Sykdom

Alle Jordens organismer kan bli infisert av sykdomsfremkallende organismer eller virus, som gir for eksempel plantesykdommer, dyresykdommer, fiskesykdommer eller menneskesykdommer. Sykdommer forårsakes av patogener. Bakterier, sopp, protozooer (ciliater, zooflagellater, amøber, sporozooer) og virus er vanlig sykdomsfremkallende organismer, selv om mange av dem er kommensaler, og mange inngår i mutualisme (mikrobiom),  samt parasittisme.

Andre sykdomsårsaker kan være prioner, mykoplasma, rundormer (spolormer, trådormer, hakeormer, strongylider, trikiner) og flatormer (ikter, bendelorm).  

De fleste dødsfall skyldes ikke krig og sult, men bakterie- , parasitt- og virussykdommer.   Parasitter er organismer som lever på eller i en vertsorganisme. Hvis parasittene er mikroorganismer som fremkaller sykdom kalles de patogener. Virulens er evnen et virus eller mikroorganisme har til å gi sykdom. Epidemiologi omhandler forekomst og fordeling av sykdommer.Verten har en større eller mindre resistens mot et patogen avhengig av immunitet og  immunsystemets effektivitet. Når en mikroorganisme etablerer seg og vokser i en vertsorganisme kalles det en infeksjon. En infeksjonen fører ikke alltid fram til sykdom. Endemisk vil si at sykdommen er tilstede i lavt antall, og sykdom i høyt antall kalles epidemi. Pandemisk er en epidemi over hele jorden.      De vanligste smitteveier er via vann forurenset av kloakk, dråpesmitte,, infisert mat eller  via dyr og insekter og jord. Sykdomsorganismer som lever i lungene smittoverføres via aerosoler fra hoste og nysing eller via spytt f.eks. lungetuberkulose via Mycobacterium tuberculosis.  Sykdomsorganismer som lever i magetarmsystemet smitter via mat og urent drikkevann f.eks. bakterien Vibrio cholerae som gir kolera. 

Sykehusinfeksjoner (noscomial, l. noscomium - sykehus), ofte av antibiotikaresistente mikroorganismer, er meget utbredt, f.eks. antibiotikaresistente gule stafylokker. På sykehus hvor det brukes sprøyter, kateter, og utføres biopsier og kirurgiske inngrep gir dette mulighet for å introdusere mikroorganismer inn i kroppen. "Hvis du vil bli virkelig syk, dra til sykehuset". Det kan skje overføring av smitte fra pasient til pasient.  I utgangspunktet er helsetilstanden svak hos pasientene, og betennelsesdempende midler kan redusere aktiviteten til immunforsvaret. Det samme gjelder røyking, dårlig ernæring, stress og mangel på søvn.

   Zoonose er sykdom hovedsakelig hos dyr, men som kan overføres til mennesker. Man kjenner til flere zoonoseinfeksjoner som Ebolavirus med blødningsfeber, Lyme-virus, West Nile virus, Nipahvirus som gir hjernehinnebetennelse, fugleinfluensa og HIV-virus. Alder, stress og ernæring er tre viktige faktorer som påvirker hvor lett man blir syk. Insekter, midd og flått er en viktig spredningskilde for patogene organismer. Infeksjonssykdommer er mest vanlig hos meget unge eller hos eldre mennesker. Fysiologiske stress er tretthet, harde fysiske anstrengelser, liten mattilførsel, dehydrering, store variasjoner i temperatur og fuktighet.

   En stadig større andel av Jordens økende befolkning bor i byer som gir rask smitte mellom individer. Mange storbyer har en stor rottebestand som stortrives i søppelbergene og kan være smittebærere. Utstrakt internasjonal reisevirksomhet og handel bringer smitten over store avstander på kort tid. Historien har vist at sykdommer blir overført fra kontinent til kontinent. Kopper ble overført fra Europa til Amerika med spanske erobrere. SARS viruset spredde seg raskt fra Asia.   Klimaendringer gir endrete forhold i temperatur og nedbør som påvirker bestander av insekter med tilhørende parasitter og virus. Overfylte flyktningleire og sultkatastrofer gir grobunn for sykdom. Seksualdriften er sterk og seksuelt overførte sykdommer som chlamydia, herpes, gonoré  og AIDS sprer seg raskt.

Internasjonal handel og opphevelse av tollbarriærer gjør at matvarer med smittebærende organismer raskt krysser kontinenter og landegrenser. Dysenteri, kolera og virulente stammer av den naturlige harmløse tarmbakterien E.coli  for eksempel E.coli O157:H7 får verten til ut store mengder væske (diaré) slik at parasitten blir spredd. Bakterien kan også gi nyreskader. Vannspredde organismer kan bre seg raskt. Rensing av vann dreper nødvendigvis ikke patogenet, men gir endring i populasjonene av patogener. 

 

Robert Kochs postulater om når en mikroorganisme gir en spesifikk sykdom:

1. Mikroorganismen må være til stede i organismen som lider av sykdom, og finnes ikke i friske individer.

2. Den sykdomsfremkallende organismen må kunne isoleres og dyrkes i renkultur utenfor kroppen.

3. Hvis en slik renkultur inokuleres i friske individer så fremkommer de karakteristiske  symptomene på sykdommen.

4. De sykdomsfremkallende organismene skal kunne reisoleres fra disse syke individene og skal på nytt kunne dyrkes i kultur, og organismene skal være de samme

som opprinnelig ga sykdom.

 

Bakteriene bindes til overflaten på vertscellene via adhesiner. Flagellen kan hos noen bakterier bli omdannet til en nålformet injeksjonssprøyte, et injektosom. Bakterien kan også indusere vertscellen til å lage en plasmamembran som omgir bakterien og får den inn i vertscellen hvor den kan dele seg og spres videre til andre deler av cellevevet. Fra pili og fertilitetssystemer har det utviklet seg sekresjonssystemer som kan overlevere toksiner eller transformert DNA inn i vertscellen.

Mikroorganismer som koloniserer verten har evnen til å omgå vertens forsvarsapparat. Mikroorganismene må trenge igjennom barriærer som hud, slimhinner og epitellag, membraner.       Infeksjonen starter ofte ved at virus eller mikroorganismer fester seg til vertens epitelceller på de indre overflatene. Ett eller flere lag med epitelceller skiller ut et beskyttende lag av glykoproteiner som danner et slimlag.Når mikroorganismene fester seg til epitelcellene vil det skje en spesifikk gjenkjennelsesprosess mellom vert og mikroorganisme. Mikroorganismer finnes i store mengder på ytre overflater og hud som en del av en naturlig bakterieflora, i munnhule, luftveier, og i mage- tarmkanal. Bare ved sykdom finnes mikroorganismer i indre organer, blod og lymfe.  I munnhulen er det en variert mikroflora.    Spytt er ikke spesielt næringsrikt og det finnes enzymer i spytt som virker antibakterielt f.eks. lysozym som bryter ned glykosidbindinger i peptidoglykan i bakteriecellevegger.  Lysozym finnes også i eggehvite. Øyet bades i en væske med lysozym. Laktoperoksidase er et enzym som finnes i melk og spytt og virker antibakterielt. Laktoperoksidase kan oksidere mange forskjellige substrater bl.a. jodid (I-) som oksideres til I3-, og thiosulfat (SCN-) som kan oksideres til hypothiocyanat (OSCN-). Hydrogenperoksid som virker antibakterielt kan komme fra glukose oksidase eller fra det allestednærværende  superoksid dismutase. Xanthin oksidase finnes i melk og kan oksidere hypoxanthin fra nedbrytning av puriner til xanthin, og enzymet katalyserer også reaksjonen fra xanthin  til urinsyre samtidig med at det dannes superoksidradikal som dismuteres til hydrogenperoksid.                                                                                                          

Laktoferrin i melk og transferrin i blod  kan binde jern (sideroforer), og gjøre jern lite tilgjengelig for mikroorganismer. Bakteriene kan ha sterkere sideroforer som fjerner jern fra f.eks. transferrin.

Munnhule

I munnen hos barn før tennene kommer ut dominerer  melkesyrebakterier og aerobe streptokokker. På tennene kan det generelt vokse anaerobe bakterier både på overflaten og i periodontale lommer (gingiva)  som gir gingivitt. Sure glykoproteiner fra spyttet festes til tennene hvor det kan vokse bakteriekolonier spesielt arter av Streptococcus f.eks. S. sanguis, S. sobrinusS. mitits, S. mutans, hvor det etter hvert dannes plaque med også gir vekstmuligheter for andre organismer som Fusobacterium, Actinomyces, Rothia, Capnocytophaga,  streptokokker og spirochaeter.  Matrester mellom tennene gir næring til bakterienes metabolisme. Sure forbindelser fra plakk gir dental karies som ødelegger overflaten på tennene. Høyt sukkerinnhold gjør at melkesyrebakterier fermenterer sukker til melkesyre som bryter ned emaljen. Straks emaljen er nedbrutt, vil proteaser fra bakteriene bryte ned innholdet i tennene.  Sukrose omdannes i S. nutans og S. sobrinus av enzymet dekstransukrase til dekstraner som fester seg til tennene.  Dette gir feste for andre bakterier i en biofilm.  Fluorid i kalsiumfosfatkrystallene gjør dem mer resistente mot nedbrytning av syrer. Syreskader på tennene forårsakes av sure fruktsafter og sukkerdrikker. Leptotrichia buccalis lever i et polysakkarid matriks og gir dental karies, gir plakk på tenner. Streptococcus sanguis og Streptococcus nutans lager melkesyre som gir lav pH hvis sukkerinnholdet i munnen er høyt. Trekker kalsium ut fra tennene. Fluorid (F-) gir beskyttelse mot syreskader ved å holde på kalsium.

Hud

Huden inneholder talgkjertler som skiller ut fettsyrer og melkesyrer som senker pH på huden noe som hindrer bakterier å vokse opp.  Mikroorganismer  finnes i størst antall ved svettekjertler (apokrine kjertler) på huden og det er spesielt mange av disse i armhulene, og  rundt kjønnsorganene. Hårfolliklene er tilknyttet talg kjertler som skiller ut en fett. Hudkjertlene skiller ut fett, aminosyrer, urea, salter og syrer som gir vekstvilkår for mikroorganismer. Hudens pH er sur i området fra pH 4-6. De vanligste bakteriene på huden er flere arter av  Gram-positive bakterier  fra slektene Bacteria, Acinetobacter, Staphylococcus, og Corynebacterium. Propionibacterium acnes er involvert ved kviser (akne) i puberteten. Sopp på huden finnes vanligvis bare hvis den naturlige bakteriefloraen er svekket, og man kan da finne arter av Candida. Soppen  Pityrosporium ovalis kan finnes på hodebunnen.

Luftveier og fordøyelsessystem

I luftveiene og halsen er det bakterier som kommer inn med luftstrømmen Her lever også potensielt skadelige bakterier som Staphylococcus aureus og Streptococcus pneumonia som en del av den normale bakteriefloraen. Penicillinresistente stammer av Streptococcus pneumoniae gir vanskeligheter med å kurere lungebetennelse med antibiotika. Magetarmsystemet skal fordøye mat av ymse slag, ta opp næringsstoffene (karbohydrater, fett, peptider fra nedbrytning av proteiner, mineraler, vitaminer o.a.), samt beskytte kroppen mot skadelige mikroorganismer og stoffer.

   Metagenomikk gir oversikt over de fleste av bakteriene og andre mikroorganismer som finnes i mage-tarmsystemet. Metagenomikk basert på den variable regionen i 16S ribosomalt RNA  og tilhørende spesifikke primere benyttes til PCR og sekvensering. Sekvensen sammenlignes med bioinformatikkdatabaser og brukes til å identifisere arter og bakterietyper.

Bakterier som kommer igjennom munn og nese fanges opp av cilier i epitelet i svelget og skyves oppover til at de fanges av slim og kan svelges og drepes i magesekken. hvor de må konkurrere med en velfungerende mage- og tarmflora Fordøyelsessystemet består av magesekken, tynntarmen og tykktarmen. pH i magesekken er svært sur  ca. pH =2 på grunn av utskillelse av saltsyre (HCl). Det sure miljøet gjør at få bakterier kan leve i magesekken bortsett fra Helicobacter pylori som kan gi opphav til magesår. Tynntarmen er delt i tolvfingertarmen (duodenum), den midtre del av tynntarmen (jejunum) og den bakre del av tynntarmen (ileum. ) som går over i tykktarmen.  Tolvfingertarmen er sur og inneholder lite bakterier. I jejunum øker pH og det blir flere bakterier. I tynntarmen tas det opp monosakkarider, fettsyrer, aminosyrer og vann. Blindtarm og tykktarm inneholder bakterier i store mengder. I tykktarmen er pH steget til ca. 7, og gallesalter, vann og vitamin B12 tas opp. Fakultative aerobe bakterier bruker opp oksygen og gir gode vekstforhold for anaerobe bakterier. Bakterier som finnes i tykktarmen er Escherichia coli, Enterococcus faecalis, BacteroidesBifidobacterium, Eubacterium, og  Peptococcus.

Bifidobacteria er Gram-positive ikke-bevegelige bakterier som lever anaerobt. De er stavformet eller greinet. Bifidobacteria finnes i mage-tarmsystemet, spesielt tykktarmen, samt i munn og vagina. Bifidobacteria er for oss gunstige bakterier som hindrer vekst av Gram-negative patogene bakterier. De inngår i forskjellige former for probiotika som finnes i varehandelen. Elié I. Metchnikoff (1845-1916), elev av Pasteur, mente at mennesker som spiste store mengder fermentert melk fikk bedre helse, og foreslo at melkesyrebakterier (Lactobacillus bulgaricus) laget et surt miljø ved fermentering som hindret vekst av skadelige bakterier og andre mikroorganismer.

   Bifidobacterium infantis er en av de første bakteriene som finnes i tarmen hos nyfødte som får morsmelk, har en viktig effekt på immunsystemet, men blir seinere erstattet av andre bakterier som kommer via melk, mat og omgivelser. Morsmelk inneholder melkesukker (laktose) som blir fermentert av melkesyrebakterier (e.g. Lactobacillus acidophilus) og Bifidobacterium til melkesyre. Melkesyre hindrer vekst av andre bakterier.  Lactobacillus er grampositive fakultativt anaerobe, stavformete kan også ha andre former og danne kjeder. Noen stammer lager bakteriosiner og adhesiner som fester bakteriene til overflater. Bifidobacterium longum er den vanligste bakterien i tykktarmen hos mennesker.  Genomet ble sekvensert i 2002. Den er ikke-patogen, omdanner sukker til melkesyre, og kan lage bakteriosiner som hemmer veksten av andre bakterier. I mennesker i voksen alder bryter den ned oligosakkarider som kommer ut i tykktarmen. Oligosakkaridene blir ikke brutt ned og fordøyet i tynntarmen, men kommer fram til tykktarmen hvor de er substrat for bakterier.  Erter, bønner, løk, hvitløk, purre, bananer, hvete, honning er eksempler på matvarer som inneholder oligosakkarider og glykoproteiner.  Bifidobacterium animalis er en annen vanlig art.

Vitaminer som bakteriene lager tas opp i kroppen vår, slik at bakteriene i tarmen er en viktig kilde for flere vitaminer.  Metanogene bakterier kan lage metan fra hydrogen og karbondioksid fra andre bakterier. Antibiotika kan gi vekst av Staphylococcus, Proteus og Candida albicans.

Urinblæren vanligvis steril, men det kan leve fakultativt aerobe Gram-negative bakterier i epitelet i urinveiene. Forskjell hos menn og kvinner på lengden på urinveiene påvirkes hvor lett det blir infeksjoner. Vagina hos kvinner skiller ut etter puberteten glykogen som fermenteres av Lactobacillus acidophilus til melkesyre.

Bakterien Buchnera lever som en endosymbiont i bladlus, dens genom er sekvensert og den mangler gener for uavhengig liv og er avhengig av symbiose.

Sykdomsfremkallende bakterier

Etter oppdagelsen av antibiotika kom en periode hvor menneskene hadde en rimelig kontroll med infeksjonssykdommene. En  utstrakt bruk av antibiotika virker som et seleksjonspress, og ifølge evolusjonslæren (Darwinismen) vil det naturlig nok vokse opp bakteriestammer som er resistente eller tolerante for antibiotika. En uvettig bruk av antibiotika som vidundermedisin, og som også blir brukt i enorme mengder i fiskeoppdrett og husdyrbruk, synes nå situasjonen etter hvert å komme ut av kontroll. Methicillin-resistente bakterier er nå blitt en gjenganger. 

Bacillus

Bacillus er Gram-positive stavformete bakterier, obligat eller fakultativt aerobe, og som kan danne resistente endosporer under ugunstige vekstforhold. Bakteriene ligner hverandre i både genotype og fenotype. Endosporene kan tåle varme, autoklavering og stråling, og har meget lang levetid. Bacillus-arter reagerer positivt på en katalase-test. Bacillus inneholder arter som kan være sykdomsfremkallende. Bacillus thuringiensis virker som et patogen for insekter og lager et protein via et CRY-gen. Proteinet spaltes i tarmen til insektet og danner et aktivt Bt-toksin. CRY-genet er også brukt til å lage genmodifiserte planter, Bt-mais, Bt-soya osv. Proteinet plasserer seg i tarmcellemembranen og danner en porer som påvirker den osmotiske balansen med svelling og cellelysis.

Miltbrannbakterier Bacillus anthracis gir miltbrann (antrax (gr. anthrakis – kull), antraks) på huden, svarte bylleområder og hudlesjoner. Bakterien har størrelse 1-6 µm og danner elipseformete endosporer. Kan være beskyttet mot fagocytose ved å være omgitt av kapsler bestående av polyglutamat. Endosporene er meget hardføre. Miltbrann smitter ikke fra menneske til menneske, bare via sporene. Miltbrannbakterier ble brukt under første verdenskrig, og nylig i bioterrorangrep (bioterrorisme) via miltbrannbakteriesporer i brev (2001 anthrax angrepet i USA).

Bacillus subtilis brukes som modellorganisme. Bacillus hører med til firmicutene, klassen Bacilli, orden Bacillales og familien Bacilliaceae. Firmicutene er små, har lavt GC-innhold i DNA, og noen gram-negative mangler cellevegg.

Bacillus cereus er en Gram-positiv fakultativt aerob, stavformet bakterie som lever i jord,  gir matforgiftning, og inneholder sannsynligvis et entertoksin eller eksotoksin som gir væsketap fra slimhinnene i tynntarmen. Bakterien vokser i mat med høyt innhold av karbohydrater f.eks. gjenoppvarmet ris. B. cereus kan avhengig av type matvare gi diaré, på lignende måte som Clostridium perfingens eller en oppkast-type. Matvarer som lett blir infisert er søte puddinger og sauser, kjøttgryter, salater, supper og melkeprodukter. Rask avkjøling av varm mat til <4oC, eller god koking kan redusere bakterieveksten, men det kan dannes varige bakteriesporer.   

Botulisme

Clostridium botulinum gir botulisme og botulinumtoksinet er en endopeptidase som blokkerer frigjøringen av neurotransmittoren acetylcholin i overgangen mellom muskel- og nervecelle. Toksinet binder seg til den presynatpiske membranen på nerveterminaler mellom muskel- og nerveceller. Bakterien kan vokse i dype sår som blir anaerobe, og toksinet spres derfra rundt i kroppen. Toksinet inneholder endopeptidase som spalter synaptobrevin som påvirker dannelsen av vesikler i synapsene.  Hemmer sammentrekningen av muskler. Smitter via kontaminert jord, obs. ved produksjon av rakfisk. Hermetikkbokser som buler bør kastes. Oså rapportert om botulisme smittet til småbarn via honning. Clostridium difficile inneholder et betatoksin som gir nekrotisk enteritis. Botox er varemerket for et neurotoksin som sprøytes inn i huden og gir sammentrekninger og lammelse av muskler i ansiktet og fjerner eller reduserer rynker for en kort periode fra 3-6 måneder. Botox og lignende brukes av kvinner som ikke klarer å akseptere at rynker hører med til en naturlig del av økt alder, og kan være vel så vakkert som et botoxansikt.

Brucellose

Brucella kan gi sykdommer kalt Middelhavsfeber, eller Maltafeber. Brucella forekommer både terrestrisk og marint. Brucella abortus i kveg vokser raskt i limoren (placenta) og kan gi abort, men vokser seint i annet type vev. Gir dyresykdommen brucellose.  Kan komme fra upasteurisert melk fra infekterte kuer. Brucella suis (gris), B. melitemis (småfe).

Chlamydia

Gram-negative bakterier som lever obligat intracellulært i epitelceller hos fugler og pattedyr. Genitital chlamydiainfeksjon hos mennesker forårsakes av bakterien Chlamydia trachomatis. Finnes i sekret i urinrør, vagina , og analt. Overføres ved seksuell aktivitet. Kan gi sterilitet hos kvinner .Involvert i chlamydial ikke-gonokokk uretritis. Kan smittes fra infisert mor til nyfødte.  Lymfogranuloma venereum skyldes stammer som er mest vanlig hos menn og gir infeksjon i lymfekjertler med påfølgende proctitis. Bakteriestammer som er forskjellig fra dem som gir venerisk sydom kan gi øyesykdommen trakom (trachoma). Kan også være involvert ved hjertesykdommer. Chlamydia psittaci gir papegøyesyke, og Chlamydia pneumoniae gir luftveissykdommer er vanlig i fugler, begge zoonoser som kan smitte til mennesker. Celleveggen er uten peptidoglykan, men de kan lage det og hemmes av β-laktamantibiotika.

Campylobacter (Campylobakteriose)

Campylobacter en en Gram-negativ bevegelig stavbakterie som vanlig er involvert i matforgiftninger. Vanlige arter er Campylobacter fetus, Campylobacter coli og Campylobacter jejuni. C. fetus kan gi abort og sterilitet hos husdyr. C. upsaliensis i kjeledyr.

Clostridium perfringens

Clostridium perfringens som gir matforgiftninger inneholder flere cytolytiske toksiner (α, β, γ, δ) som gir hemolyse,  kollagenase (κ- toksin),  protease λ-toksin), samt et enterotoksin som endrer permeabiliteten til epitelcellene i tynntarmen. Gassgangren gir gassblærer i cellevevet forårsaket av de anaerobe bakteriene. Kjent fra bl.a. skyttergravene under første verdenskrig. Gassgangren kan behandles med hyperbar oksygenbehandling.

Difteri

Difteri forårsakes av bakterien Corynebacterium diphtheriae, og difteritoksin består av proteinsubenheten B som binder seg til celleoverflaten og subenheten A som går inn i cellen. A-subenheten  inneholder enzymet ADP-ribosyltransferase som bruker elongeringsfaktor 2 i proteinsyntesen og NAD+ som substrat, og det dannes adenin difosfat ribose-elongeringsfaktor 2, slik at proteinsyntesen blir hemmet og cellene dør. Angriper epitelet i halsen.  Gnagere er relativt resitente mot difteritoksinet.

Ehrlichiosis

Forårsakes av bakterien Ehrlichia chaffeensis og Ehrlichia equi som smitter via flått. Gir sydommene human monocytisk eller granulocytisk ehrlichiosis. Kjent fra USA. Hunder og husdyr kan også få ehrlichiose.

Enterotoksisk  Escherichia coli

Escherichia coli er en vanlig tarmbakterie hos dyr og mennesker. Enteropatogene stammer av  Escherichia coli inneholder et enterotoksin (AB) som ligner på koleratoksinet, og inneholder ADP-ribosyltransferase. Gir gastroenteritis og væsketap fra tynntarmen.  Escherichia coli O157:H7 også kalt "hamburgerbakterien" inneholder et verotoksin som gir blodig avføring (verotoksinproduserende E. coli). Det finnes mange stammer, bl.a.  O103, O111, O145, VTEC06. Disse bakteriene lever vanligvis i tarmen til drøvtyggere, og med dårlig slaktehygiene kan kjøtt bli infisert med tarmbakterier.  Sykdomsfremkallende stammer av E. coli kan gi nyreskader (hemolyttisk uremi) og blødende tarm med diaré (enterohemoragisk E. coli).  Shigatoksin produserende E. coli (STEC).

Gonoré

Gonoréforårsakes av den Gram-negative ikke-sporulerende bakterien Neisseria gonorrhoeae. Bakterien er obligat aerob,  og er en  oksidasepositiv innkapslet diplococcus. Finnes i sekret i urinrør og vagina og andre slimhinner, og overføres ved seksuell aktivitet. Tåler dårlig uttørking. Kan gi øyeinfeksjon hos nyfødte. Penicillinresistente stammer av gonorebakterien skyldes enzymet penicillinase som kodes fra et plasmid.

Hjernehinnebetennelse

Hjernehinnebetennelse (meningitis) er betennelser i hjernehinnene, membranene som omgir sentralnervesystemet i ryggmarg og hjerne. Infeksjoner kan skyldes både bakterier og virus, eller skje aseptisk uten noen infeksjonsprosess. Meningococcemia skyldes den Gram-negative oksidasepositive obligat aerobe bakterien Neisseria meningitidis som gir en alvorlig sykdom hvis den ikke blir behandlet raskt. Neisseria meningitidis finnes som en rekke bakteriestammer som kan leve normalt i nese- hals uten å gi noen symptomer. Hva som gjør den sykdomsfremkallene er ikke kjent. Akutt meningokokkinfeksjon kan skyldes overføring via luft og bakterien fester seg til celler i nese/svelg hvor den kommer over i blodstrømmen.  Modifisert Thayer-Martin-Medium (MTM) er et selektivt medium som bare gir vekst av Neisseria meningitidis og Neisseria gonnorheae. Andre bakterier som kan gi hjernehinnebetennelse er bakteriene Haemophilus influenzae, Staphylococcus og Streptococcus. Blant virus som kan gi hjernehinnebetennelse er herpes simplex virus og lymfocytisk choriomeningitis virus, samt  paramyxovirus som også gir kusma.

Kikhoste (pertussis)

Forårsakes av bakterien Bordetella pertussis inneholder et toksin som inteferer med signaloverføringsveien via G-proteiner. Inneholder ADP-ribosyltransferase som gir økt innhold av cAMP. B. pertussis inneholder også calmodulin uavhengig adenylat syklase som hemmer og dreper hvite blodceller. I tillegg kan bakterien inneholde et tracheatoksin som dreper celler som har cilier, bla. i luftveiene, et peptidoglykan i celleveggen til bakterien som gir vevsskader i halsen.

Kolera

Kolera forårsakes av den Gram-negative bakterien Vibrio cholerae . Smitter via forurenset drikkevann. Kan også smitte via rå skalldyr og rå grønnsaker vannet med forurenset vann.  Bakterien vokser i tynntarmen og skiller ut et koleratoksin (eksotoksin/enterotoksin AB) bestående av subenhetene B, A og A2 . B fester seg på overflatene av tarmepitelet og subenhetene A og A2 går igjennom membranen. A virker som ADP-ribosyltransferase og overfører adenin difosfat ribose fra NAD+ til guanosin trifosfat i GTP-proteiner. ADP-ribosyleringen av GTP skrur av reguleringen og gir økt aktivitet av enzymet adenylat syklase som omdanner adenosintrifosfat (ATP) til syklisk AMP (cAMP).  cAMP er et signalstoff i metabolismen. cAMP forårsaker aktiv utskillelse av klorid og bikarbonat fra tarmepitelet som etterfølges av massiv utskilles av væske som gir diaré. Denne vekststrateigen sett fra bakteriens side gir stort overlevelses- og spredningspotensial. Vanntapet fra tynntarmen blir større enn reabsorbsjon i tykktarmen, og man kan dø av ekstrem uttørking. Tilførsel av saltløsning (med glukose og salter) som erstatter vann og salter er nødvendig. Det har vært flere pandemiske koleraepidemier som bl.a. skyldes biotypene El Tor og 0139.

Kviser/acne/akne

Skyldes Propionibacterium acnes i talgkjertlene.

Legionella

Legionella (Legionærsyke/legionellosis) forårsakes av den obligat aerobe Gram-negative stavbakterierbakterien med en flagell, Legionella pneumophila, som trives i fuktige miljøer og smitter fra inhalering av aerosoler fra kjøle- eller varmesystemer. bl.a. kjøletårn i luftkjølingsanlegg, dusjer, samt kan finnes i boblebad.  Kjent fra 1976 hvor 35 amerikanske legionærer i Philidelphia, Pennsylvania,  fikk sykdommen. Bakterien trenger mye jern for å kunne vokse, og bruker aminosyrer som energikilde, spesielt aminosyren cystein. Den kan vokse sammen med jernbakterier, og den kan også leve beskyttet inne i amoøber og går over i et cystestadium hvis miljøforholdene er ugunstige.   Legeionella er relativt resistent mot oppvarming, og kan overleve opp til 63oC og tåler og klorbehandling, samt pH fra 5-8.5.  Bakterien er også blitt funnet i varmtvannbeholdere som holder fra 35-45 oC, og derfor bør det være over 63 oC i varmtvannsbeholdere. Legionella kan leve i en biofilm på innsiden av vannrør hvor de er beskyttet mot antibiotika. Bakterien liker varme og kan også finnes i dammer og elver. De fleste som kommer i kontakt med bakterien blir ikke syke og bakterien smitter ikke mellom mennesker, men eldre, røykere og personer med dårlig immunforsvar kan få alvorlig lungebetennelse. Legionella hører med til bakteriedivisjonen Proteobacteria, klassen gamma proteobacteria, orden Legionellales og familien Legionellaceae.

Lepra/spedalskhet

Lepra skyldes bakterien Mycobacterium leprae . Oppdaget av Armauer Hansen. Gir vansirende byller. Mycobacterium leprae  vokser sakte i fagocyttene hos de som er blitt syke. Menneske er eneste vert. Leprabakterien kan ikke vokse in vitro. Bakteriene deler seg inne i vertscellene.

Listeria (Listeriosis)

Listeria monocytogenes er en Gram-positiv fakultativ anaerob bakterie. Bakterien er kulde- og salttolerant og danner ikke sporer. Den finnes ofte i vann og jord. Siden bakterien er psykrotolerant vokser den ved lav temperatur, og meieriprodukter og kjøtt kan bli infisert. Kan også spres med dårlig vaskete grønnsaker. Bakterien lever intracellulært i magetarmkanalen.

Matforgiftning

En lang rekke patogene organismer kan smitte gjennom mat. Bl.a. Escherichia coli O157:H7 kalt hamburgerbakterien som smitter via kjøttprodukter. Oppmaling av kjøttet vil gjøre at bakteriene som opprinnelig befant seg på overflaten av kjøttet vil fordeles gjennom alt kjøttet.  Campylobacter jejuni   smitter gjennom kylling. Andrebakterier  som gir matforgiftning er Bacillus cereus; Yersinia enterocolitica, Salmonella, Staphylococcus aureus, Listeria monocytogenes, Clostridium og Campylobacter. Salmonella finnes i tarmen hos mange dyr, bl.a. fugl, og det finnes mange stammer av bl.a.  Salmonella typhimurium gir matforgiftning bl.a. i egg- og meieriprodukter.  Matforgiftningen kan skyldes toksiner som er produsert av bakterier i maten. Forgiftning oppstår ved å spise mat som er forurenset (kontaminert) med bakterier eller bakterietoksiner. Mat må oppvarmes til minst 70 oC i 10 minutter og må deretter spises straks.

Moral for å unngå matforgiftning er: vann fra flaske fra en velrennomert produsent, og "stek det, kok det, skrell det eller kast det". "Boil it, cook it or throw it". Virus som kan smitte via mat eller vann er Norwalk virus, hepatitt A virus, rotavirus og astrovirus.

Meliodosis

Skyldes bakterien Burkholderia pseudomallei som finnes i rismarker i SØ-Asia.

Mycobacterium og tuberkulose

Gram-positive stavformete bakterier med voksstoff i celleveggen. Mycobacterium tuberculosis gir tuberkulose, kjent fra Ø-Afrika for 3 millioner år siden. Etter hvert utvikles resistente stammer med tuberkulosebakterier som bl.a. tåler isoniazid og rifampin. For å bekjempe resistente stammer brukes en blanding av flere legemidler bl.a. isoniazid, ethambutol, rifampin, pyrazinamid, metronidazol, men behandlingen må gå over lang tid, og avsluttes behandlingen for tidlig medvirker dette til ytterligere antibiotikaresistens (antibiotikatoleranse). Tuberkulosebakterier som er resistente mot flere antibiotika samtidig er funnet i tilknytning til AIDS-pasienter.   Mycobacterium leprae gir lepra/spedalskhet hvor bakterien angriper nervesystem i armer og bein, og gir sår. Lepra har vært en stigmatiserende sykdom grunnet manglende kunnskap. Mycobacterium paratuberculosis gir paratuberkulose. Mycobacterium bovis gir tuberkulose hos kveg og smitter via melk. Mycobacterium avium.

Mycoplasma

Mykoplasma er små bakterier som mangler cellevegg og har et lite genom. Lever som parasitter. Mycoplasma pneumoniae gir infeksjon i luftveisystemet. Mycoplasma genitalium gir infeksjon i urinveisystemet. Andre arter Mycoplasma fermentans. Ureaplasma urealyticum. Mycoplasma hominis. Siden de ikke har cellevegg lar de seg ikke farge med Gram-farging. De mangler kinoner og cytokromer i elektrontransportkjeden.

Lyme borreliose (borrelia)

Forårsakes av spirochaetbakterien Borrelia burgdorferi (oppdaget av Wilhelm Burgdorfer) som smitter via bitt av flått (Ixodes). Navn etter Old Lyme i Connecticut i USA hvor den først ble oppdaget. Flått lever på fugl og ville pattedyr, og kan også smitte mennesker. I Europa smitter sykdommen via flåtten Ixodes ricinus som inneholder Borrelia garinii. I USA smitter Borrelia burgdorferi via flåtten Ixodes scapularis. I Asia  Ixodes persulcatus overfører Borrelia afzelii.  Bakterien kan også leve i mus og rotter. I noen tilfeller gir Borrelia nervesykdom og betennelser i leddene.  Økende bestand av hjortedyr (rådyr, elg, hjort, reinsdyr) som kommer i kontakt med smågnagere, hare, ekorn, fugl, samt mildere klima gir en økende bestand av flått. Flått gjennomgår utviklingsstadiene egg, larve, nymfe og adult (voksen). Nymfer som suger blod fra pattedyr eller fugl som er infisert med Borrelia tar med seg bakterien til neste virveldyr (vertebrat) og fullfører livssyklus med vertsskifte. Genvariasjon gir forskjellige stammer (polymorfier)  av Borrelia.

Virus kan også bli spredd via flått: Tick-born encephalitis virus (TBE, skogflåttencefalitt), Louping ill-virus. Sjodogg via bakterien Anaplasma pagocytophila hos sau ifm.virus.

Middelhavsfeber/fievre boutonneuse

Foråsakes av bakterien Rickettsia conorii. Smitter via flått.

Paratyfoid feber

Forårsakes av bakterien Salmonella paratyphi

Pest

Forårsakes av den Gram-negative faktulative aerobe stavbakterien Yersinia pestis , og spres mede bitt av lopper (Xenopsylla cheopis). Bakterien  lever i rotter, og smittede dyr dør raskt. Imidlertid kan noen rotter være reservoir for bakterien.  Store deler av Europas befolkning ble utryddet under Svartedauen 1348-49. Bakterien går til lymfeknuter hvor den gir betennelser som kalles byllepest. Bakterien innkapsles og blir utilgjengelig for immunsystemet. Bakterien skiller ut flere typer toksiner, bl.a. et eksotoksin murin toksin som blokkerer elektrontransporten i respirasjonskjeden ved koenzym Q.  Lungepest.

Pneumokokk lungebetennelse

Forårsakes av bakterien Streptococcus pneumoniae

Papegøyesyke (Psittakose)

Forårsakes av bakterien Clamydophila psittaci (syn. Chlamydia psittaci ), som smitter i kontakt med fugl og fugleekskrementer. Ornitose. Aviær klamydiose

Pseudomonas aeruginosa

Pseudomonas er er stavformete, aerobe, Gram-negative og kan bevege seg med en eller to flageller. Viser som oftest positiv oksidasetest. Arter av Pseudomonas finnes overalt, i vann, jord, planter og dyr. Pseudomonas kan utnytte mange næringskilder. Noen er psyktrotrofe og vokser ved lav temperatur i kjølelagere med mat. Peudomonas syringae lever på bladene til planter. Mange Pseudomonas-arter skiller ut sideroforer (jernbærere) ved jernmangel, for å kunne ta opp treverdig ferrojern,  for eksempel pyoverdin, pyocyanin, quinolobas

ctin Pseudomonas er som oftest ikke patogene bortsett fra Pseudomonas aeruginosa inneholder et eksotoksin A som virker på samme måte som difteritoksin med enzymet  ADP ribosyltransferase som bruker elongeringsfaktor 2 i proteinsyntesen, og NAD+ som substrat, og overfører adenin difosfat ribose til elongeringsfaktoren. Proteinsyntesen blir derved blokkert. P. aeruginosae inneholder også pyocyanin som binder seg til flavoproteiner i elektrontransportkjeden og gir mangel på energi. I 2002 ble det funnet Pseudomonas aeruginosa i munnpensler (Dent-o-sept), som kom via vann som ble brukt i produksjonsprosessen.

Rickettsia

Rickettsia er en gruppe bakterier fra slektene Rickettsia, Coxiella, Erhlichia og Baartonella som spres med insekter, midd, lus og flått. Dette er Gram-negative bakterier lever obligat intracellulært. De kan gi opphav til sykdommer som tyfus, Q-feber og Ehrlichiosis. Q-feber hos dyr og mennesker via Coxiella burnetii.

Rocky Mountain spotted fever

Forårsakes av bakterien Rickettsia rickettsii som smitter via bitt av infektert flått som kan leve inne i kjernen i vertscellene. Lever i flått, mus og harer/kaniner.

Salmonella

Fugl, mennesker og mange andre dyrearter. Salmonella spp. gir tyfoidfeber, paratyfoidfeber,  og inneholder et cytolytisk toksin.  Salmonellosis skyldes et enterotoksin av proteintype AB.  Salmonella kan overleve i fagocytene som nøytraliserer det antibakterielle apparatet i bakteriofager. Salmonella inneholder også virkningsfulle sideroforer. Salmonella typhimurium. Mange serotyper bl.a. Salmonella Dublin hos husdyr.

Shigella og dysenteri

Shigella dysenteriae forårsaker bakteriell dysenteri, og inneholder et shigatoksin bestående av B- og A- subenheter (A1 og A2). A1 binder seg til 60S ribosomet og hemmer proteinsyntesen. Toksinet gir flere effekter både neurotoksisk og cytotoksisk. Shigella flexneri som fagocyteres inneholder enzymet NAD glykohydrolase som gjør at fagocytene får for lite NAD+ og derved stopper å drepe bakteriene. Vanlig tarmsykdom. Det finnes mange Shigella-arter bl.a. Shigella flexneri

Staphylococcus aureus (gule stafylokokker)

Staphylococcus er Gram-positive bakterier (kokker) med lavt GC-innhold i DNAsom gir infeksjoner i hud og sår hos mennesker og dyr. Hos mennesker finnes Staphylococcus epidermidis og den gulfargete Staphylococcus aureus. Er vanlig forekommende på alle kroppsoverflater. Stafylokokker kan gi en rekke forskjellige sykdomstilstander hos mennesker som kviser, artritt, acne, brennkopper (impetigo  contagiosa), lungebetennelse, osetomyelitis, carditis, meningitis. S. aureus lever i halsen og på hud. Kan også gi matforgiftninger. Streptokokkene skiller ut bl.a. flere forskjellige hemolysiner, koagulase og toksiner som toksisk sjokksyndrom toksin (superantigen). Enterotoksin A virker også som superantigen. Stammer av streptokokker gruppe A blir kalt kjøttspisende bakterier i tabloidpressen. Gener for nye proteiner i streptokokkene er blitt overført fra bakterievirus via profag.

Staphylococcus aureus inneholder et avskallings A- og B toksin som gjør at huden skaller av. Innholder dessuten et toksisk sjokksyndromtoksin som via syntese av interleukin-1 gir hypertensjon, utslett,  feber, som kan ende i systemisk sjokk.

Pyrogene infeksjoner skyldes et α-toksin. Matforgiftning med diaré kan skyldes enterotoksin A-E. Innholder også koagulase, leukocidin, og toksiner som gir hemolyse (β-toksin, γ-toksin, δ-toksin). Enterotoksinet er et superantigentoksin som aktiverer lymfocyter i immunsystemet og gir systemisk betennelse.

Gule stafylokokker er en viktig kilde til sykehusinfeksjoner (nosokomial smitte), og kan gi livstruende infeksjoner hos opererte pasienter. Det er blitt funnet både methicillin-resistente stammer av Staphyloccus aureus (MRSA) og vancomycin-resistente stammer Staphyloccus aureus (VRSA). Skrekken er at det skal dukke opp gule stafylokokker som er resistente mot begge disse typene antibiotika methicillin og vancomycin. S. aureus har også gitt toksisk sjokksydrom via tamponger.

Streptococcus pyogenes

Streptococcus pyogenes er Gram-positive og inneholder et erythrogent toksin som gir skarlagensfeber. Gir pyrogene infeksjoner, skarlagensfeber og betennelse i mandlene (tonsillitis). Streptolysin O og S virker som hemolysin. Inneholder streptokinase som løser opp fibrin og hyaluronidase som kan bidra til toksisk sjokksyndrom.

 Reumatismefeber skyldes en reumatogen stamme av S. pyogenes. Brennkopper gir infeksjoner i huden (impetigo contagiosa) skyldes streptokokker. Rosén med skarpt avgrensete områder på armer eller bein skyldes streptokokker, kan spres via sår og insektstikk.

Syfilis

Forårsakes av spirochaet bakterien Treponema pallidum. Overføres ved seksuell aktivitet. Et stadium i utviklingen kalles sjanker (eng. chancre). Siste stadium med fatal infeksjon i sentralnervesystemet eller kardiovaskulært system. Ble kalt den franske syke, eller tyske syke. Jfr. Osvald i Ibsens Gjengangere.

Tetanus (Stivkrampe)

Forårsakes av bakterien Clostridium tetani.  Bakterien inneholder et eksotoksin (neurotoksin) som gir tetanus ved at tetanustoksinet fraktes til andre deler av kroppen og gir irreversibel muskelsammentrekning (spastisk paralyse). Bakterien finnes i jord og kan vokse opp i dype sår som inneholder jord. Tetanustoksinet er en endopeptiase som spalter synaptobrevin og dette påvirker dannelsen av vesikler i overgangen mellom muskel og nerveceller, og mellom nerveceller i ryggmargen. Vanligvis vil den hemmene neurotransmittoren aminosyren glycin  virke som et signal for å hemme frigivelsen av acetylcholin. Tetanustoksinet kan blokkere frigivelsen av glycin,  som derved gir kontinuerlig utskillelse av nevrotransmittoren acetylcholin.  Acetylcholin gir sammentrekninger av muskler og muskelspasmer.

Trichomoniasis

Trichomonas vaginalis er en protozoo som lever i sekret fra urinrør, vagina eller prostata. Overføres ved seksuell aktivitet. Gir skjedebetennelse (vaginitt).

Tuberkulose

Forårsakes av bakterien Mycobakterium tuberculosis, og smitter fra spytt eller kontaminert melk. Tuberculin test består av tuberkulin som er protein fra Mycobacterium tuberculosis og gir lokal immunreaksjon ( tuberkulin positiv) hos individer som har vært i kontakt med bakterien. Isoniazid hemmer syntesen av mycolsyre i bakterieveggen. Resistente tuberkulosebakterier representerer et økende problem.

Tyfoidfeber

Forårsakes av bakterien Salmonella typhi.

Tularemia (tularemi,harepest, lemenpest)

Forårsakes av bakterien Francisella tularensis som smitter en rekke dyrearter. Smitter fra til mennesker via mus, hare, kanin o.a. via støv av avføring eller via forurenset drikkevann. I smågnagerår bør man være forsiktig med å drikke overflatevann.

Leptospirose

Bakterien Leptospira interrogans bl.a. hos hunder.

Tyfus

Forårsakes av bakterien Rickettsia prowazekii som smitter via bitt fra infekterte lus. Gir epidemisk tyfus. Har vært et spesielt problem hos soldater under krig. Rickettsia typhi er en annen bakterie i tyfusgruppen som gir tyfoidfeber.

Uretritt (ikke-gonokokk urethritis)

Betennelse i urinrøret (uretitt) kan skyldes bakteriene Mycoplasma genitalium, Ureaplasma urealyticum eller Trichomonas vaginalis.

Magesår

Forårsakes av den Gram-negative spiraformete bakterien Helicobacter pylori som lever i overflateslimhinnene i magesekken. Har flageller og er bevegelig. Infekterer tarmen og tolvfingertarmen (duodenum). Kan spres fra dyr, bl.a. katter, til mennesker. Bakterien skiller ut et cytotoksin, lipopolysakkarider og enzymet urease

Q-feber (eng. query fever)

Forårsakes av bakterien Coxiella burnetii smitter til mennesker via kontaminert melk, urin eller avføring fra husdyr. Dyr smittes via insektbitt.

Scrub tyfus /tsutsugamushi

Smitter via Orientia tsutsugamushi og finnes i SØ-Asia, India og Australia. Overføres via midd.

Yersiniasis (yersiniose)

Yersinia enterocolitica finnes i tarmen hos husdyr, og kan gi matforgiftning via kjøtt og meieriprodukter. Mange serotyper bl.a. O:3. Vokser også ved lav temperatur.

Virussykdommer

Virus er naturlig forekommende i alle økosystemer og alle organismer. Virus har utviklet seg parallelt med cellene, eller virus er rester av degenererte celler. Virus kan spre seg med horisontal overføring fra individ til individ. Eksempler på virus i nese- og luftveier (lungevev) er influensavirus og rhinovirus. Viruset spres med væskedråper, i aerosol, ved hosting, nysing og snørr. Enterisk virus som infekterer tynntarmen med store overflater kan spre seg med avføring (fekalt) e.g. hepatittvirus A, picornavirus, og poliovirus. Kloakkvann brukt til vanning av frukt og grønnsakder kan gi spredning av enterisk virus, som norwalkvirus.  Norovirus kan gi problemer på cruiseskip, det samme gjelder rotavirus som fester seg til villi i tynntarmen og ødelegger absorbsjon av vann og næring. Elektrolytter og vann kommer ut som en flytende diaré, og kan gi osmotisk ubalanse i kroppen hvis det ikke blir tilført salter.  HIV-1, hepatittvirus B, herpes-simplex type 2 og papillomavirus er eksempler på seksuell overføring ved sosioseksuell atferd og promiskuitet. Generelt gir virus et sydomsforløp som sprer viruset meget effektivt: hoste, nysing, eller diaré, dette er en del av virusets evolusjonære strategi som sikrer spredning og overlevelse.  

   Urin anses vanligvis for å være steril, men Lassa febervirus (afrikansk arenavirus, sin nombre (N.Amerikansk bunyavirus)), cytomegalovirus og polyomavirus kan bli spredd med urin. Viruset kan deretter komme i kontakt med smågnagere, og bli spredd videre inn i hus.  

    Virus kan ble spredd med mekanisk zoonose, insektsstikk av mygg, knott og klegg, eller via flått som når de suger blod lager hull i huden med munndelene og spyttet virker antikoagulerende. Arbovirus er artropodebærende virus. Hepatitt B og HIV kan spres med urene sprøyter, akupunkturnåler, piercing og tatovering. Plantevirus spres med bladlus, grashopper, biller, nematoder og sopp.

Mange virus har kompleks livssyklus, for eksempel influensavirus som kan bevege seg mellom fugl, gris og mennesker.

Noen virus kan etablere seg som en latent infeksjon. Latente virus er eksempel på virus som eksisterer som en parasitt hos verten. Et latent virus kan starte med virusinfeksjon som ikke nødvendigvis gir sykdom. Viruset er i hvile. Når latensperioden er over kan viruset lage nye viruspartikler. Herpesvirus, vannkoppevirus og cytomegalovirus er eksempler på latente virus. Alle herpesvirus hos pattedyr har et latent stadium. Virusangrep kan gi et postviralt tretthetssyndrom.

Adenovirus

Dobbelttrådet DNA-virus med ca. 30 gener. Navn etter adenoidvev hvorfra viruset ble isolert. Adenovirus er involvert i forskjølelse, hepatitis, gastroenteritt, akutt blødning cystitis, keratokonjunktivitt.

HIV og AIDS

HIV – humant immunsviktvirus (AHuman Immunodeficiency Virus@) spres gjennom blod eller blodprodukter. Forårsaket av blodtransfusjoner (hemofili)  og vevstransplantasjoner før 1982. Kan spres fra kroppsvæsker som blod og sæd fra seksuelle aktiviteter, og fra blodkontaminerte sprøyter. Kan spres til nyfødte under fødselen via HIV infiserte mødre. Oppdaget i 1981 hos homofile i USA som fikk lungebetennelse av den gjærlignene Pneumocystis carinii, tuberkulose av Mycobacterium tuberculosis eller Kaposis sarkom som skyldes herpesvirus 8, begge disse blir aktive ved immunsvikt, noe som indikerte at det var feil ved immunsystemet hos de som blir rammet. Viruset ble først isolert av Luc Montagnier ved Pasteur-insituttet i Paris, seinere av Robert Gallo fra det nasjonale kreftforskningsinstituttet i USA. Kampen om hvem som gjorde oppdagelsen først ble kalt den fransk-amerikanske viruskrigen, hvor også Reagan og Chirac var involvert, men den endte med at Montagnier fikk nobelprisen for oppdagelsen i 2008.  Et tilsvarende virus, SIV, simian immunsviktvirus finnes hos aper, og det er kjent av immunsviktvirus kan spres fra aper til mennesker. Det er sannsynlig at HIV-1 gruppe M har spredd seg fra aper brukt som kjæledyr eller bush-meat, over til mennesker et sted i det sentrale Afrika, hvor det etter hvert spredde seg videre via prostituerte og narkomane i en periode før det kom over til Amerika. HIV infekterer hjelper T-celle lymfocytter og makrofager med CD4-overflateportein.

Deter to hovedtyper av HIV:  HIV-1 og HIV-2 oppdaget i V-Afrika i 1985, og begge gir AIDS.  HIV-2 er mindre virulent enn HIV-1. HIV er et  dobbelttrådet RNA-virus.

Viruset har tre gener gag, pol og env, satt sommen: 5´-gag-pol-env-3´, gag lager viron kjerneprotein, pol virion enzym og env- virion kappeprotein.

HIV er et retrovirus og bruker revers transkriptase til å lage en kopi enkelttrådet DNA med RNA som templat (oppskrift).  Kopien (cDNA) blir omdannet til dobbelttrådet DNA som kan gå inn i DNA i vertscellen som et provirus. Nytt DNA som integreres i kromosomene kalles provirus og provirus forlater aldri kromosomene. Vertens RNA polymerase transkriberer viralt DNA til RNA som brukes som mRNA for å lage virusprotein og som genom til å lage nye virus.  Som provirus kan viruset ligge latent i lang tid, inkubasjonstiden kan være opptil 10 år.    Viruset infekterer celler som har CD4 -celleoverflateprotein, spesielt makrofager og T-hjelperceller i immunforsvaret. Svekket immunsystem gjør at det dukker opp en rekke opportunistiske infeksjoner bl.a. lungebetennelse fra Pneumocystis carinii, samt Kaposis sarkom. Det finnes ingen kjent kurering, men en trippel-medisin (trippelterapi) som virker på 3 forskjellige steder i virusmetabolismen (hemme revers transkriptase og viral protease) kan holde sykdommen i sjakk i mange år. Denne behandlingsmåten reduserer muligheten for at viruset skal bli tolerant mot medisinen. Medisinen er basert på nukleotidbaseanaloger, proteaseinhibitorer og nukleosid revers transkriptase inhibitorer. Azidothymidin (AZT) hemmer replikasjonen av viruset ved å ligne på nukleosidet thymidin. Nukleosidanalogene er giftig også for vanlige celler. Antistoffer mot HIV i blodet i blodet brukes som testsystem i form av radioimmunoassay (RIA) eller ELISA. Andre metoder baserer seg på PCR (polymerasekjedereaksjon) eller revers transkriptase-polymerase kjedereaksjon (RT-PCR) som måler RNA fra viruset isolert fra blodprøver direkte. En postiv HIV-test må bekreftes via en sekundær test ved immunoblotting (Western blotting). Ved Western blotting atskilles virusprotein med polyakrylamid gelelektroforese, og proteinene overføres til nitrocellulosepapir. Hvis det er HIV-antistoffer tilstede i blodet vil disse binde seg til virusproteiner på nitrocellulosepapiret.  HTLV- human T-celle lymfotropisk virus type 3.

Det finnes ingen midler som kan helbrede AIDS og heller ingen form for vaksine (immunisering) siden viruset hele tiden endrer seg så rakst.  Følgende anbefalinger gjelder hvis man skal redusere muligheten for å bli smittet med HIV og få AIDS. Sprøytenarkomane må bruke rene sprøyter. Unngå sex med høyrisikogrupper som prostituerte (menn og kvinner) og  narkomane, og i høyrisikoområder i verden hvor HIV er svært utbredt.Unngå all seksuell aktivitet som gir kutt og blod fra rektum, penis eller vagina. Unngå munnkontakt med rektum, penis eller vagina hos ukjente seksualpartnere. Seksualdriften er en meget sterkt drift og det er lett å glemme faremomentene, men som fast praksis: Bruk kondom hele tiden under seksualakten med ukjente og nye seksualpartnere !!!

Arbovirus (arthropode born virus)

Plusstråd RNA med fettrik kappe overføres med insekter og arthropoder. Dengue feber. Gul feber - Panamakanalen. Gul feber finnes i naturlige populasjoner med aper hvor det spres med Aedes aegypti, og spres videre til mennesker via insekter.

Arenavirus (l. arenacous - sandet)

Enkelttrådet RNA-virus. Lassa feber virus gir blødningsfeber. Boliviansk blødningsfeber. Junin virus gir argentinsk blødningsfeber.

Astrovirus

Enkelttrådet RNA-virus. Stjerneformet virus. Gir aktutt gastroenteritt.

Bunyavirus

Først funnet i Bunyamwera i Uganda. Enkelttrådet RNA virus med 20-50 gener. Spres med arthropoder. Hanta virus gir Koreansk blødningsfeber. Sandfluefeber virus gir feber, myalgi (muskelsmerter), konjuktivitt . Rift valley fever virus gir blødningsfeber.

Calicivirus (l. caliculus - koppformet)

Enkelttrådet RNA virus formet som en sekskantstjerne (Davidstjerne). Norwalkvirus gir viral gastroenteritt  Hepatitis E-virus.

Coronavirus

Enkelttrådet RNA virus omgitt av corona. Gir forkjølelse. Opphav til SARS.

Dengue feber

Forårsakes av flavivirus som spres med mygg (Aedes aegypti). Utbredt i tropiske og subtropiske strøk og det finnes flere serotyper av viruset (DEN1-4). Gir dengue blødningsfeber eller denguefeber.

Ebola blødningsfeber

Skyldes RNA-virus filovirus i familien Filoviridae. Gir leverskader, feber og indre og ytre blødninger. Ebola med blødningsfeber ble oppdaget i sentral-Afrika i 1976. Ligner Marburgvirus som er et annet filovirus. Ebola angriper også dyr, og kan ha blitt overført fra gorilla til menneske. Generelt vil RNA virus ha stor frekvens av mutasjoner og nye former av viruset utvikler seg raskt. Man vil i årene som kommer oppleve stadige nye former av sykdomsfremkallende RNA-virus f.eks. Hantavirus.

Filiovirus

Enkelttrådet RNA-virus som gir akutt blødningsfeber f.eks. Marburg, Ebola.

Flavivirus (l. flavus - gul)

Enkelttrådet RNA virus gir Gul feber. Dengue virus, West Nile virus som gir feber, utslett, blødninger og sjokk.  Japanese B encephalitis virus som gir japansk hjernebetennelse (encephalitis). Hepatitis G virus som gir akutt hepatitt via blodoverføring. Flere virus som gir hjernebetennelse (encephalitis) blir spredd med flått og insekter. Bl.a. gir rismarker gode oppvekstforhold for insekter som kan spre sykdom. 

Forkjølelse (eng. cold)

Rhinovirus som gir forkjølese er et enkelttrådet RNA virus i gruppen picornavirus og coronavirus. Andre virus som gir forkjølelse finnes blant adenovirus , coxsackievirus, orthomyxovirus, og respiratorisk syncytialvirus (RS virus). Virusene gir betennesle i neseslimhinnene (rhinitis).

Hantavirus

Hantavirus i familien Bunayaviridae. Hantavirus lungesyndrom Hantavirus smitter via smågnagere og gir musesyke via Nephropathia epidemica, en nyresykdom

Hepatitt

Hepatitis er en infeksjon i leveren. Mest vanlig er  virusinfeksjon, og kan ødelegge leveren (cirrhosis).  Hepatitis A (Hepatovirus), hepatitis C (Hepacivirus), hepatitis D (Deltavirus), hepatitits E (Calciviridae) , og hepatitis G (Flaviviridae) skyldes enkelttrådet RNA virus.

Hepatitt A spres med kontaminert mat bl.a. skalldyr eller vann forurenset med kloakk.

Hepatitt B som gir serum hepatitis skyldes dobbelttrådet DNA virus (Orthohepadnavirus).  Hepatitt B spres med blodoverføring eller kontaminerte sprøyter, eller via kroppsvæsker ved seksuelle handlinger. Hepatitt B kan i noen tilfeller gi leverkreft.

Hepatitt C virus er enkelttrådet RNA-virus.

Hepatitt D virus er et defekt virus som mangler gener for å lage sitt eget kappeprotein, men bruker hepatitt B virus til å lage dette. Hepatitt gir gulfarge på huden noe som skyldes produksjon og frigivelse av bilirubin fra ødeleggelse av leverceller.

Herpesvirus (gr. herpein - krype)

Det finnes en rekke forskjellige herpesvirus. En undergruppe kalles herpes simplex virus.

Herpes simplex virus type 1 (HSV-1) lokalisert til munn og tunge gir infeksjon i epitelceller rundt munn og lepper, og gir såkalt forkjølesessår. Spres med direkte kontakt og med spytt. Viruset kan leve gjemt i et latent stadium i cellekroppen til sensoriske neuroner i epitelvev. I latensperioden er det ingen DNA-replikasjon. Ved stress, bl.a. sterk soling,  samt  ukjente grunner bli viruset aktivt med jevne mellomrom. Forkjølesessår rundt munnen kan bli overført til barn. Immunsystemet responderer raskt på virusangrepet via T-celler. Virusprotein hemmer MHC1 protein. CD4+ T-celler og naturlige dreperceller går inn i forkjølelsesvevet. T-celler skiller ut cytokiner som aktiverer naturlig dreperceller. CD4+T-celler og naturlige dreperceller lager γ-interferon som aktiverer MHC-1 protein. CD8+ T-hukommelsesceller aktiveres og viruset blir drept.

Herpes simplex virus type 2 (HSV-2) gir genitial herpes på kjønnsorganer. HSV-2 overføres ved seksuell aktivitet, og kan også angripe slimhinner i munnen. En analog av guanin (Acyclovir7) hemmer replikasjonen katalysert av DNA polymerase. Viruset kan ligge latent og vekkes opp til ny infeksjon dobbelttrådet DNA-virus.

Human herpesvirus 3 gir vannkopper (varicella). Viruset kan danne provirus i nerveceller som kan komme opp i epidermis og gi brennkopper (zoster), spesielt hos eldre elle hvis immunsystemet er svakt grunnet stress eller sykdom.

Human herpesvirus 4 (Epstein-Barr virus) er et dobbelttrådet DNA-virus som gir infektiøs mononukleose, men viruset kan noen steder i Afrika/Asia også være involvert i Burkitts lymphoma. Viruset kan gi subklinisk infeksjon hos barn. Hvis infeksjonen utsettes til ungdomsårene kan dette gi kjertelfeber (mononukleose). Det er latent infeksjon i B-lymfocyttene.. Det kan skje replikasjon i latensperioden. 

Human herpesvirus 5 (cytomegalovirus) kan infisere spyttkjertlene. Det kan også gi cytomegalovirus mononukleose. Transplantasjons- og AIDS-pasienter med svakt immunsystem kan dø av cytomegalovirus.

Human herpesvirus 6 (human b-lymphotrophic virus) gir exanthem subitum (den fjerde sykdom, Duke, roseola infantum ).

Human herpesvirus 7 gir infeksjon i T-hjelperceller.

Human herpesvirus 8 gir Kaposis sarkom hos AIDS pasienter.

Influensavirus

Forårsakes av enkelttrådet (-)RNA virus i gruppen orthomyxovirus. Influensavirus er ballformet med pigger. Piggene laget av hemagglutinin (H) og neuraminidase (N).  Dette viruset endrer bl.a. gener for haemagglutinin som får viruset inn i cellene og genene for enzymet neuraminidase som får viruset ut av vertscellen. Dette gir forskjellige undertyper av viruset med forskjellige kombinasjoner av H og N, f.eks. fugleinfluensa H5N1.  Det finnes 3 grupper influensavirus A, B og C, hvorav A gir vanligst sykdom på mennesker.

Influensa A virus finnes i 144 subtyper som infekterer fugl, gir subklinisk mage-tarminfeksjon, og viruset spres oralt (via munn) og fekalt (via avføring). Viruset kan spre seg til mennesker via høns, kalkuner og andefugl. Influensaviruset endrer seg med antigen skift. Darwinistisk seleksjon fra virusspesifikke antistoffer kalles antigen drift. Rekombinasjonen av gener skjer effektivt grunnet et segmentert genom med enkelttrådet negativ sens RNA.

Viruset har et genom med 8 forskjellige fragmenter med gener. Virusgener rekombineres.  Det er to typer endringer i overflateproteinene på viruset, antigen skift og antigen drift. Det skjer rask omarrangering av gener hvis to influensavirus infekterer samme person, kalt antigen skift. Antigen skift hos influensavirus vil si at det skjer store forandringer i virusproteinene, som virker som antigener, via reassortering. Forskjellig fra antigen drift som er forandringer i virusproteiner som skyldes genmutasjoner som gir endring i aminosyresammensetningen i hemagglutinin og neuraminidase.   Oppsamling av enkeltpunktmutasjoner kalles antigendrift. Dette gir endringer i proteinkappen som brukes til å feste viruset til vertsceller, hemagglutinin (H), samt neuraminidase (N) som brukes til å frigi viruset fra infekterte celler. Hemagglutininer (trimert protein) finnes i 16 subtyper og neuraminidase (tetramer)  finnes i 9 subtyper. Hemagglutinin står ut fra overflaten på viruset omtrent som nellikspiker på en appelsin, og et virus har ca. 800 hemagglutininproteiner på overflaten og ca. 200 neuraminidaseproteiner. Kombinasjonene gir viruset navn som H1N1, H3N2 osv. Influensaviruset binder seg til reseptorer på utsiden av cellene, og kommer inn i cellen via en proteolytisk aktivering av en protease. Legemiddelet Tamiflu hemmer neuraminidase og hindrer derved viruset å slippe ut av celler som er infisert.

  Viruset går fra person til person via dråpesmitte. Sykdommen får individelt forløp, noen får en subklinisk infeksjon med hodepine og muskelsmerter, mens andre kan få en alvorlig viruslungebetennelse hvor lungene kan bli fylt med væske. Personer med annen sykdom som sukkersyke eller generelt dårlig allmenntilstand er mer utsatt for alvorlig sykdom av influensavirus.  Bakterier kan gi sekundærinfeksjon bl.a. bakteriell lungebetennelse, hvor bakterier vokser opp i slimet forårsaket av viruset. Slimet er så seigt at det ikke blir fraktet opp med ciliene, men må hostes opp.  Influensa A virus gir endemisk sykdom i vintermånedene, pandemi hvert 10. eller mer år. Influensa er en vintersykdom, og det kan skyldes depresjon, mørke, varme og tette rom med mange mennesker samlet. Siden et virusangrep gir livsvarig immunitet har viruset som overlevesesstrategi å stadig endre seg, og angrepet skifter til befolkningsgrupper uten immunitet.  Viruset kommer fra områder i Asia hvor mennesker, andefugler og griser lever i nær kontakt med hverandre. Hong-Kong syken (H3N2 1968), Asia-syken (1957) og Spanskesyken (1918) ble forårsaket av influensavirus. Spanskesyken var spesielt alvorlig og tok livet av ca. 40 millioner mennesker det første året.

De fleste influensa A stammer kan finnes i andefugl og måker.  Avføring fra vannfugl sprer viruset videre til hønsefugl, kylling samt pattedyr bl.a. gris. Det er influensavirus A type H5 og H7 som har deltatt i fugleinfluensaepidemien. Det finnes også typer influensavirus A i gris. Den omstokkingen som skjer i virusgenomet til influensavirus i fugl og gris regner man med gir opphav til de forskjellige stammene med influensavirus som angriper mennesker hver vinter. Influensavirus A stamme H7N7 og H5N1 har blitt funnet i kylling i Asia og har medført massenedslakting av kylling. Viruset kan dyrkes opp i egg, og fra slikt oppformert virus lages det vaksine som inneholder deler av viruset eller inaktivert virus med antigener. Ved vaksinering starter kroppen å lage antistoffer mot virusets antigener, og kroppen vil derfor forsvare seg effektivt hvis det kommer angrep fra et virus som er av samme type som vaksinen ble utviklet fra. Siden viruset endrer seg så raskt må utsatte grupper ofte ta vaksine hver høst. Enhver vaksine kan være beheftet med bivirkninger, men som oftest oppveier fordelene for ulempene.

Kopper (variola)

Variolavirus gir kopper. Vaccinia virus brukt som vaksine mot kopper. Anses som utryddet Koppevirus finnes bare i et laboratorium i Atlanta og et i Moskva, får vi håpe, og at det ikke finnes det reservoir med potensielt koppevirus i en dyreart som ved eventuelt en mutasjon kan bli virulent. Koppevirus er kjent for å være meget virulent.

Koreansk blødningsfeber

Skyldes Hantavirus. Spres med gnagere. Er også koblet mot klimaforhold som El Nino.

Kusma (eng. mumps)

Kusma skyldes et annet paramyxovirus enn det som gir meslinger.

Lassafeber

Forårsakes av aernavirus (Arenaviridae), og er utbredt i V-Afrika sør for Sahara. Navn etter Lassa i Nigeria hvor en misjonær ble syk i 1969. Smitter via rotter (Mastomys natalensis). Andre arenavirus som gir blødningsfeber er Guanarito (Venezuela), Junin (Argentina), Machupo (Bolivia) og Sabia i Brasil.

Meslinger (eng. measles)

Meslinger/rubeola skyldes paramyxovirus som kommer inn i nese og hals. Immuniseringsprogram med  MMR-vaksine reduserer muligheten for infeksjon og sykdom

Norwalk virus

Små runde strukturerte virus som bl.a. gir matforgiftninger.

Orthomyxovirus (gr. myxo - slim)

Enkelttrådet RNA-virus som replikeres i cellekjernen. Influensavirus som gir influensa. Thogotovirus som gir encephalitis.

Paramyxovirus

Enkelttrådet RNA virus med fra 15-25 gener. Rubeola virus gir meslinger en infeksjon i epidermisceller i huden og slimhinner. Respiratorisk syncytialvirus (RS-virus) som gir bl.a. krupp. RS-virus kan gi alvorlig sykdom i lungene hos små barn som bronkitt og lungebetennelse. Kusma virus gir infeksjon i spyttkjertler. Parainfluensavirus gir parainfluensa.

Parvovirus (l. parvo - liten)

Lite enkelttrådet DNA-virus med fra 3-4 gener. B19 virus gir den 5. sykdom (erythema infectiosum), polyarthralgia og beinmarg aplasia. Adenoassosiert virus som trenger andre virus, f.eks. adenovirus for å kunne replikere seg i vertens celler kan leve kryptisk i slimhinneepitelceller. Eksempler på slike hjelpevirus er adenovirus, vaccinia virus og herpes simplex virus 1. Stress kan øke replikasjon av adenoassosiert virus.

Picornavirus (l. pico - liten)

Enkelttrådet RNA virus med 6-9 gener. Omfatter poliovirus som gir polio. Coxsackie A-virus som gir  infeksjon i munnslimhinnene. Aphthovirus gir munn- og klovsyke hos dyr,  en infeksjon i epitelceller i hud og munn. Coxsackie B virus. ECHO. Rhinovirus som gir forkjølelse. Hepatitt A-virus. Mengovirus, Mevirus, MM virus, Columbia SK virus, Encephalomyocarditis (EMC)virus.

Poliomyelitt

Polio skyldes poliovirus. Gir lammelser. Bekjempet med Salk-vaksine og Sabin-vaksine.

Rabies (hundegalskap)

Skyldes enkelttrådet RNA-virus, Rhabdovirus, som virker som templat for RNA. Smitter via zoonose. Viruset infekterer mange arter: rev, villhunder, stinkdyr, sjakal, vampyrflaggermus. Viruset lever i spyttkjertler og spres med bitt.

Retrovirus

Eneklttrådet RNA-virus som inneholder revers transkriptase, og hvor RNA virker som templat for DNA. HIV virus som gir AIDS. Human T-celle lymfotropisk virus. Human foamyvirus er kryptisk.

Reovirus (respiratory enteric orphan virus)

Dobbelttrådet-RNA virus med 20-30 gener. Rotavirus. Colorado tick fever virus.

Respiratorisk syncytial virus (RS-virus)

Gir luftveisinfeksjon og bronkitt.

Orbivirus

Blåtunge hos husdyr, spres med sviknott.

Rhabdovirus

Enkelttrådet minustråd RNA-virus. RNA komplementær i mRNA. Rabiesvirus som gir rabies (hundegalskap). Infeksjonen sprer seg til sentralnervesystemet. Rabiesvirus ble oppdaget av Pasteur. Vesikular stomatitis virus.

SARS

Alvorlig akutt respiratorisk syndrom. "Severe acute respiratory syndrome". Ble først funnet i Guangdongprovinsen i Kina i 2002. Utviklet seg raskt til en global epidemi men ble effektivt stoppet via smittevernarbeid bl.a. i regi av verdens helseorganisasjon (WHO). Skyldes et coronavirus. Coronavirus finnes også hos dyr. Et av dyrene som man antok var smittekilde var maskepalmesivett (Paguma larvata) og antistoffer ble også funnet i mårhund (Nyctereutes procyonides), men det er motstridende opplysninger om dette.  Det finnes ca. 35 arter av sivettkatt, bl.a. palmesivett/desmerkatt (Paradoxurus hermaphrodites) som spiser kaffebønner som brukes i en eksklusiv kaffedrikk, men det er ingen indikasjoner på at denne arten har noe med SARS å gjøre.

Togavirus (l. toga - kappe)

Enkelttrådet RNA virus. Rubellavirus gir røde hunder. Hjernehinnevirus som Eastern/Western/Veneauelan equine encephalitis virus. Gulfeber virus.  Sindbis virus . Chinungunya virus. O´nyong-nyong virus. Ross river virus.

Torovirus

Enterisk infeksjon

Vannkopper (varicella)

Vanlig barnesykdom som skyldes herpes virus. Viruset kan imidlertid ligge gjemt i nerveceller i mange år. Ved reaktivering av viruset kan det  bevege seg derfra til huden hvor det gir brennkopper  hos mennesker med svikt i immunsystemet. T-celler ødelegger viruset.

Vorter

Skyldes  papillomvavirus. Infekterer hud og slimhinner. Genitielle vorter spres av visse stamme av papillomavirus. Papillomavirus kan medvirke til livmorhalskreft.

Røde hunder (rubeola)

Skyldes morbillivirus, togavirus som er enkelttrådet RNA virus. Hvis infeksjon skjer i løpet av de 3 første måndender av graviditetet kan viruset infektere fosteret via placenta og gi alvorlige skader på fosteret. Derfor viktig at immuniseringen via vaksine  (MMR-vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder) skjer i barndommen.

Venezuelansk blødningsfeber

Skyldes arenavirus og ble oppdaget i området Guanarito i Venezuela. Kan smitte via ekskrementer fra gnagere.

West Nile feber

Skyldes flavivirus som spres med insekter (Culex).

Kreftvirus

I 1911 oppdaget Peyton Rous at en krefttype hos kyllinger skyldtes et tumorvirus kalt Rous sarcoma virus. Seinere er det blitt kjent at flere typer virus kan være involvert i forskjellige former for kreft. Papillomavirus kan gi livmorhalskreft, hepatitt-B kan gi leverkreft.  HTLV-1 kan gi voksenleukemi.  Humant herpesvirus 4 kan gi Burkitts lymfom, og HIV kan gi Kaposis sarkom. Alle kreftvirus setter virus-DNA inn i vertscellen. Kreftvirus inneholder onkogener. Protoonkogener koder for proteiner i cellesyklus som ligner dem man finner i vanlige celler.

Parasittsykdommer

Malaria

Det finnes ingen vaksine. Behandles med chloroquine. Livssyklus til Plasmodium med 3 atskilte stadier og alle har forskjellig antigen karakter. Parasitten kommer inn i blodstrømmen som sporozoiter etter bitt av malariamyggen Anopheles. Sporozoitene går til leverceller (hepatocytter) og oppformes der til merozoiter som går ut i blodstrømmen. Merozoitene går inn i røde blodlegemer og oppformeres og skilles ut slik at de kan gå inn i enda flere blodceller. Noen av merozoitene går inn i et seksuelt stadium kalt gametocytter som går over i tarmen til insektet hvor de utvikler seg parrer seg og danner ookineter som kan gi sporozoitter. Formering av malariaparasitten hemmes hos individer som er heterozygote for en mutert hemoglobin kalt sigdcellehemoglobin. Parasitten Plasmodium som smitter via malariamyggen (Anopheles). I Vest-Afrika finnes sigdcelleanemi med røde blodceller som inneholder proteinet hemoglobin S hvor aminosyren glutaminsyre i hemoglobin A er erstattet med valin. Hemoglobin S binder oksygen dårlig og danner avlange aggregater. Homozygote lider av sigdcelleanemi. Heterozygote er bærere av sykdommen, men har resistens mot malaria. Resistens mot malaria i noen middelhavsområder skydles enzymet glukose-6-fosfat dehydrogenase som leder til høyere konsentrasjoner av hydrogenperoksid som skader parasittmembranen og gir redusert vekst av parasitten. Thalassemias er et samlebegrep for mange abnormiteter når det gjelder hemoglobin syntese og egenskaper ved hemoglobin. Flere av disse kan gi resistens mot malaria. MHC klasse I og II proteiner presenterer antigener for T-celler som starter immunresponsen. I V-Afrika finnes spesielle MHC klasse I gener som ikke er vanlig blant andre populasjoner og disse har spesiell evne til å nedkjempe malariaparasitten.

Amøbesykdom (Amoebiasis, amøbiose)

Amøber holder til i munn og mage-tarmsystemet hos dyr og mennesker. Entamoeba histolytica lever anaerobt med trophozoiter som mangler mitokondrier og lager cyster. Amøbene kan leve og vokse på og i slimhinneceller. Diaré i form av dysenteri (amøbedysenteri). Vanlig i tropiske og subtropiske strøk.  Naegleria fowleri er en frittlevende amøbe som smitter via bading i vann som inneholder jord. Amøben kommer inn i kroppen via nesen og går til hjernen hvor den gir meningoencephalititis.

Crypotosporidium – Cryptosporidiosis (Kryptosporidiose)

Skyldes protozooen Cryptosporidium parvum lever i slimhinnene i magetarmsystemet. Lager oocyster som ikke påvirkes av klor og kan derved passere vannrenseanlegg som bare baserer seg på denne rensemetoden. Cryptosporidium infekterer epitelceller i fordøyelsessystem og luftveier. Cryptosporidium hominis.

Cyclosporiasis

Cyclospora cayetanensis

Trypanosomiasis (Afrikansk sovesyke)

Trypanosomer (Trypanosoma) er parasitter som gir sovesyke. spres med tse-tse fluer.

Giardia – Giardiasis (giardiose)

Skyldes en protozoo med flageller Giardia lamblia (syn. Giardia duodenalis, G. intestinalis). Trofozoiter danner en cyste med tykk vegg, og som fungerer som hvilestadium. Cysten fra forurenset vann spirer og fester seg til tarmveggen. Cystene er resistente mot klor og passerer renseanlegg bare basert på klorering. Overflatevann kan være infisert. Inifserer en rekke dyrearter.

Leishmaniasis (Kala azar, Leishmaniose)

Skyldes protozooparasitten Leishmania.  som bl.a. spres med sandmygg.

Revens dvergbendelorm

Bendelmarken Echinococcus multilocularis finnes hos rødrev og polarrev, har vertsskifte og kan smitte mennesker bl.a. via hunder. Fryktet parasitt som man forsøker å holde utenfor norges grenser. Får vi den er det slutt på plukking av bær og sopp i norsk natur, uten å ta forholdsregler. Hundens dvergbendelorm Echinococcus granulosus.

Theileriosis

Theileria annulata er en protozoo som infekterer leukocytter hos dyr og spres av flått.

Trikinose

Rundormen  Trichinella sp. gir trikiner og kan spres med dårlig varmebehandlet kjøtt, spesielt fra gris, villsvin, hest, isbjørn, bjørn. Trichinella spiralis, T. pseudospiralis,

T. britoviT. nativa.

Toksoplasmose

Toxoplasma gondii er en encellet parasitt som spres bla. via avføring via oocyster fra katter. Den kan også finnes i rått kjøtt. Flere mellomverter bl.a. sau og finnes i mange dyrearter. Kan gi abort eller fosterskader hos gravide.

Pelsmidd

Cheyletiella blakei hos katt, C. yasquri hos hund og C. parasitovorax hos kanin.

Klovsyke

Klauvsyke via bakterien Dichelobacter nodosus.

Mædi

Sauesykdom via et Lentivirus (Retroviridae) mædi visna virus.

Babesia

Parasitten Babesia sp.  som kan spres med flått (Ixodes sp.). Babesia divergens, B. dapreoli, B. canis.

Prioner

Kreutzfeldt-Jacob.  BSE (bovin spongioform encefalopati) på kveg.  Kuru. Skrapesyke (skrapie) på sau. Spres med prionprotein. Opprinnelse hvor dyrekadavre  og slakteavfall fra egen art ble brukt til dyrefor.

Cryptococcus

Meningitis og infeksjon i lever, nyrer, lunger og prostata.

Svinepest

Svinepest hos gris via et RNA-virus, Afrikansk svinepest

Soppsykdommer

Soppslektene Fusarium, Aspergillus og Penicillium lager mykotoksiner som er skadelig for både dyr og mennesker. Soppene lever på fuktig korn, nøtter og frukt, og finnes i matvarer basert på disse. Soppsporer kan gi immunrespons i form av allergi Aspergillus som lever som saprofytt inneholder ofte allergener.

Aspergillus flavus lager aflatoksiner som er meget giftige. Sopp kan gir infeksjoner i kroppen kalt mykose. Fusarium produserer trichothecener for eksempel deoksynivalenol og er vanlig på korn som står ute om høsten i fuktig vær.

Overflate mykose (dermatomykose) og kutan mykose

Ytre lag på hud og hår f.eks. artene Malassezia furfur (Pityriasis versicolor), Exophiala werneckii (tinea nigra). Piedraia hortai (svart pedra) og Trichosporum beigelii (hvit piedra), tinea barbae – skjeggsopp.

Sopp som vokser med sopp dypere i hud hår og negler. Soppene som gir disse effektene kalles dermatofytter og sykdommen kalles ringorm eller tinea. Fotsopp (tinea pedis) skyldes infeksjoner av Trichophyton og Epidermophyton. mellom tærne. Ringorm som ikke er noen orm, men skyldes sopp fra artene Microsporum, Epidermophyton og Trichophyton.

Favus på hodet skyldes Trichophyton. Tinea cruris i genitialområdene skyldes Trichophyton og Epidermophyton. Tinea unguium er soppinfeksjon i neglene.

Subkutan mykose

Infeksjoner i dermis og subkutant vev og bein.

Sporothrix schenckii på hender og armer gir sporotrichosis fra en dimorf sopp. Kan forekomme hos de som er ofte i kontakt med jord eller stein eller blomster.  Chromoblastomycosis skyldes flere sopp (Fonsecaea, Wangiella) som gir infeksjoner på bein og føtter. Mycetoma skyldes arter i slektene Madurella og Pseudallescheria)

Systemisk mykose

Sopp som vokser inne i kroppen

Candidiasis

Candida albicans gir infeksjoner i slimhinner i munnhulen ,fordøyelsesystemet eller vagina (soppvaginitt). Kan overføres seksuelt.

Aspergillosis (aspergillose)

skyldes Aspergillus.

Zygomycosis (zygomykose)

skyldes arter som Absidia, Mucor og Rhizopus. Opportunistiske sopp vokser opp hvis forsvarsapparatet er senket pga. endringer i den normale bakteriefloraen, immunsenkende terapi, AIDS, diabetes mellitus, og annen sykdom.

Fisk- og husdyrsykdommer

Moderne husdyrbruk og fiskeoppdrett med tette monokulturer med arter som er foredlet med tanke på rask vekst, og ikke resistens mot sykdom, er et eldorado for spredning og vekst av virus-, bakterie- og sopp-, og parasitt-sykdommer. Smittepresset blir stort og kjemiske bekjempningsmidler gir rask utvikling av resistente stammer av patogenet.

Fiskeoppdrett og sykdommer

Fiskeoppdrett har en lang og eventyrlig historie med tilhørende sykdomsutbrudd i oppdrettsanlegg. Det startet med kaldtvannsvibriose (Hitrasyke) på begynnelsen av 1980-tallet med den Gram-negative  marine stavbakterien Allivibrio salmmonicida (Vibrio salmmonicida). Det samme gjaldt furunkulose med bakterien Aeromonas salmonicida som ga byller på fiskehuden. En type sår i fiskehuden, vintersår skyldes bakterien Moritella viscosa. Det ble tidligere brukt enorme mengder antibiotika for å bekjempe bakteriene før man tok i bruk vaksine. Ofte er det slik at grenseverdiene for akseptabelt daglig inntak (ADI)  øker og tilpasses bruken av sprøytemidlene, for å gi forbrukeren en følelse av trygghet og matsikkerhet ved at grenseverdiene ikke overskrides, og at våre myndigheter har tilsynelatende kontroll med situasjonen. Bakteriell nyresyke via Renibacterium salmoniarum og Flavobacterium psycrophilium. Fisketuberkulose.

Virussykdommer på fisk

Infektiøs lakseanemi (ILA) spres med et type influensavirus, ILA-virus, og gir blødningssykdom hos atlantisk laks. Pankreassyksom skyldes Salmonid alphavirus (SAV1-5) (PD-virus) og gir betennelse i bukspyttkjertel. Viral retinopati og viral encephalopati skyldes viralnervevirus, et nodavirus. Viral hemoragisk septikemi (VHS) skyldes et enkelttrådet RNA-virus Novir hadovirus. Infektiøs hematopoetisk nekrose (IHN) skyldes et Rhabdovirus. Hjertesykdom CMS via hjertesprekkvirus.

Parasittsykdommer på fisk

Parasittsykdommer på fisk er lakselus (Lepeohtheirus salmon), en copepode med flere nauplis-stadier. Lakselus (Lepeophteirus salmonis) er en hoppekreps (copepode) i orden Siphonostomaoida, en orden som omfatter mange copepoder som lever som parasitter på fisk. De kalles sjølus, men er krepsdyr, og ikke lus, som hører med til insektene. Skottelus (Caligus elongatus) i familien Caligidae, er lysere i farge og mindre enn lakselus,  vanlig på mange fiskearter inkludert laksefisk. Man har forsøkt avlusing av laksefisk med arter i leppefiskfamilien, som bergylt (Labrus berggylta) , bergnebb (Ctenolabrus rupestris), grønngylt (Symphodus melops), og gressgylt (Centrolabrus exoletus). Imidlertid blir også leppefiskene utsatt for sykdom.

Liten fiskelus (Argulus foliaceus) i familien Argulidae, orden Arguloida, klasse Maxillopoda er eksempel på krepsdyr som angriper ferskvannsfisk, altså en ferskvannslus.

Haptormarken Gyrodactylus salaris. Rundmarkene Anisakis simplex og Pseudoterranova decipiens som i larvestadiet i muskler og innvoller kalles kveis. Proliferativ nyresyke (PKD) via myxozooen Tetracapsuloides bryosalmonae. Parvicapsula pseudobranchicola. Amøbegjellesykdom via amøben Neoparamoeba perurans. Eggsporesoppen Saprolegnia med hvitfarget mycel gir saprolegniose på ferskvannsfisk. Mangel på marint laksefór gjør at man tar i bruk vegetabilsk fiskefór basert på raps- og soya-olje og mais.

Mange parasitter hos fisk finnes i Myxozoa  (myxo- slim) med mosdyr (Bryozoa) eller annelider (leddormer) som mellomvert i klassen Myxosporea og klassen Malacosporea. Systematikken til myxozooene har vært usikker, og de ble tidligere plassert sammen med protozooer. Sekvensering av parasitten Buddenbrochia plumutellae viser at den hører hjemme i Malacosporea, sammen med lakseparasitten Myxobolus cerebralis. Tetracapsuloides bryosalmonae er parasitt på laksefisk. 

En tett bestand av maneter kan gi dårlig helsetilstand for laksefisk i mærene og blokkere gjellene slik som: glassmanet (Aurelia aurita), brennmanet (Cyaneae capillata),  kolonimaneten perlesnormanet (Apolemia uvaria), kolonimaneten Muggiaea atlantica (Siphonophora), samt ribbemaneten Bolinopsis infundibulum.

Teksten er hentet fra bakterier og virus

Tilbake til hovedside

Publisert 14. jan. 2019 14:23 - Sist endret 5. juni 2019 13:52