Insektenes systematikk

Insektene er en meget artsrik dyregruppe, her et forslag til systematisk oversikt, men begrepene varierer i forskjellig type litteratur, og som alt annet er heller ikke dette hogget i stein.

Underklasse Urinsekter (Apterygota)

Urinsektene mangler primært alltid vinger og har direkte utvikling.

Orden Børstehaler (Microcoryphia)

Børstehaler har trådformete antenner og kroppen er kledd av skjell. Abdomen har 11 ledd og har 3 halebørster/haletråder (cerci). Steinsprett (Petrobius brevistylis) hopper med den midterste børsten og finnes i strandsonen. Orden Sølvkre og Børstehaler har tidligere blitt plassert i orden Thysanura.

Orden Sølvkre (Zygentoma)

Sølvkre (Lepisma saccharina) lever i hus på fuktige og mørke steder.

Underklasse Egentlige insekt (Pterygota)

Insekter med vinger og utvikling med forvandling. Kan miste vingene sekundært.

Ufullstendig forvandling (Hemimetabola)

Ufullstendig forvandling ved at utviklingen skjer gradvis, og hvor det er likhet mellom nymfestadier og voksent insekt. Har ikke puppestadium. Vingeanlegg hos nymfene. Hemimetabole insekter er gresshopper, kakkerlakker, teger og øyenstikkere. 

Orden Døgnfluer (Ephemeroptera) (gr. ephemeros - varer en dag; pteron - vinge; eng. mayflies)

Korte antenner. Tre (oftest) eller to haletråder. Første beinpar rettet forover som antenner. Ett til to par vinger, bakre vingen en ofte redusert i størrelse. Bitende munn med reduserte munndeler. Korte antenner. Første beinpar er forlenget og brukes til å holde fast hunnen. Larvene har bitemunn. Larvene (nymfene) har karakteristiske trakégjeller (bladgjeller) på siden av bakkroppen (abdomen), men kan sitte skjult. Larven lever lenge i stillestående eller rennende vann. De fleste spiser detritus (dødt organisk materiale) eller alger. Kan ha et subimago etter nymfestadiet som ikke har åpne kjønnsveier. Imago, som mangler munndeler, lever derfor bare i timer eller få dager.

Familier med 2 haletråder:

Familien Baetidae

Cloëon dipterum

Familien Heptageniidae

Familien Metretopodidae

Familien Siphlonuridae

Familier med 3 haletråder:

Familien Caenidae

Familien Ephemeridae

Familien Ephemmerellidae

Familien Leptophlebiidae

Orden Øyenstikkere (Odonata)

(gr. odontos - tann; ata - karakterisert av; eng. dragonflies)

30-80 mm. Korte antenner og store fasettøyne. Kraftig bitende munn. Beina er rettet forover og virker som fangstorgan. Store gjennomsiktige vinger med tett nervenett, hvor forvingene og bakvingene beveges direkte og uavhengig av hverandre. Hannen med parringsorgan på 2. ledd i abdomen og parringen skjer i lufta. Larvene (nymfe) lever i vann og har trakégjeller. Omdannet underleppe (labium) kan skytes fram og danner fangstmaske. Imago fanger insekter i lufta.

1) Underorden Vannymfer (Zygoptera)

Spinkel slank kropp. Gradvis avsmalning av like vinger mot basis. Vingene plassert loddrett over kroppen i hvile. Larvene (nymfene) har tre trekantete eller bladformete ytre bladgjeller på bakkroppen. Ofte et mørkefarget vingemerke foran på vingen. Nymfene fanger rumpetroll og insekter med en underleppe utviklet som fangstmaske.  Familier: Calopterygidae; Coenagrionidae; og Lestidae. Vannymfer kan være blå av farge, sitter på vegetasjon i kanten av tjernet med sammenslåtte vinger, forskjellig frra libellene som sitter med utslåtte vinger. Under kopulering kan man observere at hannen og hunnen henger sammen i lenger tid for å hindre at hunnen blir parret med andre hanner. 

2) Underorden Libeller (Anisoptera)

Kroppen kraftig. Brå avsmalning av vingene mot basis. Bakvingen bredere enn forvingen. Ved hvile holdes vingene horisontalt og utspredt, forskjellig fra vannymfene. De fire vingene kan beveges uavhengig av hverandre, slik at de kan stå stille i luften, og fly meget raskt framover. De er raske rovinsekter og kan ha selektiv oppmerksomhet mot insektet de skal fange med kjevende. Analåpning omgitt av 5 torner. Grovbygde nymfer. Har ikke vedheng på bakkroppen. Ånding via indre trakegjeller eller gjennom endetarmen.  Familien Libellulidae hvor larvens utstrekte bakbein er lenger enn bakkroppen. Familien Aeschnidae hvor utstrekte bakbein er kortere enn bakkroppen.

Familier: Aeschnidae; Cordulegastridae; Corduliidae; Elvelibeller (Gomphidae); Seillibeller (Libellulidae).

Orden Hoppere/rettvinger (Orthoptera) (gr. orthos - rett; pteron - vinge; eng. grasshoppers/locusts)

Hodet foroverbøyd med bitemunn. Forvingene som læraktige dekkvinger og under disse ligger brede tynne vinger i hvile. Bakbeina (3. beinpar) utviklet som kraftige hoppebein. Abdomen med haletråder (cerci). Imago med lydproduserende organer.

Underorden Caelifera

Antennene er kortere enn kroppen. Plantespisere.

Familien Markgresshopper (Acridoidea)

Følehorn kortere enn kroppen. Hørselorgan på abdomen. Hannen lager lyd ved å gni baklår mot dekkvingene. Plantespisere. Egg legges i klaser. Klapregresshoppe (Psophus stridulus) lager lyd når den flyr. Vandregresshoppene finnes som vandrende og solitære: vandregresshoppe (Locusta migratoria i Asia og ørkengresshoppe (Schistocerca gregaria) i Afrika.

Familien Torngresshopper (Tetrigidae)

Forbrystet forlenget bakover. Tetrix.

Familien Gravegresshopper (Tridactylidae)

Underorden Ensifera

Antennene er lenger enn kroppen.

Familien Løvgresshopper (Tettigonioidea)

Følehorn/antenner lenger enn kroppen. Korte cerci.  Høreorgan på leggen til forbeina og hannen lager lyd ved å gni bak- og forvingene mot hverandre. Hunn med langt eggleggingsrør. Spiser animalsk føde. Egg legges enkeltvis. Vortebiter (Decticus verrucivorus; Grønn løvgresshoppe (Tettigonia viridissima).

Familien Sirisser (Gryllodea)

Ligner på løvgresshopper, men har kortere hoppebein. Forvingene korte og ligger oppe på kroppen. Har lange antenner og lange cerci.Har lyd- og hørselorganer. Hussiriss (Gryllus domesticus);

Familien Grottgrashopper (Raphidophoridae)

Familien Jordsirisser (Gryllotalpidae)

Jordiriss (Gryllotalpa gryllotalpa)

Familien Kongesirisser (Stenolpelmatidae)

Familien Maursirisser (Myrmecophilidae)

Familien Cooloolamonsteret (Cooloolidae)

Orden Kakerlakker (Blattaria/Blattodea)

Hardføre insekter med lang evolusjonshistorie. Bred, flattrykt kropp hvor forvingene er dekkvinger. Lange antenner med mange ledd. Halebørster (cerci) bak.

Familien Blattidae

Amerikansk kakerlakk (Periplaneta americana).

Familien Blattellidae

Orientalsk kakerlakk (Blatta orientalis). Tysk kakerlakk (Blatella germanica). Markkakkerlakk (Ectobius lapponicus).

Familien Blaberidae

Familien Cryptocercidae

Trespisende kakkerlakker

Familien Polyphagidae

Orden Knelere (Mantodea)

Slekt med kakerlakker. Rovdyr med forbeina som fangstbein. Tropisk utbredelse. Europeisk kneler (Mantis religiosa) i S-Europa (familien Mantidae).

Orden Steinfluer (Plecoptera)

(gr. plekein - vri; pteron - fjær; eng. stoneflies)

Evolusjonsmessig primitive trekk. Flattrykt kropp. Imago har lange antenner og 2 haletråder. Spiser plantekost. Hemimetabole. Imago har dårlige flygeegenskaper, men er utstyrt med to par vinger, den bakerste vingen bredest og størst. I hvile legges vingene horisontalt over bakkroppen. Flate larver, med utoverpekende bein i rennende vann. Nymfene har gjeller ved beinbasis. Larvene til steinfluer  samt vårfluer og fjæremygg bruker gjeller i gassutveksling. Larvene har 2 haletråder, og har størst utbredelse i rent vann (indikator). Små steinfluelarver lever av rester av blad (alloktont materiale). Grindalsflue (Capnia pygmaea) og isfiske i Glomma. Dinocras; Isoperla.

Orden Blæreføtter / trips (Thysanoptera)

(gr. thysanos - frynse/dusk; pteron - vinge; eng. thrips)

Små, brunsvarte lange insekter (1-3 mm)  med sugemunn. Vinger, hvis de har, er smale og med frynser av hår, hårbrem (gr. thysanos - frynse), kalles også frynsevinger. Dårlige flyvere, men i vindstille solrike dager kan de stige opp i lufta, suger blant annet på korgplanter hvor blomsten blir sølvskinnende. Har sugende munndeler og lever på blomster og gjør skade på kultur- og stueplanter. Føttene med hefteblærer i spissen. Puppelignende hvilestadium. Familie Thripidae med slekt Taeniothrips.

Orden Nebbmunner (Hemiptera)

(gr. hemi - halv; pteron - vinge; neg. true bugs)

Hos nebbmunner er munnen omdannet til stikk- eller sugesnabel. Deles i underordner

1) Underorden Plantesugere (Homoptera) (gr. homos - samme/lik; pteron - vinge)

Hodet stort og foroverbøyd. Snabel fra bakre del av undersiden av hodet. Midt på thorax er kroppen bredest. Forvingene gjennomsiktige og holdes i hvile taklagt over abdomen. Antennene er korte. Hit hører:

Sikader (Cicadina)

Takstilte vinger. Antenner og bein med 3 ledd. Lydorgan på 1. eller 2. ledd på abdomen. Sangsikader (Cicadidae) er store og har høy sang. Larver på røttene. Sangsikade (Cicadetta montana). Skumsikader (Cercopidae) hvor larvene lever i spytt på gras, kalt "gjøkespytt" med luftblærer på planter. Nymfene lever i spytttet som de lager ved å blåse luft inn i slim.

Sugere (bladhoppere) (Psyllinea)

Bein med 2 ledd, antenner med 10 ledd. Imagines med 4 gjennomsiktige vinger. Larvene dekket av voks.

Bladlus (Aphididae)

Med eller uten vinger. Små insekter med lange tynne bein. Abdomen med to saftrør. Bladlus kan formere seg med partogenese. Overskudd av floemsaft (honningdugg) brukes av andre insekter (maur og bier) og sopp. Kan danne galler. Kan overføre plantevirus. Heterogoni, polymorfi og vertsskifte. F.eks. vertsskifte for havrebladlus (Rhopalosiphum padi) hvor overvintringsstadiet som egg finnes på hegg. Grangallelus (Chermes abietis) med ananasformete galler på grantrær. Vinlus (Phylloxera) er en rotlus som har gjort skade på vinstokker, og derfor brukes amerikanske grunnstammer. Ferskenbladlus (Myzus persicae). Rosebladlus (Macrosiphum rosae). Grønn eplebladlus (Aphis pomi).

Skjoldlus (Coccinea)

Mange med kjønnsdimorfi. Hunnen uten vinger lever fastsittende på planter og omdannet i voksent stadium dekket av et skjold. Hannen normalt insekt, men bakvingene er redusert. Fargestoffet cochenille fra cochenillelus (Dactylopius cacti). Skjellakk utskilt fra tropiske skjoldlus bl.a. Tachardia lacca som lever på trær i Asia. "Manna" er sukkerblanding utskilt av skjoldlus som vokser på Tamarix. Jfr. også mannaask (Fraxinus ornus).

Mellus (Aleurodinea)

Små, med hvite voksdekkete vinger. Veksthusmellus (Trialeurodes vaporarium)

2) Underorden Teger (Heteroptera)

Munndeler omdannet til sugesnabel fra forenden av hodet. Forvingene utformet som halvdekkvinger med en fremre læraktig del og bakre membranformet del. Mesothorax formet som en trekant (skutellum, tegetrekant) på ryggen. Stinkkjertler på metathorax hos voksne individere, på ryggsiden (dorsalt) på abdomen hos nymfer. Flest terrestrisk, men noen i vann.

Landteger (Geocorisae/Gymnocerata)

Har lange følere. De fleste på land, men familien vannløpere/skomakere (Gerridae) lever på overflatehinna på vann. Slank kropp med utstående bein. Løper på vannoveflaten og med forbeina som er fremoverrettet fanges smådyr.

Familien Breiteger (Pentatomidae)

Bærtege/bærfis (Dolycorus baccarum) har tverrstripete følehorn. Vond lukt ved f.eks. plugging av blåbær.

Familien Veggedyr (Cimicidae)

Veggdyr (Cimex lectularius) er vingeløse blodsugere. Stadig økende problem via overnattinger i inn- og utland.

Familien Rovteger (Reduviidae)

Masketege (Reduvius personatus) har kroppen dekket av støv. Finnes innendørs.

Familien Barkteger (Aradidae)

Familien Bladteger (Miridae)

Familien Frøteger (Lygaeidae)

Familien Kantteger (Coreidae)

Familien Nebbteger (Anthocoridae)

Familien Netteger (Tingidae)

Familien Strandteger (Saldidae)

Familien Tornteger (Acanthosmatidae)

Vannteger (Cryptocerata/Hydrocorisae)

Rovdyr som lever i vann. Korte følehorn. Bakbeina som svømmebein.

Familien Ryggsvømmere (Notonectidae)

 Ryggsvømmere (Notonecta) er rovdyr med synlig snabel. Vender den lyse ryggsiden ned fordi to brede luftfylte renner finnes på buksiden under abdomen. Holder seg i det øvre vannlag og er gode svømmere med kraftige svømmebein. Kan gi ubehagelig stikk.

Familien Buksvømmere (Corixidae)

Buksvømmere (Corixa) lever av detritus. Kraftige svømmebein. Delvis skjult snabel. Buksvømmere svømmer med buken ned. Har luftreserver under vingene. Spiser alger og detritus.

Familien Vannskorpioner (Nepidae)

Vannskorpion (Nepa cinerea) har forbeina utviklet som fangstbein, og er rovdyr med dårlige svømmeegenskaper. To lange ånderør på bakkroppen. Vannskorpion (Nepa cinea).

Familien Vannrøvere (Naucoridae)

Stor vannrøver (Ilyocoris cimicoides)

Orden Termitter (Isoptera)

(gr. isos - lik; pteron - fjær; eng. termites)

Sosiale insekter med bitemunn. Symbiose med flagellater i tarmen som nedbryter cellulose. Noen dyrker sopp som lever på oppmalt bladmateriale.  Polymorfe og har mange typer individer: normale fertile hanner og hunner (en dronning), sterile hanner og hunner, reservefertile hanner og hunner med eller uten vinger. Noen har funksjon som vingeløse "arbeidere" og "soldatmaur" til forsvar. Soldatmaur har store hoder med kraftige kjever. Noen fertile individer har vinger og kan forlate kolonien. Hvite og lyssky. Bygger i jord, trær, eller over bakken. I Afrika og Asia kan det være arter som lager meterhøye bol eller reder.

Familiene Hodotermitidae; Kalotermitidae; Mastotermitidae; Rhinotermitidae; Serritermitidae; Termopsidae; Termitidae.

Orden Spøkelsesgresshopper (Phasmida/Phasmatoidea)

Plantespisere med tropisk utbredelse.

Familien Vandrende pinner (Phasmatidae)

Vingeløse.

Familien Vandrende blad (Phasmatidae)

Store vinger.

Orden Saksedyr (Dermaptera) (gr. derma - hud; pteron - vinge; eng. earwigs)

Bitemunn. Forvingene er korte dekkvinger som dekker bakvingene. Uleddete halenokker (cerci) danner bakerst en saks/tang/klo. Omnivore. Yngelpleie.  Vanlig saksedyr (Forficula auricularia).

Orden Tre- og støvlus (Copeognatha/Psocoptera) (gr. proco - gni vekk; pteron - vinge; eng. psocis/book lice/bark lice)

Små insekter med bløt hud, liten kropp og lange bein og følere. Bitemunn. Vingene glassklare, men arter i hus kan mangle vinger.Har lange antenner og fasettøyne kan være store. Overleppen er stor. Har bitende munndeler og lever av sopp og alger og finnes på trær og i mose. Boklus (Liposcelis bostrychophilus) kan skade bøker innendørs.

Orden Spinnføttinger (Embioptera) (gr. embios - livlig; pteron - vinge; eng. webspinners)

Tropisk og subtropisk utbredelse.

Orden Jordlus (Zoraptera) (gr. zoros - ren; apterygos - vingeløs; neg. zorapterans)

Orden Pels- og fjærlus (Mallophaga)

(gr. mallos - ull; phagein - spise; neg. biting lice)

Små insekter sekundært uten vinger. Hodet bredere enn brystet (thorax). Bitemunn, mandiblene er tannete. Ektoparasitter som lever på fugl eller pattedyr hvor de spiser fjær, hår eller overhud. Noen suger blod.  Artsspesifikke.

Orden Lus (Phthiraptera/Anoplura)

(gr. anoplos - ubevæpnet; oura - hale; eng. sucking lice)

Sekundært vingeløse. Flattrykt kropp. Stikk- og sugemunn på omdannet hode som er smalere enn brystet. Beina med klør som griper rundt hår eller hud. Lever som ektoparasitter på pattedyr. Blodsugende.  Eggene festes på hår. Direkte utvikling. Hos mennesket menneskelus (Pediculus humanus) med rasen hodelus som er vanligst og den mer sjeldne rasen kroppslus. Flatlus (Phthirius pubis) på kjønnshårene. Svinelus (Haematopinus suis). Kan deles i underordner: Egentlige lus (Anoplura); Amblycera og Pels- og fjærlus (Ischnocera).

Fullstendig forvandling (Holometabola/Endopterygota)

Fullstendig forvandling med stor morfologisk forskjell mellom larvestadium og voksent insekt (imago), atskilt av et puppestadium.

Overorden Nettvinger (Neuroptera) (gr. neuron - nerve; pteron - vinge)

Bitemunn hos larve og imago. Imago ofte grønne eller gule av farge.  Fire (to par) like vinger med ribbenettverk (årenett) som i hvile takstilles over bakkroppen. Forbrystet kan beveges, og er kort. Har lange antenner. Dårlige flyvere. Fri puppe. Larvene er rovdyr.

Orden Mudderfluer (Megaloptera)

Larvene har 7 par trådformete, ugreinete gjeller langs bakkroppen. Rovdyr med bitemunn. Imago har kraftig kropp og hode, har store gjennomsiktige taklagte vinger, og sitter på planter nær vann. Mangler hår på vingene og atskiller seg derved fra vårfluene. Har ikke ribbenettverk (forgreinete ribber) slik som nettvingene.  Sialis i vann hos oss.

Orden Kamelhalsfluer (Rhaphidioptera)

Forbrystet (prothorax) utformet som en hals. Glassklare vinger.  Kamelhalsflue (Rhaphidia xanthostigma) med flatt hevet hode, langt forbryst. Predaterer bladlus. Hunnen har langt eggleggingsrør. Larver lever under bark, vanligvis bartrær. Larven med myk hud forflytter seg lett både forover og bakover. .

Orden Nettvinger (Planipennia)

De egentlige nettvinger. Imago med nedoverbøyd hode, mens larven har det fremoverbøyd. Mandibler og maksiller danner en hul tang.

Familien Florknelere (Mantispidae)

Familien Flornettvinger (Nemopteridae)

Familien Gulløyer (Chrysopidae)

Gulløye (Crysoperla carnea) er grønnfarget med lange følehorn (antenner(). Overvintrer i sprekker i vinduskarmer etc.  Har egg på stilker plassert på stengler eller blader. Larven, kalt "bladlusløve", er dekket av rester av døde bladlus som den har spist.

Familien Maurløver (Myrmeleontidae)

Maurløve (Myrmelon formicarius) har følehorm med køller. Kan i utssende minne om en vannymfeLarven lager gruber i sand hvor insekter kan skli ned i og blir fanget.

Familien Bladlusløver (Hemerobiidae)

Mange nyttinsekter som spiser bladlus og midd.  Lange trådaktige antenner. To par lik og brede vinger, avrundte og hos noen er forvingene brunflekkete, taklagt over bakkroppen.  Bitemunn.  Brun bladlusløve (Hemerobius humulinus). Stor bladlusløve (Drepanopteryx phalaenoides) i løvskog.

Familien Sommerfuglnettvinger (Ascalaphidae)

Familien Soppnettvinger (Sisyridae)

Familien Trådnettvinger (Nemopteridae)

Fammilien Vannmaurløver (Osmylidae)

Orden Skorpionfluer/Nebbfluer/Snabelfluer (Mecoptera)

(gr. mekos - lengde; pteron - vinge; eng. scorpionflies)

Hodet nedoverbøyd med en lang snute med bitemunn. Lange tynne antenner.  Vingene er like, lange og smale, og har mørke flekker og bånd. Dårlige flyvere Hannen har hale som er bøyd oppover og minner om en skorpion. Noen arter uten vinger.  Larvene lever i trestudder eller i jord dekket av blader eller mose,Vanlig skorpionflue (Panorpa communis) med "skorpiontang" på bakkroppen. Predaterer små insekter, men også nektar, pollen og honningdugg.

Familier: Skorpionfluer (Panorpidae); Snønebbfluer (Boreidae); Styltenebbfluer (Bittacidae).

Orden Vårfluer (Trichoptera)

(gr. trichos - hår; pteron - vinge; eng. caddisflies)

Lange følehorn (antenner). Kropp og vinger dekket av fine hår. Taklagte vinger over bakkroppen i hvile. Imago har redusert og modifisert bitemunn. Mangler haletråd. Larvene med trådformete gjeller på abdomen, og lever i vann. Larvene lager flyttbare rør av sand eller plantedeler. Larver kan også leve uten hus. Lager et fangstnett fra omdannete spyttkjertler, og fanger planter og dyr som kommer med vannstrømmen. Puppe som silkekokong. Noen larver jakter aktivt. Larvene med 3 par kraftige bein på brystet. Larvene med inntil 5 vorteføtter på bakkroppen. Larvene har kraftig bitemunn. Larvene er mat for ferskvannsfisk. Phryganea. Limnophilus.  Rovdyr uten gjeller. Puppen kan ha bevegelige bein og mandibler.

Familien Hydroptilidae

Familien Hydropsychidae

Familien Limnephilidae

Familien Leptoceridae

Familien Phryganeidae

Familien Polycentropodidae

Familien Sericostomatidae

Orden Sommerfugler (Lepidoptera)

(gr. lepidos - skjell; pteron - vinge; eng. butterflies/moths)

Fire skjelldekkete vinger, skjell også på kropp og bein. Noen kan ha stort vingespenn.   Oftest sugesnabel fra maxillene som brukes til å suge plantenektar. Håret insekt. Fasettøyne kan være store.

1) Underorden Homoneura/Jungatae

Vinger holdt sammen av en krok (jugum, l. jugum - krok, bæreåk, bærestykke). Primitive.

Familien Rotsommerfugler (Hepialidae)

Spøkelsessvermer (Hepiolus humuli). Larvene spiser på planterøtter.

2) Underorden Frenatae/Heteroneura

Vinger holdt sammen av børster (frenulum). Mange grupper

Overfamilie Dagsommerfugler (Papilionoidaea)

Følere (antenner) med køller.To par vinger, plassert ubredt ofte med fargerike mønstre.  Vingene loddrett plassert i hvilestilling.   Flyr om dagen. Larver med tre par bein på forkroppen, og en bakkropp med fem par gangvorter. Ca. 100 norske arter, noen kommer i trekk fra sydliger strøk.

Familien Hvitvinger (Pieridae)

Hvite, gule eller oransje vinger, med svarte mønstre.. Hanner og hunner med forskjellig utseende. Grønn larve  med små hår. Stor kålsommerfugl (Pieris brassicae) og liten kålsommerfugl gjør skade på kålvekster og andre korsblomster, og har en hårete "kålorm". Liten kålsommerfugl (Pieris rapae).  Rapssommerfugl (Pieris napi). Aurorasommerfugl (Anthocaris cardamines) har larve på korsblomster. Gul myrsommerfugl (Colias palaneo). Sitronsommerfugl (Gonepteryx rhami).

Familien Nymfalider/takvinger/flikvinger (Nymphalidae)

Flikvinger har på oversiden fargerike vinger. Overvintrer som vokse med sammenslåtte vinger.  Larven dekket av torner. Reduserte forbein som mangler klør. Neslesommerfugl (Aglais urticae) overvintrer som imago. Larver i spinn på brennelser. Besøker blomster og nedfallsfrukt.  Dagpåfugløye (Inachis io). Sørgekåpe (Nymphalis antiopa). Tistelsommerfugl (Cynthia cardui). Admiral (Vanessa atalanta). Hvit C (Polygonia c-album).

Perlemorssommerfugler er oransjebrune sommerfugler med svarte prikker og mønstre. Underside med perlemorskinn. Tornete larver. Pupper henger ned fra blader, stengler eller greiner. Slekter Boloria, Clossiana, Mellicta).Skogperlemorsommerfugl (Clossiana euphrosyne) på blomsterenger i skog. Keiserkåpe (Argynnis paphia) på bringebær, bjørnebær og blomsterenger.

Familien Svalestjerter (Papilionidae)

Svalehale (Papilio machaon). Apollosommerfugl (Parnassius apollo).

Familien Ringvinger/ringsommerfugler ( Satyridae)

Brunfargete sommfugler med  øyeformete prikker på vingene som kan forvirre en prdator. Larvene tynne grønne eller brune,. Hengde puppe eller puppe på bakken.  Gresssommerfugler (Erebia, Satyrus, Pararge). Brun ringsommerfugl (Aphantopus hyperantus). Engringsommerfugl (Coenonympha pamphilus). Skogringsommerfugl (Pararge  aegeria).

Familien Blåvinger/glansvinger/prydvinger (Lycaenidae)

Metallskinnende fargerike. Larvene små og korte.  Blåvinger (Polyommatinae). Grønnvinger (Theclinae). Gullvinger (Lycaeninae). Ildgullvinge (Lycaena phlaeas) på på surjordsplantene matsyre, småsyre og høymol. Almestjert (Satyrium w-album)

Familien Smygere (Hesperiidae)

Kompakt kropp og minner om nattsvermere, og har små vinger. Følehorn kan ende i en krok. Nakne larver leverskjult  i rør fra plantemateriale. Engsmyger (Hesperia comma). Malvasmyger (Pyrgus malvae).Timoteismyger (Thymelicus lineola).

Familien Målere (Geometridae)

Store brede vinger og slank kropp. Trekantede forvinger.  Ofte farget. Trådformete antenner. De fleste er nattaktive.  Naken larve med bein (vorteføtter) på 6. og 10. bakkroppssegment. Larven har tre par bein på forkroppen. Larvekroppen til en målerlarve går i bue når de beveger seg. Virker som den måler opp lengden den beveger seg. Tympanalorgan på undersiden av bakkroppen.  Frostmåler (Abraxas grossulariata) hvor hunnen har reduserte vinger. Stikkelbærmåler (Abraxas grossulariata). Fjellbjerkemåler (Epirrita autumnata) kan snauspise fjellbjerkeskogen. Bjerkemåler (Biston betularia) med industrimelanisme. Furumåler (Bupalus piniaria). Blåbærmåler (Eulithis populata) med larve på blåbær og blokkebær. Lyngmåler (Amatunga atomaria) hvor hunnen har hvite vinger og hannen svarte, begge med tverrstreker på begge vinger.

«En grøn Bladorm, en Maalerlarve, vandrer efter Enderne langsefter en Gren, vandrer ustanselig, som om den ikke kan hvile. Den ser næsten ingenting skjønt den har Øine, ofte staar den ret oppad og føler i Luften efter noget at støte mot; den ser ut som en Stubb grøn Traad som syr en Søm med langsomme Sting bortefter Grenen. Til Kvælds er den kanskje kommet dit hvor den skal hen.»

Knut Hamsun: Pan. Gyldendal Norsk Forlag 1954 s. 21.

Familien Nattfly (Noctuidae)

Kort og tykk bred kropp med mørkefargete forvinger med tegninger og 3-4 tverrbånd som gir kamuflasje. Ved midten av vingen to tappmerker og lenger ut på vingen et nyremerke. Nakne eller hårete korte larver. Nattaktive. Blått og rødt ordensbånd (Catocala) med fargete bakvinger. Engbåndfly (Triphaena pronuba) har gule bakvinger med svart kant. Jordfly (Agrotis segetum) gnager på planterøtter. Vanlig båndfly (Noctua pronuba). Ertefly (Melanchra pisi). Nattfly (Lecanobia thalassina)

Familien Spinnere/svermere (Bombycimorpha)

Kraftige, hårete og med farger. Kort sugesnabel.  Påfuglspinner (Eudia pavoniae). Silkespinner (Bombyx mori) lever på blader av morbærtreet. Larvene spinner en kokong. Under metamorfosen løses tråden opp. Det er kokongen som etter koking kan brukes til å hente ut den sammenhengende silketråden. Andre insekter som spinner tråder er edderkopper, spinnmidd, vårfluelarver og heggspinnermøll. Dødningehode (Acherontia atropos).

Familien Tannspinnere (Notodontidae)

Gaffelstjert (Dicranura vinula). Oksehodespinner (Phalera bucephala).

Familien Ekte spinnere (Lasiocampidae)

Kraftige, hårete med store vinger. Kan mangle sugesnabel.Hanner med buskete antenner. Larve med hår som kan gi irritasjon ved berøring. Spinner kokong  Furuspinner (Dendrolimus pini) gjør skade på furu og har overvintrende larve. Eikespinner (Lasiocampa quercus). Bærspinner (Macrothylacia rubi).

Familien Saturniidae

Nattpåfugløye (Saturnia pavonia)

Familien Spinnere (Lymantriidae)

Larver med hårbørster. Nattaktive. Barskognonne (Lymantria monacha) gir skade på gran.

Familien Bjørnespinnere (Arctiidae)

Klumpet kropp med håret larve. Nattaktive. Bjørnespinner (Arctia caja). Rustspinner (Phragmatobia fuliginosa) har larve på snøen om våren.

Familien Bloddråpesvermere (Zygaenidae)

Forvingene er lange og smale. Spolformete følehorn. Bloddråpesvermer (Zygena exalans) flyr i solskinn og har røde flekker på vingene.

Familien Sekkspinnere (Psychiidae)

Hunnen uten vinger. Lever i rør laget av planterester.

Familien Viklere (Tortricidae)

Brede vinger som er fynsete.  blader viklet sammen med spinntråder Larven i Furuskuddvikler (Evetria buolina). Eplevikler (Cydia pomonella) med larve i eplekjernehuset. Grankonglevikler (Cydia strobiella).

Familien Tresommerfugl (Cossidae)

Tredreper (Cossus cossus) har larve med karakteristisk lukt som lever i stammen på løvtrær.

Familien Ekte møll (Tineidae)

Smale vinger med en frynsete kant. Hode med hår. Klesmøll (Tineola biselliella) hvor larven lever på fibre fra dyr. Pelsmøll (Tineola pellionella) med larve i flyttbart hus.

Familien Spinnmøll (Yponomeutidae)

Rognebærmøll (Argyresthia conjugella) angriper rognebær og eple. Kålmøll (Plutella cruciferarum). Heggspinnermøll (Yponomeuta evonymellus) hvor hegg kan dekkes av spinn med larver.

Familien Gelechiidae

Gråfargete. Mange bladrullere. Kornmøll (Sitotroga cerealella).

Familien Phyllocnistidae

Ospeminermøll (Phyllocnistis labyrinthella) lager sølvskimrende gnagespor på ospeblad.

Familien Glassvinger (Sesiidae)

Gjennomsiktige vinger uten skjell.

Familien Pyralider/halvmøll (Pyralidae)

Bred bakvinge og trekantet forvinge. Ligner møll og viklere. Har tympanalrogan på 2. segmentet på bakkroppen. Larvestadiet lever ofte tilknyttet vann. Mange skadeinsekter. Larver kan leve omgitt av spinntråder.  Voksmøll (Galleria mellonella) lever i bikuber. Melmøll (Ephestia kühniella). Halvmøll (Crambus lathoniellus) sitter med hodet ned på grasstrå og har larve på sølvbunke. Grankonglemøll (Dioryctria abietella). Eikemøll (Acrobasis consociella). Heggspinnmøll (Yponomeuta evonymella) med larver i spin på hegg.

Familien Fjærmøll (Pterophoridae)

Kløftete oppdelte vinger, foldet på langs ut fra kroppen. Har lange bein. Vindelfjærmøll (Pterophorus pentadactyla) med larve i sammenrullet blad hos vindel. Kaprifolfjærmøll (Alucita hexadactyla).

Familien Sekkmøll (Coleophoridae)

De voksne spiser ikke, hunnen har ikke vinger, hannen flyr på dagtid. Larve en sekk av blader og strå som den frakter med seg og forpupper seg i. Hunnen fortsetter å leve i sekken hvor den blir kopulert. Svart stråsekkspinner (Psyche casta).Sigarsekkspinner (Taleporia tubulosa).

Familien Tusmørkesvermere (Sphinges, Sphingidae)

Store store nattsvermere med lange vinger. Lang snabel og spolformete følehorn. Kroppen er sigarformet og tykk. Står stille i luften mens de suger nektar. I hvile er vingene rettet bakover Naken larve med fargestriper og et horn på siste abdominalledd. Puppen overvintrer i jord. Noen har lange trekkveier. Er nattaktive.  Ligustersvermer (Sphinx ligustri). Dødningehode (Archerontia atropos). Ospesvermer (Laothoe populi). Furusvermer (Hyloicus pinastri) suger nekater fra lavendel og har larve på furu. Bredkantet humlesvermer (Hemaris furciformis)  kan minne om en humle, suger nektar av jonsokkoll, og larve på maure eller vivendel. Geitramssvermer (Deilephila elpenor).

Orden Biller (Coleoptera)

(gr. koleos - skjede; pteron - vinge; eng. beetles)

Ca. 350.000 arter. Biller har harde ugjennomsiktige dekkvinger (elytrum/elytron, gr. elytron - dekke) dannet fra første vingepar. Dekkvingene dekker over tynne  flyvevinger dannet av det andre vingeparet og som foldes sammen under dekkvingene når flyvingen avsluttes. Dekkvingene dekker hele bakkroppen som et beskyttende panser, unntatt hos rovbillene. Bitemunn. Larvene med tre par føtter på brystet (thorax). Biller som både har imago og larvestadium under vann har puppestadiet på land.

1) Underorden Adephaga

Det bakerste hofteparet dekker delvis det første synlige kroppssegmentet på bakkroppen.

Familien Vannkalver (Dytiscidae)

Vannkalver har kraftige svømmebein og trådformete antenner som er lenger enn palpene. Svømmebeina brukes samtidig i takt under svømmingen. Hannen med sugeskive på forbeinparet for å kunne holde seg fast i hunnen under parring. Rovdyr som lever bl.a. av rumpetroll. Fører bakkroppen opp til overflaten for å hente luft. Luftblære under dekkvingene. Larvene med bredt hode og kraftige kjever.

Familien Virvlere (Gyrinidae)

Er glinsende, blanke og virvler rundt på vannoverflaten i stille vann. Andre og tredje beinpar omdannet til flate svømmeføtter. Todelte fasettøyne hvor øvre del brukes til luftsyn og den nedre til bruk under vann. Korte kølleformete antenner. Svømmer skiftevis med bakbeina. Rovdyr som jakter på vannoverflaten. Kan dykke. Larvene har 8 trakégjeller (gjellevedheng) i par langs bakkroppen.

Haliplidae har bakre beinfeste dekt av plater.  Imago og larver lever av grønnalger. Larvene har trådformete korte antenner og lever på bunnen eller i vannvegetasjon.

Familien Vanntrampere (Haliplidae)

Små insekter med plateformete hofter. Dårlige svømmere. Lange trådformete antenner. Langstrakte larver med mange ledd med spisse utvekster.

Familien Løpebiller (Carabidae)

Mørk/fiolett farge. Lange kraftige bein. Rovdyr. Vanlig jordløper (Carabus nemoralis). Sandjegere (Cicinidelinae) er rovdyr hvor larven er gjemt i sanden. Sandjegere har brune eller grønne med flekker på dekkvingene, har store øyne og kjevene er kraftige.

2) Underorden Polyphaga

Det bakre hofteparet dekker ikke det første synlige segmentet på undersiden av  bakkroppen.

Familien Barkbiller (Ipidae, Scolytidae)

Små, sylinderformete. Stort forbryst hvor hodet dekket av et ryggskjold. Kølleformete  følehorn, ofte med en knekk. Hunnene gnager en morgang under barken hvor eggene legges. De hvite larvene gnager ganger ut fra morgangen hvor larvene lever i det næringsrike vaskulære kambiet mellom innerbark og veden, eller i ved. Lager karakteristiske ganger under barken. Kommuniserer med feromoner.  Stor granbarkbille (Ips typographus). Liten granbarkbille (Cryphalus abietis). Sekstannet granbarkbille (Pityogenes chalgographus). Blek barkbille (Hylurgops palliatus). Stor margborer (Tomicus piniperda). Prikket askebarbille (Hylesinus fraxini) i felte asketrær og tilhørende vedkubber, og knudret svartfarget bark («askeroder», «barkasser») på asketrær. Eikesplintborer (Scolytus  intricatus). Løvvedborer (Trypodendron domesticum). Almesplintborer (Scolytus laevis) som deltar i spredning av sopp som gir almesyke.

Familien Bladbiller (Chrysomelidae)

Hvelvet kort metallskinnende kropp, kan være sterkt farget. Trådformete følehorn. 3. fotledd hjerteformet. Runde øyne. Larver og imago (imagines) er plantespisere, vanligvis blader, ofte artsspesifikke. Kan ligne på marihøner, men antennene er lengre enn hos marihøner. Bøte larver som lever på røtter eller stengler, noen danner miner på bladene. Blå orebladbille (Agelastica alni) på or. Perikumbille (Chrysolina geminata). Grønn orebladbille (Linaeidea aenea). Ospebladbille (Melasoma poluli). Bjørkebladbille (Lochmaea capreae) Coloradobille (Leptinotarsa decemlineata) hvor både larve og imago lever på potetplanter. Jordlopper (Phyllotreta) gjør store skade på frøplanter av korsblomster (kål, reddik etc.). Noen lever akvatisk som langstrakte sivbukker. Nøkkerosebladbille lever på nøkkeroseblader,

Familien Bløtvinger (Cantharidae)

Bløte læraktige dekkvinger. Huden er bløt. Lange følgehorn og beinLange insekter som lever på planter og vegetasjon, ofte i solåpent blomsterrikt kulturlandskap og skogbryn.  Rovdyr som spiser andre insekter, men kan også spise deler av blomster. Larvene lever på bakken og spiser på planter.  Stor bløtvinge (Cantharis fusca) på skjermplanter. Blærebløtvinge (Malachius bipustulatus). Prestebille (Rhagonyca fulva)

Familien Borebiller (Anobiidae)

Små mørkefargete insekter. Larvene gnager og borer i dødt treverk. Larvene kalles tremark som kan gjøre skade på treverk hvor strukturen ødelegges. Forpupper seg under barken og kommer ut gjennom runde borehull i barken.  Noen arter lager bankelyder ("dødningeur"). Stripet borebille (Anobium striatum) borer hull i møbeltreverk og hustømmer. Kjukeborebille (Cis bidentatus)  blant annet i knuskkjuke. Eikeborebille (Xestobium rufuvillosum) stor bille på eik. Kamhornet borebille (Ptilinus pectinicornis)Brødbille (Sitodrepa panicea) i brød og mel.

Familien Clerider (Cleridae)

Maurbille (Thanasimus formicarius).

Familien Cucujidae

Sagtannet melbille (Oryzaephilus surinamensis)

Familien Frøbiller (Bruchidae)

Lever i frø, blant annet i frø fra flatbelg (Lathyrus sp.)

Familien Klannere (Dermestidae)

Langhårete larver. Skadedyr i hus. Fleskebille (Dermestes lardarius) på matvarer fra dyreprodukter. Fleskeklanner.

Familien Lysbiller/ildfluer (Lampyridae)

Hunnen vingeløs, og lyser. Larvene spinser snegler.  Sankthansorm (St.Hans orm) (Lampyris noctiluca) hvor hunnen er uten vinger og ligner larven. Lysorganer med bioluminiscens på undersiden av de tre bakerste kroppsleddene på hunnen. Hannen brun med lange folder på dekkvingene. Hunnene lyser i sommerkveldeneog tiltrekker seg hanner. Larvene mørkefarget med gule prikker.  Gamle verdens ildfluer.

Familien Marihøner (Coccinellidae)

Hvelvet halvkuleformet kropp. Beina er korte og kan trekkes inn under kroppen. Kølleformete fkorte ølehorn (antenner). Imago (imagines) og larver er rovdyr. Larvene med oransje farger predaterer bladlus. Dekkvingene sterkt farget (rødt eller gult) med svarte prikker og virker som advarselfarge. Ca. 5000 arter, hvorav ca. 55 arter i Norge. «Maria fly-fly». Hører med til overfamilien glans- og flatbiller (Cucujoidea).  Syvprikket marihøne (Coccinella septempunctata). Toprikket marihøne (Adelia bipunctata). Fjortenprikket marihøne (Calvia quarttuordecimguttata); askemarihøne (Chilocorus renipustulatus) på ask; sjakkbrettmarihøne (Propylea quatuordecimpunctata); øyeprikket marihøne (Anatis ocellata) på gran og furu; gulbrun marihøne (Myzia oblongoguttata); gullmarihøne (Scymnus auritus) på løvtrær som eik; bartremarihøne (Aphidecta obliterata) på bartrær.

Familien Melandryidae

Lever i kjuker og soppinfisert ved.

Familien Plasterbiller (Meloidae)

Tynn kutikula. Oljebille (Meloë) med hypermetamorfose. Spansk flue (Lytta vesicatoria) er grønnfarget, langstrakt og med vinger.

Familien Praktbiller (Buprestidae)

Ligner smellere, men kan ikke hoppe.. Små skinnende biller som spiser av bladene på urtaktige planter, busker og trær. . Larvene bleke, uten bein og lever i tre. Larvene lever under barken på trær, på stammer og greiner. Kan angripe røttene. Grønn parktbille (Agrilus viridis) på løvtreblader. Kastanjepraktbille (Agrilus angustulus).

Familien Rovbiller/kortvinger (Staphylinidae)

Korte dekkvinger og lang slank bakkropp. Små arter. Myrmekofile.

Familien Skarabider (Scarabaeidae)

Vifteformete følere (antenner). Ofte fargerike. Finn i vegetasjon eller gjødsel. Larvene blinde og hvite. Tordivler (Geotrupes) har ganger i jorda fylt med gjødsel. Oldenborrer hvor larvene lever av røtter. Nesehornbille (Oryctes nasicornis). Gullbasse (Cetonia) med larver i maurtuer og imago på blomster. Hellig pilledreier (Scarabeus sacer) lever i nedgravet gjødselkule. Finnes i middelhavsområdet.

Familien Skyggebiller (Tenebrionidae)

Stor melbille (Tenebrio molitor). Larven "melorm" til fuglefór. Dødningbille (Blaps mortisaga).

Familien Smellere (Elateridae)

Avlange insekter med sprettapparat på undersiden. Det første brystsegmentet har spiss bakkant.  Skadedyr. Kjølmark med flere års utvikling. Nye verdens ildfluer.

Familien Snutebiller (Curculionidae)

Munndeler ytterst på lang snute. Antennene er festet inne på snuten og har nærmest hode et kneledd.  Hvelvet kropp. Larven blek uten lemmer lever på røtter, blader, stengler eller frukt. Mange skadedyr som lever på planter. Gransnutebille (Hylobius abietis) gir mye skade på granplanter. Larven til nøttesnutebille (Balaninus nucum) gir skade på hasselnøtter. Bladrullere. Løvsnutebiller (Phyllobius).

Familien Trebukker (Cerambycidae)

Store langstrakte insekter med lange følehorn (antenner) og lange bein. Nyreformete øyne. Dagaktive og samler pollen fra blomster. Blomsterbukker. Hunnene legger egg i trær. Larvene er bleke, med vortaktige utvekster som bidrar i forflytningene i gangene som den graver og  lever i under bark eller i ved. Larve med lang utviklingstid. Forpupper seg i veden. Kan gi skade på hus og treverk. Tømmermann (Acanthocinus aedilis). Husbukk (Hylotrupes bajalus) gir skade i trehus og tømmer. Svart granbarkbukk (Tetropium castanaeum) på gran. Kortvinget granbukk (Molorchus minor).  Blåbukk (Calladium violaceum). Lønnebukk (Leptura melanura). Flekkblomsterbukk (Leptura quadrifasciata). Almebukk (Tetrops praeustra).

Familien Tyvbiller (Ptinidae)

Små, gulbrune. Eggformet bakkropp. Skadegjørere i hus. Vanlig tyvbille (Ptinus fur).

Familien Vannkjær (Hydrophilidae)

Ligner vannkalver, men har kølleformete følehorn og lange munnpalper (maxillepalper) som er lenger enn følehorna (antennene). Luft under buksiden. Lite utviklete svømmebein og kryper på underlaget. Når de svømmer brukes bakbeina skiftevis i utakt. Stikker hodet over vannet for å puste. Spiser planter. Larvene er rovdyr.

Familien Åtselbiller (Silphidae)

Har kølleformete følehorn. Dekkvinger korte. Forskjellig levevis. Beslektede åtselgravere (Necrophorus) graver ned små dyr og fugl ved å fjerne jorden under dem. Larvene lever i åtselet. Åtselgravere er åtselbiller som graver ned åtsler fra mindre dyr, småfugl og smågnagere,  e.g. åtselgraver (Nicrophorus vespilloides).  Nedgravingen hindrer fluer i å legge egg i åtselet. Åtselgraver har yngelpleie og kan kjenne lukten av et kadaver på lang avstand. Åtsel utsatt for rask forråtnelse og åtselbillene erstatter skadelige mikroorganismer med egne bakterier (mikrobiota) fra tarmen som inneholder antibiotika som forsinker nedbrytning av åtselet, samt antimikrobielle peptider som bevarer maten, e.g. Lipopeptid serrawettin W2.  Åtselgravere kan også frakte med seg midd som spiser flueegg og fluelarver. Åtselgravere har røde eller oransje streker på kroppen som gir  aposematisme.

Andre familier: Hjortebiller (Lucanidae); Klubbehornbiller (Pselaphidae); Pillebiller (Byrrhidae); Plasterbiller (Meloidea); Skyggebiller (Tenebrionidae); Stumpbiller (Histeridae); Trebiller (Bostrychidae).

Orden Strepsiptere/viftevinger (Strepsiptera)

(gr. strepsis - roterende; pteron - vinge; eng. stylops)

Små insekter. Forvingen kølleformet og bakvingen brukes til flyging. Kjønnsdimorfi. Frittlevende hanner, men hunnen og larven lever som parasitter på andre insekter (bier, veps etc.)

Orden Årevinger/veps (Hymenoptera)

(l. hymen - hinne/membran; pteron - vinge)

To par vinger og remste vingepar er størst. Årenettet i vingene er redusert. Vingene holdes sammen med kroker. 1. abdominalledd festet til brystet. Stort hode avsnørt fra thorax, og med bitende munn. Hoftering todelt. Hunnen med eggleggingsbrodd (ovipositor), eventuelt omdannet til stikkbrodd. Fakultativ eller obligatorisk partogenese.

1) Underorden Stilkveps (Apocrita)

Stilket bakkropp. Vepsetalje (stilk=petiol) laget av 1. og 2. leddet i bakkroppen og resten av bakkroppen kalles gaster. Larve uten bein. Eggleggingsrøret kan være utformet som stikkbrodd.  Polyembryoni og hyperparasittisme (parasitterer andre parasitter) finnes.

Familien Små snylteveps (Braconidae)

Snylteveps som lever på eller i andre insekter bl.a. sommerfugllarver, hvor de legger egg og larvene utvikler seg. Brukes i veksthusnæringen for å bekjempe skadeinsekter.

Familien Store snyltevevps (Ichneumonidae)

Trevepssnylter/sabelveps (Rhyssa persuatoria) snylter på treveps. Ophion. Agriotypus armatus legger egg i husbyggende vårfluelarver. Seilveps (Ophion luteus) gulbrun og krummet bakkropp, larvene snylter på nattsommerfugllarver. Darwinvepser e.g.  Ichneumon suspidiosis

Familien Sosiale bier og humler (Apidae/Apoidea)

Hårete insekter med sugemunn og samler blomsternektar. Bakbein hvor første fotledd er flattrykt, bredt og håret.  Bein- og buksamlere av pollen.Pollenkurv på bakerste beinpar.  og ser ut som en gul kule når den er fylt med pollen

Bier

Har to par vinger og giftbrodd med mothaker. . De fleste er solitære, men neon få lever i samfunn med bol i hule trær, eller i jord.. Maskebie (Prosopis confusa) med bol i hule bladstengler og trær. Jordbie (Anthrena varians). Vepsebie (Nomada fulvicornis) ligner en liten stikkveps. Borerbie (Osmia coerulescens). Ullbie (Anthidium manicatum). Hornbie (Eucera longicornis). Veibie (Halictus tumulorum). Honningbie (Apis mellifica) er sosiale insekter med flerårig samfunn og kommuniserer med lyd og og kroppbevegelser ("dans"). Har god orienteringsevne. Holdes som "husdyr" i bikuber. Et bisamfunn har bare en dronning som legger egg. Ubefruktede egg blir til hanner (droner) og befruktede egg blir til sterile hunner som virker som arbeidere. Maten er avgjørende om en hunn skal bli "arbeider" eller dronning. Bier lever ikke bare i kolonier, men viser sosial atferd og arbeidsdeling.  Biene produserer forskjellige typer honning avhengig av hvilke typer blomster de besøker og samtidig pollinerer. Varroamidd (Varroa jacobson) lever som parasitt på dronelarver og andre larver og kan utrydde et helt bisamfunn.

Humler

Humler (Bombus) er store, hårete og fargen er vanligvis svart, gul, hvit og brun. Befruktede dronninger overvintrer og larger bol om våren.  Jordhumle (Bombus lucorum), steinhumle (Bombus lapidarius) og åkerhumle (Bombus agrorum) er sosiale med ettårige samfunn. Markhumle (Bombus pratorum). Hagehumle (Bombus hortorum).

Gjøkhumler

Snyltehumler (Psithyrus) kan legge egg i humlebol. Gjøkhumler (snyltehumler) danner ikke sosiale samfunn, men snylter på sosiale humlesamfunn. Har ikke pollenkurv på skinnbeina på bakre beinpar. Har tynt hårlag. og kan ikke lage voks. Gjøkhumledronningen inntar et humlebol, avliver dronningen og får arbeiderhumlene til å fostre opp larvene. Jordgjøkhumle (Psithyrus bohemicus) snylter på jordhumle..

Familien Jordbier (Andrenidae)

Jordbier (Adrena) er solitære.

Familien Buksamlerbier (Megachilidae)

Bladskjærerbier (Megachile) er solitære med bol i jorda. Bladskjærerbie (Megachile centuncularis) bruker bladbiter som mat til larvene som er i bol i understein eller i sprekker i trær.Murerbier (Osmia).

Familien Anthophoridae

Vepsebier (Nomada) er solitære legger egg i jordbiebol. Pelsbier (Anthopora).

Familien Sandbier (Halictidae)

Sandbier (Halictus).

Familien Veiveps (Pompilidae)

Svarte med rødbrune bånd på bakkroppen. Lange bein. forbryst (prothorax) når fram til vingefeste.  Flyr nær bakken eller løper på bakken. Har giftbrodd og jakter på edderkopper som de legger egg i. Solitære. Vanlig veiveps (Anoplius viaticus). Flekkveiveps (Ceropales maculata) med hvite flekker på bakkroppen.

Familien Stikkveps (Vespidae)

Sosiale veps med gul- og svartstripet bakkropp. Vepsetalje, tynn forbindelse mellom bakkropp ogbryst. Øynene er nyreformet. Antenner med knekk. Vepsebol av papiraktig opptygget tremateriale. Befruktet dronning overvintrer.  Kraftige stikk som kan gi kraftig allergireaksjon. Tysk veps (Vespula germanica) og saksisk veps (Dolichovespula saxonica) med bol i uthus. Jordveps (Vespula vulgaris) med bol i jordhull. Kan være meget aggresive. Skogveps (Dolichovespula sylvestris). Rød veps (Parvespula rufa). Buskveps (Dolichovespula media). Enkelte kan reagere allergisk (anafyletisk sjokk) på vepsestikk. Vepsegiften inneholder en kompleks blanding av bioaktive peptider, biogene aminer, enzymer (fosfolipaser som gir hydrolyse av fosfolipider i cellemembraner og gir ødem;, hyaluronidase som hydrolyserer polysakkaridet hyaluronsyre i interstiell matriks mellom cellene, serin proteaser sombryter ned proteiner, sure og basiske fosfataser bryter binding til forsforgrupper),  proteiner (Antigen 5 med høyt innehold av aminosyren cystein), mellitin et protein som gir smertefølelse,  samt lavmolekylære metabolitter som bradykinin, histamin og acetylkolin. 

Familien Veps (Vespidae)

Svart og gul farge. Nyreformete øyne. Forvingen foldet på langs i hvilestilling. Knebøyd følehorn. Vepsetalje. Larvene lever av opptyggete insekter. Imago lever av nektar. Solitære arter med biologi som hos graveveps. Sosiale veps i ettårige samfunn. Dronninger overvintrer. Bol i jord, trær eller uthus. Bolet omgitt av papiraktig materiale som vepsen har gnagd fra treverk. Rosettveps (Polistes) med hylsterløst bol. Vespa har bol med et ytre hylster. Europeisk geithams (Vespa crabro) er den største av stikkvepsene, er karnivor, kan predatere honningbier og veps, og og er i ferd med å få økt utbredelse i Sør-Norge. Den har sterkt summende lyd. 

Familien Galleveps (Cynipidae)

Små mørkefargete insekter som ligner på maur, med eller uten vinger. Har bådet kjønnet generasjon og partogenese (jomfrufødsel). Hunnen legger egg i planter Larve lever i galler på planter bl.a. eik og osp.

Familien Gullveps (Chrysididae)

Bakkropp med tre  ledd og kan rulles i kuleform som beskyttelse mot giftbrodder, samt hard overflate . Er fargerike (grønne, rød, blå) og metalliske og snylter på larvene graveveps og solitære veps og bier. Trives i solskinn (solskinnsinsekter) og varmt vær. Tilhører broddvepsene (Aculeata) Ildgullveps (Chrysis ignita) er en kleptoparasitt og legger egg i reirene til veps og bier hvor de spiser larver og egg. 

Familien Graveveps (Sphecidae)

Forbryst (prothorax) rekker ikke fram til vingerota. Egg legges i ganger med en drept larve eller insekt, drept med giftbrodden. Reir i sand, jord, råtne stubber, trestammer og greiner. Glansgraveveps (Pemphredon lugubris). Svart gulprikket graveveps/stor vedgraver (Ectemnius cavifrons). Svart hvitprikket graveveps/sandfluegraver (Oxybelus uniglumis).

Familien Veiveps (Pomilidae)

Kroppen mindre stilket. Som graveveps men tar edderkopper.

2) Underorden Planteveps (Phytophaga, Symphyta)

Bakkroppen ikke stilket. Hunnen med leggebrodd. Larvene med bein.

Familien Treveps/bartreveps (Siricidae)

Har lang sylinderformet bakkropp. Store og ofte med svart, gul eller blå farge, uten vepsetalje. Hunnen har lang, sagtakket og kraftig eggleggingsbrodd (ovipositor) brukes til å legge eggene i trevirke, og kan være skadedyr.  Larvene hvite, bakkroppen ender i en trone, og de lever i bartreved hvor de graver ganger. Rundt flyvehull i barken. Kjempetreveps (Urocerus gigas). Hunnen har gule tverrbånd på bakkroppen. Hannen har mørkefarget bakkropp som ender i en spiss. Blå treveps (Sirex juvencus).

Familien Bladveps (Tenthredinidae)

Kort og bre kropp, uten vepsetalje. Larvene ligner på sommerfugllarver. Lever på blad.

Familien Barveps (Diprionidae)

Granbarveps. Vanlig furubarveps (Diprion pini).

Familien Klubbeveps (Cimbicidae)

Familien Halmveps (Cephidae)

Familien Løvtreveps (Xiphydriidae)

Familien Rosenbladveps (Argidae)

Familien Spinnveps (Pamphiliidae)

Familien Chalcidoidae

Mange er parasitter på andre insekter. Noen uten vinger. Mange små arter.

Familien Maur (Formicidae)

Dorsale utvekster (maurhump) på de to første abdominalleddene. Knebøyde følehorn (antenner). Forkropp og bakkropp atskilt med en smal talje. Flerårige sosiale samfunn. Kan leve i tuer med barnåler eller i jordtuer hvor det kan bygges opp en jordhaug fra utgraving av ganger. Hanner dannes fra ubefruktede egg. Sterile hunner som arbeidere utvikles fra egg hvor larvene får vanlig næring. Dronninglarver får spesiell ernæring. Droner og dronninger har vinger, Sverming på solrike dager hvor flyvemaur forlater tua for å starte parring i luften. Lander til slutt på bakken og hannene dør.  Rovdyr. Imago lever av plantesaft, som bl.a. kan hentes fra bladlus som melkes for sukkerløsning. Larvene mates med insekter. Hunner og "arbeidere" kan ha giftbrodd eller giftkjertel. Sprøyter bl.a. ut maursyre. Hanner og hunner har vinger. Vingeløse arbeidere. I motsetning til termitter har maur mørk farge. Maur kan ha meget kompleks atferd med å ha andre insekter som slaver, noen kan dyrke sopp, og lus kan holdes som husdyr. Rød skogsmaur (Formica rufa) bygger tuer av barnåler. Stokkmaur (Camponotus). Svart jordmaur (Lasius niger) og gul jordmaur (Lasius flavus) har reir under stein og i jord. Rovmaur (Formica sanguinea) ligner på rød skogsmaur. Buker slavemaur til å bygge reir i trestudder eller under stein, er aggresiv og kan raide andre maursamfunn. Oransjemaus (Lasius fuliginosus) danner svampformet reir i trestammer og treverk. Samler honningdugg. Brun maur (Formica fusca).Eitermaur (Myrmica) med giftbrodd. Bladskjærermaur (Atta) skjærer ut bladbiter som de dyrker sopp på. I maurtuene kan det leve andre arter insekter (myrmekofile). Noen arter benytter andre insekter som slaver. Andre opptrer som gjestemaur i andre arters tuer. Myrmekore maur kan spre frø med elaiosom bl.a. svaleurt, hårfrytle, blåveis og gullstjerne.

Orden Tovinger (Diptera)

(gr. dis - to; pteron - vinge; eng. true flies)

Fluer og mygg. Imago med bare ett par vinger og bakre vingepar omdannet til svingkøller. Sugemunn som suger plantesaft eller blod. Store øyne. Larvene uten bein.

1) Underorden Mygg (Nematocera)

Lange følehorn med minst 6 ledd. Larvene med tydelig hode. Har ofte slank og spinkel kropp. Larvene har tydelig hode.

Familien Fjæremygg (Chironomidae)

Små med kort snabel. Hannen med fjærformete følehorn. Forbeina kan være hevet over hode når de sitter og kan ligne på stankelbein.  Ofte i store svermer  med dansende hanner i nærheten av forhøyninger i terrenget i vindstille og fuktig vær, og som lokker til seg hunnder som blir parret. De glassklare vingene mangler skjell og er kortere enn kroppen. Larver, ca. 1 cm lange, ofte rødfarget (globiner) som bunndyr i vann, ofte næringsrikt vann, men også i tilknytning til bekker og fuktig jord. Larvene kan flytte seg vha. gangvorter. Larvene  lever i rør eller fritt. Noen bygger fangstnett. Noen inneholder hemoglobinlignende stoff og kan leve tilnærmet anaerobt. Noen er rovdyr og andre spiser detritus. Larvene er viktig mat for fisk.

Familien Gallemygg (Cecidomyidae)

Små, med liten kropp og lange bein.

Familien Hærmygg / sørgemygg (Sciaridae)

Mørkefargete med grå vinger, bryst med pukkel. Hvitfargete larver med mørkt hode lever i løvfall, kompost eller dyreekskrementer. Larvene beveger seg i flokk (hær).Larvene kan danne en meterlang samlet slangeaktig kolonne, hærorm, som beveger seg over skogbunnen. Virker muligvis som en antipredatorstrategi. Sciara hemerobiodes med gulfarget bakkropp med mørke ventrale striper. Suger nektar fra blomster i skjermplantefamilien. 

Familien soppmygg (Mycetophilidae)

De adulte har utseende som minner om mygg, men mangler sugesnabel. Arter (>>4500, ca. 600 i Norge) atskilles etter utforming av kjønnsorganer. Larvene er hvite eller gule med mørkt hode lever i sopp. Vanlig soppmygg (Mycetophila ornata).

Familien spinnmygg (Keroplatidae)

Spinnmygg ligner soppmygg, men har vinger som dobbelt av vingelengden.Larvene lever i rørformet spinn mellom vissent løv og kvister på skogbunnen. Spinnet danner et nett som fanger smådyr som larvene lever av. Langhornsoppmygg (Macrocera vittata) med gulrødbrune med slank kropp, lange følehorn og med mørke tverrstriper på bakkroppen.  Beina er lange med børster. Finnes på skjermplanter.

Familien Vindusmygg (Anisopodidae)

Familien Hårmygg (Bibionidae)

Under flyving henger beina ned. Store svermer ved vann, skogbryn og lysninger i skogen.Larvene lever i jord og spiser råttent plantemateriale.Skoghårmygg / markusflue (Bibio marci) med mørkefarget hårete kropp, brystet skinnende.

Familien Knott (Simuliidae)

Små med brede følehorn, og brystet er kuleformet. Har korte antenner. Mørkefarget rund kropp og brede vinger og kort kompakt sugesnabel. Kropp og vinger kan ha hvite fargemønstre. Flere arter kan spre sykdomLigner små fluer og hunnen suger blod. Korte antenner med skiveformete ledd. Larver lever i rennende vann. Larvene har festet bakkroppen til underlaget. Labrum er omdannet til vifteorgan som filtrerer næringspartikler. Puppene på bunnen av bekken i kokonger spunnet av tynn tråd. Hunnene suger blod.  Tuneflue (Simulium truncatum) har vært en stor plage i Østfold, bl.a. ved Aagaardselva. Gjendeflue (Metacnephia tredecimata). Elveblindhet (onchocerciasis) er forårsaket av rundormen (Nematoda) og filiarormen  Onchocerca volvulus i familien Filariidae som spres via bitt fra svartfluer (Simulium sp) i familien Simuliidae , orden tovinger (Diptera)  som lever langs elver og vassdrag i Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og på den arabiske halvøy. Gir hudknuter med adulte individer som lager larver som spres rundt i kroppen, også øyne hvor den kan forårsake blindhet. Kan behandles med legemiddelet ivermectin. Ivermektin virker ved å interferere med glutamatstyrte kloridkanaler i koblingen mellom nerveceller og muskelceller hos invertebrater. Gjør at kloridkanalene blir stående åpne og permeable noe som resulterer i endring av membranpotensialet. Ivermectin har også andre biologiske effekter. En stamme av aktinobakterien Streptomyces avermitilis isolert fra jord i Japan inneholder flere homologe ivermektiner. Virksomt mot mikrofilarier til Onchocerca volvulus.

Familien Sviknott / bitemygg (Ceratopogonidae)

Tynne og lange små mygg med kroppen delt i ledd. Vinger hårete, mørkeprikkete og rettet flatt bakover kroppen i hvile. Hannen suger blomsternektar, men hunnen hos noen arter f.eks. Culicoides suger blod fra områder med tynn hud. Stikkemunn hos hunnen suger blod. Larvene kan være lange og tynn med en hårdusk bakerst. Larvene kan også være korte og håret. Larver bukter seg under svømming og har et ånderør i en hårkrans bakerst.  Larvene lever fuktig jord og myr hvor de spiser organisk materiale eller er predatorer. Sviknott (Culicoides pulicans) i store lydløse svermer ved vann i vindstille fuktige sommerkvelder.

Familien Stankelbein (Tipulidae)

Lange tynne bein. Stikker ikke. Pøseformete lange larver i jord eller ferskvann. Både imago og larver er store. Med eller uten trakégjeller. Lever av plantedeler, f.eks. torvmose, men andre kan være rovdyr. Puppen henger i vannoverflaten.

Familien Vintermygg (Trichoceridae)

Slanke stankelbeinlignende mygg aktive dansende svermer om kvelden på vindstille dager i vinterhalvåret når temperaturen nærmer seg frysepunktet. Gjennomsiktige vinger, i hvile foldet over ryggen.. Larvene lever i strøfallet blant råtnende blad, sopp og ekskrementer. Vintermygg (Trichocera hiemalis).

Familien Glansmygg (Phychopteridae)

Slanke mørkefargete mygg med kontrastfarger. Lar med langt ånderør uttrukket i brodd. Finnes i pytter med mudder og  råtnende løv. Larvene spiser mikroskopiske alger.

Familien U-mygg (Dixidae)

Stankelbeinlignende men skilles på årenettverket på vingene. U-formet larve som lever i grensen vann/land. Vifteapparat virvler mat inn i munnen. Slekter: Dixa, Dixella

Familien Stikkmygg (Culicidae)

Har gjennomsiktige vinger, i hvile holdt ned langs den slanke kroppen, og lange tynne bein. Bakerste beinpar kan være hevet fra underlaget den sitter på. Skjell langs årene på vingen. Oppsvulmet forbryst. Munndeler børsteaktige. Mange lever i tilknytning til dammer, grunne sjøer, bekker og myrer. Hunnen er blodsugende med stikkende munndeler (proboscis) som kan penetrere huden hos vertebrater. Trives best i de vindstille demrings- og skumringstimene i tilknytning til bjerkeskog, vann og myr. Stiv stikksugesnabel ligger inne i en underleppe formet som et rør. Hunnen suger blod som gir protein og jern som brukes til å produsere egg. Byttedyr for blodsugende hunnmygg lokaliseres sannsynligvis via luktstoffer, CO2 , kroppsvarme og syn. Insektspyttet hindrer blodkoagulering og gjør at mastceller  produserer histamin som gir muskelavslapning i blodåreveggen og utvidelse av blodårene. Hannen har mer hår på følehornene enn hunnen. Hannen lever av plantesaft. Gjennomgår stadiene egg, larve, puppe og voksen (adult), Egg legges på vannoverflaten. Larvene med halevifte på bakkroppen, henger i overflatehinnen hvor ånderøret stikker ut i lufta ved stilleståede vann og dammer. Larvene lever av bakterier, alger og detritus (organiske næringspartikler) som de filtrerer ut fra vannet.  Kan forlate vannoverflaten med vrikkende kroppsbevegelser ved forstyrrelser og bevege seg ned på bunnen hvor de kan beite på råttent plantemateriale..  Puppen er også frittsvømmende hengende i vannoverflate, er kommaformet og har et pusterør. Flere stikkmygg er vektorer som overfører virus- og parasitt sykdom. Aedes aegypti er vektor for flere virussykdommer: gulfeber, denguefeber, zikafeber, chikungunyafeber.

Slekter: Aedes, Ochlerotatus, Culiceta, Culex. Vanlige arter i skog er Aedes communis, Aedes cantans, Aedes intrudens. I tilknytning til brakkvann langs kysten i Sør-Norge finnes Aedes detritus.  Aedes hexodontus på fjellet.   I elvedeltar kan man finne Aedes stictus. Larvene i dammer etter snøsmeltingen med stillestående vann. Slekten Culex e.g. Culex pipiens suger blod fra fugler. Slekten Anopheles finnes også i Norge i form av Anopheles maculipennis på fugler, og Anopheles claviger som kan bite mennesker.Stor husmygg (Culiseta annulata) tor mygg som overvintrer. Liten husmygg (Culex pipiens). Malariamygg ca. 35 arter, bl.a. Anopheles gambiae overfører malariaparasitter  blant annet Plasmodium falciparum. hos mennesker og Plasmodium relictum på fugler (fuglemalaria).  Aëdes aegypti overfører flavivirus som gir gul feber, Denguefeber, Chikungunya-virus og Zika. Culex pipiens og andre Culex-arteroverfører West Nile virus, hvor fugler kan være mellomvert.  Noen mygg kan overføre patogene nematoder. Mosquito (sp. mosca - + ito - liten flue)

Familien Svevemygg (Chaoboridae)

Ikke blodsugende. Glassklare larver som flyter horisontalt i vannet pga. to mørkefargete luftsekker. Luftsekkene/gassblærene gjør at de kan vandre verikalt. Larvene er rovdyr og kan klare seg med lite oksygen. Svømmer i 8-talls mønster. Puppene henger i vannoverflaten.

Familien Sommerfuglmygg (Psychodidae)

Larve i vann har godt utviklet hode, men er uten lemmer. Kryper ved buktninger. Finnes i forurenset vann, også innendørs i vannsluk.

2) Underorden Laverestående fluer (Brachycera)

Følere (antenner) med mindre enn 6 ledd, vanligvis 3 ledd. Aldri ryggbørster på 3. ledd. Larvene med redusert hode. En eldre inndeling er fluer (Brachycera) med laverestående fluer (Orthorrapha) og høyerestående fluer (Cyclorrhapha). en nyer inndeling av Brachycera er Stratiomyomorpha, Xylophagomorpha, Tabanomorpha, og Muscomorpha.  

Familien Humlefluer (Bombyliidae)

Ligner på humler. Lang sugesnabel brukes til å suge nektar fra blomster. Kan stå stille i luften lik blomsterfluene. Hunnen legger egg i bolet til jordboende humler og bier. Spiser pollen og seinere larvene til humler eller bier.Stor humleflue (Bombylius  major) Kroppen hårete med store øyne og har lang sugesnabel. Larvene snylter på larver til humler eller bier. Svart humleflue (Hemipenthes morio).

Familien Klegg (Tabanidae)

Middels til store fluer (eng. "horseflies"). Store fargete fasettøyne. Følehorn korte, tykke med med 3 ledd, hvorav ytterst ledd ringdelt. Vingene glassklare og kan ha prikker eller mønstre. Stikkende og skjærende munn som skjærer ut et trakantet hull i huden hvorfra hunnen suger blod. Hannen lever av blomsternektar, men hunnen trenger blodproteiner til produksjon av eggene. Trives i sol og unngår skygge og mørke.   Må ikke forveksles med bremser som ikke er blodsugende. Hodet formet som en trekant. Hunnene er blodsugere (hematofage). Larver med vorteliknende utvekster som kan trekkes inn. Larvene er rovdyr som lever i jorda. Larver kan også leve langs vann. Biter vanligvis ikke nnendørs. Blinding (Chrysops) også kalt flekkeflue kan bite mennesker og er en plage for bærplukkere, fiskere og badende ved ferskvann i skog når den flyr omkring hodet med summende lyd. Flekkeflue er mest aktiv ved sol og høy temperatur. Det er hunnen som suger blod som trengs til utvikling av eggene. Hannen spiser pollen og nektar. Flekkeflue er en hydrobiont hvor larvene utvikles i fuktig jord, myr, ved våtmark eller vann. Eggsamlingene til flekkeflue finnes på akvatisk vegetasjon, eggene er først hvite og blir deretter mørkefargete.  Flekkeflua bruker syn, lukt og CO2  for å identifisere objekter den kan suge blod fra. Kjevene biter gjennom huden og det sprøytes inn antikoagulerende middel. Blodet fordøyes i en svampaktig labella.  Kuklegg (Tabanus bovinus) har summende lyd. Regnklegg (Haematopota pluvialis) er vanlig over hele Norge. Vingene holdes bakover og tett inntil kroppen, når den stille og lydløst setter seg på armer, bein og andre nakne hudområder. Kan være en sann plage om sommeren. Noen kan spre virus eller trypanosomer. 

Familien Rovfluer (Asilidae)

Middels til store insekter (eng. "robber flies") og kroppen er hårete. Hodet bredt og kort, i avsmalnet overgang til bryst (htorax), og pannen er senket ned mellom store fasettøyne og danner et søkk. Har også tre punktøyne (ocelli).  Har kraftige bein. Bakkroppen spisst avsmalende. Kan ha stive børster i ansiktet rundt munndelene, mystaks (gr. mystakos - overleppe, mustasje). De voksne er rovdyr som fanger andre insekter i flukt, og som de suger ut med en sugemunn (hypopharynx, gr. hypo - under; pharyngx - svelg). I jaktstratetigen sitter de på vente- og utsiktsplasser inntil et egnet bytte flyr forbi. Dreper bytte med gift og skiller ut enzymer som løser opp de fangete bytte. Svarthårrovflue (Machimus atricapillus).  Lang gressrovflue/ smal rovflue (Leptogaster cylindrica). Svart engrovflue (Dioctria atricapilla). Svartfotskogrovflue (Neoitanus cyanurus). Gulhåret rovflue (Laphria flava).

Familien Våpenfluer (Stratiomydae)

Larvene lever i vannpytter og henger i overflatehinne i en sølvfarget krans.

Familien Båndfluer (Tephritidae)

Båndfluer har vinger med tydelige fargete bånd og flekker. Hunnen med langt eggleggingsrør. Larvene lever på planter hvor noen lager galler eller miner. Tistelbåndflue (Urophora cardui). Selleriflue (Philopylia heracli) med larve på skjermplanter.

Familien Dansefluer (Empididae)

Dansefluene hører med til overfamilien Empidoidea sammen med styltefluer, dvergdansefluer (Atelestidae), buskdansefluer (Hybotidae) og Microphoridae. slanke insekter. Hannene svermer danseaktig i luften i parringsøyemed med hunner. Hannen kan gi hunnen et fanget bytte som gave i parringsakten. Hannene er nektarspisere, men kan fange insekter gitt som gave til parringsvillige hunnder. . Stor danseflue (Empis tesselata). Empis borrealis

Familien Stilettfluer (Therevidae)

Slanke og hårete. Trives i solrikt habitat.Vanlig stilettflue (Thereva nobilitata).

Familien Snappefluer / Snipefluer (Rhagionidae)

Fra en utsiktspost flyr de ut og snapper insekter som flyr forbi, eller hanner med holooptiske øyne tett sammen sitter å venter på en hunn (dioptiske øyne med mellomrom mellom øyne) som flyr forbi. Prikket snappeflue (Rhagio scolopaceus).

Familien Trefluer (Clusiidae)

 Treflue (Xylophagus compedita). Voksen svart, slank med gule bein. Larver lever i trestubber.

Familien Kjerrfluer / Sneglefluer (Scimyzidae)

Slanke med lange bein og brun til rød farge. Larvene predaterer snegler og mudslinger, oftest i tilknytning til vann kan også være parsittoider. Kjerrflue (Tetanocera elata).

Familien Krattfluer / Løvfluer (Lauxaniidae)

Små fluer (<7mm) med store øyne. Kan ha flekkmønster på vingene. Larvene er saprofage.  Krattflue (Sapromyza sp.).

Familien Flekkfluer (Otitidae)

Familien Ostefluer (Piophilidae)

Familien Styltefluer (Dolichopodidae)

Stylefluer er små, har lange bein og kan ha farge i metallisk blå eller grønn. Hann med kopuleringsorgan bøyd inn under bakkroppen. Lever i tilknytning til vegetasjon ved vann, og er ofte rovdyr. Grønn stylteflue (Dolichopus claviger).

Familien Eddikfluer (Dryomyzidae)

Middels store slanke, gule, oransje eller brune fluer. Gul buskflue (Dryomyza anilis).

Familien Sumpfluer (Heleomyzidae)

Familien Svingfluer (Sepsidae)

Familien Vepsefluer (Conopidae)

Slanke insekter, lite hårete, nedbøyd bakkropp, stort hode (eng. «thick-headed flies»). Farge svarte og gule, eller hvite og gule og ligner i utseende veps. De fleste voksne suger nektar med lang sugemunn (proboskis). Larvene er parasitter på stikkveps. Hunnene antriper aggresivt veps og bier og legger egg i dem. Vanlig vepseflue (Conops quadrifasciata).

Familien Minérfluer (Agromyzidae)

Slanke små fluer med store vinger. Larvene lever inne i blad hvor de spiser av det klorofyllholdige mesofyllet. Slekten Agromyza lager miner på arter I grasfamilien, blant annet på kornslagene. Havrebladminérflue (Chromatomyia fuscula). Kålminérflue (Phytomyza rufipes). Hvitpuppeminerflue (Chromatomyia horticola) på prydplanter og erter. Liriomyza bryoniae og  floridaminérflue (Liriomyza trifolii) på tomat. Liriomyza chinensis på løk. Liriomyza flaveola på gras.  Napomyza carotae på gulrot, Napomyza gymnostoma på løkvekster. Bjørkeminérflue (Agromyza alnibetulae) med gangminer som utvikles til flateminer på bjerkeblad. Phytomyza spinaciae lager gangminer på åkertistel (Cirsium).Sør-amerikansk minérflue (Lunomyza huidobrensis) er en art som man ikke ønsker skal etablere seg i Norge, er funnet i veksthus.

3) Underorden Høyerestående fluer (Cyclorrapha)

Følehorn med 3 ledd. 3. ledd  vanligvis med ryggbørste.

Familien Blomsterfluer / Svevefluer (Syrphidae)

Minner om veps med med striper i gul og svart farge påden brede og flate bakkroppen. Har store øyne. Står stille i luften ved blomster vanligvis skjermplanter og korsblomster.Stort hode. Falsk åre på vingene, minner om to vingekanter. . Ett par vinger, det andre paret danner svingkøller. Droneflue (Eristalis) med hvite hardføre larver med langt ånderør "rottehale" lever i stinkende pytter med gjørme og gjødselvann. Filtrasjonsapparat. Stor droneflue/rottehaleflue (Eristalis enax). Hagedroneflue (Eristalis horticola) har rottehalelarve. Humleblomsterflue (Volucella bombylans) . Vanlig solflue (Helophilus pendulus). Dødningshodeflue (Myatropa florea) med rottehalelarve. Skogblomsterflue (Dasysyrphus venustus). Belteblomsterflue (Meliscaeva cinctella).

Familien Sphaeroceridae

Familien Stråfluer (Chloropidae)

Fritflue (Oscinella)

Familien Minerfluer (Agromyzidae)

Larver lager larveganger (miner) på blad.

Familien Psilidae

Gulrotflue (Psila rosae) skader gulrot.

Familien Fruktfluer (Drosophilidae)

Fluer med røde eller brune øyne. Bananflue (Drosophila melanogaster) med store spyttkjertelkromosomer. Mye brukt i genetisk forskning bl.a. av T.H. Morgan. Bananfluen har bare 4 par kromosomer, og i tillegg har larvene spyttkjertler med kjempestore polyten kromosomer. Gulrotflue. Frittflue. Osteflue med larver i ost.

Familien Vannfluer (Ephydridae)

Svermer og lever i tilknytning til vann. Noen arter tåler høye konsentrasjoner salt i saltsumper. 

Familien Bremsene (Oestridiae)

Store insekter. Rudimentær munn. Hudbrems med egg i dyrehår og larvene lever i huden. Storfeets hudbrems (Hypoderma bovis og Hypoderma lineatum). Reinsdyrets hudbrems (Oedemagena tarandi). Hestens magebrems (Gastrophilus intestinalis) med egg i hårene, og som utvikles i magen på hesten etter at de blir slikket opp. Nesebrems plasserer larvene inn i nesebor hos dyr. Reinens nesebrems (Cephenomyia trompe). Sauens nesebrems (Oestrus ovis) er vivipar. Oksebrems (Hypoderma).

Familien Husfluer / Møkkfluer (Muscidae)

Svingkøllene dekket av et skjell (squama).  Larvene lever i råttent organisk materiale. Vanlig husflue (Musca domestica) med larver i gjødsel. Stikkflue (Stomoxys calcitrans) i fjøs og stall. Fluene kan overføre sykdom bl.a. tyfus. Tsetsefluer (Glossina) suger blod og noen arter i Afrika overfører trypanosomer som gir sovesyke.  Mange arter lever i tilknytning til husdyr og mennesker, tiltrukket blant annet av svette og tårer. Arter svartfluer, svettefluer og skogflue (Hydrotaea irritans) kan være irriterende innpåslitne på varme solrike dager i vindstille. Stor husflue (Musa domestica) er en kosmopolitt og kan også delta i spredning av smitte fra patogene bakterier (Salmonella, Vibrio, Shigella  o.a.) samt Chlamydia trachomatis som gir øyesykdommen trakom.  Larvene lever saprofyttisk i råtnende og dødt plantemateriale, kompost, møkk (gjødsel), åtsler. Adulte (voksne) kan være saprofage, hematofage, eller leve på utskilt materiale fra planter eller dyr.  Hodet har børster med orbitalbørster rundt store fasettøyne, kinnbørster (vibrissa),  hypopleuralbørster og beinbørster. Har sugende eller stikkende munndeler. Antenner med tre ledd. Vingene glassaktige med årer. Larvene kalt maggot har hode i den spisse enden.  Kuflue/ høstflue (Musca autumnalis). Vanlig stikkflue (Stomoyxs calcitrans) i tilknytning til fjøs og husdyr. Liten husflue (Fannia canicularis). Soppmuggflue (Phaonia variegata).  Polietesflue (Polietes lardarius). Mydaeaflue (Mydaea scutellaris)  på skjermplanter, frukt og sopp. Flere arter er harmløse som slektene Mesembrina og Volucella.

Familien Anthomyiidae (gr. anthos - blomst; myia - flue)

Liten kålflue (Delia radicum) gir avlingsskade på grønnsaker i korsblomstfamilien. Puppe overvintrer i jorden. Egg legges på bakken i tilknytning til røttene på kålplanter og de klekte larvene gnager på røttene. Stor kålflue (Delia floralis) omtrent lik den lille. Løkflue ( Delia antiqua) legger egg på bladslirene med larver som lever inne i løk eller purre og gnager på røttene. Bønneflue (Delia florilega) hvor larvene spiser på frøplantene av bønner og erter. Adia cinerella; Hydrophoria linogrisea; Anthomyia pluvialis; Hylemya nigrimana.

Familien Snyltefluer (Tachinidae)

Store fluer med børster på kropp og bein.  Gode flyvere, kan stå stille i luften som likt blomsterfluer. Hvite ovoide egg med flat underside legges på overflaten til insekter. Larvene lever som snyltere (parasittoider) på andre insekter i bl.a. sommerfugllarver, også noen på skrukketroll, edderkopper og skolopendere.). Grønn snylteflue (Gymnochaeta viridis). Techina fera; Dexia rustica; Eriothris rufomaculatus.

Familien Spyfluer (Calliphoridae)

Spyfluelarver, kalt maggot, har avsmalnet hodeende, lever i råttent kjøtt, åtsler, råtne plantedeler eller sopp, møkk, gjæret frukt. Spyfluene er store blå/grønne/svarte metallskinnende. Hår under basis av vingene. Sugende munndeler, og de voksne (adulte) spiser nektar og pollen fra blomster, blant annet skjermplanter. Noen arter sprer smitte. Kan legge egg i sår.  Blå spyflue (Calliphora vomitoria), maggotlarver brukt til isfiske (pilking). Tørrfiskspyflue (Calliphora uralensis). Rødkinnet spyflue (Calliphora vicinia).Grønn gullflue (Lucilia caesar). Loftsflue (Pollenia rudis). Gullflue (Orthellia caesarium). Vanlig kjøttflue (Sarcophaga carnaria).Kjøttfluer plasseres ofte i en egen familie (Sarcophagidae).

Familien Lusfluer (Hippoboscidae)

Flattrykte. Læraktig kutikula. Mangler ofte vinger og har klør. Ektoparasitter på pattedyr og fugl hvor de suger blod. Voksent individ har vinger, men mister vingene når det har  slått seg ned i fjærdrakt eller pels hvor det fester seg med beina. Kravler i hår eller fjær sidelengs med kraftige klør på beina. Legger egg som blir en puppe i pelsen.  Hunnen lager nesten ferdig utviklet larve som forpupper seg rett etter fødsel.. Hjortlusflue legger en forpupningsklar larve, en larve ad gangen, som faller ned på bakken. Larven utvikler seg i en eggbeholder fra eggleder. Hjortlusfluelarven forpupper seg umiddelbart og blir liggende til august-september hvor den klekkes.  Hjortlusflue (Lipoptena cervi) har spredd seg fra Østfold og videre mot Østlandet. Hjortelusflue er kjent fra Sverige hvor den kalles elgfluga. Hjortelusflue kryper opp i nakken og håret, hvor man kan kjenne den kravle. Vanskelig å drepe og må knuses mellom fingrene. Hjortlusfluen suger blod og kan hos mennesker gi bitt. Hvorvidt hjortlusflua kan spre parasitter er ukjent, men den hematotrope Gram-negative bakterien Bartonella har blitt funnet i lusflue. Muligens den også kan spre trypanosomer, men er ikke kjent hos oss. Stor fuglelusflue (Ornithomyia avicularia) på fugl.  Crataerina pallida og Stenepteryx hirundinis på svaler. Sauelusflue (Melophagus ovinus).

Andre familier fluer:

Borefluer (Tephritidae); Flaggermusfluer (Nycteribiidae); Pukkelfluer (Phoridae); Rotfluer (Psilidae); Stråfluer (Chloropidae); Tangfluer (Coelopidae); Vannfluer (Ephydridae); 

Orden Lopper (Siphonaptera)

(gr. siphon - sifong/suge ut; apteros - vingeløs; eng. fleas)

Stikk- og sugemunn med sugerør fra overleppen. Sammentrykt kropp fra sidene. Sekundært vingeløse insekter. Parasitter på fugl og pattedyr, og suger blod. Lever i tilknytning til hår, pels eller fjær.  Larven er ikke parasitt, men lever av organisk avfall i reir eller bo.  Sandloppe (Tunga penetrans) kan suge blod og hunnen kan bore seg inn i huden på føttene.

Familien Pulicidae

Menneskeloppe (Pulex irritans). Hundeloppe (Ctenocephalides canis). Katteloppe (Cetenocephalides felis). Pestloppe (Xenopsylla cheopis) har overført byllepest.

Familien Ceratophyllidae

Fuglelopper.

Teksten er hentet fra leddyr

Tilbake til hovedside

Publisert 16. jan. 2019 09:28 - Sist endret 31. mars 2022 14:32