Insektenes systematikk

Insektene er en meget artsrik dyregruppe, her et forslag til systematisk oversikt, men begrepene varierer i forskjellig type litteratur, og som alt annet er heller ikke dette hogget i stein.

Underklasse Urinsekter (Apterygota)

Urinsektene mangler primært alltid vinger og har direkte utvikling.

Orden Børstehaler (Microcoryphia)

Børstehaler har trådformete antenner og kroppen er kledd av skjell. Abdomen har 11 ledd og har 3 halebørster/haletråder (cerci). Steinsprett (Petrobius brevistylis) hopper med den midterste børsten og finnes i strandsonen. Orden Sølvkre og Børstehaler har tidligere blitt plassert i orden Thysanura.

Orden Sølvkre (Zygentoma)

Sølvkre (Lepisma saccharina) lever i hus på fuktige og mørke steder.

Underklasse Egentlige insekt (Pterygota)

Insekter med vinger og utvikling med forvandling. Kan miste vingene sekundært.

Ufullstendig forvandling (Hemimetabola)

Ufullstendig forvandling ved at utviklingen skjer gradvis, og hvor det er likhet mellom nymfestadier og voksent insekt. Har ikke puppestadium. Vingeanlegg hos nymfene. Hemimetabole insekter er gresshopper, kakkerlakker, teger og øyenstikkere. 

Orden Døgnfluer (Ephemeroptera) (gr. ephemeros - varer en dag; pteron - vinge; eng. mayflies)

Korte antenner. Tre (oftest) eller to haletråder. Første beinpar rettet forover som antenner. Ett til to par vinger, bakre vingen en ofte redusert i størrelse. Bitende munn med reduserte munndeler. Korte antenner. Første beinpar er forlenget og brukes til å holde fast hunnen. Larvene har bitemunn. Larvene (nymfene) har karakteristiske trakégjeller (bladgjeller) på siden av bakkroppen (abdomen), men kan sitte skjult. Larven lever lenge i stillestående eller rennende vann. De fleste spiser detritus (dødt organisk materiale) eller alger. Kan ha et subimago etter nymfestadiet som ikke har åpne kjønnsveier. Imago, som mangler munndeler, lever derfor bare i timer eller få dager.

Familier med 2 haletråder:

Familien Baetidae

Cloëon dipterum

Familien Heptageniidae

Familien Metretopodidae

Familien Siphlonuridae

Familier med 3 haletråder:

Familien Caenidae

Familien Ephemeridae

Familien Ephemmerellidae

Familien Leptophlebiidae

Orden Øyenstikkere (Odonata)

(gr. odontos - tann; ata - karakterisert av; eng. dragonflies)

30-80 mm. Korte antenner og store fasettøyne. Kraftig bitende munn. Beina er rettet forover og virker som fangstorgan. Store gjennomsiktige vinger med tett nervenett, hvor forvingene og bakvingene beveges direkte og uavhengig av hverandre. Hannen med parringsorgan på 2. ledd i abdomen og parringen skjer i lufta. Larvene (nymfe) lever i vann og har trakégjeller. Omdannet underleppe (labium) kan skytes fram og danner fangstmaske. Imago fanger insekter i lufta.

1) Underorden Vannymfer (Zygoptera)

Spinkel slank kropp. Gradvis avsmalning av like vinger mot basis. Vingene plassert loddrett over kroppen i hvile. Larvene (nymfene) har tre trekantete eller bladformete ytre bladgjeller på bakkroppen. Ofte et mørkefarget vingemerke foran på vingen. Nymfene fanger rumpetroll og insekter med en underleppe utviklet som fangstmaske.  Familier: Calopterygidae; Coenagrionidae; og Lestidae. Vannymfer kan være blå av farge, sitter på vegetasjon i kanten av tjernet med sammenslåtte vinger, forskjellig frra libellene som sitter med utslåtte vinger. Under kopulering kan man observere at hannen og hunnen henger sammen i lenger tid for å hindre at hunnen blir parret med andre hanner. 

2) Underorden Libeller (Anisoptera)

Kroppen kraftig. Brå avsmalning av vingene mot basis. Bakvingen bredere enn forvingen. Ved hvile holdes vingene horisontalt og utspredt, forskjellig fra vannymfene. De fire vingene kan beveges uavhengig av hverandre, slik at de kan stå stille i luften, og fly meget raskt framover. De er raske rovinsekter og kan ha selektiv oppmerksomhet mot insektet de skal fange med kjevende. Analåpning omgitt av 5 torner. Grovbygde nymfer. Har ikke vedheng på bakkroppen. Ånding via indre trakegjeller eller gjennom endetarmen.  Familien Libellulidae hvor larvens utstrekte bakbein er lenger enn bakkroppen. Familien Aeschnidae hvor utstrekte bakbein er kortere enn bakkroppen.

Familier: Aeschnidae; Cordulegastridae; Corduliidae; Elvelibeller (Gomphidae); Seillibeller (Libellulidae).

Orden Hoppere/rettvinger (Orthoptera) (gr. orthos - rett; pteron - vinge; eng. grasshoppers/locusts)

Hodet foroverbøyd med bitemunn. Forvingene som læraktige dekkvinger og under disse ligger brede tynne vinger i hvile. Bakbeina (3. beinpar) utviklet som kraftige hoppebein. Abdomen med haletråder (cerci). Imago med lydproduserende organer.

Underorden Caelifera

Antennene er kortere enn kroppen. Plantespisere.

Familien Markgresshopper (Acridoidea)

Følehorn kortere enn kroppen. Hørselorgan på abdomen. Hannen lager lyd ved å gni baklår mot dekkvingene. Plantespisere. Egg legges i klaser. Klapregresshoppe (Psophus stridulus) lager lyd når den flyr. Vandregresshoppene finnes som vandrende og solitære: vandregresshoppe (Locusta migratoria i Asia og ørkengresshoppe (Schistocerca gregaria) i Afrika.

Familien Torngresshopper (Tetrigidae)

Forbrystet forlenget bakover. Tetrix.

Familien Gravegresshopper (Tridactylidae)

Underorden Ensifera

Antennene er lenger enn kroppen.

Familien Løvgresshopper (Tettigonioidea)

Følehorn/antenner lenger enn kroppen. Korte cerci.  Høreorgan på leggen til forbeina og hannen lager lyd ved å gni bak- og forvingene mot hverandre. Hunn med langt eggleggingsrør. Spiser animalsk føde. Egg legges enkeltvis. Vortebiter (Decticus verrucivorus; Grønn løvgresshoppe (Tettigonia viridissima).

Familien Sirisser (Gryllodea)

Ligner på løvgresshopper, men har kortere hoppebein. Forvingene korte og ligger oppe på kroppen. Har lange antenner og lange cerci.Har lyd- og hørselorganer. Hussiriss (Gryllus domesticus);

Familien Grottgrashopper (Raphidophoridae)

Familien Jordsirisser (Gryllotalpidae)

Jordiriss (Gryllotalpa gryllotalpa)

Familien Kongesirisser (Stenolpelmatidae)

Familien Maursirisser (Myrmecophilidae)

Familien Cooloolamonsteret (Cooloolidae)

Orden Kakerlakker (Blattaria/Blattodea)

Hardføre insekter med lang evolusjonshistorie. Bred, flattrykt kropp hvor forvingene er dekkvinger. Lange antenner med mange ledd. Halebørster (cerci) bak.

Familien Blattidae

Amerikansk kakerlakk (Periplaneta americana).

Familien Blattellidae

Orientalsk kakerlakk (Blatta orientalis). Tysk kakerlakk (Blatella germanica). Markkakkerlakk (Ectobius lapponicus).

Familien Blaberidae

Familien Cryptocercidae

Trespisende kakkerlakker

Familien Polyphagidae

Orden Knelere (Mantodea)

Slekt med kakerlakker. Rovdyr med forbeina som fangstbein. Tropisk utbredelse. Europeisk kneler (Mantis religiosa) i S-Europa (familien Mantidae).

Orden Steinfluer (Plecoptera)

(gr. plekein - vri; pteron - fjær; eng. stoneflies)

Evolusjonsmessig primitive trekk. Flattrykt kropp. Imago har lange antenner og 2 haletråder. Spiser plantekost. Hemimetabole. Imago har dårlige flygeegenskaper, men er utstyrt med to par vinger, den bakerste vingen bredest og størst. I hvile legges vingene horisontalt over bakkroppen. Flate larver, med utoverpekende bein i rennende vann. Nymfene har gjeller ved beinbasis. Larvene har 2 haletråder, og har størst utbredelse i rent vann (indikator). Små steinfluelarver lever av rester av blad (alloktont materiale). Grindalsflue (Capnia pygmaea) og isfiske i Glomma. Dinocras; Isoperla.

Orden Blæreføtter/trips (Thysanoptera)

(gr. thysanos - frynse/dusk; pteron - vinge; eng. thrips)

Små, lange insekter (1-3 mm)  med sugemunn. Vinger, hvis de har, er smale og med frynser av hår, hårbrem (gr. thysanos - frynse). Har sugende munndeler og lever på blomster og gjør skade på kultur- og stueplanter. Føttene med hefteblærer i spissen. Puppelignende hvilestadium.

Orden Nebbmunner (Hemiptera)

(gr. hemi - halv; pteron - vinge; neg. true bugs)

Munnen omdannet til stikk- eller sugesnabel. Deles i underordner

1) Underorden Plantesugere (Homoptera) (gr. homos - samme/lik; pteron - vinge)

Hodet stort og foroverbøyd. Snabel fra bakre del av undersiden av hodet. Midt på thorax er kroppen bredest. Forvingene gjennomsiktige og holdes i hvile taklagt over abdomen. Antennene er korte. Hit hører:

Sikader (Cicadina)

Takstilte vinger. Antenner og bein med 3 ledd. Lydorgan på 1. eller 2. ledd på abdomen. Sangsikader (Cicadidae) er store og har høy sang. Larver på røttene. Sangsikade (Cicadetta montana). Skumsikader (Cercopidae) hvor larvene lever i spytt på gras, kalt "gjøkespytt" med luftblærer på planter. Nymfene lever i spytttet som de lager ved å blåse luft inn i slim.

Sugere (bladhoppere) (Psyllinea)

Bein med 2 ledd, antenner med 10 ledd. Imagines med 4 gjennomsiktige vinger. Larvene dekket av voks.

Bladlus (Aphididae)

Med eller uten vinger. Små insekter med lange tynne bein. Abdomen med to saftrør. Bladlus kan formere seg med partogenese. Overskudd av floemsaft (honningdugg) brukes av andre insekter (maur og bier) og sopp. Kan danne galler. Kan overføre plantevirus. Heterogoni, polymorfi og vertsskifte. F.eks. vertsskifte for havrebladlus (Rhopalosiphum padi) hvor overvintringsstadiet som egg finnes på hegg. Grangallelus (Chermes abietis) med ananasformete galler på grantrær. Vinlus (Phylloxera) er en rotlus som har gjort skade på vinstokker, og derfor brukes amerikanske grunnstammer. Ferskenbladlus (Myzus persicae). Rosebladlus (Macrosiphum rosae). Grønn eplebladlus (Aphis pomi).

Skjoldlus (Coccinea)

Mange med kjønnsdimorfi. Hunnen uten vinger lever fastsittende på planter og omdannet i voksent stadium dekket av et skjold. Hannen normalt insekt, men bakvingene er redusert. Fargestoffet cochenille fra cochenillelus (Dactylopius cacti). Skjellakk utskilt fra tropiske skjoldlus bl.a. Tachardia lacca som lever på trær i Asia. "Manna" er sukkerblanding utskilt av skjoldlus som vokser på Tamarix. Jfr. også mannaask (Fraxinus ornus).

Mellus (Aleurodinea)

Små, med hvite voksdekkete vinger. Veksthusmellus (Trialeurodes vaporarium)

2) Underorden Teger (Heteroptera)

Munndeler omdannet til sugesnabel fra forenden av hodet. Forvingene utformet som halvdekkvinger med en fremre læraktig del og bakre membranformet del. Mesothorax formet som en trekant (skutellum, tegetrekant) på ryggen. Stinkkjertler på metathorax hos voksne individere, på ryggsiden (dorsalt) på abdomen hos nymfer. Flest terrestrisk, men noen i vann.

Landteger (Geocorisae/Gymnocerata)

Har lange følere. De fleste på land, men familien vannløpere/skomakere (Gerridae) lever på overflatehinna på vann. Slank kropp med utstående bein. Løper på vannoveflaten og med forbeina som er fremoverrettet fanges smådyr.

Familien Breiteger (Pentatomidae)

Bærtege/bærfis (Dolycorus baccarum) har tverrstripete følehorn. Vond lukt ved f.eks. plugging av blåbær.

Familien Veggedyr (Cimicidae)

Veggdyr (Cimex lectularius) er vingeløse blodsugere. Stadig økende problem via overnattinger i inn- og utland.

Familien Rovteger (Reduviidae)

Masketege (Reduvius personatus) har kroppen dekket av støv. Finnes innendørs.

Familien Barkteger (Aradidae)

Familien Bladteger (Miridae)

Familien Frøteger (Lygaeidae)

Familien Kantteger (Coreidae)

Familien Nebbteger (Anthocoridae)

Familien Netteger (Tingidae)

Familien Strandteger (Saldidae)

Familien Tornteger (Acanthosmatidae)

Vannteger (Cryptocerata/Hydrocorisae)

Rovdyr som lever i vann. Korte følehorn. Bakbeina som svømmebein.

Familien Ryggsvømmere (Notonectidae)

 Ryggsvømmere (Notonecta) er rovdyr med synlig snabel. Vender den lyse ryggsiden ned fordi to brede luftfylte renner finnes på buksiden under abdomen. Holder seg i det øvre vannlag og er gode svømmere med kraftige svømmebein. Kan gi ubehagelig stikk.

Familien Buksvømmere (Corixidae)

Buksvømmere (Corixa) lever av detritus. Kraftige svømmebein. Delvis skjult snabel. Buksvømmere svømmer med buken ned. Har luftreserver under vingene. Spiser alger og detritus.

Familien Vannskorpioner (Nepidae)

Vannskorpion (Nepa cinerea) har forbeina utviklet som fangstbein, og er rovdyr med dårlige svømmeegenskaper. To lange ånderør på bakkroppen. Vannskorpion (Nepa cinea).

Familien Vannrøvere (Naucoridae)

Stor vannrøver (Ilyocoris cimicoides)

Orden Termitter (Isoptera)

(gr. isos - lik; pteron - fjær; eng. termites)

Sosiale insekter med bitemunn. Symbiose med flagellater i tarmen som nedbryter cellulose. Noen dyrker sopp som lever på oppmalt bladmateriale.  Polymorfe og har mange typer individer: normale fertile hanner og hunner (en dronning), sterile hanner og hunner, reservefertile hanner og hunner med eller uten vinger. Noen har funksjon som vingeløse "arbeidere" og "soldatmaur" til forsvar. Soldatmaur har store hoder med kraftige kjever. Noen fertile individer har vinger og kan forlate kolonien. Hvite og lyssky. Bygger i jord, trær, eller over bakken. I Afrika og Asia kan det være arter som lager meterhøye bol eller reder.

Familiene Hodotermitidae; Kalotermitidae; Mastotermitidae; Rhinotermitidae; Serritermitidae; Termopsidae; Termitidae.

Orden Spøkelsesgresshopper (Phasmida/Phasmatoidea)

Plantespisere med tropisk utbredelse.

Familien Vandrende pinner (Phasmatidae)

Vingeløse.

Familien Vandrende blad (Phasmatidae)

Store vinger.

Orden Saksedyr (Dermaptera) (gr. derma - hud; pteron - vinge; eng. earwigs)

Bitemunn. Forvingene er korte dekkvinger som dekker bakvingene. Uleddete halenokker (cerci) danner bakerst en saks/tang/klo. Omnivore. Yngelpleie.  Vanlig saksedyr (Forficula auricularia).

Orden Tre- og støvlus (Copeognatha/Psocoptera) (gr. proco - gni vekk; pteron - vinge; eng. psocis/book lice/bark lice)

Små insekter med bløt hud, liten kropp og lange bein og følere. Bitemunn. Vingene glassklare, men arter i hus kan mangle vinger.Har lange antenner og fasettøyne kan være store. Overleppen er stor. Har bitende munndeler og lever av sopp og alger og finnes på trær og i mose. Boklus (Liposcelis bostrychophilus) kan skade bøker innendørs.

Orden Spinnføttinger (Embioptera) (gr. embios - livlig; pteron - vinge; eng. webspinners)

Tropisk og subtropisk utbredelse.

Orden Jordlus (Zoraptera) (gr. zoros - ren; apterygos - vingeløs; neg. zorapterans)

Orden Pels- og fjærlus (Mallophaga)

(gr. mallos - ull; phagein - spise; neg. biting lice)

Små insekter sekundært uten vinger. Hodet bredere enn brystet (thorax). Bitemunn, mandiblene er tannete. Ektoparasitter som lever på fugl eller pattedyr hvor de spiser fjær, hår eller overhud. Noen suger blod.  Artsspesifikke.

Orden Lus (Phthiraptera/Anoplura)

(gr. anoplos - ubevæpnet; oura - hale; eng. sucking lice)

Sekundært vingeløse. Flattrykt kropp. Stikk- og sugemunn på omdannet hode som er smalere enn brystet. Beina med klør som griper rundt hår eller hud. Lever som ektoparasitter på pattedyr. Blodsugende.  Eggene festes på hår. Direkte utvikling. Hos mennesket menneskelus (Pediculus humanus) med rasen hodelus som er vanligst og den mer sjeldne rasen kroppslus. Flatlus (Phthirius pubis) på kjønnshårene. Svinelus (Haematopinus suis). Kan deles i underordner: Egentlige lus (Anoplura); Amblycera og Pels- og fjærlus (Ischnocera).

Fullstendig forvandling (Holometabola/Endopterygota)

Fullstendig forvandling med stor morfologisk forskjell mellom larvestadium og voksent insekt (imago), atskilt av et puppestadium.

Overorden Nettvinger (Neuroptera) (gr. neuron - nerve; pteron - vinge)

Bitemunn hos larve og imago. Imago ofte grønne eller gule av farge.  Fire like vinger med ribbenettverk (årenett) som i hvile takstilles over bakkroppen. Forbrystet kan beveges, og er kort. Har lange antenner. Fri puppe. Larvene er rovdyr.

Orden Mudderfluer (Megaloptera)

Larvene har 7 par trådformete, ugreinete gjeller langs bakkroppen. Rovdyr med bitemunn. Imago har kraftig kropp og hode, har store gjennomsiktige taklagte vinger, og sitter på planter nær vann. Mangler hår på vingene og atskiller seg derved fra vårfluene. Har ikke ribbenettverk (forgreinete ribber) slik som nettvingene.  Sialis i vann hos oss.

Orden Kamelhalsfluer (Rhaphidioptera)

Kamelhalsflue (Rhaphidioidea) med flatt hode, langt forbryst. Larver under bark.

Orden Nettvinger (Planipennia)

De egentlige nettvinger. Imago med nedoverbøyd hode, mens larven har det fremoverbøyd. Mandibler og maxiller danner en hul tang. Maurløven (Myrmelon formicarius) har følehorm med køller. Lager gruber i sand. Gulløye (Crysopa) har egg på stilk. Larven, kalt "bladlusløve", er dekket av rester av døde bladlus som den har spist.

Familien Florknelere (Mantispidae)

Familien Flornettvinger (Nemopteridae)

Familien Gulløyer (Chrysopidae)

Familien Maurløver (Myrmeleontidae)

Familien Sommerfuglnettvinger (Ascalaphidae)

Familien Soppnettvinger (Sisyridae)

Familien Trådnettvinger (Nemopteridae)

Fammilien Vannmaurløver (Osmylidae)

Orden Skorpionfluer/Nebbfluer/Snabelfluer (Mecoptera)

(gr. mekos - lengde; pteron - vinge; eng. scorpionflies)

Hodet nedoverbøyd med en lang snute med bitemunn. Vingene har flekker. Hannen har hale som minner om en skorpion. Noen arter uten vinger.  Vanlig skorpionflue (Panorpa communis) med "skorpiontang" på bakkroppen.

Familier: Skorpionfluer (Panorpidae); Snønebbfluer (Boreidae); Styltenebbfluer (Bittacidae).

Orden Vårfluer (Trichoptera)

(gr. trichos - hår; pteron - vinge; eng. caddisflies)

Lange følehorn (antenner). Kropp og vinger dekket av fine hår. Taklagte vinger over bakkroppen i hvile. Imago har redusert og modifisert bitemunn. Mangler haletråd. Larvene med trådformete gjeller på abdomen, og lever i vann. Larvene lager flyttbare rør av sand eller plantedeler. Larver kan også leve uten hus. Lager et fangstnett fra omdannete spyttkjertler, og fanger planter og dyr som kommer med vannstrømmen. Puppe som silkekokong. Noen larver jakter aktivt. Larvene med 3 par kraftige bein på brystet. Larvene med inntil 5 vorteføtter på bakkroppen. Larvene har kraftig bitemunn. Larvene er mat for ferskvannsfisk. Phryganea. Limnophilus.  Rovdyr uten gjeller. Puppen kan ha bevegelige bein og mandibler.

Familien Hydroptilidae

Familien Hydropsychidae

Familien Limnephilidae

Familien Leptoceridae

Familien Phryganeidae

Familien Polycentropodidae

Familien Sericostomatidae

Orden Sommerfugler (Lepidoptera)

(gr. lepidos - skjell; pteron - vinge; eng. butterflies/moths)

Fire skjelldekkete vinger, skjell også på kropp og bein. Noen kan ha stort vingespenn.   Oftest sugesnabel fra maxillene som brukes til å suge plantenektar. Håret insekt. Fasettøyne kan være store.

1) Underorden Homoneura/Jungatae

Vinger holdt sammen av en krok (jugum). Primitive.

Familien Rotsommerfugler (Hepialidae)

Spøkelsessvermer (Hepiolus humuli). Larvene spiser på planterøtter.

2) Underorden Frenatae/Heteroneura

Vinger holdt sammen av børster (frenulum). Mange grupper

Overfamilie Dagsommerfugler (Papilionoidaea)

Følere (antenner) med køller. Vingene loddrett plassert i hvilestilling. Ofte med fargerike mønstre.  Flyr om dagen.

Familien Hvitvinger (Pieridae)

Hvite, gule eller oransje vinger. Grønn larve. Stor kålsommerfugl (Pieris brassicae) og liten kålsommerfugl gjør skade på kålvekster og andre korsblomster, og har en hårete "kålorm". Liten kålsommerfugl (Pieris rapae). Aurorasommerfugl (Anthocaris cardamines). Gul myrsommerfugl (Colias palaneo). Sitronsommerfugl (Gonepteryx rhami).

Familien Nymfalider/takvinger (Nymphalidae)

Reduserte forbein som mangler klør. Neslesommerfugl (Aglais urticae) overvintrer som imago. Dagpåfugløye (Inachis io). Sørgekåpe (Nymphalis antiopa). Tistelsommerfugl (Cynthia cardui). Admiral (Vanessa atalanta). Hvit C (Polygonia c-album). Perlemorssommerfugl (Boloria, Clossiana, Mellicta).

Familien Svalestjerter (Papilionidae)

Svalehale (Papilio machaon). Apollosommerfugl (Parnassius apollo).

Familien Satyridae

Gresssommerfugler (Erebia, Satyrus, Pararge).

Familien Blåvinger (Lycaenidae)

Metallskinnende farger. Blåvinger (Polyommatinae). Grønnvinger (Theclinae). Gullvinger (Lycaeninae)

Familien Smygere (Hesperiidae)

Larver lever i rør fra plantemateriale. Engsmyger (Hesperia comma).

Familien Målere (Geometridae)

Store vinger og slank kropp. Trekantede forvinger.  Ofte farget. Trådformete antenner. De fleste er nattaktive.  Naken larve med bein (vorteføtter) på 6. og 10. bakkroppssegment. Larvekroppen i bue når de beveger seg. Tympanalorgan på undersiden av bakkroppen.  Frostmåler (Abraxas grossulariata) hvor hunnen har reduserte vinger. Stikkelbærmåler (Abraxas grossulariata). Fjellbjerkemåler (Epirrita autumnata) kan snauspise fjellbjerkeskogen. Bjerkemåler (Biston betularia) med industrimelanisme.

Familien Nattfly (Noctuidae)

Kort og tykk bred kropp med forvinger med tegninger (nyremerke). Nakne eller hårete larver. Nattaktive. Blått og rødt ordensbånd (Catocala) med fargete bakvinger. Engbåndfly (Triphaena pronuba) har gule bakvinger med svart kant. Jordfly (Agrotis segetum) gnager på planterøtter. Vanlig båndfly (Noctua pronuba).

Familien Spinnere/svermere (Bombycimorpha)

Kraftige, hårete og med farger. Kort sugesnabel.  Påfuglspinner (Eudia pavoniae). Silkespinner (Bombyx mori) lever på blader av morbærtreet. Larvene spinner en kokong. Under metamorfosen løses tråden opp. Det er kokongen som etter koking kan brukes til å hente ut den sammenhengende silketråden. Andre insekter som spinner tråder er edderkopper, spinnmidd, vårfluelarver og heggspinnermøll. Dødningehode (Acherontia atropos).

Familien Tannspinnere (Notodontidae)

Gaffelstjert (Dicranura vinula). Oksehodespinner (Phalera bucephala).

Familien Lasiocampidae

Kraftige, hårete med store vinger. Kan mangle sugesnabel. Furuspinner (Dendrolimus pini) gjør skade på furu og har overvintrende larve. Eikespinner (Lasiocampa quercus).

Familien Saturniidae

Nattpåfugløye (Saturnia pavonia)

Familien Lymantriidae

Barskognonne (Lymantria monacha) gir skade på gran.

Familien Bjørnespinnere (Arctiidae)

Klumpet kropp med håret larve. Nattdyr. Bjørnespinner (Arctia caja). Rustspinner (Phragmatobia fuliginosa) har larve på snøen om våren.

Familien Bloddråpesvermere (Zygaenidae)

Forvingene er lange og smale. Spolformete følehorn. Bloddråpesvermer (Zygena exalans) flyr i solskinn og har røde flekker på vingene.

Familien Sekkspinnere (Psychiidae)

Hunnen uten vinger. Lever i rør laget av planterester.

Familien Viklere (Tortricidae)

Brede vinger som er fynsete.  Furuskuddvikler (Evetria buolina). Eplevikler (Cydia pomonella) med larve i eplekjernehuset. Grankonglevikler (Cydia strobiella).

Familien Tresommerfugl (Cossidae)

Tredreper (Cossus cossus) har larve med karakteristisk lukt som lever i stammen på løvtrær.

Familien Ekte møll (Tineidae)

Smale vinger med en frynsete kant. Hode med hår. Klesmøll (Tineola biselliella) hvor larven lever på fibre fra dyr. Pelsmøll (Tineola pellionella) med larve i flyttbart hus.

Familien Spinnmøll (Yponomeutidae)

Rognebærmøll (Argyresthia conjugella) angriper rognebær og eple. Kålmøll (Plutella cruciferarum). Heggspinnermøll (Yponomeuta evonymellus) hvor hegg kan dekkes av spinn med larver.

Familien Gelechiidae

Gråfargete. Mange bladrullere. Kornmøll (Sitotroga cerealella).

Familien Phyllocnistidae

Ospeminermøll (Phyllocnistis labyrinthella) lager sølvskimrende gnagespor på ospeblad.

Familien Glassvinger (Sesiidae)

Gjennomsiktige vinger uten skjell.

Familien Pyralider/halvmøll (Pyralidae)

Bred bakvinge og trekantet forvinge. Ligner møll og viklere. Har tympanalrogan på 2. segmentet på bakkroppen. Larvestadiet lever ofte tilknyttet vann. Mange skadeinsekter. Voksmøll (Galleria mellonella) lever i bikuber. Melmøll (Ephestia kühniella).

Familien Fjærmøll (Pterophoridae)

Kløftete vinger.

Familien Tusmørkesvermere (Sphinges, Sphingidae)

Store insekter med lange vinger. Lang snabel og spolformete følehorn. Kroppen er sigarformet. Står stille i luften mens de suger nektar. Naken larve med et horn på siste abdominalledd. Noen har lange trekkveier. Er nattaktive.  Ligustersvermer (Sphinx ligustri). Dødningehode (Archerontia atropos). Ospesvermer (Laothoe populi).

Orden Biller (Coleoptera)

(gr. koleos - skjede; pteron - vinge; eng. beetles)

Ca. 350.000 arter. Biller har dekkvinger (elytrum/elytron, gr. elytron - dekke) dannet fra første vingepar som dekker over tynne  flyvevinger dannet av det andre vingeparet og som foldes sammen under dekkvingene når flyvingen avsluttes. Bitemunn. Larvene med tre par føtter på brystet (thorax). Biller som både har imago og larvestadium under vann har puppestadiet på land.

1) Underorden Adephaga

Det bakerste hofteparet dekker delvis det første synlige kroppssegmentet på bakkroppen.

Familien Vannkalver (Dytiscidae)

Vannkalver har kraftige svømmebein og trådformete antenner som er lenger enn palpene. Svømmebeina brukes samtidig i takt under svømmingen. Hannen med sugeskive på forbeinparet for å kunne holde seg fast i hunnen under parring. Rovdyr som lever bl.a. av rumpetroll. Fører bakkroppen opp til overflaten for å hente luft. Luftblære under dekkvingene. Larvene med bredt hode og kraftige kjever.

Familien Virvlere (Gyrinidae)

Er glinsende, blanke og virvler rundt på vannoverflaten i stille vann. Andre og tredje beinpar omdannet til flate svømmeføtter. Todelte fasettøyne hvor øvre del brukes til luftsyn og den nedre til bruk under vann. Korte kølleformete antenner. Svømmer skiftevis med bakbeina. Rovdyr som jakter på vannoverflaten. Kan dykke. Larvene har 8 trakégjeller (gjellevedheng) i par langs bakkroppen.

Haliplidae har bakre beinfeste dekt av plater.  Imago og larver lever av grønnalger. Larvene har trådformete korte antenner og lever på bunnen eller i vannvegetasjon.

Familien Vanntrampere (Haliplidae)

Små insekter med plateformete hofter. Dårlige svømmere. Lange trådformete antenner. Langstrakte larver med mange ledd med spisse utvekster.

Familien Løpebiller (Carabidae)

Mørk/fiolett farge. Lange kraftige bein. Rovdyr. Vanlig jordløper (Carabus nemoralis). Sandjegere (Cicinidelinae) er rovdyr hvor larven er gjemt i sanden. Sandjegere har brune eller grønne med flekker på dekkvingene, har store øyne og kjevene er kraftige.

2) Underorden Polyphaga

Det bakre hofteparet dekker ikke det første synlige segmentet på undersiden av  bakkroppen.

Familien Barkbiller (Ipidae, Scolytidae)

Små, sylinderformete. Hodet dekket av et ryggskjold. Larvene lever i kambiet mellom innbark og veden, eller i ved. Lager karakteristiske ganger under barken. Kommuniserer med feromoner.  Stor granbarkbille (Ips typographus)

Familien Bladbiller (Chrysomelidae)

Hvelvet kort metallskinnende kropp. Trådformete følehorn. 3. fotledd hjerteformet. Runde øyne. Larver og imago (imagines) er plantespisere. Kan ligne på marihøner, men antennene er lengre enn hos marihøner. Ospebladbille (Melasoma poluli). Coloradobille (Leptinotarsa decemlineata) hvor både larve og imago lever på potetplanter. Jordlopper (Phyllotreta) gjør store skade på frøplanter av korsblomster (kål, reddik etc.). Noen lever akvatisk som langstrakte sivbukker. Nøkkerosebladbille lever på nøkkeroseblader,

Familien Bløtvinger (Cantharidae)

Bløte læraktige dekkvinger. Lange insekter som lever på planter og vegetasjon.  Rovdyr.

Familien Borebiller (Anobiidae)

Borer i dødt treverk. Noen arter lager bankelyder ("dødningeur"). Anobium striatum borer hull i møbeltreverk og hustømmer. Brødbille (Sitodrepa panicea) i brød og mel.

Familien Clerider (Cleridae)

Maurbille (Thanasimus formicarius).

Familien Cucujidae

Sagtannet melbille (Oryzaephilus surinamensis)

Familien Frøbiller (Bruchidae)

Lever i frø, blant annet i frø fra flatbelg (Lathyrus sp.)

Familien Klannere (Dermestidae)

Langhårete larver. Skadedyr i hus. Fleskebille (Dermestes lardarius) på matvarer fra dyreprodukter. Fleskeklanner.

Familien Lysbiller/ildfluer (Lampyridae)

Hunnen vingeløs og lyser. Larvene spinser snegler.  St.Hans orm (Lampyris noctiluca) hvor hunnen er uten vinger og ligner larven. Gamle verdens ildfluer.

Familien Marihøner (Coccinellidae)

Hvelvet kropp. Kølleformete følehorn (antenner). Imago (imagines) og larver er rovdyr. Dekkvingene sterkt farget med prikker.  Syvprikket marihøne (Coccinella septempunctata). Toprikket marihøne (Adelia bipunctata).

Familien Melandryidae

Lever i kjuker og soppinfisert ved.

Familien Plasterbiller (Meloidae)

Tynn kutikula. Oljebille (Meloë) med hypermetamorfose. Spansk flue (Lytta vesicatoria) er grønnfarget, langstrakt og med vinger.

Familien Praktbiller (Buprestidae)

Ligner smellere. Larvene bleke, uten bein og lever i tre. Kan angripe røttene.

Familien Rovbiller/kortvinger (Staphylinidae)

Korte dekkvinger og lang slank bakkropp. Små arter. Myrmekofile.

Familien Skarabider (Scarabaeidae)

Vifteformete følere (antenner). Ofte fargerike. Finn i vegetasjon eller gjødsel. Larvene blinde og hvite. Tordivler (Geotrupes) har ganger i jorda fylt med gjødsel. Oldenborrer hvor larvene lever av røtter. Nesehornbille (Oryctes nasicornis). Gullbasse (Cetonia) med larver i maurtuer og imago på blomster. Hellig pilledreier (Scarabeus sacer) lever i nedgravet gjødselkule. Finnes i middelhavsområdet.

Familien Skyggebiller (Tenebrionidae)

Stor melbille (Tenebrio molitor). Larven "melorm" til fuglefór. Dødningbille (Blaps mortisaga).

Familien Smellere (Elateridae)

Avlange insekter med sprettapparat på undersiden. Det første brystsegmentet har spiss bakkant.  Skadedyr. Kjølmark med flere års utvikling. Nye verdens ildfluer.

Familien Snutebiller (Curculionidae)

Munndeler ytterst på lang snute. Antennene er festet inne på snuten og har nærmest hode et kneledd.  Hvelvet kropp. Larven blek uten lemmer. Mange skadedyr som lever på planter. Gransnutebille (Hylobius abietis) gir skade på gran. Larven til nøttesnutebille (Balaninus nucum) gir skade på hasselnøtter. Bladrullere. Løvsnutebiller (Phyllobius).

Familien Trebukker (Cerambycidae)

Store langstrakte insekter med lange følehorn (antenner). Nyreformete øyne. Larvene lever under bark eller i ved. Skade på hus og treverk. Tømmermann (Acanthocinus aedilis). Husbukk (Hylotrupes bajalus) gir skade i trehus og tømmer. Larve med lang utviklingstid. Blomsterbukker.

Familien Tyvbiller (Ptinidae)

Små, gulbrune. Eggformet bakkropp. Skadegjørere i hus. Vanlig tyvbille (Ptinus fur).

Familien Vannkjær (Hydrophilidae)

Ligner vannkalver, men har kølleformete følehorn og lange munnpalper (maxillepalper) som er lenger enn følehorna (antennene). Luft under buksiden. Lite utviklete svømmebein og kryper på underlaget. Når de svømmer brukes bakbeina skiftevis i utakt. Stikker hodet over vannet for å puste. Spiser planter. Larvene er rovdyr.

Familien Åtselbiller (Silphidae)

Har kølleformete følehorn. Dekkvinger korte. Forskjellig levevis. Beslektede åtselgravere (Necrophorus) graver ned små dyr og fugl ved å fjerne jorden under dem. Larvene lever i åtselet.

Andre familier: Hjortebiller (Lucanidae); Klubbehornbiller (Pselaphidae); Pillebiller (Byrrhidae); Plasterbiller (Meloidea); Skyggebiller (Tenebrionidae); Stumpbiller (Histeridae); Trebiller (Bostrychidae).

Orden Strepsiptere/viftevinger (Strepsiptera) (gr. strepsis - roterende; pteron - vinge; eng. stylops)

Små insekter. Forvingen kølleformet og bakvingen brukes til flyging. Kjønnsdimorfi. Frittlevende hanner, men hunnen og larven lever som parasitter på andre insekter (bier, veps etc.)

Orden Årevinger/veps (Hymenoptera)

(l. hymen - hinne/membran; pteron - vinge)

To par vinger og remste vingepar er størst. Årenettet i vingene er redusert. Vingene holdes sammen med kroker. 1. abdominalledd festet til brystet. Stort hode avsnørt fra thorax, og med bitende munn. Hoftering todelt. Hunnen med eggleggingsbrodd (ovipositor), eventuelt omdannet til stikkbrodd. Fakultativ eller obligatorisk partogenese.

1) Underorden Stilkveps (Apocrita)

Stilket bakkropp. Vepsetalje (stilk=petiol) laget av 1. og 2. leddet i bakkroppen og resten av bakkroppen kalles gaster. Larve uten bein. Eggleggingsrøret kan være utformet som stikkbrodd.  Polyembryoni og hyperparasittisme (parasitterer andre parasitter) finnes.

Familien Små snylteveps (Braconidae)

Snylteveps som lever på eller i andre insekter bl.a. sommerfugllarver, hvor de legger egg og larvene utvikler seg. Brukes i veksthusnæringen for å bekjempe skadeinsekter.

Familien Store snyltevevps (Ichneumonidae)

Trevepssnylter (Rhyssa persuatoria). Ophion. Agriotypus armatus legger egg i husbyggende vårfluelarver.

Familien Sosiale bier og humler (Apidae/Apoidea)

Hårete insekter. Bakbein hvor første fotledd er flattrykt, bredt og håret.  Bein- og buksamlere av pollen. Honningbie (Apis mellifica) er sosiale insekter med flerårig samfunn og kommuniserer med lyd og og kroppbevegelser ("dans"). Har god orienteringsevne. Holdes som "husdyr" i bikuber. Et bisamfunn har bare en dronning som legger egg. Ubefruktede egg blir til hanner (droner) og befruktede egg blir til sterile hunner som virker som arbeidere. Maten er avgjørende om en hunn skal bli "arbeider" eller dronning. Bier lever ikke bare i kolonier, men viser sosial atferd og arbeidsdeling.  Biene produserer forskjellige typer honning avhengig av hvilke typer blomster de besøker og samtidig pollinerer. Varroamidd (Varroa jacobson) lever som parasitt på dronelarver og andre larver og kan utrydde et helt bisamfunn. Humler (Bombus) er store, hårete og fargen er vanligvis svart og gul. Befruktede dronninger overvintrer.  Jordhumle (Bombus lucorum), steinhumle (Bombus lapidarius) og åkerhumle (Bombus agrorum) er sosiale med ettårige samfunn. Snyltehumler (Psithyrus) kan legge egg i humlebol.

Familien Jordbier (Andrenidae)

Jordbier (Adrena) er solitære.

Familien Buksamlerbier (Megachilidae)

Bladskjærerbier (Megachile) er solitære med bol i jorda. Murerbier (Osmia).

Familien Anthophoridae

Vepsebier (Nomada) er solitære legger egg i jordbiebol. Pelsbier (Anthopora).

Familien Sandbier (Halictidae)

Sandbier (Halictus).

Familien Veiveps (Pompilidae)

Solitære.

Familien Stikkveps (Vespidae)

Sosiale veps med gul og svart farge. Øynene er nyreformet. Vepsebol av papiraktig opptygget tremateriale. Befruktet dronning overvintrer.  Kraftige stikk som kan gi kraftig allergireaksjon. Tysk veps (Vespula germanica) og saksisk veps (Dolichovespula saxonica) med bol i uthus. Jordveps (Vespula vulgaris) med bol i jordhull. Kan være meget aggresive. Skogveps (Dolichovespula sylvestris). Enkelte kan reagere allergisk på vepsestikk. Vepsegiften inneholder bl.a. histamin og acetylkolin.

Familien Galleveps (Cynipidae)

Larve lever i galler på planter bl.a. eik og osp.

Familien Gullveps (Chrysididae)

Naken kropp. Bakkropp med 3 ledd og kan rulles i kuleform. Fargerik og snylter på graveveps. Ildveps (Chrysis).

Familien Graveveps (Sphecidae)

Forbryst rekker ikke til vingerota. Egg legges i ganger med en drept larve eller insekt, drept med giftbrodden.

Familien Chalcidoidae

Mange er parasitter på andre insekter. Noen uten vinger. Mange små arter.

Familien Maur (Formicidae)

Dorsale utvekster (maurhump) på de to første abdominalleddene. Knebøyde følehorn (antenner). Flerårige sosiale samfunn. Kan leve i tuer med barnåler eller i jordtuer hvor det kan bygges opp en jordhaug fra utgraving av ganger. Hanner dannes fra ubefruktede egg. Sterile hunner som arbeidere utvikles fra egg hvor larvene får vanlig næring. Dronninglarver får spesiell ernæring. Sverming hvor flyvemaur forlater tua for å starte parring. Imago lever av plantesaft, som bl.a. kan hentes fra bladlus som melkes for sukkerløsning. Larvene mates med insekter. Hunner og "arbeidere" kan ha giftbrodd eller giftkjertel. Sprøyter bl.a. ut maursyre. Hanner og hunner har vinger. Vingeløse arbeidere. I motsetning til termitter har maur mørk farge. Maur kan ha meget kompleks atferd med å ha andre insekter som slaver, noen kan dyrke sopp, og lus kan holdes som husdyr. Rød skogsmaur (Formica rufa) bygger tuer av barnåler. Stokkmaur (Camponotus). Svart jordmaur (Lasius niger) og gul jordmaur (Lasius flavus) har reir under stein og i jord. Eitermaur (Myrmica) med giftbrodd. Bladskjærermaur (Atta) skjærer ut bladbiter som de dyrker sopp på. I maurtuene kan det leve andre arter insekter (myrmekofile). Noen arter benytter andre insekter som slaver. Andre opptrer som gjestemaur i andre arters tuer. Maur kan spre frø med elaiosom bl.a. svaleurt, hårfrytle, blåveis og gullstjerne.

Familien Veps (Vespidae)

Svart og gul farge. Nyreformete øyne. Forvingen foldet på langs i hvilestilling. Knebøyd følehorn. Vepsetalje. Larvene lever av opptyggete insekter. Imago lever av nektar. Solitære arter med biologi som hos graveveps. Sosiale veps i ettårige samfunn. Dronninger overvintrer. Bol i jord, trær eller uthus. Bolet omgitt av papiraktig materiale som vepsen har gnagd fra treverk. Rosettveps (Polistes) med hylsterløst bol. Vespa har bol med et ytre hylster. Vespa crabro.

Familien Veiveps (Pomilidae)

Kroppen mindre stilket. Som graveveps men tar edderkopper.

2) Underorden Planteveps (Phytophaga, Symphyta)

Bakkroppen ikke stilket. Hunnen med leggebrodd. Larvene med bein.

Familien Treveps/bartreveps (Siricidae)

Lang sylinderformet bakkropp. Store og ofte med svart, gul eller blå farge. Kraftig ovipositor brukes til å legge eggene i trevirke, og kan være skadedyr.  Larvene lever i ved.  Kjempetreveps (Urocerus gigas).

Familien Bladveps (Tenthredinidae)

Kort og bre kropp, uten vepsetalje. Larvene ligner på sommerfugllarver. Lever på blad.

Familien Barveps (Diprionidae)

Granbarveps. Furubarveps.

Familien Klubbeveps (Cimbicidae)

Familien Halmveps (Cephidae)

Familien Løvtreveps (Xiphydriidae)

Familien Rosenbladveps (Argidae)

Familien Spinnveps (Pamphiliidae)

Orden Tovinger (Diptera)

(gr. dis - to; pteron - vinge; eng. true flies)

Fluer og mygg. Imago med bare ett par vinger og bakre vingepar omdannet til svingkøller. Sugemunn som suger plantesaft eller blod. Store øyne. Larvene uten bein.

1) Underorden Mygg (Nematocera)

Lange følehorn med minst 6 ledd. Larvene med tydelig hode. Har ofte slank og spinkel kropp. Larvene har tydelig hode.

Familien Fjæremygg (Chironomidae)

Små med kort snabel. Hannen med fjærformete følehorn. Ofte i store svermer i nærheten av forhøyninger i terrenget. Vingene mangler skjell. Larver som bunndyr i vann. Larvene kan flytte seg vha. gangvorter. Larvene lever i rør eller fritt. Noen bygger fangstnett. Noen inneholder hemoglobinlignende stoff og kan leve tilnærmet anaerobt. Noen er rovdyr og andre spiser detritus. Larvene er viktig mat for fisk.

Familien Gallemygg (Cecidomyidae)

Små, med liten kropp og lange bein.

Familien Hærmygg (Sciaridae)

Larvene beveger seg i flokk (hær).

Familien soppmygg (Mycetophilidae)

Larvene lever i sopp. Arter atskilles etter utforming av kjønnsorganer.

Familien Vindusmygg (Anisopodidae)

Familien Hårmygg (Bibionidae)

Store svermer ved vann.

Familien Knott (Simulidae)

Små med brede følehorn, og brystet er kuleformet. Har korte antennerLigner små fluer og hunnen suger blod. Korte antenner med skiveformete ledd. Larver lever i rennende vann. Larvene har festet bakkroppen til underlaget. Labrum er omdannet til vifteorgan som filtrerer næringspartikler. Puppene på bunnen av bekken i kokonger spunnet av tynn tråd. Hunnene suger blod.  Tuneflue (Simulium truncatum) har vært en stor plage i Østfold, bl.a. ved Aagaardselva. Gjendeflue.

Familien Sviknott/bitemygg (Ceratopogonidae)

Tynne og lange små mygg med kroppen delt i ledd. Stikkemunn og suger blod. Larvene kan være lange og tynn med en hårdusk bakerst. Larvene kan også være korte og håret. Larver bukter seg under svømming og har et ånderør i en hårkrans bakerst.

Familien Stankelbein (Tipulidae)

Lange tynne bein. Stikker ikke. Pøseformete lange larver i jord eller ferskvann. Både imago og larver er store. Med eller uten trakégjeller. Lever av plantedeler, f.eks. torvmose, men andre kan være rovdyr. Puppen henger i vannoverflaten.

Familien Vintermygg (Trichoceridae)

Phychopteridae

Langt ånderør uttrukket i brodd. Finnes i pytter med råtnende løv. Larvene spiser mikroskopiske alger.

Dixidae

U-formet larve som lever i grensen vann/land. Vifteapparat virvler mat inn i munnen.

Familien Stikkmygg (Culicidae)

Hunnen er blodsugende med stikkende munndeler. Hannen har mer hår på følehornene enn hunnen. Hannen lever av plantesaft. Skjell langs årene på vingen. Larvene er svarte og henger i et pustrør i overflatehinna i stille vann og dammer. Oppsvulmet forbryst. Munndeler børsteaktige. Kan forlate overflaten med vrikkende kroppsbevegelser. Larven lever av detritus og grønnalger. Puppen er også frittsvømmende hengende i vannoverflate, er kommaformet og har et pusterør.  Stor husmygg (Theobaldia annulata). Liten husmygg (Culex pipiens). Malariamygg (Anopheles) overfører malariaparasitten (Plasmodium). Aëdes aegypti overfører flavivirus som gir gul feber og Denguefeber. Noen mygg kan overføre patogene nematoder.

Familien Svevemygg (Chaoboridae)

Ikke blodsugende. Glassklare larver som flyter horisontalt i vannet pga. to mørkefargete luftsekker. Luftsekkene/gassblærene gjør at de kan vandre verikalt. Larvene er rovdyr og kan klare seg med lite oksygen. Svømmer i 8-talls mønster. Puppene henger i vannoverflaten.

Familien Sommerfuglmygg (Psychodidae)

Larve i vann har godt utviklet hode, men er uten lemmer. Kryper ved buktninger. Finnes i forurenset vann, også innendørs i vannsluk.

2) Underorden Laverestående fluer (Brachycera)

Følere (antenner) med mindre enn 6 ledd, vanligvis 3 ledd. Aldri ryggbørster på 3. ledd. Larvene med redusert hode.

Familien Humlefluer (Bombylidae)

Ligner på humler. Lang sugesnabel brukes til å suge nektar fra blomster.

Familien Klegg (Tabanidae)

Middels til store fluer. Store fargete fasettøyne. Følehorn med 3 ledd, hvorav ytterst ledd ringdelt. Stikkende og skjærende munn. Hodet formet som en trekant. Hunnene er blodsugere. Larver med vorteliknende utvekster som kan trekkes inn. Larvene er rovdyr som lever i jorda. Larver kan også leve langs vann. Blinding (Chrysops) også kalt flekkeflue kan bite mennesker og er en plage for bærplukkere, fiskere og badende ved ferskvann i skog. Flekkeflue er mest aktiv ved sol og høy temperatur. Det er hunnen som suger blod som trengs til utvikling av eggene. Hannen spiser pollen og nektar. Flekkeflue er en hydrobiont hvor larvene utvikles i fuktig jord, myr, ved våtmark eller vann. Eggsamlingene til flekkeflue finnes på akvatisk vegetasjon, eggene er først hvite og blir deretter mørkefargete.  Flekkeflua bruker syn, lukt og CO2  for å identifisere objekter den kan suge blod fra. Kjevene biter gjennom huden og det sprøytes inn antikoagulerende middel. Blodet fordøyes i en svampaktig labella.  Kuklegg (Tabanus bovinus). Regnklegg (Haematopota) er vanlig over hele Norge.

Familien Rovfluer (Asilidae)

Middels til store insekter og kroppen er hårete. Hodet bredt og kort, og pannen er senket ned mellom øynene.  Har kraftige bein. Bakkroppen spisst avsmalende.

Familien Våpenfluer (Stratiomydae)

Larvene lever i vannpytter og henger i overflatehinne i en sølvfarget krans.

Familien Båndfluer (Tephritidae)

Familien Dansefluer (Empididae)

Familien Flekkfluer (Otitidae)

Familien Kjerrfluer (Sciomyzidae)

Familien Ostefluer (Piophilidae)

Familien Styltefluer (Dolichopodidae)

Familien Sumpfluer (Heleomyzidae)

Familien Svingfluer (Sepsidae)

Familien Vepsefluer (Conopidae)

3) Underorden Høyerestående fluer (Cyclorrapha)

Følehorn med 3 ledd. 3. ledd  vanligvis med ryggbørste.

Familien Blomsterfluer/ svevefluer (Syrphidae)

Minner om veps med gul og svart farge. Har store øyne. Står stille i luften ved blomster. Falsk åre på vingene, minner om to vingekanter. Kan stå stille i luften.  Droneflue (Eristalis) med hvite hardføre larver med langt ånderør "rottehale" lever i stinkende pytter med gjørme og gjødselvann. Filtrasjonsapparat.

Familien Sphaeroceridae

Familien Stråfluer (Chloropidae)

Fritflue (Oscinella)

Familien Minerfluer (Agromyzidae)

Larver lager larveganger (miner) på blad.

Familien Psilidae

Gulrotflue (Psila rosae) skader gulrot.

Familien Fruktfluer (Drosophilidae)

Fluer med røde eller brune øyne. Bananflue (Drosophila melanogaster) med store spyttkjertelkromosomer. Mye brukt i genetisk forskning bl.a. av T.H. Morgan. Bananfluen har bare 4 par kromosomer, og i tillegg har larvene spyttkjertler med kjempestore polyten kromosomer. Gulrotflue. Frittflue. Osteflue med larver i ost.

Familien Vannfluer (Ephydridae)

Svermer ved vann.

Familien Bremsene (Oestridiae)

Store insekter. Rudimentær munn. Hudbrems med egg i dyrehår og larvene lever i huden. Storfeets hudbrems (Hypoderma bovis og Hypoderma lineatum). Reinsdyrets hudbrems (Oedemagena tarandi). Hestens magebrems (Gastrophilus intestinalis) med egg i hårene, og som utvikles i magen på hesten etter at de blir slikket opp. Nesebrems plasserer larvene inn i nesebor hos dyr. Reinens nesebrems (Cephenomyia trompe). Sauens nesebrems (Oestrus ovis) er vivipar. Oksebrems (Hypoderma).

Familien Husfluer (Muscidae)

Svingkøllene dekket av et skjell (squama).  Larvene lever i råttent organisk materiale. Vanlig husflue (Musca domestica) med larver i gjødsel. Stikkflue (Stomoxys calcitrans) i fjøs og stall. Fluene kan overføre sykdom bl.a. tyfus. Tsetsefluer (Glossina) suger blod og noen arter i Afrika overfører en parasitt (Trypanosomer) som gir sovesyke. Kålflue gir skader på kål.

Familien Anthomyiidae

Familien Snyltefluer (Tachinidae)

Store fluer med børster. Larvene lever som snyltere i bl.a. sommerfugllarver.

Familien Spyfluer (Calliphoridae)

Spyfluelarver lever i råttent kjøtt og åtsler. Spyfluene er store blå/grønne metallskinnende. Hår under basis av vingene. Blå spyflue (Calliphora). Grønn gullflue (Lucilia). Kjøttfluer plasseres ofte i en egen familie (Sarcophagidae).

Familien Lusfluer (Hippoboscidae)

Flattrykt. Læraktig kutikula. Mangler ofte vinger og har klør. Ektoparasitter på pattedyr og fugl hvor de suger blad. Voksent individ har vinger, men mister vingene når det har  slått seg ned i fjærdrakt eller pels hvor det fester seg med beina. Legger egg som blir en puppe i pelsen.  Hunnen lager nesten ferdig utviklet larve. Hjortlusflue legger en forpupningsklar larve, en larve ad gangen, som faller ned på bakken. Larven utvikler seg i en eggbeholder fra eggleder. Hjortlusfluelarven forpupper seg umiddelbart og blir liggende til august-september hvor den klekkes.  Hjortlusflue (Lipoptena cervi) har spredd seg fra Østfold og videre mot Østlandet. Hjortelusflue er kjent fra Sverige hvor den kalles elgfluga. Hjortelusflue kryper opp i nakken og håret, hvor man kan kjenne den kravle. Vanskelig å drepe og må knuses mellom fingrene. Hjortlusfluen suger blod og kan hos mennesker gi bitt. Hvorvidt hjortlusflua kan spre parasitter er ukjent, men den hematotrope Gram-negative bakterien Bartonella har blitt funnet i lusflue. Muligens den også kan spre trypanosomer, men er ikke kjent hos oss.  Ornithomya avicularia finnes på fugl.  Crataerina pallida og Stenepteryx hirundinis på svaler. Sauelusflue (Melophagus ovinus).

Andre familier: Borefluer (Tephritidae); Flaggermusfluer (Nycteribiidae); Pukkelfluer (Phoridae); Rotfluer (Psilidae); Stråfluer (Chloropidae); Tangfluer (Coelopidae); Vannfluer (Ephydridae); Vepsefluer (Conopidae);

Orden Lopper (Siphonaptera)

(gr. siphon - sifong/suge ut; apteros - vingeløs; eng. fleas)

Stikk- og sugemunn med sugerør fra overleppen. Sammentrykt kropp fra sidene. Sekundært vingeløse insekter. Parasitter på fugl og pattedyr, og suger blod. Larven er ikke parasitt, men lever av organisk avfall i reir eller bo.  Sandloppe (Tunga penetrans) kan suge blod og hunnen kan bore seg inn i huden på føttene.

Familien Pulicidae

Menneskeloppe (Pulex irritans). Hundeloppe (Ctenocephalides canis). Katteloppe (Cetenocephalides felis). Pestloppe (Xenopsylla cheopis) har overført byllepest.

Familien Ceratophyllidae

Fuglelopper.

Teksten er hentet fra leddyr

Tilbake til hovedside

Publisert 16. jan. 2019 09:28 - Sist endret 7. jan. 2020 15:28