Menneske

Av de fem menneskeapene hos primatene: dvergsjimpanse (bonobo), sjimpanse, gorilla, orangutang og mennesket, er mennesket det mest avanserte, kreative og oppfinnsomme dyret og pattedyret, et flokkdyr med stor hjernekapasitet som kan utføre abstrakt tenkning og planlegging, koblet til språk, tall og alfabet.  Vi er meget dyktige til å bruke (og forbruke) tilgjengelige naturressurser og råvarer (i vår tid olje, gass, kull, metaller, vann, skog, fisk, jordarealer, landbruksprodukter), samt forsvarer og utvider territorier med rivaliserende maktkamp og erobringer (også kalt krig). Mennesket bør erkjenne sin biologiske fortid, noe som gir en økt forståelse av oss selv og væremåte.

Homo sepiens har en 300 000 år lang utviklingshistorie. Arnestedet for menneskeslekten var Afrika. Domestisering av planter og dyr viser hvor raskt endringer skjer ved kunstig seleksjon. Naturlig seleksjon har hatt flere hundre millioner år i geologiske tidsperioder til å velge ut det mest tilpasningsdyktige. Forsøk å tenk deg en millioner år og sammenlign med din egen livslengde. Domestisering av planter og dyr er basis for et effektivt landbruk og matproduksjon, som frigir tid til vitenskap og kulturell evolusjon, men som resulterer i urbanisering over hele kloden.

Hva tror du er opprinnelsen til de fossile karbonreservene  kull, naturgass og olje ? , som det moderne menneske er 100% avhengig av ? Hvorfor finner vi olje og gass blant annet langs norskekysten  ? Kontinentalplater

Sosial atferd hos mennesker

Det er kort vei mellom smil og gråt. Sorg og tristhet gir hengende munnviker, og ved glede vender de opp. Alle lar seg kile, og man kan le så man hikster og le så man gråter. Tårer sammen med gråt vekker beskyttelses- og trøsteinstinktet, men gråt uten tårer gir ikke samme respons.  Selunger med store litt våte øyne. Det samme prinsipp med store runde øyne er utnyttet i tegneseriefiguer for barn. Å "ty til tårene" kan brukes bevisst til å oppnå en bestemt mål. 

I menneskers sosiale grupper brukes begreper som vennskap, kjærlighet, tillit, tilhørighet, barmhjertighet, misunnelse, grådighet, fordringsfullhet, generøsitet, munterhet, medlidenhet, skyld, skam, pinelig, blyghet, forskrekkelse, atal, nag, fjollet,  lidenskapelig, forfjamset, frykt, redsel, forfengelighet, munterhet, arrogant, heslighet, latterlig, grettenhet, besettelse, fortvilelse, tomhet, griskhet, takknemlighet, medfølelse,  sinne, aggresjon, støtt, furten, ubehjelpelig, raseri, hat, overrasket, stolthet, forakt, lattermild (glad versus ondskapsfull), kunstnerisk, seriøs, bedragersk, løgnersk, fremgangsrik overstrømmende, voldsom, drømmende, fordypt, fortapt, støllete, inntrengende, latterlig, sanselig, tungsindig, lengselsfull, dominant, underdanig, samarbeidsvillig, kompromissvillig,  prestisjefylt, hybris,  bornert, dårskap, beundring, begjær, ekstase, hat, spirituell, frykt, fortvilelse, narsissisme, forderv, sløv, dumskap, verdighet, selvinnsikt, selvtillit, skadefro, asosial, spissfindig, frodig, trofast, måteholden, fortrinnelig, besatt, selverkjennelse, avsky, sky, beklemt, forfengelig, hovmodig, ringeakt, anseelse, klagende, jublende, lidenskap (pasio), ærefrykt, hengiven, tilhørig, tillitsfull, hyklersk, hevngjerrig, infam, selvforherlig, selvisk, beveget, vemodig, melankolsk, tillitsfull, manipulerende, bakhold, nøktern, frivol, sangvinsk, dannet, tenksom, snakkesalig, taus, slu, listig, nådeløs, usikker, nølende, anstendig, miserabel, uanstendig, begeistret, stupid, aggresiv, oppriktig, nummen, trett, vellystig, lykksalig, skarpsindig, skarp, avholdt, selvfornøyd, , kynisk, fandenivoldsk, servil, underdanig, hodeløs, tankeløs, veik, indignert, åndfull nøktern, obsternasig, smålig, servil (underdanig), utspekulert, forstillet, forarget, angrende, vrangforestilt, ussel,  selvbedragersk, glad,  romantisk, egoistisk, ydmykende (kan gi opphav til hevn eller krig), hevngjerrig, bitteret, redsel, angst, forvirring, sjalusi, svermeri, intimitet, gråt og tristhet. Et følelsesliv som tidevannet, fra flo til fjære, etablert med grunnstener fra fødselen, men som slipes og raffineres i sosialt samvær gjennom barne- og ungdomsår, til voksen og gammel. På samme måte som sangfuglene er født med grunntoner for sangen, men som må utvikles og perfeksjoneres ved læring og trening når hannfuglene begynner å synge på nytt utover sommeren. Få har beskrevet bedre om lidelse, forelskelse, ydmykelse og smerte enn Knut Hamsun med sin spesielle stil, livsvisdom og kjølige gratie, dog en patriark med lite følelse av solidaritet, det vanskelige skille mellom mannen og hans verk. 

Det sosiale nettverket  består av slekt, ekteskap, personlig vennskap, og kan være basert på religion, språk, og felles interesser i rekreasjon og væremåte. Vi leter med hjelp av en rekke sosiale antenner etter tegn som forteller hva andre individer i gruppen  tror og mener om en selv og rangordning. Vi må lære å føle empati og sympati. Jenter kan ha større nedarvet evne til å føle empati og fungerer bedre i sosiale grupper.  Stigmatiserende,  antisosial atferd, og kriminalitet resulterer i utvisning fra gruppen. Vi ser etter andres motiv for handlinger. Er det til gjensidig nytte ? Er det et ekte eller uekte smil, gjenspeiler munnsmilet seg i øynene og resten av ansiktet som glede  ?  Uærlighet, unnalurere og fremmede mislikes av gruppen og flokken.  Egne intensjoner kan misforstås av andre. Menneskets sosiale grupper blir styrt av meget raffinert atferd med å gi og sende signaler, og via sosiale antenner og reseptorer tolke signaler fra andre individer i gruppen.  Vi husker godt ansikter og stemmer. For eksempel er angst, svett skjelvende hånd, svett panne, og rødmende fjes  koblet til det autonome nervesystemet.  Sorg over tap, kroppstilknytning, frykt, skam har et biologisk aspekt. Språk koster lite energi, men gir store kommunikasjonseffekter. Mennesket er et fornufts- og innsiktsvesen, og kan i en viss grad forutsi og beregne konsekvenser av egne og andres handlinger. Imidlertid er mennesket også et irrasjonelt vesen, mer styrt av følelser og impulser mer enn av fornuft. Evne til musikalitet, språklæring, sosial- og teoretisk intelligens, abstrakt tenkning, kunstnerisk sans og kroppslig utforming har en arvelig komponent.

Når spebarn strykes på kinnet vender de seg mot puppen. Refleksen finnes også hos eldre når de strykes på et kinn vender de seg mot siden som blir strøket. Små barn har en griperefleks som forsvinner når de blir større. Mennesket har tilsynelatende en aversjon mot fryktstimuli som slanger, edderkopper og store høyder (rester fra reptilhjernen), men har ikke samme redsel for nyere ting som et gevær, bil eller elektrisitet. Vi liker ikke å stå alene på en åpen plass, men velger i stedet en utkant eller hjørne, gjerne i tilknytning til en søyle eller gjenstand. Vi liker ikke å bli observert av andre, hvis vi ikke kan se de andre samtidig. Jfr. leke gjemsel, hvor det er mer spennende å se du andre uten selv å bli observert.  Skepsis til fremmede ligger dypt i reptilhjernen. Talende ansiktsuttrykk, fakter, bevegelser, kropsspositurer og følelsuttrykksformene frykt, sinne, lykke, tristhet og forakt var ifølge Darwin nødvendig for artens overlevelse.  I følelsesmessig konflikt kan vi  bite negler.

Ved tristhet går munnvikene ned, og ved lykke går de opp.  Hos mennesker  heves øyebryn under et vennlig møte , men øyebryn kan også heves ved overraskelse. Smil kan være et tegn på velvære. Smil kan være gladsmil, nervøst smil, foraktelig smil, eller flekker-tenner smil. En del av kommunikasjonsspråket kan være målbesvisste sammenpressete lepper, eller åpen munn og hevede øyenbryn som uttrykk for forbauselse. Når personer møtes signaliseres oppmuntrende hilsing, løfte på hatten, bukk, neiing, håndhilsing, klapp på skulderen, slå armene rundt hverandre, klem eller kyss på ett eller begge kinn. Kroppspositur duknakket med rund rygg hos taper versus rakrygget med armene hevet over hode som tegn på seier. Eskimoer og maorier gnir nese som en hilsen.   Det er en rekke former for ikke-verbal kommunikasjon. V-tegnet med fingrene for å signalisere seier, tommel opp og pekefinger i ring for å vise OK, eller tommel peke ned for å vise at man er misfornøyd. Gjemme ansiktet i hendene kan være et signal på skam eller sorg, mens armer i kors kan vise forsvar og avvisning. Lutende holdning og senket og flakkende blikk kan være et signal på usikkerhet. Rop, grynt, snøft eller plystring er lyduttrykk med tydelig signalkarakter. Hører vi noen bak oss har vi lett for å snu oss og se over skulderen. Blir vi forfulgt ? Dette er instinktiv atferd. Mennesket er sårbart for angrep bakfra og vil ha ryggdekning. Mennesket har atferd med store likhetstrekk med avanserte dyr e.g. reproduktiv atferd og spiseatferd (atferdsbiologi), men vi har til forskjell fra dyrene en kulturell overbygning som overstyrer primitiv destruktiv atferd. Selv om man er omgitt av venner og familie er det mye i vårt indre vi ikke klarer å dele med andre, og det er mye vi må slite med alene.

Ord over grind

Du går fram til mi inste grind

og eg går òg fram til di.

Innenfor den er kvar av oss einsam,

og det skal vi alltid bli. ..

Halldis Moren Vesaas

Humør og humor

Humør er en beskrivelse av sinnstilstanden i en skala med spennvidde fra dårlig humør (sint, arg, bister, bisk, surmulende) via nedstemt humør (trist, nedfor, melankolsk) til på det jevne hverdagslige humør, videre til godt humør (blid, glad, lystig, leken, sangvinsk, lattermild, oppstemt). Humor er definert som resignert munterhet med snev av tilværelsens ironi. Noen deler humor inn i god humor og dårlig humor, sistnevnte kan være «på kanten» og lite comme il faut.

Humor er fulgt av latter med åpen munn som viser tennene, eller den mer generte form som stille latter, fnising eller humring med mer lukket munn. Latter kan være smittsom og en del av sosial interaksjon, men kan også komme på et tidspunkt hvor den kan virke svært upassende. Latter kan være glad, men også nervøs, infam eller ondskapsfull. Vitser, karikaturer, karikaturtegninger, komedier, filmer (Chaplin, KLM, Mr. Bean) og komiske væremåter kan frembringe latter. Latter kan være en test på felles humor, le av de samme tingene. Øl og vin i lystig lag eller måltid med frislipp av kulturelle normer kan øke latterfrekvensen. Lydbilde for latter er ha-ha-ha eller ho-ho-ho. Det er mulig å le slik at man nesten mister pusten.Latter er rytmiske sammentrekninger i mellomgulvet og luftveiene, et felles uttrykksspråk ganske likt hos alle mennesker, og med felles opprinnelse hos primatene koblet til det limbiske system (hippokampus, amygdala).Latter gir aktivering av deler av i hjernen koblet til respirasjonssystemet, og produksjon av endorfiner som gir velbehag, samtidig med redusert mengde stresshormoner (kortisol, adrenalin). Sigmund Freud mente at latter friga spenninger og psykisk energi.

Sosial seleksjon

Hos dyr er det et sosialt hierarki hos individene i en gruppe, hvor individene forsøker å finne sin plass, omtalt som en gradient i rang og status  fra alfaindivider (alfahann og alfahunn) øverst til  "hakkekylling" nederst. Det er konkurranse om ressurser og potensielle parringspartnere, og hos i hvert fall fugler og pattedyr, kanskje andre dyregrupper også, etableres et sosialt hierarki, men hvor det finnes mulighet for et individ til "smart" endring i plassen på den "sosiale rangstigen", eller "smart parringsstrategi". Hos mennesket kan vi også observer sosial seleksjon og hierarki, men her er utvelgelsen ofte mer raffinert og utspekulert, bevisst eller ubevisst. Vi er gode til å mobbe, men man kan også observere hvordan en skjære eller kråke kan mobbe en katt. I noen kulturer er det et kastesystem som man blir født inn i, fra lavkaste til høykaste, og hvor det kan være vanskelig å skifte fra en sosial kaste til en annen. Sosialdemokratiet i Norge løste opp i de sosiale skillene, som beskrevet i Roy Jacobsens Seierherrene. Ettersom landbruket ble mer mekanisert ble det mindre behov for arbeidskraft, og ungdom fra gårder, småbruk og husmannsplasser, flyttet inn til byene for å søke arbeid. Statens lånekasse for utdanning gjorde det mulig for ungdom fra arbeiderklassen å skaffe seg utdannelse og foreta en gedigen klassereise.  Vi har egentlig ikke hatt adel, som i Sverige. Vi er alle likeverdige individer, og skal ha like muligheter til utdannelse, uavhengig av økonomi og sosial rang. Man skal bli vurdert etter hva man kan og er, og ikke etter hva man er født inn i, eller hvor man befinner seg på rangstigen. Vårt kongehus bryter fullstendig med denne modellen, særlig etter at høyst vanlige personer som gifter seg inn i kongefamilien får dronningtitler med tilhørende privilegier.  I den sosiale seleksjonen er utseende og materielle ressurser dessverre viktig, noen er populære, andre mindre populære og noen direkete upopulære. Det ser man spesielt innen kongehus hvor menn velger de "vakre modellene" som prinsesser, og hvor intelligens etterspørres i svært  liten grad, eventuelt bare er med som en bonusegenskap. Kjoler og påkledning blir viktigere enn hva du er og kan. Det går an å håpe at dagens unge gjør opprør mot utseendehysteriet, og heller bruker tid på skole, utdannelse, kunst og kultur, selv om bruk av Botox, "fillers" og kroppskirurgi (ansiktsløfting, fettsuging) og blogging gir lite håp i den retning.  Det vil si bli mindre opptatt av følelser i sitt indre jeg, og heller glede seg mer over alt som ligger utenfor. Gode moralske nordmenn: vi har alltid hatt de riktige meningene og bedreviteren  "vet best" om alt. Hva andre bør gjøre med svar :" som oss". Vi var sterkt imot slaveri, men i dag kan vi observere uten særlig diskusjon, at vi selv, uten blussel, tar i bruk slaver. Hvordan tatere, sigøynere og homofile ble behandlet. Norges grunnlov: Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget. Norsk politi var spesielt flinke og pliktoppfyllende til å samle inn jøder. Det går an å håpe at dagens ungdom bruker mobiltelefoner,  "sosiale medier" og internett med fornuft, og ikke blir lurt trill rundt av mennesker og kommersielle interesser som ikke vil dem vel, men som ønsker avhengighetsskapende atferd. Ikke tro at piller er en løsning.   Alle er dessverre ikke gode og snille, og mange har en agenda. Vekst, profitt (kjøpe billig og selge dyrt), konsum, marked, billig arbeidskraft via bemanningsbyrårer, fri flyt, forventning om å lykkes, tro om at alt er mulig (hvilket det ikke er). Forbruk, shopping, underholdning, konkurranse, hektisk vellykkethet kan raskt gi følelse av håpløshet, utilstrekkelighet, ensomhet,  annerledeshet og ikke lykkes. Les gjerne igjennom teksten til Arne Paasche Aasen: De nære ting

Mange har søkt å finne hva ligger i menneskets ubevisste atferd og liv, e.g. freudianskinspirert psykoanalyse og Rorscach-test. 

Forslag til ny nasjonalsang i Norge:

Dei vil alltid klaga og kyta,
at me ganga so seint og so smaatt;
men eg tenkjer, dei tarv ikkje syta:
me skal koma, um ikkje so braatt.

.....

Ivar Aasen: Skrifter i samling.

Læring og språk hos menneske

Noam Chomsky (1928-) mener at språksans og gramatikk ligger ferdig i hjernen, og at utviklingen av språk ikke følger strengt alder. Språk inneholder struktur (gramatikk), språklyder og tonelag (fonetikk), ordbetydning (semantikk), ord i setninger (syntaks), og språkmorfologi. Ordenes opprinnelse har en forhistorie (etymologi). Læring av språk skjer lettere hos barn enn hos voksne. Mennesker er ikke klar over at man lærer det første språk. Læring av språk har en genetisk basis.  Barn erverver det språket som snakkes omkring. Alle mennesker har et språk, og språket læres under en kritisk fase under utviklingen. Hjernen forstår og lager et språk med gramatikk. Språk har mange likhetspunkter, siden hjernen behandler abstrakt informasjon på samme måten. Barn som ikke har hørt visse typer konsonanter klarer ikke å bruke dem som voksne. Språket starter med ett til to ord som uttrykker behov og dette blir etterhvert til setninger. Barnet kan gjenkjenne ansikter og ansiktsuttrykk, etterhvert kobles gjenstander og navn, og språket er i telegramstil og kan inneholde feil gramatikk. Leken starter sammen med mor, etterhvert kan barnet leke alene. Ved 2-3 årsalder leker barn med forskjellige ting ved siden av hverandre, det kan bli kamp om lekeobjekter, leken utvikles til å leke med det samme, og etterhvert skjer den samarbeid om leken og gruppeleker, i sosialiseringen utvikles vennekrets, lekekamerater og lysten til å bli beundret, samt sjalusi. Jevnaldrende får økt betydning for læringen, regler læres for leken, aggresivitet blir stoppet med motstand, selvkontroll utvikles og det blir satt grenser for atferden. En gruppe med samhold blir aggresive mot utenforstående. Gruppetilhørighet betyr mye, og det å bli akseptert av flokken. Det skjer gruppetilpasning, roller utvikles. Lynne og temperement har en arvlig faktor. Sinne, frykt og kjærlighet er medfødte følelser, og andre følelser kan utvikles som en kombinasjon av disse f.eks. trygghetsfølelse. Undom får økt selvstendighetstrang og viljestyrke, ønsker å være uavhengig av foreldrene og etterhvert som de blir eldre viser de ansvar og omsorg og får økt livsvisdom. Overbeskyttelse kan føre til lite selvstendighet og usikkerhet. Roller utprøves med festing, ungdomsopprør og uansvarlighet. Rotløs ungdom har vært tema i både film og litteratur. Ungdom som slåss for å bevare naturen ønsker rett til fredelig demonstrasjon uten å bli møtt av opprørspoliti med skjold, køller og hjelmer med visir.

Den første kvinnelige legen i Italia, Maria Montessori (1870-1952) betraktet barnet som et individ som hungrer etter læring, og hugen etter kunnskap er selvforsterkende og derved stimuleres læring. Hennes idéer danner grunnlag for Montesorri-barnehager, -førskole og -grunnskole.

Ungdomstid og kjønnsroller

Gutter og jenter er født forskjellig, har forskjellige reproduksjonsorganer, har forskjellig hormonnivå, og har generelt forskjellig utvikling av kropp og hjerne. Allerede som barn er det signifikant forskjell mellom interesser og valg av leker: traktor, bil, gravemaskin, ”star wars” versus barbie, kose- og kjæledyr, hester og ridning.  Imidlertid er det stor variasjon innen hver av gruppene, som gir overlappende egenskaper, og ikke noe enten-eller.  Hjernebjelken som kobler sammen de to hjernehalvdelene er generelt tykkere hos jenter enn hos gutter.

Det genetisk betingede kjønnsrollemønsteret videreutvikles  via preging og kultur, ”rosa” og ”blått”. Gutter blir prestasjonsorientert, opparbeider selvtillit, skal ikke være redde og ikke gråte, mens jenter preges til ansvar og omsorg (empati), og kan lett ta til gråten. Jenter er mer sosiale, har bedre språkutvikling enn gutter, som kan ha problemer med å formulere seg og lett kan bli einstøinger.  I utdannelsessystemet blir guttene fullstendig utkonkurrert av de mer flittige jentene. Historien om jenta som drømte og var helt fiksert på å bli prinsesse, hvorpå moren viste bilde av Ragnhild og Astrid, og derved ble det slutt på drømmeriene.

   Vi må først erkjenne vår biologiske fortid. Vi er den tredje sjimpansen eller femte apen. Med språklig fortrinn  samt enorm evne til å utnytte ressurser i omgivelsene har den tredje sjimpansen fått en evolusjonære suksess  med et urovekkende høyt individantall. Menneskets hjerne så velutviklet at individet selv kan styre atferd ut fra samfunnets normer og regelverk.  Det som skiller oss fra de andre dyrene er at vi kan styre vår atferd ut fra det vi mener  er moralsk riktig, se bla. FN´s menneskerettighetserklæring. Vår avanserte hjerne med evne til språk og abstrakt tenkning har glede av musikk og sang, kunst, arkitektur, litteratur (vers, mytiske sagn), samt vakker natur.  Disse egenskapene har gjort oss til det mest avanserte dyret på Jorden.  Vår moral og sunne fornuft ønsker et samfunn med like muligheter til å velge yrke og arbeid uavhengig av kjønn, et nei til kjønnsdelt yrkesliv. Kvinneyrkene i sosial- og helsesektoren er strevsomme og forholdsvis dårlig betalt. Det er liten vilje blant patriarkene til å endre på dette. Skriftordningen for industriarbeideren er mye bedre enn turnusordningen for helsepersonell, enda vi vet at personer med nattarbeid får problemer med biorytmen og blir lettere utsatt for sykdom. Samfunnet satser på altruisme og at Florence Nightingdale syndromet lever videre, og når det svikter importerer man billig slavearbeidere, uten å skjønne samfunnskonsekvensen av hva man gjør på lengre sikt. Like lite som man skjønner hvilke signaleffekten  lettjente millionlønninger og bonuser gir til de lavlønte i samfunnet, som som tar de tyngste  og mest strevsomme jobbene.  De politiske alfaindividene lar seg lett korrumpere av makten velgerne har gitt dem, og er stort sett mer opptatt av egne interesser og saker enn samfunnets. Nepotisme. Utbredt manglende historieforståelse.

    Vi vil at både far og mor skal ha likt omsorgsansvar for barn, skal dele på arbeidsoppgavene i hjem og fritid.  Med vår kulturelle evolusjon skal vi overstyre vår biologiske evolusjon og våre dyriske egenskaper og atferd. Vi aksepterer ikke vold og seksuelle overgrep. Vi aksepterer ikke at en despot, pave, patriark, mulla, biskop eller diktator (alfahann) skal styre våre liv og frata oss enkeltindividets rettigheter og plikter, eller lage et kjønnssegregert  samfunn ut fra religiøse motiver. Vi vil ikke at jenter og gutter skal ha forskjellig tilgang til og mulighet til å drive idrett. At det skal være forskjellig arvelov for jenter og gutter. Mannens dyriske motiv med eiendomsrett til kvinner godtar vi ikke, ingen skal giftes mot sin vilje.  Menn må lære å styre sine seksuelle lyster.  Vi vil at det å eldes og bli gammel skal skje med verdighet. Vi ønsker et samfunn hvor det er plass til alle med fysiske handicap. Alle skal ha rett til utdanning og lønnet arbeid. Vi liker dårlig at noen stjeler, eller snylter på samfunnets velferdsordninger. Vi godtar ikke at noen med grov vold eller voldtekt skal ødelegge andre uskyldiges liv. Det er samfunnets plikt å ta vare på og hjelpe ungdom som lar seg ødelegge av rusmisbruk og narkotika. All ungdom må føle seg verdsatt. Det er forferdelig demoraliserende å forbli arbeidsledig, spesielt for ungdom.  Undom, krev din rett.  Da forsørgerstønad for arbeidsløse ble erstattet med arbeidshus ble dette et tema i flere av Charles Dickens romaner.  Det er i vår biologiske fortid vi finner skepsis til fremmede. Vi kunne ønske et utopia, men det er dessverre slik at et samfunn fungerer best der det er sosial likhet med samme idealer og normer. Med Orwellsk ”nytale” omskriver vi virkeligheten. Før het det gamlehjem, så ble det aldershjem, sykehjem og nå bo- og behandlingshjem. Før var det hottentott, og neger, så ble det farget, fremmedkulturell og flerkulturell. Det er en egenskap fra dyreriket at noen mener de har rett til å drepe sin kone pga. sjalusi, eller for så vidt det å ta andre uskyldiges liv. Med hvilken rett skal en selvmordbomber kunne atomisere seg selv, drepe og lemleste uskyldige menn,  kvinner og barn fordi han/hun er blitt religiøst eller politisk indoktrinert ? I både jødedommen, kristendommen og islam er Abraham fra Ur et stort forbilde og eksempel på heltemodig innsats og lydighet. Hva er dette forbilde ? Jo, på ”guds befaling” (1.Mos. kap. 22) ved å høre stemmer i hodet tar han sin eneste sønn, Isak, opp til Moria berg, samler ved til et bål, binder sønnen, legger han på bålet, tar offerkniven er klar til å drepe, for å gi et ”brennoffer” til guden. Hva mente hustruen Sara om denne handling ? Riktignok blir Abraham reddet av gogongen ved at en vær har satt fast hornet i en busk i nærheten og han ofrer den i stedet. En god historie, men galematias. Som takk for at Abraham var villig til å drepe og ofre sønnen Isak til guddomsmakten  får han gudens takk via en engel: han vil gjøre Abrahams ætt ”såre tallrik, som stjernene på himmelen, og som sanden på havets bredd, og din ætt skal ta sine fienders porter i eie” (1.Mos. 22.17.). Søren Kierkegaard tar i boka Frygt og Bæven, Gyldendal Norsk Forlag 1969, for seg det etiske i Abrahams handlemåte med kontraster til Hegels ”fornuft” og Kants ”meneskets moralske indre lov”. Troens paradoks,  et planlagt mord omgjort til noe som behager guden. Troen begynner der fornuften og tanken slutter.  Da Aladdin (”religionenes høyhet”) gned på kobberlampen og slapp ånden ut, var han ikke lett å få tilbake i lampen. Det er deler av den kulturelle historien som ungdommen bør si nei til, slik at vi også i vår tid får en kulturell evolusjon.  Det er ufattelig den nyreligiøsiteten som brer om seg i samfunnet, selv blant dem som man antar er kunnskapsrike og fornuftige. Med et religiøst bakteppe utkjempes det kriger i Asia, Afrika og Europa.  Biologiske forklaringsmodeller og biologisk evolusjon blir ikke akseptert. Samtidig må vi ikke glemme alt det positive som ligger i religionenes kjølvann: morallære, etikk, enestående arkitektur, svært vakker musikk, sang, og malerkunst.

   Fra dyreriket kommer også atferden med å mobbe eller å erte den svakeste eller den som er annerledes (hakkekyllingen).  Tidligere hadde mennesket et naturlig forhold til kropp, reproduksjon (riktignok med noen riter) og ekskresjon. Mannens og kirkens ønske om å styre og bestemme over kvinners seksualitet ga bluferdighet , og sex ble forvist til det mørke hemmelige rom. Der befinner den seg fremdeles. Det sies at det var den økonomisk meget lukurative sex- og pornografiindustrien som gjorde at VHS ble standard på videokasettmarkedet. Nå er det pornoindustrien som bidrar til behov for søkemoterer og utvikling  av betalingsordninger på internet og mobilnett. Gutters og menns grenseløse opptatthet av sex og pornografi hører med til våre zoologiske egenskaper, en reproduksjonsdrift som har sikret arten overlevelse, men som nå trenger en sosial og kulturell overstyring. Det er biologisk meningsløst å pålegge en person sølibat i kirke eller kloster. Det er derfor den katolske kirke og andre kirkesamfunn stadig har problemer med geistliges interesse for, "nonner", ”korgutter” eller ”korjenter”.  Hvorfor skal gamle patriarker bestemme om ei jente skal føde et barn eller ikke ? Hvorfor skal patriarken hindre ei jente å få vite på forhånd om det kommende barn er velskapt, metodene finnes allerede, slik at hun eventuelt skal ha mulighet til å velge bort et barn med handicap ? Alle vet hvor opptatt mange er av det ”ufødte liv”, men straks det er født daler interessen betydelig, spesielt hvis det er fysiske handicap med i spillet. Da får moren byrden, og må leve i en evig kamp mot samfunnet for å sikre naturlige rettigheter. Det sies fra noen at vårt samfunn ikke er ”verdibasert”, fordi vi ikke stenger jentene inne, at vi lar ungdom bruke alkohol og narkotika, deler ut gratis prevensjon og angrepiller. Jeg tror de aller aller fleste ungdommer takler veldig godt at det moralske fengsel og stengslene er fjernet. Ungdommen er moral-, ansvars- og samfunnsbevisste, noe man bl.a. ser i miljøspørsmål hvor det er ungdommen som oftest tar ansvar. De protesterer mot veibygging og nedbygging av matjord, protesterer mot kraftledninger, og ødeleggelse av vår natur, og samfunnet med "gamlinger" svarer med å gi dem skyhøye bøter.

    Menneskets storalfahann og storalfahunn blir beskyttet av lovverket. Christian den 5´s norske lov av 1687 sa om den som har begått majestetsforbrytelse mot de kongelige:

Ære, Liv og Gods, den højre haand af hannem levendis afhuggis, Kroppen parteris og læggis på Støgle og Hjul, og Hovedet med Haanden sættis paa en Stage”. Selv om det kongelige ”blå blod” i dag er verdslig utblandet med blod fra allmuen, kan man selv i dag pådra seg meget streng straff for majestetsforbrytelser og krenking av kongeligheten (samfunnets alfaindivider).   

Sosioøkonomiske forhold og sosialgruppe barnet tilhører kan påvirke læringen. Barn i lite stimulerende miljø utvikler seg saktere. I ungdomstiden kan popidoler, lærere, kamerater, venninder, idrettsutøvere eller filmskuespillere bli helter. Sjenerthet utvikles, man blir keitete, sky, opptatt av egen kropp,  er redd for at noe er galt (hypokondri) og har bekymringer vedrørende utvikling av kjønnsorganer og kjønnskarakterer under puberteten. Kviser kan gjøre at man føler seg lite tiltrekkende, og selvtilliten kan få en knekk.  Overdreven spising kan være et resultat av depresjon, og misfornøydhet med egen kropp kan føre til spiseforstyrrelser. Dette er en periode hvor de unge trenger støtte og hjelp av voksne som skjønner problemene, har omtanke og kan gi råd og veiledning. God kjøpekraft gir muligheter for ekshibisjonisme, med utprøving av frisyrer, makeup, og klesstil, noen velger narsisissme. Det skjer gradvis utvikling av egen identitet, egen underskrift utprøves (nå er den snart bare digital), seksualitet og sensualitet vises med bare mager, overkropp, armer og trangtsittende klær eller sægge. Oppdagelse og utforsking av seksualiteten gjør at mye tid tilbringes sammen med jevnaldrende og lite med foreldrene, og man ønsker eget rom og rett til privatliv uten å bli overvåket av foreldre. Økt seksuell lyst (libido) blir utviklet til erogene soner i hud og kjønnsorganer, med tilhørende masturbasjon. De første erogene soner er knyttet til munn og suging (oralt) og utvikles videre til de falliske.  Seksuallivet blir også koblet til kjønnsorganer og ønske om å få egne genitialer i kontakt med genitialer av det annet kjønn, eller for noen, samme kjønn.

    Generasjonskløften blir større. Etterhvert trer man inn i det voksnes verden med deres privilegier: førerkort, alkohol, stemmerett, verneplikt og den kriminelle og seksuelle lavalder passeres. Uavhengighetsfølelsen gjør at ungdommen søker ut og vil bruke egne evner. Ungdommen utvikler omsorgsfølelse, blir uselviske og tenker ikke bare på egoistiske behov, men kan ta hensyn til andre.  De unge velger samboerskap eller evig troskap loves i ekteskapsløfte med eksklusive følelser for partneren, men utroskap kan skje i det skjulte. I Parbindingen mistes interessen for tidligere venner, det blir en ny vennskapskrets for de to. Økt økonomisk ansvar og ansvar for barn, arbeidslivets krav, følelsen av utilstrekkelighet og lite vellykkethet gir kilde til irritasjon og krangling. I 40-årsalderen er mye av livsløpet lagt. For noen kan drømmer som ikke ble oppnådd, idealer og forventninger som forsvant føre til disharmoni og nye forelskelser. Ikke forvent at livslykkehjulet stadig skal gå ut med gevinst. Det er mer sannsynlig at det ofte blir ugreit og ikke alltid like lett, men det går an å tenke på alle de nesten ufattbare tilfeldighetene og kombinasjonsmulighetene som gjør at du er her, blant de få utvalgte som fikk se hvordan det var på Jorden. Jfr. De ufødte vil alltid forbli i flertall,  PW Zapffe. Og det er  jo alltid spennende og se hvordan alt går.

   Ungdomstiden, problemer  og samfunnets krav kan for noen bli for tunge å bære, og de velger den minst gjennomtenkte, dårligste og mest egoistiske av alle løsninger i kampen mellom livsvilje og dødsdrift: selvmord, hvor de flykter fra problemene, istedet for "å stå han av", og etterlater sine nærmeste  med evig skyldfølelse for resten av livet.

Den franske professoren i fysiologisk psykologi Alfred Binet (1857-1911) som arbeidet med hypnose og suggesjon var også med å utvikle intelligensprøver (Binet-prøver, IQ-test) som blir brukt til å teste evne til problemløsing, hukommelse og til en visse grad kunsterisk skaperkraft. Testen gir ikke informasjon om evne til å lære, romfølelse og kunstsans. Det er stor forskjell på kunnskap og klokskap. Som all språklæring, døve- og tegnspråk læres best som barn.

Det vanskelige livet: Boka Madame Bovary av Gustave Flaubert omhandler overklassekvinnen Emma Bovary gift med en landsens lege Charles Bovary, noe som ikke svarer til Emmas drømmer om lidenskap, amorøsitet, begjær og budoir. Et par elskere lever heller ikke opp til forventningene, en av dem utnytter henne. Emma kjeder seg, bourgeoisets kjedsomhet, fyller livet med ting og klær, «fordi du fortjener det». Hun er ambisiøs på sin manns vegne, men ender i fiasko, bruker mer penger enn de har, tar opp gjeld, ender med selvdestruksjon og selvmord.

Mae West: «Den som ikke tror man kan kjøpe lykke, har ikke vært i rett butikk»

Det hvileløse menneske

I vår tid for de fleste materielle behov er dekket søkes det etter mening i tilværelsen. Livet fylles med manier: trenings-, reise-, mat-, leve sunt-, ekstremopplevings-, narscisissme-, selvopptatthets- , medikaliserings og pille-, offerrolle-, selvmedlidenhets- og vellykkethets-mani. Det er noe som skurrer når det er rekordmange selvmord og overdosedødsfall i "et av verdens lykkeligste land". I vår tid er vi lite trent til å handtere motgang. Oppnerksomheten dras i alle retninger, verbal utskjelling via nettmedier, og det blir lite tid til ro, konsentrasjon om bare en ting, f.eks. lese en bok fra perm til perm, stillhet og tilbake til den trygge "hulen", lite av Arne Paasche Aasen: De nære ting. Ikke se i trollspeilet

«For d’er so leidt med di at det som er gagn i, det kjem seinaste, og det som er berre til syn og skin, det kjem alltid fyrst», fra Ervingen, Ivar Aasen.

Forelderinvestering

Forelderinvestering, et begrep innført av Robert Trivers (1972), er den samlede tid og ressurser (tid, mating, energi, opplæring) som et individ bruker på å avle og framfostre et avkom til voksent selvstendig individ. Innen livshistorieteori og evolusjonsbiologisk tankegang gir yngelpleie økt overlevelse reproduktiv suksess hos avkommet. Livshistoriestrategien omfatter de kjønnsavhengige stadiene fosterutvikling, fødsel, barndom med lek og læring, ungdom og seksuell modning, voksen (adult), reproduksjon (reproduktiv alder, kostnader (kost-nytte teori) og antall avkom (r/K seleksjonsteori)), samt aldring (livslengde, demografi). 

Hos dyr kan foreldreinvesteringen allerede starte prenatalt e.g. i forsvar av egg og reir, og etter fødsel (postnatalt) mating, forsvar, omsorg, beskyttelse og oppvarming av ungene. Den av foreldrene som bruker mest tid og ressurser på oppfostring er mest selektiv i valg av parringspartner, og bidrar således til seksuell seleksjon.  Hos mange arter gjør hannen liten foreldreinvestering i avkommet og hannen kopulerer med flest mulig hunner, og dette utvikler konkurranse og rivalisering mellom hanner. Reproduktiv suksess hos hunnen er avhengig av kvaliteter hos hannen, og hunnen er selektiv i sitt valg. Hannene slåss og hunnene velger de dominante, robuste med god helse. Hos mennesket søkes det etter mer raffinerte egenskaper som omsorgsegenskaper, omtenksomhet, og interesser, men også utseende, utdannelse og materielle ressurser.  Stor foreldreinvestering for hannen favoriserer monogame krysningssystemer. Pingviner har en sterk parbinding og danner monogame parringssystemer. Lik foreldreinvestering gir liten seksuell seleksjon, hannen og hunnen blir like, og det skjer ingen seksuell dimorfisme. Fugler har ofte lik investering hvor ungene er hjelpeløse, nakne, og begge foreldre deltar i matingen og beskytter mot predatorer. Parforholdet er tilsynelatende monogamt, men sosialt monogame hunner kan søke en ekstra partner, og noen av ungene i et reir kan komme fra en annen hann. En ekstra partner gir større genetisk variasjon i avkommet. Ekstra kopulering er lett, for det finnes som regel alltid hanner. Seksuell sjalusi kan hindre at andre hanner kommer til. I monogame forhold tar hannen en risiko ved å finne en tilleggspartner, siden hunnen i denne perioden kan bli inseminert av en annen hann. Individet selv er vanligvis ikke klar over farskapet, og farskapet kan være ukjent hvis parring og egglegging/fødsel er atskilt av lang tid. Hvis befruktning og egglegging skjer samtidig er det større sannsynlighet for en kjent hann slik som hos invertebrater, fisk og amfibier.

Hos arter hvor hannen har liten foreldreinvestering favoriseres polygyne krysningstyper med mange hunner. Hønsefugl har hanner med liten foreldreinvestering, og resultatet er parringsleik på spillplasser, og stor forskjell i utseende hos hanner og hunner. Det finnes arter med reversterte seksuelle roller hvor hannen gjør større investering. Hos sjøhest oppbevarer hannen egget i en rugepose. Hos noen fugl har hunnen  ingen investering etter at egget er lagt, og hannen ruger. Hunnen kan finne en annen hann og legget et nytt egg (polyandry).  Hos svømmesnipe er det  hunnen som er størst og mest fargerik, og dette skyldes at hos svømmesnipe er det hannen som ruger og passer ungene, mens hunnen deretter finner seg en ny hann hvor hun legger egg i et nytt reir. Svømmesniper flyter lett på vannet og har også en atferd hvor de roterer raskt rundt og på denne måten virvles mat opp il overflaten.   Hos fisk og tropisk pilegiftfrosk er ofte hunnen  mest fargerik. Hos fisk er det mange hanner som tar vare på ungene, han vokter territoriet og ungene samtidig. En hunn som må ta vare på ungene får ofte for lite mat, og er avhengig av at hannen bringer henne mat, eller så må hun overlate ungestell og pass  til hannen. Steinbithannen passer på eggene. Hos keiserpingvin er det hannen som ruger egget et par måneder gjennom den antarktiske vinter, og hunnen kommer tilbake fra havet når ungene klekkes. Deretter drar hannen avsted for så å vende tilbake.

   Hos edderkoppen svart enke er hannen liten og befinner seg over kjevene til den store hunnen, og i mange tilfeller blir hannen spist av hunnen etter parring.

Hos mennesket bidrar både hannen og hunnen i en meget lang opplæringsperiode av barnet, men i de første leveårene viser den kulturelle erfaringen av hunnen bruker mest tid i yngelpleie og fostring..

Ronald A Fisher fant svaret i evolusjonære årsaker hvorfor mange arter har et 1:1 kjønnsforhold. Hver befruktning krever en hann og hunn, og gjennomsnittelig reproduktiv suksess blir lik for hann og hunn. Hver ny generasjon starter med likt antall. Gjelder både monogame og polygyne hvis sønner trenger samme foreldreinvestering som døtre. Hvis det var 10 ganger så mange sønner som døtre vil hver datter få 10 ganger så mye avkom som sønnene. Naturlig seleksjon vil favorisere individer som lager flere døtre og dette fortsetter til forholdet når 1:1. Hos mennesker hvor gutter er overrepresentert i dødelighet så fødes det flere gutter. Voksen størrelse er korrelert med fødselsvekt. Sønnene blir store hvis sterk og frisk mor. Matmangel gir større effekt på hanner enn på hunnlig avkom. Mennesket kan ha både egoistisk og altruistisk atferd. Misunnelse, mistro, dømmesyke og hovmod skaper vansker for kjærligheten.

Aldring

   Aldring, aldringsprosessen og tilintetgjørelse er en ubønnhørlig avviklingsprosess for alt som er født, hvor grunnstoffene i kroppen føres tilbake til de biogeokjemiske syklusene.. Med overgangsalderen hos mennesket følger hormonendringer, og muskelvev forsvinner og gir kraftløshet, med tilhørende rynker, tynt hår og skallethet, impotens, tannløshet og underlivsproblemer. Svekket hukommelse og redusert balanseevne.  Noen tar seg av barnebarn, den kulturelle interessen kan bli økt, ungdomsinteresser kan bli tatt opp på nytt, minner om gamlekjærester dukker opp. Idrett,trim og kulturelle aktiviteter kan forsinke forfallsprosessen, og man kan erkjenne sine sterke og svake sider. Tilværelsen kan rakne og falle i grus ved sykdom, uførhet  eller uventet dødsfall. Smerte, sorg, og sjokk kan gi apati, vanskeligheter med å erkjenne det som har skjedd og  ta fatt på ny. Nedverdigende tilværelse når man ikke lenger klarer seg selv, og må ha hjelp fra andre. Følelsen av å være unyttig når man blir satt ut av arbeidslivet.  Søken etter  mål og mening i det livet man har levd. Anger, erkjennelse og redsel for døden, hvor noen velger løsningen med den naive og lettvinte forestillingen om en himmel (eventuelt skjærsild og helvete) med evig liv, epitafier, og  hvor sjelen forlater legemet. Grevlinghår, skrøpelig, krakkelerte bein, til byrde og bry. Timeglasset,  ljå, middelalderens danse macabre (ty. totentanz, dødsdans), skranglende skjeletter, fløytespillende basunengler, tarantella, et uunngåelig memento mori, og ars moriendi (kunsten å dø).  Dies irae (l. vredens dag) dommedagshymne på 1200-tallet med gregoriansk melodi og rekvier (dødsmesser). Modest Petrovich Mussorgsky. Heksesabatt, natt til St.Hans hvor ifølge mytologien hekser møtte djevelen.Franz Liszt: Totentanz. Hector Berlioz: Symphonie fantastique. Destruktiv nihilisme (l. nihil - intet) og livsproblemet. Ecce homo. Hvordan man blir den man er, Friedrich Nietzsche. Myten om Sisyfos, Albert Camus

Når du blir gammel og ingen vil ha deg, sett deg på taket og la kråka ta deg (Fra minneboka)

Snipp, snapp, snute, du er ute.

Fortid, nåtid og framtid

Gjennomsnittlig levealder har økt i alle deler av verden, mye som resultat av minske barnedødlighet. Mange har kommet ut av fattigdom, men forskjellen mellom rike og fattige øker. 

I kjølvannet av opplysningstiden og vitenskapelig naturkunnskap har vi kunnet forklare måne- og solformørkelser, jordskjelv, lyn og torden og årsak til sykdom. Darwin-Wallace evolusjonsteori detroniserte guden(e). Tekniske konstruksjoner og instrumenter som lysmikroskopet og elektronmikroskopet gjorde det mulig å studere et mikrokosmos som tidligere hadde vært usynlig for vårt øye, på samme måte som kikkert, teleskop og romfart synliggjorde et makrokosmos.  Vi kunne observere det mikrobiologene arbeidet med, bakterier og virus. John Snow, Ignaz Semmelweiss, Louis Pasteur, Robert Koch, Edvard Jenner, Joseph Lister, Paul Ehrlich, Karl Landsteiner,  Alexander Fleming er en av mange pionerer som har bidratt til en verdenindre sykdom og plager.

Semmelweiss frimerke

Vaksiner, antibiotika, rent drikkevann og hygiene, kloakksystemer og renseanlegg  gir mindre forurenset drikkevann antiseptika, økt matvareholdbarhet,  blodtyper, kirurgi, kommunikasjonskanaler, tannhelse, prevensjonsmidler, anestesi og smertelindring, plante- og dyreforedling,  samt effektiv matproduksjon samt Faradays induksjon og elektrisitet er et resultat av vitenskap og forskning. Via internasjonale avtaler reduseres industriforurensninger og miljøskadelige stoffer. Fossilt drivstoff og motorer gjorde det mulig å erobre hele verden. Er det økopessimistene eller framtidsoptimistene som med tiden får mest rett ? Historien viser det sykliske. Imperier, stater og kulturer er som biologiske organismer: fra framvekst til topp som ender i sammenbrudd og undergang. The rise and the fall of.... Hva med "Vesten" ? Den kinesiske kultur har en flere tusen års historie, og synes å være i fremvekst.

Arto Paasilinna: Herre min hatt. Erlend Loe: Helvete.

Språk og kommunikasjon

Alt levende kommuniserer med sin omgivelser, signaler som sendes og registreres av mottakere.

Kjemisk kommunikasjon via signalmolekyler, signalveier, duftmolekyler, feromoner , allelopati , arbitrium, og  quorum.  Mennesket har over tusen gener som koder for luktreseptorer. Kropplukt og parfyme.

Fargekommunikasjon hvor dyr kommuniserer via farger og fargemønstre fra kromatoforer. Tilsvarende rød leppestift, øyeskygge og maskara (øyesminke),  kunstig hårfarge, hudfarge fra rouge, pudder, brunkrem og solarium. Mennesker bruker klær, og fargekommunikasjonen kan også skje via påkledningen.

Kroppsattributtkommunikasjon er viktig ved seksuell seleksjon hos dyr. Gevir hos hjortedyr, brusing med fjær hos fugl  eller strittende pels for å øke den tilsynelatende kroppsstørrelse. Prydfjær hos hannfuglene paradisfugl, og påfugl, ofte kombinert med farger. Kunstige øyevipper, brystkirurgi med endring av fasong og størrelse (sett fra undertegnedes side: stort sett en usedvanlig tåpelig virksomhet). Muskelbygging. Ettersittende klær som viser kroppsfasong (brystparti, midje, mage, hofter, rumpe og bein). Hårlengde hvor unge kvinner har vanligvis lenger hår og mer enn menn.  Parringsdans hos fugl. Hos mennesker kan dette også skje ved dans, som viser kroppsbeherskelse og rytmisk sans. Kunstige negler. Kroppsmaling og hennafarging.

Kroppspositurkommunikasjon hos storfugl og mange hjortedyr er det konkurranse mellom hannene, hvor hunnene velger de tilsynelatende største, sterkeste med høyest status. Det er flytende overganger mellom flere av kommunikasjonsformene, og som vanlig kan menneskene med sin fornuft og intelligens overstyre de "primitive" atferdsmønstre, og foreta valg ut fra helt andre kriterier.

Lydytringkommunikasjon skjer via sang, plystring eller skrik hos fugl, hvalsang, brøl eller brumming hos dyr. Evne til å synge hos menneske, spille et instrument, fremsi stev, dikt og mytefortellinger.

Språk og alfabeter

Imidlertid er den viktigste kommunikasjonsformen språk, muntlig og skriftlig. Biolingvistikk er det vitenskapelige studiet av språk i biologisk sammenheng, hvor nevrolingvistikk er den delen av språk som er koblet til nervesystem og hjerne, e.g. språkområdene Brocas område og Wernickes område.  Språk hos mennesker endres via kulturell evolusjon, fra urspråk eller protospråk via metaspråk til dagens språk inndelt i språkfamilier: den indoeuropeiske-, finsk-ugriske- (finsk, estisk, ungarsk) , afroasiatiske- (egyptisk, berber, tsjadisk, somali, semittiske (arabisk, hebraisk, arameisk)) , austroasiatiske- (khmer, vietnamesisk), austronesiske- (filippinsk, indonesisk), japoniske- (japansk, koreansk), niger-kongo- (igbo, yoruba),  nilosahariske-, khoisan-,  dravidiske- (Tamil), kaukasiske-, sinotibetanske- (kinesisk), tyrkiske- (tyrkisk, kirgisisk, turkmensk, kasakhisk, usbesisk) , malay-polynesiske- , thai-kadai- (laotisk, thai), samt tegnspråk, tallspråk og datamaskinspråk (programmeringsspråk). Innen språkfamiliene er det en rekke underfamilier og dialekter, samt kreolsk og pidgin. Særlig i Afrika, menneskets opprinnelsessted,  er det stor variasjon i språk. For eksempel kan den indoeuropeiske språkfamilien deles i germanske språk (tysk, engelsk, samt søsterspråkene norsk, svensk, dansk og islandsk), romanske språk (italiensk, fransk, spansk), slaviske språk (russisk, serbisk, tsjekkisk, ukrainsk, slovensk, kroatisk, hviterussisk, polsk), baltiske språk (litauisk, latvisk), keltiske språk, gresk, albansk, og indoariske språk (urdu, hindi, farsi, panjabi, nepali, singalesisk, bengali, kurdisk, romani, sanskrit) m.fl.. Til kaukasiske språk, som har mange konsonanter og kasus hører den nordøstkaukasiske- (tsjetsjensk), sørkaukasiske- (georgisk) og nordvestkaukasiske-  språkfamiliene. Engelsk har blitt verdensspråket.

Man regner med at på Jorden finnes det ca. 6000 forskjellige språk, påvirket av folkevandringer, kriger, og nasjonalgrenser. Noen språk er i ferd med å utryddes. Mange av språkene har egne alfabeter og skriftsystemer (latinsk, arabisk (naskh), gresk, gotisk,  geez, bengali, brahmisk (oriya, gujarati), kinesisk, hindi, urdu (nastaliq), devanagari, abugida, hebraisk, burmesisk, khmer, thai, hangul, tamilsk, demotisk, armensk, arameisk, kyrillisk, noteskrift (G- , F- og tromme-nøkkel, 5 notelinjer), ASCII, m.fl.) . Mange av dem har egne spesialtegn.  Flere av dem er historiske: runer, hieroglyfer, sanskrit, linear A og B m.fl. Større datamaskinlesbare tekster kalles tekstkorpus (fl.t. korpora). Toneskrift ikke bare til musikk, men kan også benyttes til å beskrive tonelag (tonem, intonasjon) i et språk. Papyrus, pergament fra saue- og geiteskinn, vider til hvordan lage papir fra bløtlagt og knadd  bommul og lin, presset og tørket til ark. Papir, skriftmediet over alle. 

Filosofene Platon (idelære,"hulelignelsen"), Gorgias (eksistens versus erkjennelse), Kant (Das Ding an Sich) og Descartes (kartesisk tvil, matematikken) reflekterte og grublet over koblingen mellom objektene i den virkelige verden, begreper og ord som beskriver objekter og hendelser. Hegel ønsket å forstå verden via dialektikk, tese og antitese. sannheten er helheten (Das Wahre ist das Ganze).

 Evne til å lære og forstå språk med tilhørende grammatikk er medfødt ifølge Noam Chomsky. Steven Pinker har gjort studier av barns språkutvikling, synsinntrykk og mentale bilder, nevrologisk basis for ord og grammatikk, samt psykolingvistikk: The Language Instinct (1994), Words and rules (2000). Telling, tall og tallord har vært viktig i alle kulturer. Språklyder med luftstrøm fra lungene via luftrør,  strupehodet (larynx) med stemmeorganet, åpningen (stemmespalten, glottis) mellom de vibrerende stemmebåndene (chordae vocales), danner lydbølger med varierende frekvens, omformet via svelg, drøvel, den bløte- (palatum molle) og harde (palataum durum) gane (munnhuletak)), tungens plassering i munnhule og forhold til tenner, leppeform. Fonetikk (lydlære) omhandler hvordan språklyder dannes, mens fonologi er funksjonen til språklyder. Begge er deler av språkvitenskapen (lingvistikk), som også omhandler språkenes opprinnelse og evolusjon.   Lydtrykket blir registrert via den vibrerende tromhinnen i øret, forsterket via tre ørebein (øreknokler). Vokaler, diftonger (to vokaler), triftonger  og konsonanter inkludert retroflekse og faryngaler kombineres og danner språklyder. Språket gir mening uttrykt i setninger og fraser (semantikk). Ordforrådet (vokabular) inneholder ordklasser (substantiv, verb, adverb, adjektiv, pronomen, preposisjoner, ideofoner), kjønn, entall, flertall, språklyder (onomatepoetika), bøyningsformer med tidsangivelse fortid, nåtid og framtid, ord satt sammen til setninger (syntaks) og meningsinnhold. Konflikter kan løses med ord, som alternativ til det usagte, den tordnende taushet, og oppsamlet aggresjon som kan ende i vold. Tenker man i form av ord og setninger, eller bilder ? Hva er egentlig tanker ? Har tanker masse eller er de immaterielle ? Hjernen er storforbruker av metabolsk energi. Hva er Sigmund Freuds "underbevissthet"  ?  eller fra Freuds datter Anna Freud:  fantasier og dagdrømmer ?  ("Beating Fantasies and Daydreams" , 1922).

Språket påvirker hvordan vi tenker. Ludwig Wittgenstein gjorde flere språkfilosofiske betraktninger i det logikkfilosofiske verket Tractatus Logico-Philsosophicum (1921) :"Grensene for mitt språk betyr grensene for min verden" (Tractatus, 5.6). "Om det man ikke kan tale må man tie" . "Det som kan vises, kan ikke sies"  (Tractatus, 4.1212). Wittgenstein var betydelig inspirert av Bertrand Russells matematisk filosofi,  Principles of Mathematics (1903) og  Principia Mathematica, (sammen med Alfred North Whitehead, 1910-1913) en logisk oppbygning av hele matematikken fra aksiomer, tallteori, klasser, mengder, symbollogikk og slutningslære (inferens), men som riktignok endte i antimoni, Russells paradoks. Georg Cantors mengdelære med slutninger ender i et paradoks,  ut fra mengden av alle mengder som ikke inneholder seg selv,   jfr. Kurt Gödels Ufullstendighetsteorem. René Descartes "kartesisk tvil", res extensa (det som har utstrekning) og res cogitans (tenkningens substans).

Friedrich Ludwig Gottlob Frege (1848-1925)  arbeidet med matematisk logikk og språklig presisjon og språkfilosofi. Doktorgradsarbeidet var Über eine geometrische Darstellung der imaginären Gebilde in der Ebene (Om en geometrisk fremstilling av imaginære figurer i plan), men innen språkfilosofi  er det verket Über Sinn und Bedeutung (Om mening og betydning) som har størst innflytelse. Gjenstanden er "betydningen", mens "meningen" er beskrivelsen av gjenstanden eller subjektet. Man er raskt tilbake til subjektet i  Platons ideverden, og Kants erkjennelsesteori Das Ding an sich.

Religion og ideologier

Sans for religioner og ideologier, sannsynligvis lokalisert til samme deler av hjernen, ble viktige for etablering av menneskesamfunn og sosiale strukturer. Samhold skapt av massepsykose og propaganda (også kalt indoktrinering) med lite motforestillinger, dem versus oss, de gode mot de onde,  ledet av despoter, koryfeer, kadrer og voktere, ga grunnlag for krig og kamp om ressurser og revir. Gravskikker vitner om tro på annen verden. Pirker man i fernissen og fundamentet i religionene blir man møtt med teologisk raseri. Nazisme, fascisme, kommunisme og marxisme var og er styrt av en kynisk maktkorrumpert elite. Førerskikkelse med kult- og heltedyrkelse. Likhetstrekk med religion, med forakt for frihet og enkeltindividet. Forakt for svakhet. Tankegangen om herrefolk, «Lebensraum» og «Anschluss» har nå blitt annektert av andre nasjoner, uten å ha fått med seg den katastrofe det kan resultere i. AKP(ml)-bevegelsens selvproletarisering og skremmende begeistring for Stalin, Mao og Pol Pot.

Kaj Skagen tar i Bazarovs barn (1983) (jfr. Turgenjev: Fedre og sønner) en glitrende gnistrende flagellering av tidsånden, pjatt, svada, nihil og utvalgte ml-forfattere. Det ble et skikkelig rabalder da boka kom ut

Du er utopist, Bazarov. Det er det livsfarlige ved deg; du er rede til å brenne opp enhver verden som ikke føyer seg etter din umulige forestilling om opphør av all lidelse. Du er som en ørret som glemmer kunsten å svømme på grunn av drømmen om å kunne gå. Du setter din egen forestilling om den perfekte menneskelige tilstand høyere enn de faktisk eksisterende og ufullkomne mennesker. Du er i stand til å ofre millioner av liv for en abstrakt sosialstrukturs skyld, og myrder på grunnlag av en politisk formel. - Jeg sier bar ett eneste: Inkvisisjonen, imperialisme, kolonialisme, Wounded Knee, Auschwitz og Vietnam. 

Kaj Skagen: Bazarovs barn. Grunner og avgrunner i norsk litteratur. Gyldendal Norsk Forlag 1983, side 150. 

Nepotisme vil si å favorisere eget avkom, familie eller sosialt nettverk. Fører ofte til korrupsjon. George Orwell i boka Kamerat Napoleon (Animal farm, 1945) gir en glitrende illustrasjon. Dyrene overtar driften av en gård. Grisene selvoppnevner seg som de tenkende og ansvarshavende blant dyrene og sikrer seg alle posisjoner og ressurser på gården, under ledelse av sjefsgrisen Kamerat Napoleon.  Når det blir dårlige tider må alle de andre dyrene jobbe mye hardere, bortsett fra grisene som har skaffet seg masse privilegier. Hønene må legge flere egg. Hesten sliter og sliter, men klager aldri og påtar seg stadig nye tunge arbeidsoppgaver. Hesten har bare ett ønske, ikke å bli til pølser. Når hesten er utslitt sørger grisene for at den blir avlivet og blir til pølser. Når det blir lite mat går all maten til grisene. Mye henspiller på hva stalinisme og kommunisme fører til.  

Mennesket har gjennom alle tider drevet imperialisme, kolonialisme, misjonering, og erobring av landområder: Inka-, Khmer-, Mongolske-, Osmanske-, Romerske-, Britiske-, Russiske-, Kinesiske- riket m.fl, som har medført både vondt og godt. Krig koster mye penger og lidelse.  avler pervers sadisme og grusomhet. Borgerkrig, periferi versus sentrum, venstre versus høyre, kirke og tro versus  det sekulære, borgerskap og kapital versus arbeidere, landarbeider, slaver og proletarer.  Konsentrasjons- og interneringsleire. Konsentrasjonsleire i Spania (den spanske borgerkrigen), tyske konsentrasjonsleire og utrydningsleire, Japanske konsentrasjonsleire. Stalins Gulag. Pol-Pots dødsmarker.  I litteraturen som  Marquis de Sade: La philosophie dans le boudoir (Filosofi på kammerset, 1795), Justine ou les infortunes de la vertu (Justine eller dydens ulykker, 1787); Bret Easton Ellis American Psycho, eller nordisk krim: stikksår fra et piggete jerneple i munnen (JN) eller nagling til gulvet (KG). Man kunne kanskje fortsette med Jens Bjørneboe: Om ungdommens råskap, med et skikkelig sarkastisk spark til foreldregenerasjonen, hvis vi lurer på hvorfor ting er som de er, her et utsnitt:

Våre høye idealer vil de bare flire av:
Stjele, myrde, brenne, hore, voldta, plyndre og bedra!
Kan De fatte og begripe hvor de har sin råskap fra!
...
Kampen gjaldt et renslig klima, for kultur og disiplin.
Fra Katyn til Hiroshima, Dresden, Warzawa, Berlin!
Fra Katyn til Hiroshima, Dresden, Warzawa, Berlin!
Meget burde de beundre, som de bare flirer av!
..

Leser man historiebøkene skulle man tro at verden bare har bestått av faraoer, keisere, konger, tsarer og kalifer, samte adel og presteskap. Det skrives lite om undersåttene, folket, de som sleit og  gjorde alt arbeidet, og betalte skattene. 

Nye vitenskapelige tanker og idéer og deres opphavsmenn har i religionens navn blitt jaget, spottet og fordømt som kjettere og blasfemikere. Sokrates, Nikolaus Kopernikus, Galileo Galilei, Giordano Bruno og Charles Darwin.   

Michel Houellebecq omtalte en av religionene som «xxx, c'est la religion la plus con».

Er mennesket et fornuftsvesen ? 

Med religionenes undertrykkende innflytelse virker det som mennesket ikke ønsker å være et rasjonelt, klokt fornuftsvesen, sapiens har blitt et lite dekkende navn. Mennesket vil heller være irrasjonelt, kunnskapsløst med stor tiltro til følelser, mystikk, metafysikk, paradis og overnaturlige krefter, og blir derved et lett bytte for sjarlataner som vil lure oss. Valgene blir følelsesbaserte, og blir ikke basert på logikk og kunnskap. Jfr. Daniel Kahnemans: System en og System to tenkning, et irrasjonelt følelsesbasert versus et fornuftsbasert handlingsmønster. 

Den franske filosofen Voltaire advarte mot fanatisme e.g. i 1742 Le Fanatisme, ou Mahomet le prophète (Fanatismen, eller profeten Muhammed). Kalamitetene etter publiseringen av Salman Rushdies uskyldige bok Sataniske vers (The Satanic Verses (1988). Den ble erklært blasfemisk mot islam med påfølgende fatwa utstedt av ayatollah Khomeini i Iran.  Et skisma om hva som kan utgis av bøker i Norge. Kravet fra ca 3-4000 muslimer og ropet om død over Rushdie fra Karl Johans gate. Ingen sa imot. Forlagssjef William Nygaard i Aschehoug forlag som utga Sataniske vers ble forsøkt drept 11. oktober 1993. 12.august 2022 Salman Rushdie knivstukket i halsen på en scene med boksamtale i New York.

Man trodde at blasfemiparagrafen i Norge ble lagt død etter saken mot Arnulf Øverland, men nei, i mange miljøer ønsker man på nytt å ta den i bruk.  Karikaturtegningene i Jyllands-Posten 30. september 2005, Også vist i faksimilie i Aftenpostens aftenavis, og ifølge utenriksminister Støre i «den lite toneangivende kristne avisen Magazinet», hvor redaktør Vebjørn Selbekk fikk skylden for alt sammen.

Massakrering av redaksjonen i det franske satire- og ukemagasinet Charlie Hebdo 7. januar 2015, og Jonas Gahr Støres kommentar dagen etter 12 drepte i attentatet: Jeg vil ikke si det er viktig å stå opp for retten til å drive blasfemi.

Kafè-teateret og konsertlokalet Betaclan, Paris, 13. november 2015, 89 drept. 

Januar 2019 var det ganske knyst om Charlie Hebdo-attentatet i norske aviser, det sier alt, og lover ikke godt for framtiden.  Det blir færre Je suis Charlie. Skremmende mange mener at Hebdo-redaksjonen fikk som fortjent. Religionssatire, ateisme, evolusjonslæren er utålelig, det rokker ved reiogionenes fundament. Teokratienes forbud mot bøker og skrifter har fra inkvisisjonens dager fram til i dag vært et damoklessverd, og trussel mot den fri tanke, kunnskap, logikk og fornuft. Offer-, selvmedlidenhets- og krenketrollen er lite kledelig.  Religionskritikk kvalifiserer til dødsdom. Internett stenges hvis myndighetene finner det for godt. Ytringsfriheten presses fra skanse til skanse. Krenkethetsfølelsen lever gode dager og blomstrer opp.

16. oktober 2020 ble historielæreren Samuel Paty halshugget i en forstad til Paris i nærheten av ungdomskolen han underviste. Begrunnelse for drapet: for å ha brukt og vist fram Muhammed-tegningene i undervisningstimene om ytringsfrihet. 

En av karikaturtegningene

Å vise fram en slik tegning medfører at du kan bli drept. 

Karrikatur

Den danske karikaturtengener Kurt Westergaard i Morgenavisen Jyllands-Posten ble utsatt for flere attentatforsøk og måtte leve med politibeskyttelse resten av livet.

Les Arnulf Øverlands dikt: Du må ikke sove, fra 1937, og tenk nøye gjennom hele teksten hva den betyr.

Interessant er det at Arnulf Øverland med foredaget Kristendommen - den tiende landeplage, holdt i Det norske studentersamfund 21. januar 1933 resulterte i at den norske rettsstaten anklaget Øverland for blasfemi (§142). 

Satiremagasinet Chralie Hebdo

Forfatteren Michel Houellebecq med den samfunnskritiske boka Underkastelse (Soumission) fra 2015, samme år som attentatet,  laget speteakkel med et tenkt utfall av presidentvalget 2022. Dette var temaet for tegningen gjengitt på forsiden til Charlie Hebdo da redaksjonen ble massakrert (faksimile av forsiden vist ovenfor). I bøker som De grunnleggende bestanddeler, Kartet og terrenget, Lanzarote, Plattform,  og Serotonin skriver Houellebecq ironisk om frustrerte middelaldrende menn, ser på betente sider av samfunnet, menneskenes undergang, sexturisme og liberalisme.

Mennesket kultur, filosofi og vitenskap

Romerretten fra Romerriket, og norrøne landskapslover med historie tilbake til vikingtiden (Eidsivatings-, Gulatings-, Frostatings-, og Borgartings-lovene, Skånske lov, Jyske lov, Valdemars- og Eiriks- sjællandske lov, Skånske lov, Vestgötaloven) var styringsverktøy. Lovene støttet de sterke og ble brukt mot de svake. Fra Antikken, via en gylden Middelalder til Renessansen som endte med nei til: autoriteter, religion, ensrettet tankegang og kollektivisme. Det var tid for filosofi, kunst, verdensbilder, vitenskap, akademier og universiteter,  og forståelse av menneskesamfunn og dets plass i naturen (naturfilosofi). Ved universitetene ble det opprettet botaniske hager, og de naturvitenskapelige fagområdene ble utviklet (genetikk, biologi, zoologi, anatomi og fysiologi, plantefysiologiplantefysiologi og kjemi, kjemi og periodesystemetbiokjemi og  mikrobiologi). Desverre er man nå tilbake til likegyldighet, nyreligiøsitet, okkultisme og offerroller. Det er en livsfiendtlig fremmedgjørende underholdningsindustri, utarming, og frævær av ansvarsfølelse og dannelse. 

Livet leves forlengs og forstås baklengs. Kierkegaard

En vandrer på to bein, seiler og oppdager

Oppreist gange på to bein hos primater og arter av slekten Homo, fra det oppreiste menneske (Homo erctus), til menneskeutgavene Cro Magnon-. denoviser-, Heidelberg-, og neanderthalen, ga et skisma i evolusjonen,  hvor forlemmene med hender og motstilt tommel og fingre med finmotorikk ble frigitt til andre oppgaver enn framdrift. Hendene kunne anvende våpen til jakt (Magdalenaperioden, Ahrensburgkulturen) og forsvar, handtere og lage verktøy og små gjenstander. Ligge, sitte, stå, vandre (gå, rusle (sakte), flanere, spasere) og løpe. Ferdes til fots i uveis terreng, langs tråkk, stier, veier og gater, sette den ene foten framfor den andre, med mål eller målløst, "gå tur". I vår tid er parker, skog og fjell tatt i bruk som treningsstudio, grønn trim om sommeren og hvit trim om vinteren. Kamelkaravaner via Bukhara, Samarkand, til India, videre til Indo-Kina, og Han-dynastiet i Kina. Handelsmenn, sogdiere, med silke, krydder kultur og matplanter. 

Menneske er alltid tilknyttet vann , som dannet basis for sivilisasjoner og reiser. Strandsonen var en sikker matikilde.  Vann ble også  ferdselsåre, seilet ble tatt i bruk, våpenmetaller, skip av jern.  Med mentale og fysiske kart ble de nære og fjerne omgivelsene undersøkt med leting etter ressurser, materielle og menneskelige.  Følge med seil Jordens vindsystemer over Atlanterhavet: sør-østpassatvindene østover og tilbake via vestavindbeltet. Gull, sølv, nye matplanter.  Over det Indiske hav mot østen via monsunvindene. Amforakrukker fylt med olivenolje. Leirkar til å frakte vann. 

Knut Hamsuns vandrerskikkelser i: Markens grøde, Under høststjernen, En vandrer spiller med sordin, Den siste glæde,  og  På gjengrodde stier.

Hvor hen du går i li og fjell en vinterdag en sommerkveld ved fjord og fossevell. Fra eng og mo med furutrær, fra havets bryn med fiskevær og til de hvite skjær. Fra Norge i rødt, hvitt og blått. Finn Bø, Arild Feldborg og Bias Bernhoft.

Den glade vandrer kalles jeg,
for sorgløs går jeg på,
den endeløse landevei.
Der liker jeg å gå
.
Den glade vandrer, Juul Hansen

Vekst og handel

Fra kunnskap om holdbarhet om matvarer, rent dirkkevann, sykdom, patogener og sykdomsforsvar , sex og reproduksjon sank barnedødeligheten, gjennomsnittsaldern økte (demografi) steg menneskepopulasjonen enormt, ca. 1 milliard (=1000 millioner) flere mennesker hvert 12. år, alle med ønske om  "vekst og velstandsutvikling". Det krever energi (fossilt brensel, kjernekraftverk, elektrisitet), gjødsel for å kunne produser mer mat og biodrivstoff, metaller fra gruvedrift. I kjølvannet av forbruk, velstand og global handel ligger forurensninger, utryddelse av andre arter (ekstinksjon, "den sjette masseutryddelsen" )ødelagte leveområder (habitater), forstyrrelser i økosystemer, klimaendringer, konsum, materialisme, naturødeleggelse, en oppblåst global spekulasjons- og finansøkonomi, som er helt og totalt frikoblet fra realøkonomi og bærekraftig produksjon av varer og mat. Et pyramidespill. Containerskip drevet av tungolje i skytteltrafikk på alle verdens hav, trailere i kø. Resultatet er økt avstand mellom fattig og rik.

Starten var byttehandel, deretter fulgte penger i form av metallmynter (gull, sølv, kobber), og på forunderlig vis forsvant "gullstandarden", og flyttet verdien over til tiltroen på verdien av  fargete papirlapper med strekfigurer,  tall, myntenheter og sikkerhetsmerker. Idag er verdien av penger tall i på en bankkonto digitalt lagret i datatjenere, kanskje i nettskyen. Hvis alle som har spart vil ta ut pengene sine fra banken, så er de ikke der.  Binært tallsystem, sikkerhetskoder, og kryptering krever kunnskap om tallene.

Arne Garborg: Um pengar

Ein kan kjøpa seg
mat, men ikkje mathug
dropar, men ikke helsa,
mjuke sengjer, men ikkje svevn
lærdom, men ikkje vit
stas, men ikkje venleik
glans, men ikkje hyggje
moro, men ikkje gleda
kammeratar, men ikkje venskap
tenarar, men ikkje truskap
graae haar, men ikkje æra
rolege dagar, men ikkje fred
Skalet av alle ting kan ein faa for pengar
Men ikkje kjernen; den er ikkje for pengar fal.

Ha penger, det er ingen som spør det om hvor du har dem fra, Jim Coopers lov,  fra NRK radioteaterts Dickie Dick Dickens (tyske Rolf og Alexandra Becker) .

Det er en ting jeg ikke angrer på, og det er at jeg ble rik. Jacob Winche-Lanche, alias Trond Kirkvaag i Heisann Montebello.  Pengegaloppen: Ja de penga, ja de penga, er til bekymring for fattig og for rik. Vidar Sandbeck. 

Kan veksten fortsette ? Og til hvilken pris ? 

Flere begynner å stille spørsmål om kan veksten fortsette ? "Grønn vekst" er også vekst. Slutter veksten så stopper verdens hamsterhjul, og ender i et "armageddon" ? Det er massiv privatsering av fellesskapets naturressurser, og økende forskjeller mellom fattig og rik. Hva med verdens aksje-, bank- og eiendomsmarkeder som skaffer penger til bedrifter (og spekulanter) og framtidige pensjoner, et system bygget på framtidstro ? Bør menneskene i velstående industrisamfunnene innstille seg på et annet levesett med mindre forbruk ? Hvem er det som her og ellers på kloden må stramme inn livremmen ? Lettere sagt enn gjort, men det må gjøres, men ikke av  antidemokratiske myndigheter og organisasjoner som med utvidete fullmakter trumfer igjennom sitt eget syn.  "Grønn vekst" er ikke en plante.  Noen mener at teknologi og videre vekst er løsningen, nå markedført under den litt avbsurde og selvmotsigende konstruksjonen "grønn vekst". Går det an å håpe på et reklamefritt samfunn ? Er ikke reduserte fødselstall egentlig et gode ?    

Det filosofiske menneske - en gåtefull grubler

Mennesket har gjennom alle tider grublet over, og søkt mening i tilværelsen og erkjennelsen av at man eksisterer.  Peter Wessel Zapffe: Mennesket er overutrustet i intelligens med mer enn det vi trenger for å overleve. Vi søker mening og rettferdighet der hvor det ikke er noen mening, og det er det tragiske.  Væren, eksistens og selvet. Evolusjonen er blind og retningsløs. Er vi alene i Universet ?  Noen mener at all filosofi er grunnet i en redsel for døden: "Filosofere det er å lære å dø.(Que philosopher c'est apprende à mourir)",  Michel de Montaigne, Les Essais.

  Det absurde og dødens alvor i Albert Camus: Myten om Sisyfos. Lykken og det gode, søken etter mening, hvordan forstå verden, en verden som er umulig å forstå. Som straff må Sisyfos trille en stein opp på et fjell, den triller ned via sin egen tyngde, og må trilles opp på nytt, igjen og igjen,  Pessimistsk om tilværelsens meningsløshet. Eksistensialistene Kierkegaard, Camus, og Sartre (radarpar med Simone de Beauvoir). Jean-Paul Sartre: Væren og intet : Mennesket er et resultat av valgene det gjør. Imidlertid, hva som føles meningsfullt i tilværelsen er ikke gitt på en universell skala. I spørreundersøkelser er det mange som mener at det arbeidet de utfører på jobben egentlig ikke har noen mening eller nytte, bortsett fra at det er mulig å tjene penger på å utføre jobben. Hvem er jeg ? Hjernen min det er meg.

Det kulturelle menneske

Litteratur, musikk, kunst, arkitektur og vitenskap (nysgjerrighet), det er dette som gjør oss til mennesker, Fascinasjonen og sansen for de lokkende egenskapene i det estetiske kunstverk er nedarvet gjennom evolusjonen, og har sammen med sans og mottaker for religioner (ideologier) gitt oss en reproduktiv fordel. Vi kan sprørre hvordan, men på et eller annet vis har det gitt oss økt mulighet for overlevelse og reproduksjon.  Hulemaleriene fra Lascaux, Altamira og Chauvetgrotten, samt pyramidene i Egypt viser hvordan mennesket i flere tusen år har produsert skulpturer, tegninger og malerier, skriftspråk (hieroglyfer, helleristninger), kunst og smykker. Dessverre, man lurer flere ganger på om Norge er en kulturnasjon. Går det an å håpe på et samfunn som er mindre opptatt av konkurranseidrett  og at det finnes andre verdier enn penger? 

Realitetsprinsippet

Realitetsprinsippet at man må lære seg til å tåle livets realiteter og den virkelige verden i en balanse mellom krav fra omgivelsene og egne impulsive handlinger drevet av lyster og kortvarig gevinst (lyst- eller nytelsesprinsippet). Det betyr å ha impulskontroll, kunnestyre drifter og ha rasjonell og fornuftig atferd hvor umiddelbar kortvarig nytelse blir erstattet av en mer langvarig tilfredsstillelse.  Det går ikke an over lenger tid å leve i en  fantasiverden. Realitetsprinsippet blir anvendt innen psykologi og Freuds psykoanalyse

Konkurranseidrett: biologisk fortid og politisk grums

Konkurranseidrett dreier seg om penger, utstyr, nasjonsbygging, samt store og små reklameplakater som oppfordrer til kjøp og forbruk. En glad vinner, og mange skuffete tapere som hadde en drøm. Den sterke mot det svake. En som kan heve armene over hodet, bli større (dyret: bruse med fjærene, hårene i pelsen reiser seg, briske seg), peke mot himmelen, og motta laurbærkransen og seiersbrølet fra publikum. Drømmen om å vinne og være best, bli hyllet. Det sies at konkurranse bringer fram det beste i menneskene, men også de værste egenskapene. Juks, dop, svindel og ufine metoder tas i bruk for å nå målet. Lite av rettferdighet og  «edel kappestrid». Idrett hvor mennesket lever ut sin biologiske fortid med jakt, samarbeid i jakten, kamp mot fremmede. Løpe og passere hindre raskest mulig, hoppe, kasteteknikker, lagspill hvor flokken jakter på «byttet», og bringer trofeet hjem. Hvordan beseire, vinne over de fremmede i naboflokken. På tribunen eller foran skjermen i stua kan tilskuerne leve ut og projisere sitt jaktinstinkt over på utøverne. Massepsykose. Her er det lov å brøle seier, eller skuffelsesbrøl. Det sterke og det svake kjønn, kjønnssegregering. Vinner og tapere. Styrke mot svakhet. I konkurranse idretten lever man ut tanker, ideer og idealer, som innen politikk og samfunnsliv har ledet til krig og elendighet. 

«Menneskeverd»

Begrepet «menneskeverd» har hatt et kristent meningsinnhold brukt i ymse sammenheng. Siden færre tror på en gud må de selv ta ansvar for eget og andres liv og kan ikke overlate skjebnen til «det hinsidige». Derved blir «menneskeverd» enda mer vagt.

I Also sprach Zarathustra. Ein buch für Alle und Keinen (Slik talte Zarathustra. En bok for alle og ingen) introduserte Friedrich Nietzsche (1883) guds død og det Darwininspirerte Der Wille zur Macht (viljen til makt). Nietzsche grublet over hvordan vi skal finne mening i livet, blant annet i Die fröhliche Wissenschaft (Den glade vitenskapen) (1882),  Zur genealogie der Moral (Moralens genealogi) (1887) og Der Antichrist (Antikrist) (1888).

  Richard Strauss symfoniske verk Also sprach Zarathustra (1896) ble brukt som åpningsmelodi til Stanley Kurbricks film 2001: En romodyssé (1968). Har ingen tilknytning til den persiske Zarathuštra med globe vist på Rafaels freske Skolen i Aten.

Hva skal jeg lese i sommer ?

For svært mange år siden fikk noen av oss en henvendelse fra Biologisk fagutvalg (BFU)v/Kr. S., Biologisk institutt, UiO, om å gi en bokanbefaling, og min var fra den gang følgende:

Hei

Ja, studenter bør lese mye, og bøker gir livsvisdom. Nye bøker er dyre, gå derfor heller til nærmeste Folkebibliotek, lån, pass lånetiden og sørg for ikke å måtte betale overdagspenger. Foreldrenes bokhylle, en bruktbokhandel eller et loppemarked kan være et annet sted å starte. Det kryr av gode bøker, men også av dårlige, og livet er litt for kort il å bruke det på dårlige bøker. Man burde kanskje finne en engelskspråklig bestselger for samtidig bli bedre i engelsk, men jeg vil heller anbefale noe fra et lite utvalg vesentlig norske forfattere som har gitt meg mye.

Mennesket er et sosialt vesen, og samliv og kjærlighet er viktige deler av livet:

Skram, Amalie: Hellemyrsfolket 1. Sjur Gabriel. En glitrende slektsroman

Undset, Sigrid: Jenny. Rørende historie om Jenny, Helge Gram og Roma.

Krag, Thomas P: Ada Wilde. En kjærlighetsfortelling.

Elstad, Anne Karin kan være et annet sted å begynne

Garborg, Arne: Mannfolk. Om studenter, bohemer, kunstnere og kjønnsmoral. Garborg har mye å fare med.

Hamsun, Knut: Mysterier. En av Hamsuns spesielle bøker, mange naturskildringer og bare tittelnavnet er et funn. Om Johan Nilsen Nagel som forelsker seg i den allerede forlovede Dagny Kielland.

Lie, Jonas: Livsslaven. Om Nikolai og Silla, og om det å komme skjevt ut i tilværelsen. En av Lies beste bøker.

Dagens studenter kan ende opp som lærere:

Sharpe, Tom: Wilt. Wilt er en loslitt lærer og det kryr av klasseromskomikk, viderverdigheter og svart humor.

Bjørneboe, Jens: Jonas. En klassiker. Norge, mitt Norge inneholder et utvalg artikler og essays

Mykle, Agnar: Lasso rundt fru Luna. Om Ask Burlefot og hans liv bl.a. som lærer. Mange har kanskje lest utvalgte deler av fortsettelsen om Ask Burlefot i Sangen om den røde rubin, men Mykle har mye mer å bidra med enn erotiske beskrivelser.

Folkelivsskildringer:

Bjørnson, Bjørnstjerne: Arne. I det hele tatt er Bjørnsons bondefortellinger gode.

Aanrud, Hans: Sidsel Sidserk. Sølve Solfeng, eller noen andre av Aanruds fordellinger fra østlandsk natur.

En titt inn i et barns liv og i legemiddelindustrien:

Jersild, Per Christian: Barnøya. Om Reine 12 pr, som ikke drar på feriekoloni, men til Stockholm i stedet. Og når man er innom Jersild er Babels hus, om legemiddelkonsulenter også en meget fornøyelig historie.

Natur og friluftsliv:

Nansen, Fridtjof: Friluftsliv. Ingen har betydd mer for friluftsliv og skigåing i Norge enn Nansen, og i denne boka befinner han seg også i ei hytte ved Sørkjevann ved Blefjell og filosoferer over så mangt. Vil man forstå litt av bakgrunnen for konfliktene i Kaukasus er Gjennom Kaukasus til Volga en anbefaling.

Zapffe, Peter Wessel: Barske glæder og andre temaer fra et liv under åpen himmel. Morsomme fortellinger om bl.a. tillaging av skismøring og overnattingsturer. Zappfe er økofilosof, biosof, og enten det gjelder hans doktoravhandling Om det tragiske, eller hans mange epistler og essays e.g. Hvorfor døde Scott og Hvorfor jeg blev så flink, så bør alle biologer ha vært innom Zapffe.

Krim, litt science fiction og noen småfortellinger:

Skagen, Fredrik: Rekyl. Om kommunefunksjonær Bang som plutselig får penger inn på sin konto. Skagen er en og krimforfatter.

Faldbakken, Knut: Uår. 1. Aftenlandet og 2. Sweetwater. Om et ungt par som flytter ut på en søppelfylling og en sivilsasjonsforfall.

Nyquist, Arild: Kollvikabrev. Noen korte epistler med humoristisk innslag.

Med vennlig hilsen,

HAa.

Mer natur og kultur

Den som fryktes, frykter mest selv (Qui terret, plus ipse timet). Seneca

Sen som ønsker fred skal berede for krig (Qui desiderat pacem, praeparet bellum)

Strengt styre vil aldri bestå (Iniqua nunquam regna perpetuo manent). Seneca

All kunst er etterligning etter naturen (Omnis ars imitatio nature est). Seneca

Penger gir anseelse (Dat sensus honoris). Ovid

Deler av teksten er hentet fra Atferdsbiologi

Litteratur

Wikipedia

Tilbake til hovedside

Publisert 17. jan. 2019 09:52 - Sist endret 8. jan. 2024 17:38