ressurser og muligheter kan utnyttes ved lavere temperatur, men betyr også at pattedyrene må spise minst seks ganger så mye som krypdyrene.  Pattedyrene har fire lemmer. Forlemmene kan være utformet som bein, armer, vinger eller finner. Kroppsvekten kan være fordelt på hele foten, på tærne eller på ytterste tåledd. De med lange bein kan også ha lang hals. Knær og albuer er rettet ut fra kroppen hos padder og krypdyr. Pattedyrene har albuen rett bakover og kneet rett fram. Hånd og fot holdes parallelt med kroppen. To bein i kjeveleddet hos krypdyr blir til ørebein hos pattedyrene.  Eksempel på synapomorfier, avledete karakterer delt av alle pattedyrene, men ikke med andre dyregrupper, er hvordan underkjeven er leddet. Hos reptilene ligger leddbeinet (quadratum) bakerst i ganen og har leddflate mot underkjeven som består av flere bein: den store knokkelen dentale med tenner som ligger fremst og bak denne små knokler som articulare og angulare. Hos pattedyrene blir leddbeinet redusert og går inn i trommhulen og danner ørebeinet ambolten (incus).  Hammeren (malleus) kommer fra den bakerste delen av krypdyrenes underkjeve, articulare. Hos pattedyr ledder skjellbeinet i skallen mot dentale i underkjeven, bestående av bare en knokkel.     Armer, forbein, flaggmusvinger eller luffer er bygget over samme lest med en lang knokkel som overarm, underarm med to knokler, 10 håndrotsbein, fem mellomhåndsbein og fem fingre med ledd. Flaggermus har en fri tommel med klo, og de fire andre fingrene sprer ut vingen. Baklemmene på hval ser man ikke på utsiden, men inne i kroppen er det et par små knokler der baklemmene skulle ha vært.

 Halen som ikke lenger har noen oppgave til fremdrift eller vektstang er redusert eller rudimentær. Pattedyrene har dobbelt sirkulasjonssystem med 4-kamret hjerte, og bikonkave røde blodlegemer uten cellekjerne.  Lungene har alveoler og i halsen finnes et stemmeorgan. Pattedyrene har bryst- og bukhule atskilt av et mellomgulv, men hos andre virveldyr er de indre organene i en felles kroppshule. Mellomgulvet brukes under respirasjonen og ventillerer lungene. Underkjeven er dannet av ett knokkelpar, men hos andre virveldyr bl.a. reptilene består underkjeven av flere sammenføyde knokler. Trommhinne og innerøret er forbundet med 3 knokler i mellomøret. Reptilene har derimot bare en øreknokkel (stigbøylen). Velutviklet hjerne med 12 kraniale nerver.  Pattedyrene har syv halsvirvler, og to nakkeleddsknuter.   Nyrene er av type metanefros, med urinrør som fører fram til en urinblære. Atskilte kjønn med indre befruktning. Embryo utvikles i en livmor. Det er 3 føtale membraner: amnion, chorion og allantois. Ungene dier melk som kommer fra melkekjertler.

 

 Pattedyr kan leve i jord f.eks. gravende moldvarp, på bakken som grasetere eller rovdyr, eller i trær (arborikole) f.eks. ekorn. Trelevende former kan hoppe fra tre til tre eller har svevehud. Flaggermusene er de eneste pattedyrene som kan fly. Sjøpattedyrene er svømmende.

Opprinnelig pattedyr har vært små og levet i skjult. Generelt er pattedyr nattdyr som skyr mennesker.

Muskler

Skjelettmusklene er bygget opp av tverrstripet muskelatur som kan trekke seg sammen. Muskelceller er samlet i fiberbunter omgitt av en bindevevshinne (muskelfascie). Skjelettmusklene er formet som en mus med hode (caput) fra et origo på beinet, i midten en tykkere bud (venter) og bakerst en tynnere hale (cauda) som ender i et feste til beinet (insertio). Hos dyr er nakkemusklene viktige for å kunne bevege hodet. Hos store plantespisere er nakkesenen velutviklet, remmusklen (musculus splenius) ligger rundt nakkevirvlene, og langs ryggen ligger en lang ryggmuskel (musculus longissimus dorsi). Kappemuskelen (musculus trapezius) dekker som en kappe nakke, skulder og en del av ryggen.

Hode og hals

En oppreist gange hos primatene setter store krav til balanse og muskelkoordinering. Hodet har foran en pannemuskel som styrer rynker og heving av øyebryn, og bak en bakhodemuskel. Små minespillmuskler styrer ansiktsuttrykk og blir kontrollert av ansiktsnerven (nervus facialis). Kinnmuskel (musculus buccinator) i kinnet og tyggemuskler bl.a. store tyggemuskel (musculus masseter) deltar ved spising og tygging. Tinningmuskelen (musculus temporalis) ved tinningen. I halsen ligger tungebeinsmuskler festet til tungebeinet, den store skrå halsmuskelen (musculus sternocleidomastoideus) og fra nakken mot skulderen ligger kappemuskelen (musculus trapezius). Når man dreier hodet til siden og ser litt oppover kommer det fram en stor hard muskel på halsen, den store skrå halsmuskelen (sternocleidomastoid). Når hodet dreies tilbake blir denne muskelen slapp. Overleppeløfter er en muskel som brukes til å blottlegge tennene. Rundt munnen ligger det en ringmuskel. Platysmsa (gr. platysma - flatt stykke) er en bred flat muskel på siden av halsen.

Overkropp

Foran på overkroppen ligger store brystmuskel (musculus pectoralis major) utenpå den lille brystmuskelen (musculus pectoralis minor). Den lille brystmuskelen er stor hos klovdyr og liten hos primatene. Over skulderen ligger deltamuskelen (musculus deltoideus) som kan løfte armen og deltar i kastebevegelser. Bak ligger den brede ryggmuskel (musculus latissimus dorsi) som går fra forbeina ned mot brystet, ribbein til  korsryggen.Rombemusklen (musculus romboideus) binder sammen skulderbladene, og er delvis dekket av kappemusklen. Dype ryggmuskler ligger på hver side av virvelsøylen. Fra armhulen mot brystet ligger fremre sagmuskel (musculus serratus anterior) festet mellom de fremste ribbeina og skulderbladet, som deltar når armen heves over skulderen. Bakre sagmuskel er festet til de bakre ribbeina og skulderbladet. Fremre skulderbladmuskel (musculus supraspinatus)  ligger mellom skulderbladene, og bakre skulderbladmuskel (musculus infraspinatus) ligger mellom bakre del av skulderbladene.  Mellomribbemusklene (musculus intercostales externi/interni) går fra ribbein til ribbein, og deltar ved pustingen sammen med mellomgulvet (diafragma) som skiller bryst- og bukhule. Bukveggen dannes av rett bukmuskel (musculus rectus abdominis), rectusskjeden og brede bukmuskler. Den hvite linje (linea alba) går foran på kroppen. Disse musklene holder innvollene på plass i buken. Over lyskebåndet (ligamentum inguinale) er det en skrå spalte kalt lyskekanalen (canalis inguinalis). Både lyskekanalen og lårringen er svake punkter hvor innvollene kan komme ut og danne brokk, henholdsvis lyskebrokk (hernia inguinalis) og lårbrokk (hernia femoralis).

Armer og bein

Tohodet armbøyer (musculus biceps) fra ravnenebbet på skulderbladet og trehodet armstrekker (musculus triceps) ligger henholdsvis på forsiden og baksiden av overarmen. Biceps er en muskel med to hoder og sitter den på låret kalles den biceps femoris og sitter den i armen heter den biceps brachii.  I underarmen er det mange muskler bl.a. de lange fingerbøyere som går som sener gjennom håndrotkanalen og senekanalene i fingrene, begge omgitt av seneskjeder. Senene fra de lange fingerstrekkere er også omgitt av seneskjeder og holdes på plass håndrotens tverrbånd. Musklene som beveger fingrene våre sitter altså i underarmen og bevegelsene styres av sener.  I hånden beveger tommelfingerballen (thenar) både tommel og første finger. Tarmbein-lendemuskelen (musculus iliopsoas) er en bøyemuskel i hofteleddet. Den store setemuskel (musculus gluteus maximus) er den største av de tre setemusklene som danner seteballene (rumpeballene) (nates) hos mennesker. På siden av denne sitter gluteus medius.  Tre lange knebøyere ligger bak på låret. Adduktorer ligger på innsiden av låret. Den firhodete knestrekker (musculus quadriceps femoris) er en stor og kraftig muskel som  ligger på forsiden av låret. Fra hoftebeinet kommer den rette lårmuskel (musculus rectus femoris). Kneleddet er godt stabilisert av sener. På baksiden av kneleddet hos mennesker, hasene, kan man kjenne to kraftige sener. På den tykkeste delen av leggen finnes den store trehodete tykkleggmuskel (musculus triceps surae) som er festet med akillessenen til hælen. Akillessenen kan man kjenne tydelig bak på hælen. Under tykkleggmuskelen ligger bakre skinnebeinsmuskel (musculus tibialis posterior). Tibialis anterior og posterior virker på ankel og tarsalledd.  Kneet bøyes av musculus gastrocnemius. Soleus er en flat muskel nedenfor gastrcnemius på leggen.  Sartorius er en lårmuskel fra hofte ned mot kneet og gjør at leggen kan bøyes innover, og hjelper til å bøye hofte og kne. Gracilis er en slank muskel på innsiden av låret.

Teksten er hentet fra pattedyr

Tilbake til hovedside

Publisert 15. jan. 2019 08:58 - Sist endret 15. jan. 2019 09:32