Taksonomi

Taksonomi (gr. taxis - orden; nomos - lov) - Taxonomi. Vitenskap som omhandler klassifisering av organismer ut fra deres likheter og forskjeller, ordnet i et evolusjonært system (fylogeni). Ofte brukt synonymt med systematikk. Omfatter artsidentifisering, navnsetting, nomenklatur, beskrivelse, og systematisk klassifisering. Innen numerisk taksonomi brukes matematiske og statistiske metoder for å kunne gi en objektiv og presis klassifisering.

Numerisk- ;  fylogenetisk; evolusjonær- ; fenetisk-, og Linneisk-  taksonomi. Incerta sedis betyr ukjent taksonomisk plassering. Taksonomi anvendes for alle levende organismer på Jorden: bakterier, sopp, alger, planter og dyr, men også for virus selv om sistnevnte ikke betraktes som levende, men er parasitter på levende celler. Taksonomi er basert på anatomi, morfologi, genetikk (DNA-strekkoding, sekvenser), biokjemi og atferd, og kombinasjon av disse som gir avgrensning og skille mellom arter og enheter. Taksonomi gir oversikt over arter og biologisk mangfold (biodiversitet), som danner fundamentet i økosystemene. Imidlertid er begrepet biologisk art og artskomplekser ikke entydig.

Organismene har en plass i et hierarkisk taksonomisk system, hvor organismene har navn i et binært navnesystem (binomial nomenklatur). Nomenklaturen varierer innen de forskjellige organismegruppene, men her er et eksempel fra planteriket. Over Rike er det et større Domene for eksempel Eucarya.

Trinomen (fl.t. trinomina)  i I zoologisk nomenklatur  er et tredje navn som følger etter slekts- og artsnavnet og angir underart.

Planteriket (Regnum plantae syn. vegetabile)

Underrike (Subregnum, - bionta)

Divisjon (Divisio, - phyta) eller fylum (Phylum, fl.t. Phyla

Underdivisjon (Subdivisio, -icae)

Klasse (Classis, -atae)

Underklasse (Subclassis, -idae)

Orden (Ordo, - ales)

Underorden (Subordo, -ineae)

Familie (Familia, -aceae)

Underfamilie (Subfamilia, -oideae)

Rekke (Tribus, -eae)

Underrekke (Subtribus, -inae)

Videre nivåer nedover er Slekt (Genus); Underslekt (Subgenus); Seksjon (Sectio); Underskesjon (Subsectio); Serie (Series); Underserie (Subseries); Art (Species); Underart (Subspecies); Varietet (Varietas); Undervarietet (Subvarietas); Form (Form); Underform (Subforma). For kultiverte og domestiserte arter og hybrider brukes navnet kultivar i stedet for varietet.  Biotype brukes som betegnelse på både eukaryoter og prokaryoter som skiller seg fra den vanlige arten eller formen.

Varianter av prokaryoter

Hos varianter eller biotyper av prokaryoter , ofte bakterier, brukes betegnelsene biovar, morfovar, serovar og patovar. En biovar (bv.) hos mikroorganismer skiller seg fra andre varianter av bakteriestammen i biokjemi eller gensekvens. En morfovar eller morfetype har en spesiell morfologi og utseende. En serovar eller serotype er en mikroorganisme med spesielle antigener og antigenegenskaper, og som gir en egen immunrespons. En patovar (pathovar) eller patotype er en patogen (sykdomsfremkallende) type eller variant av en bakteriestamme (strain) som fremkaller sykdom hos, planter,  dyr eller mennesker, og skiller seg således fra holotype eller neotype.

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:54 - Sist endret 14. okt. 2019 11:44