Menneske

Av de fem menneskeapene hos primatene: dvergsjimpanse, sjimpanse, gorilla, orangutang og mennesket er, vi det meste avanserte dyret med stor hjernekapasitet som kan utføre abstrakt tenkning og planlegging.  Vi er meget dyktige til å bruke (og forbruke) tilgjengelige ressurser i miljøet

Sosial atferd hos mennesker

Det er kort vei mellom smil og gråt. Sorg og tristhet gir hengende munnviker, og ved glede vender de opp. Alle lar seg kile, og man kan le så man hikster og le så man gråter. Tårer sammen med gråt vekker beskyttelses- og trøsteinstinktet, men gråt uten tårer gir ikke samme respons.  Selunger med store litt våte øyne. Det samme prinsipp med store øyne er utnyttet i tegneseriefiguer for barn. Å "ty til tårene" kan brukes bevisst til å oppnå en bestemt mål.  I menneskers sosiale grupper kan vi bruke begreper som vennskap, kjærlighet, misunnelse, skyld, skam, frykt, besettelse, takknemlighet,  sinne, aggresjon, hat, overraskelse, stolthet, forakt, sosial dominans, samarbeid, prestisje, stolthet, manipulasjon, bakhold, sluhet, listighet, utspekulert, renkespill, forstillelse, anger, vrangforestilling,  glede, egoisme, misunnelse, forvirring, sjalusi, gråt og tristhet. Det sosiale nettverket  består av slekt, ekteskap, personlig vennskap, og kan være basert på religion og felles interesser i rekreasjon. Vi leter etter tegn som forteller hva andre individer i gruppen  tror og mener om en selv. Vi må lære å føle empati og sympati. Jenter kan ha større nedarvet evne til å føle empati og fungerer bedre i sosiale grupper.  Stigmatiserende,  antisosial atferd, og kriminalitet resulterer i utvisning fra gruppen. Vi ser etter andres motiv for handlinger.  Uærlighet, unnalurere og fremmede mislikes av gruppen.  Egne intensjoner kan misforstås av andre, og menneskets sosiale grupper blir styrt av meget raffinert atferd med å gi og tolke signaler fra andre individer i gruppen.  Vi husker godt ansikter og stemmer. F.eks. er angst, svett skjelvende hånd, svett panne, og rødmende fjes  koblet til det autonome nervesystemet.  Sorg over tap, kroppstilknytning, frykt, skam har et biologisk aspekt. Språk koster lite energi, men gir store effekter. Mennesket er et fornufts- og innsiktsvesen, og kan forutsi og beregne konsekvenser av egne og andres handlinger. Evne til musikalitet, språklæring, sosial- og teoretisk intelligens, abstrakt tenkning, kunstnerisk sans og kroppslig utforming har en arvelig komponent.

Når spebarn strykes på kinnet vender de seg mot puppen. Refleksen finnes også hos eldre når de strykes på et kinn vender de seg mot siden som blir strøket. Små barn har en griperefleks som forsvinner når de blir større. Mennesket har tilsynelatende en aversjon mot fryktstimuli som slanger og edderkopper, men har ikke samme redsel for nyere ting som et gevær, bil eller elektrisitet.Talende ansiktsuttrykk, fakter, bevegelser, kropsspositurer og følelsuttrykksformene frykt, sinne, lykke, tristhet og forakt var ifølge Darwin nødvendig for artens overlevelse.  I følelsesmessig konflikt kan vi  bite negler.

Ved tristhet går munnvikene ned, og ved lykke går de opp.  Hos mennesker  heves øyebryn under et vennlig møte , men øyebryn kan også heves ved overraskelse. Smil kan være et tegn på velvære. Smil kan være gladsmil, nervøst smil, foraktelig smil, eller flekker-tenner smil. En del av kommunikasjonsspråket kan være målbesvisste sammenpressete lepper, eller åpen munn og hevede øyenbryn som uttrykk for forbauselse. Når personer møtes signaliseres oppmuntrende hilsing, løfte på hatten, bukk, neiing, håndhilsing, klapp på skulderen, slå armene rundt hverandre, klem eller kyss på ett eller begge kinn. Eskimoer og maorier gnir nese som en hilsen.   Det er en rekke former for ikke-verbal kommunikasjon. V-tegnet med fingrene for å signalisere seier, tommel og pekefinger i ring for å vise OK, eller peke ned for å vise at man er misfornøyd. Gjemme ansiktet i hendene kan være et signal på skam eller sorg, mens armer i kors kan vise forsvar og avvisning. Lutende holdning og senket blikk kan være et signal på usikkerhet. Rop, grynt, snøft eller plystring er lyduttrykk med tydelig signalkarakter. Hører vi noen bak oss har vi lett for å snu oss og se over skulderen. Blir vi forfulgt ? Dette er instinktiv atferd.

Sosial seleksjon

Hos dyr er det et sosialt hierarki hos individene i en gruppe, hvor individene forsøker å finne sin plass, omtalt som en gradient  fra alfaindivider (alfahann og alfahunn) øverst til  "hakkekylling" nederst. Det er konkurranse om ressurser og potensielle parringspartnere, og hos i hvert fall fugler og pattedyr, kanskje andre dyregrupper også, etableres et sosialt hierarki, men hvor det finnes mulighet for et individ til "smart" endring i plassen på den "sosiale rangstigen". Hos mennesket kan vi også observer sosial seleksjon og hierarki, men her er utvelgelsen ofte mer raffinert og utspekulert, bevisst eller ubevisst. Vi er gode til å mobbe, men man kan også observere hvordan en skjære kan mobbe en katt. I noen kulturer er det et kastesystem man blir født inn i, fra lavkaste til høykaste, og hvor det kan være vanskelig å skifte fra en sosial kaste til en annen. Sosialdemokratiet i Norge løste opp i de sosiale skillene, som beskrevet i Roy Jacobsens Seierherrene. Vi har egentlig ikke hatt adel, som i Sverige. Vi er alle likeverdige individer og skal ha like muligheter til utdannelse, uavhengig av økonomi og sosial rang. Man skal bli vurdert etter hva man kan og er, og ikke etter hva man er født inn i, eller hvor man befinner seg på rangstigen.. Vårt kongehus bryter fullstendig med denne modellen, særlig etter at høyst vanlige personer som gifter seg inn i kongefamilien får dronningtitler med tilhørende privilegier.  I den sosiale seleksjonen er utseende dessverre viktig, noen er populære og andre mindre populære. Det ser man spesielt innen kongehus hvor menn velger de "vakre modellene" som prinsesser, og hvor intelligens etterspørres i liten grad, eventuelt bare er med som en bonusegenskap. Kjoler og påkledning blir viktigere enn hva du er og kan. Det går an å håpe at dagens unge gjør opprør mot utseendehysteriet, og heller bruker tid på skole, utdannelse, kunst og kultur, selv om Botox, "fillers" og kroppskirurgi gir lite håp i den retning.  Gode moralske nordmenn, vi har alltid hatt de riktige meningene og "vet best" om alt,  var sterkt imot slaveri, men i dag kan vi observere uten særlig diskusjon, at vi selv, uten blussel, tar i bruk slaver. Det går an å håpe at dagens ungdom bruker mobiltelefoner,  "sosiale medier" og internett med fornuft, og ikke blir lurt trill rundt av mennesker og kommersielle interesser som ikke vil dem vel. Alle er dessverre ikke gode og snille.

Læring og språk hos menneske

Noam Chomsky (1928-) mener at språksans og gramatikk ligger ferdig i hjernen, og at utviklingen av språk ikke følger strengt alder. Språk inneholder struktur (gramatikk), språklyder og tonelag (fonetikk), ordbetydning (semantikk), ord i setninger (syntaks), og språkmorfologi. Ordenes opprinnelse har en forhistorie (etymologi). Læring av språk skjer lettere hos barn enn hos voksne. Mennesker er ikke klar over at man lærer det første språk. Læring av språk har en genetisk basis.  Barn erverver det språket som snakkes omkring. Alle mennesker har et språk, og språket læres under en kritisk fase under utviklingen. Hjernen forstår og lager et språk med gramatikk. Språk har mange likhetspunkter, siden hjernen behandler abstrakt informasjon på samme måten. Barn som ikke har hørt visse typer konsonanter klarer ikke å bruke dem som voksne. Språket starter med ett til to ord som uttrykker behov og dette blir etterhvert til setninger. Barnet kan gjenkjenne ansikter og ansiktsuttrykk, etterhvert kobles gjenstander og navn, og språket er i telegramstil og kan inneholde feil gramatikk. Leken starter sammen med mor, etterhvert kan barnet leke alene. Ved 2-3 årsalder leker barn med forskjellige ting ved siden av hverandre, det kan bli kamp om lekeobjekter, leken utvikles til å leke med det samme, og etterhvert skjer den samarbeid om leken og gruppeleker, i sosialiseringen utvikles vennekrets, lekekamerater og lysten til å bli beundret, samt sjalusi. Jevnaldrende får økt betydning for læringen, regler læres for leken, aggresivitet blir stoppet med motstand, selvkontroll utvikles og det blir satt grenser for atferden. En gruppe med samhold blir aggresive mot utenforstående. Gruppetilhørighet betyr mye, og det å bli akseptert av flokken. Det skjer gruppetilpasning, roller utvikles. Lynne og temperement har en arvlig faktor. Sinne, frykt og kjærlighet er medfødte følelser, og andre følelser kan utvikles som en kombinasjon av disse f.eks. trygghetsfølelse. Undom får økt selvstendighetstrang og viljestyrke, ønsker å være uavhengig av foreldrene og etterhvert som de blir eldre viser de ansvar og omsorg og får økt livsvisdom. Overbeskyttelse kan føre til lite selvstendighet og usikkerhet. Roller utprøves med festing, ungdomsopprør og uansvarlighet. Rotløs ungdom har vært tema i både film og litteratur. Ungdom som slåss for å bevare naturen ønsker rett til fredelig demonstrasjon uten å bli møtt av opprørspoliti med skjold, køller og hjelmer med visir.

Den første kvinnelige legen i Italia, Maria Montessori (1870-1952) betraktet barnet som et individ som hungrer etter læring, og hugen etter kunnskap er selvforsterkende og derved stimuleres læring. Hennes idéer danner grunnlag for Montesorri-barnehager, -førskole og -grunnskole.

Ungdomstid og kjønnsroller

Gutter og jenter er født forskjellig, har forskjellige reproduksjonsorganer, har forskjellig hormonnivå, og har generelt forskjellig utvikling av kropp og hjerne. Allerede som barn er det signifikant forskjell mellom interesser og valg av leker: traktor, bil, gravemaskin, ”star wars” versus barbie, kose- og kjæledyr, hester og ridning.  Imidlertid er det stor variasjon innen hver av gruppene, som gir overlappende egenskaper, og ikke noe enten-eller.  Hjernebjelken som kobler sammen de to hjernehalvdelene er generelt tykkere hos jenter enn hos gutter.

Det genetisk betingede kjønnsrollemønsteret videreutvikles  via preging og kultur, ”rosa” og ”blått”. Gutter blir prestasjonsorientert, opparbeider selvtillit, skal ikke være redde og ikke gråte, mens jenter preges til ansvar og omsorg (empati), og kan lett ta til gråten. Jenter er mer sosiale, har bedre språkutvikling enn gutter, som kan ha problemer med å formulere seg og lett kan bli einstøinger.  I utdannelsessystemet blir guttene fullstendig utkonkurrert av de mer flittige jentene. Historien om jenta som drømte og var helt fiksert på å bli prinsesse, hvorpå moren viste bilde av Ragnhild og Astrid, og derved ble det slutt på drømmeriene.

   Vi må først erkjenne vår biologiske fortid. Vi er den tredje sjimpansen eller femte apen. Med språklig fortrinn  samt enorm evne til å utnytte ressurser i omgivelsene har den tredje sjimpansen fått en evolusjonære suksess  med et urovekkende høyt individantall. Menneskets hjerne så velutviklet at individet selv kan styre atferd ut fra samfunnets normer og regelverk.  Det som skiller oss fra de andre dyrene er at vi kan styre vår atferd ut fra det vi mener  er moralsk riktig, se bla. FN´s menneskerettighetserklæring. Vår avanserte hjerne med evne til språk og abstrakt tenkning har glede av musikk og sang, kunst, arkitektur, litteratur (vers, mytiske sagn), samt vakker natur.  Disse egenskapene har gjort oss til det mest avanserte dyret på Jorden.  Vår moral og sunne fornuft ønsker et samfunn med like muligheter til å velge yrke og arbeid uavhengig av kjønn, et nei til kjønnsdelt yrkesliv. Kvinneyrkene i sosial- og helsesektoren er strevsomme og forholdsvis dårlig betalt. Det er liten vilje blant patriarkene til å endre på dette. Skriftordningen for industriarbeideren er mye bedre enn turnusordningen for helsepersonell, enda vi vet at personer med nattarbeid får problemer med biorytmen og blir lettere utsatt for sykdom. Safunnet satser på at Florence Nightingdale syndromet lever videre, og når det svikter importerer man billig slavearbeidere, uten å skjønne samfunnskonsekvensen av hva man gjør på lengre sikt. Like lite som man skjønner hvilke signaleffekten  lettjente millionlønninger og bonuser gir de lavlønte i samfunnet som som tar de tyngste  og mest strevsomme jobbene.  De politiske alfaindividene lar seg lett korrumpere av makten velgerne har gitt dem, og er stort sett mer opptatt av egne interesser enn samfunnets.

    Vi vil at både far og mor skal ha likt omsorgsansvar for barn, skal dele på arbeidsoppgavene i hjem og fritid.  Med vår kulturelle evolusjon skal vi overstyre vår biologiske evolusjon og våre dyriske egenskaper og atferd. Vi aksepterer ikke vold og seksuelle overgrep. Vi aksepterer ikke at en despot, pave, patriark, mulla, biskop eller diktator (alfahann) skal styre våre liv og frata oss enkeltindividets rettigheter og plikter, eller lage et kjønnssegregert  samfunn ut fra religiøse motiver. Vi vil ikke at jenter og gutter skal ha forskjellig tilgang til og mulighet til å drive idrett. At det skal være forskjellig arvelov for jenter og gutter. Mannens dyriske motiv med eiendomsrett til kvinner godtar vi ikke, ingen skal giftes mot sin vilje.  Menn må lære å styre sine seksuelle lyster.  Vi vil at det å eldes og bli gammel skal skje med verdighet. Vi ønsker et samfunn hvor det er plass til alle med fysiske handicap. Alle skal ha rett til utdanning og lønnet arbeid. Vi liker dårlig at noen stjeler, eller snylter på samfunnets velferdsordninger. Vi godtar ikke at noen med grov vold eller voldtekt skal ødelegge andre uskyldiges liv. Det er samfunnets plikt å ta vare på og hjelpe ungdom som lar seg ødelegge av rusmisbruk og narkotika. All ungdom må føle seg verdsatt. Det er forferdelig demoraliserende å forbli arbeidsledig, spesielt for ungdom.  Undom, krev din rett.  Da forsørgerstønad for arbeidsløse ble erstattet med arbeidshus ble dette et tema i flere av Charles Dickens romaner.  Det er i vår biologiske fortid vi finner skepsis til fremmede. Vi kunne ønske et utopia, men det er dessverre slik at et samfunn fungerer best der det er sosial likhet med samme idealer og normer. Med Orwellsk ”nytale” omskriver vi virkeligheten. Før het det gamlehjem, så ble det aldershjem, sykehjem og nå bo- og behandlingshjem. Før var det hottentott, og neger, så ble det farget, fremmedkulturell og flerkulturell. Det er en egenskap fra dyreriket at noen mener de har rett til å drepe sin kone pga. sjalusi, eller for så vidt det å ta andre uskyldiges liv. Med hvilken rett skal en selvmordbomber kunne atomisere seg selv, drepe og lemleste uskyldige menn,  kvinner og barn fordi han/hun er blitt religiøst eller politisk indoktrinert ? I både jødedommen, kristendommen og islam er Abraham fra Ur et stort forbilde og eksempel på heltemodig innsats og lydighet. Hva er dette forbilde ? Jo, på ”guds befaling” (1.Mos. kap. 22) tar han sin eneste sønn, Isak, opp til Moria berg, samler ved til et bål, binder sønnen, legger han på bålet, tar offerkniven er klar til å drepe, for å gi et ”brennoffer” til guden. Hva mente Sara om denne handling ? Riktignok blir Abraham reddet av gogongen ved at en vær har satt fast hornet i en busk i nærheten og han ofrer den i stedet. En god historie, men galematias. Som takk for at Abraham var villig til å drepe og ofre sønnen Isak til guddomsmakten  får han gudens takk via en engel: han vil gjøre Abrahams ætt ”såre tallrik, som stjernene på himmelen, og som sanden på havets bredd, og din ætt skal ta sine fienders porter i eie” (1.Mos. 22.17.). Søren Kierkegaard tar i boka Frygt og Bæven, Gyldendal Norsk Forlag 1969, for seg det etiske i Abrahams handlemåte med kontraster til Hegels ”fornuft” og Kants ”meneskets moralske indre lov”. Troens paradoks,  et planlagt mord omgjort til noe som behager guden. Troen begynner der fornuften og tanken slutter.  Da Aladdin (”religionenes høyhet”) gned på kobberlampen og slapp ånden ut, var han ikke lett å få tilbake i lampen. Det er deler av den kulturelle historien som ungdommen bør si nei til, slik at vi også i vår tid får en kulturell evolusjon.  Det er ufattelig den nyreligiøsiteten som brer om seg i samfunnet, selv blant dem som man antar er kunnskapsrike og fornuftige. Med et religiøst bakteppe utkjempes det kriger i Asia, Afrika og Europa.  Biologiske forklaringsmodeller og biologisk evolusjon blir ikke akseptert.

   Fra dyreriket kommer også atferden med å mobbe eller å erte den svakeste eller den som er annerledes (hakkekyllingen).  Tidligere hadde mennesket et naturlig forhold til kropp, reproduksjon (riktignok med noen riter) og ekskresjon. Mannens og kirkens ønske om å styre og bestemme over kvinners seksualitet ga bluferdighet , og sex ble forvist til det mørke hemmelige rom. Der befinner den seg fremdeles. Det sies at det var den økonomisk meget lukurative sex- og pornografiindustrien som gjorde at VHS ble standard på videokasettmarkedet. Nå er det pornoindustrien som bidrar til behov for søkemoterer og utvikling  av betalingsordninger på internet og mobilnett. Gutters og menns grenseløse opptatthet av sex og pornografi hører med til våre zoologiske egenskaper, en drift som har sikret arten overlevelse, men som nå trenger en sosial og kulturell overstyring. Det er biologisk meningsløst å pålegge en person sølibat i kirke eller kloster. Det er derfor den katolske kirke og andre kirkesamfunn stadig har problemer med geistliges interesse for, "nonner", ”korgutter” eller ”korjenter”.  Hvorfor skal gamle patriarker bestemme om ei jente skal føde et barn eller ikke ? Hvorfor skal patriarken hindre ei jente å få vite på forhånd om det kommende barn er velskapt, metodene finnes allerede, slik at hun eventuelt skal ha mulighet til å velge bort et barn med handicap ? Alle vet hvor opptatt mange er av det ”ufødte liv”, men straks det er født daler interessen betydelig, spesielt hvis det er fysiske handicap med i spillet. Da får moren byrden, og må leve i en evig kamp mot samfunnet for å sikre naturlige rettigheter. Det sies fra noen at vårt samfunn ikke er ”verdibasert”, fordi vi ikke stenger jentene inne, at vi lar ungdom bruke alkohol og narkotika, deler ut gratis prevensjon og angrepiller. Jeg tror de aller aller fleste ungdommer takler veldig godt at det moralske fengsel og stengslene er fjernet. Ungdommen er moral-, ansvars- og samfunnsbevisste, noe man bl.a. ser i miljøspørsmål hvor det er ungdommen som oftest tar ansvar. De protesterer mot veibygging og nedbygging av matjord, protesterer mot kraftledninger, og ødeleggelse av vår natur, og samfunnet med "gamlinger" svarer med å gi dem skyhøye bøter.

    Menneskets storalfahann og storalfahunn blir beskyttet av lovverket. Christian den 5´s norske lov av 1687 sa om den som har begått majestetsforbrytelse mot de kongelige:

Ære, Liv og Gods, den højre haand af hannem levendis afhuggis, Kroppen parteris og læggis på Støgle og Hjul, og Hovedet med Haanden sættis paa en Stage”. Selv om det kongelige ”blå blod” i dag er verdslig utblandet med blod fra allmuen, kan man selv i dag pådra seg meget streng straff for majestetsforbrytelser og krenking av kongeligheten (samfunnets alfaindivider).   

Sosioøkonomiske forhold og sosialgruppe barnet tilhører kan påvirke læringen. Barn i lite stimulerende miljø utvikler seg saktere. I ungdomstiden kan popidoler, lærere, kamerater, venninder, idrettsutøvere eller filmskuespillere bli helter. Sjenerthet utvikles, man blir keitete, sky, opptatt av egen kropp,  er redd for at noe er galt (hypokondri) og har bekymringer vedrørende utvikling av kjønnsorganer og kjønnskarakterer under puberteten. Kviser kan gjøre at man føler seg lite tiltrekkende, og selvtilliten kan få en knekk.  Overdreven spising kan være et resultat av depresjon, og misfornøydhet med egen kropp kan føre til spiseforstyrrelser. Dette er en periode hvor de unge trenger støtte og hjelp av voksne som skjønner problemene, har omtanke og kan gi råd og veiledning. God kjøpekraft gir muligheter for ekshibisjonisme, med utprøving av frisyrer, makeup, og klesstil. Det skjer gradvis utvikling av egen identitet, egen underskrift utprøves, seksualitet og sensualitet vises med bare mager, overkropp, armer og trangtsittende klær eller sægge. Oppdagelse og utforsking av seksualiteten gjør at mye tid tilbringes sammen med jevnaldrende og lite med foreldrene, og man ønsker eget rom og rett til privatliv uten å bli overvåket av foreldre. Økt seksuell lyst (libido) blir utviklet til erogene soner i hud og kjønnsorganer, med tilhørende masturbasjon. De første erogene soner er knyttet til munn og suging (oralt) og utvikles videre til de falliske.  Seksuallivet blir også koblet til kjønnsorganer og ønske om å få egne genitialer i kontakt med genitialer av det annet kjønn, eller for noen, samme kjønn.

    Generasjonskløften blir større. Etterhvert trer man inn i det voksnes verden med deres privilegier: førerkort, alkohol, stemmerett, verneplikt og den kriminelle og seksuelle lavalder passeres. Uavhengighetsfølelsen gjør at ungdommen søker ut og vil bruke egne evner. Ungdommen utvikler omsorgsfølelse, blir uselviske og tenker ikke bare på egoistiske behov, men kan ta hensyn til andre.  De unge velger samboerskap eller evig troskap loves i ekteskapsløfte med eksklusive følelser for partneren, men utroskap kan skje i det skjulte. I Parbindingen mistes interessen for tidligere venner, det blir en ny vennskapskrets for de to. Økt økonomisk ansvar og ansvar for barn, arbeidslivets krav, følelsen av utilstrekkelighet og lite vellykkethet gir kilde til irritasjon og krangling. I 40-årsalderen er mye av livsløpet lagt. For noen kan drømmer som ikke ble oppnådd, idealer og forventninger som forsvant føre til disharmoni og nye forelskelser.

   Ungdomstiden, problemer  og samfunnets krav kan for noen bli for tunge å bære, og de velger den minst gjennomtenkte, dårligste og mest egoistiske av alle løsninger i kampen mellom livsvilje og dødsdrift: selvmord, hvor de flykter fra problemene, istedet for "å stå han av", og etterlater sine nærmeste  med evig skyldfølelse for resten av livet.

Den franske professoren i fysiologisk psykologi Alfred Binet (1857-1911) som arbeidet med hypnose og suggesjon var også med å utvikle intelligensprøver (Binet-prøver, IQ-test) som blir brukt til å teste evne til problemløsing, hukommelse og til en visse grad kunsterisk skaperkraft. Testen gir ikke informasjon om evne til å lære, romfølelse og kunstsans. Døve- og tegnspråk læres best som barn.

Foreldreinvestering

Foreldreinvestering, et begrep innført av Trivers, er den samlede tid og ressurser som et individ bruker på å avle og framfostre et avkom til voksent selvstendig individ. Hos mange arter gjør hannen liten foreldreinvestering i avkommet og hannen kopulerer med flest mulig hunner, og dette utvikler konkurranse mellom hanner. Reproduktiv suksess hos hunnen er avhengig av kvaliteter hos hannen og hunnen er selektiv i sitt valg. Hannene slåss og hunnene velger de dominante, robuste med god helse. Stor foreldreinvestering for hannen favoriserer monogame krysningssystemer. Pingviner har en sterk parbinding og danner monogame parringssystemer. Lik foreldreinvestering gir liten seksuell seleksjon, hannen og hunnen blir like, og det skjer ingen seksuell dimorfisme. Fugler har ofte lik investering hvor ungene er hjelpeløse, nakne, og begge foreldre deltar i matingen og beskytter mot predatorer. Parforholdet er tilsynelatende monogamt, men sosialt monogame hunner kan søke en ekstra partner, og noen av ungene i et reir kan komme fra en annen hann. En ekstra partner gir større genetisk variasjon i avkommet. Ekstra kopulering er lett, for det finnes som regel alltid hanner. Seksuell sjalusi kan hindre at andre hanner kommer til. I monogame forhold tar hannen en risiko ved å finne en tilleggspartner, siden hunnen i denne perioden kan bli inseminert av en annen hann.

Individet selv er vanligvis ikke klar over farskapet, og farskapet kan være ukjent hvis parring og egglegging/fødsel er atskilt av lang tid. Hvis befruktning og egglegging skjer samtidig er det større sannsynlighet for en kjent hann slik som hos invertebrater, fisk og amfibier.

Hos arter hvor hannen har liten foreldreinvestering favoriseres polygyne krysningstyper med mange hunner. Hønsefugl har hanner med liten foreldreinvestering, og resultatet er parringsleik på spillplasser, og stor forskjell i utseende hos hanner og hunner. Det finnes arter med reversterte seksuelle roller hvor hannen gjør større investering. Hos sjøhest oppbevarer hannen egget i en rugepose. Hos noen fugl har hunnen  ingen investering etter at egget er lagt, og hannen ruger. Hunnen kan finne en annen hann og legget et nytt egg (polyandry).  Hos svømmesnipe er det  hunnen som er størst og mest fargerik, og dette skyldes at hos svømmesnipe er det hannen som ruger og passer ungene, mens hunnen deretter finner seg en ny hann hvor hun legger egg i et nytt reir. Svømmesniper flyter lett på vannet og har også en atferd hvor de roterer raskt rundt og på denne måten virvles mat opp il overflaten.   Hos fisk og tropisk pilegiftfrosk er ofte hunnen  mest fargerik. Hos fisk er det mange hanner som tar vare på ungene, han vokter territoriet og ungene samtidig. En hunn som må ta vare på ungene får ofte for lite mat, og er avhengig av at hannen bringer henne mat, eller så må hun overlate ungestell og pass  til hannen. Steinbithannen passer på eggene. Hos keiserpingvin er det hannen som ruger egget et par måneder gjennom den antarktiske vinter, og hunnen kommer tilbake fra havet når ungene klekkes. Deretter drar hannen avsted for så å vende tilbake.

   Hos edderkoppen svart enke er hannen liten og befinner seg over kjevene til den store hunnen, og i mange tilfeller blir hannen spist av hunnen etter parring.

Ronald Fischer fant svaret i evolusjonære årsaker hvorfor mange arter har et 1:1 kjønnsforhold. Hver befruktning krever en hann og hunn, og gjennomsnittelig reproduktiv suksess blir lik for hann og hunn. Hver ny generasjon starter med likt antall. Gjelder både monogame og polygyne hvis sønner trenger samme foreldreinvestering som døtre. Hvis det var 10 ganger så mange sønner som døtre vil hver datter få 10 ganger så mye avkom som sønnene. Naturlig seleksjon vil favorisere individer som lager flere døtre og dette fortsetter til forholdet når 1:1. Hos mennesker hvor gutter er overrepresentert i dødelighet så fødes det flere gutter. Voksen størrelse er korrelert med fødselsvekt. Sønnene blir store hvis sterk og frisk mor. Matmangel gir større effekt på hanner enn på hunnlig avkom.

Aldring

   Aldringsprosessen er ubønnhørlig og med overgangsalderen følger hormonendringer, og muskelvev forsvinner og gir kraftløshet, med tilhørende rynker, tynt hår og skallethet, impotens, tannløshet og underlivsproblemer. Noen tar seg av barnebarn, den kulturelle interessen kan bli økt, ungdomsinteresser kan bli tatt opp på nytt. Idrett og trim forsinker forfallsprosessen og man erkjenner sine sterke og svake sider. Tilværelsen kan rakne og falle i grus ved sykdom, uførhet  eller uventet dødsfall. Smerte, sorg, og sjokk kan gi apati, vanskeligheter med å erkjenne det som har skjedd og  ta fatt på ny.

Hva skal jeg lese i sommer ?

For svært mange år siden fikk noen av oss en henvendelse fra Biologisk fagutvalg (BFU)v/Kr S, Biologisk institutt, UiO, om å gi en bokanbefaling, og min var fra den gang følgende:

Hei

Ja, studenter bør lese mye, og bøker gir livsvisdom. Nye bøker er dyre, gå derfor heller til nærmeste Folkebibliotek, lån, pass lånetiden og sørg for ikke å måtte betale overdagspenger. Foreldrenes bokhylle, en bruktbokhandel eller et loppemarked kan være et annet sted å starte. Det kryr av gode bøker, men også av dårlige, og livet er litt for kort il å bruke det på dårlige bøker. Man burde kanskje finne en engelskspråklig bestselger for samtidig bli bedre i engelsk, men jeg vil heller anbefale noe fra et lite utvalg vesentlig norske forfattere som har gitt meg mye.

Mennesket er et sosialt vesen, og samliv og kjærlighet er viktige deler av livet:

Skram, Amalie: Hellemyrsfolket 1. Sjur Gabriel. En glitrende slektsroman

Undset, Sigrid: Jenny. Rørende historie om Jenny, Helge Gram og Roma.

Krag, Thomas P: Ada Wilde. En kjærlighetsfortelling.

Elstad, Anne Karin kan være et annet sted å begynne

Garborg, Arne: Mannfolk. Om studenter, bohemer, kunstnere og kjønnsmoral. Garborg har mye å fare med.

Hamsun, Knut: Mysterier. En av Hamsuns spesielle bøker, mange naturskildringer og bare tittelnavnet er et funn. Om Johan Nilsen Nagel som forelsker seg i den allerede forlovede Dagny Kielland.

Lie, Jonas: Livsslaven. Om Nikolai og Silla, og om det å komme skjevt ut i tilværelsen. En av Lies beste bøker.

Dagens studenter kan ende opp som lærere:

Sharpe, Tom: Wilt. Wilt er en loslitt lærer og det kryr av klasseromskomikk, viderverdigheter og svart humor.

Bjørneboe, Jens: Jonas. En klassiker. Norge, mitt Norge inneholder et utvalg artikler og essays

Mykle, Agnar: Lasso rundt fru Luna. Om Ask Burlefot og hans liv bl.a. som lærer. Mange har kanskje lest utvalgte deler av fortsettelsen om Ask Burlefot i Sangen om den røde rubin, men Mykle har mye mer å bidra med enn erotiske beskrivelser.

Folkelivsskildringer:

Bjørnson, Bjørnstjerne: Arne. I det hele tatt er Bjørnsons bondefortellinger gode.

Aanrud, Hans: Sidsel Sidserk. Sølve Solfeng, eller noen andre av Aanruds fordellinger fra østlandsk natur.

En titt inn i et barns liv og i legemiddelindustrien:

Jersild, Per Christian: Barnøya. Om Reine 12 pr, som ikke drar på feriekoloni, men til Stockholm i stedet. Og når man er innom Jersild er Babels hus, om legemiddelkonsulenter også en meget fornøyelig historie.

Natur og friluftsliv:

Nansen, Fridtjof: Friluftsliv. Ingen har betydd mer for friluftsliv og skigåing i Norge enn Nansen, og i denne boka befinner han seg også i ei hytte ved Sørkjevann ved Blefjell og filosoferer over så mangt. Vil man forstå litt av bakgrunnen for konfliktene i Kaukasus er Gjennom Kaukasus til Volga en anbefaling.

Zapffe, Peter Wessel: Barske glæder og andre temaer fra et liv under åpen himmel. Morsomme fortellinger om bl.a. tillaging av skismøring og overnattingsturer. Zappfe er økofilosof, biosof, og enten det gjelder hans doktoravhandling Om det tragiske, eller hans mange epistler og essays e.g. Hvorfor døde Scott og Hvorfor jeg blev så flink, så bør alle biologer ha vært innom Zapffe.

Krim, litt science fiction og noen småfortellinger:

Skagen, Fredrik: Rekyl. Om kommunefunksjonær Bang som plutselig får penger inn på sin konto. Skagen er en og krimforfatter.

Faldbakken, Knut: Uår. 1. Aftenlandet og 2. Sweetwater. Om et ungt par som flytter ut på en søppelfylling og en sivilsasjonsforfall.

Nyquist, Arild: Kollvikabrev. Noen korte epistler med humoristisk innslag.

Med vennlig hilsen,

HAa.

Litteratur, musikk, kunst, arkitektur og vitenskap, det er dette som gjør oss til mennesker. Uten dette er vi tilbake til dyreriket.

Deler av teksten er hentet fra Atferdsbiologi

Tilbake til hovedside

Publisert 17. jan. 2019 09:52 - Sist endret 14. juni 2019 12:31