Advarselfarger

Skremselvarselfarger. Aposematisme. Kraftige og sterke farger i rødt eller gult, i fargemønstre ofte kombinert med svart, virker som varselfarge som signaliserer til potensielle predatorer (rovdyr) om at de fargerike kan forsvare seg, er giftige, og har bitter smak. Finnes hos insekter, slanger, amfibier og fisk.

Signaler har to formål. Skremme vekk eller skjule og gjemme seg for predatorer, eller å delta i kommunikasjon med parringspartnere. Signalene kan være visuelle med farger og fargemønstre, lukt, eller lyd og akustikk (skremselsrop eller lokkerop).  Aposematisme er en anti-predatorstrategi basert på sterke røde, gule farger, kombinert med svart. Eksempler er marihøner med rød farge og svarte flekker smaker vondt. Veps og bier med alternerende svarte og gule striper på bakkroppen har giftbrodd. Bloddråpesvermer med røde flekker på svart bakgrunn. Giftige korallslanger med fargete bånd. Harmløse ugiftige slanger som etterligninger i fargemønster hos korallslanger  er eksempel på Batesisk (Batesiansk) mimikry, hvor en ufarlig art etterligner en farlig art i beskyttelsesøyemed. Den engelske naturviteren Henry Walter Bates (1825-1892) tilbrakte mye tid i Brasil og hadde ekspedisjoner i regnskogen i Amazonas sammen med Alfred Russel Wallace (1823-1913), kjent for Wallace-Darwin evolusjonsteori.  Ufarlige blomsterfluer (Syrphidae) også kalt svevefluer, samt glassvinger (Sesiliidae), en type sommerfugler etterligner utseende (vernelikhet) med de svarte og gule ringene på bakkroppen hos bier og veps. Noen insekter etterligner utseende til maur eller edderkopper. Via evolusjon gir mimikry konvergering mot samme fenotype hos arter som genetisk er meget forskjellige. Aposematiske pilgiftfrosker (Dendrobatidae) med røde og gule farger. 

Müllersk mimikry (er hvor to eller flere arter som alle er giftige og smaker vondt og er utsatt for å bli spist av samme predator har utviklet samme fargemønster og advarselsignal som derved gir gjensidig fordel og nytte ved at predatoren lærer raskere hvem de ikke skal drepe og spise. Navn etter den tyske Fritz Müller (1821-1897) som levde i Brasil var en ivrig forkjemper for Darwin, og i 1879 innførte begrepet. Et eksempel Müllersk mimikry er tropisk Heliconius sommerfugler.

Farger på fisk kan skyldes tilpasning til habitat, kamuflasje (kryptisk farging), fysiologisk fargeendring til skiftende omgivelser (flatfisk, Pleuronectiniformes).  har funksjon i artsgjenkjenning i partnervalg og parring med seksuell dimorfi, eller ha en aposematisk funksjon med antipredatorstrategi. 

Noen har spekulert på om sterke røde høstfarger på løvteblader kan virke som et antipredatorsignal.

Hos mennesker kan farger ha pyskiske eller kulturelt avhengige egenskaper i sanseopplevelser. Sterk rød farge blir brukt som advarsel, i flytende overgang via gult til ufarlig grønn.

Tilbake til hovedside

Publisert 22. juni 2021 13:42 - Sist endret 23. juni 2021 09:32