Difteri og Corynebacterium diphtheriae
Difteri forårsakes av bakterien Corynebacterium diphtheriae. Difteritoksin er et AB-toksin og består av proteinsubenheten B som binder seg til celleoverflaten og subenheten A som går inn i cellen. A-subenheten til toksinet inneholder enzymet ADP-ribosyltransferase som bruker elongeringsfaktor 2 i proteinsyntesen og NAD+ som substrat, og det dannes adenindifosfatribose-elongeringsfaktor 2, slik at proteinsyntesen blir hemmet og cellene dør. Difteribakterien angriper epitelet i halsen og øvre luftveier. Celleveggen til bakteriene inneholder meso-diaminopimelinsyre og peptidoglykanet murein med N-acetylgluksamin og N-acetylmuraminsyre i β-(1,4) bininding. Til N-acetylmuraminsyre erdet festet sidekjeder oligopeptider med opptil fem aminosyrer. Gnagere er relativt resitente mot difteritoksinet.
Coryrnebacterium med ca. 140 arter er taksonomisk plassert i familien Corynebacteriaceae, orden Mycobacteriales, klasse Actinomycetia, rekke aktinobakterier ( Actinomycetota).
Den tyske bakteriologen Friedrich August Johannes Loeffler (852 – 1915) å ha oppdaget difteribakterien Corynebacterium diphtheriae, kalt Klebs–Löffler bacillus.
Den tyske mikrobiologen Karl Bernhard Lehmann (21858 – 1940)
Rudolf Otto Neumann (1868–1952) beskrev difteribakterien i Atlas und Grundriss der Bakteriologie und Lehrbuch der speziellen bakteriologischen Diagnostik.
Noe av teskten er fra Sykdom
Litteratur
Wikipedia