Åtsel

Den døde kroppen (skrotten) til virveldyr som ligger ute i naturen. Kadaver. Åtsler inneholder næring, gir mat og spises av større åtseletere som kråkefugler (ravn, kråke, skjære, nøtteskrike), rovfugler (havørn, kongeørn), hundedyr (ulv, rev), bjørn, gaupe og jerv. Mange karnivore (kjøttspisere) er også åtseletere. Åtseletere i havet er slimål (Myxine), krabber, og slangestjerner. Den døde kroppen til virvelløse dyr kalles vanligvis ikke åtsel. Døde store sjøpattedyr som hval kan i arktiske strøk gi næring til isbjørn. Lukten fra dødt organisk materiale lokker til seg insekter som  spyfluer, kjøttfluer, åtselbiller som sammen med larvestadier deltar i nedbrytning av åtselet.

I varme strøk er gribber og hyener åtseletere. Døde hval som synker ned på havbunnen kan omsettes av slangestjerner, krabber og andre krepsdyr.

Saprofage dyr spiser dødt organisk materiale, vanligvis fra døde dyr. Kannibalister spiser døde dyr fra egen art, f.eks. smågnagere kan ved liten tilgang på mat spise døde artsfrender. 

Den bakterielle nedbrytningen av kroppen starter straks etter at døden har inntruffet. Kadavere fra husdyr blir raskest mulig destruert for å hindre sykdomssmitte og lukt. Alt som er født vil en gang dø. Til tross for den store mengder ville dyr som finnes er det sjelden man finner åtsler eller rester av døde dyr, noe som viser hvor effektivt det organiske materialet blir omsatt av nedbrytere. Man kan spekulere på om dyr som holder på å dø gjemmer seg, slik at dette også bidrar til at det er så sjelden man ser kroppen fra døde dyr ute i naturen. Beinrester er det vanligste å finne, men også fjær fra fugler som er fanget av rovfugl eller rev.

Spyfluer

Spyfluer (Calliforidae) tiltrekkes raskt av dødt organisk materiale, de parrer seg, legger egg som klekkes raskt til spyfluelarver (maggot).  Antennene hos insektene har reseptorer som kan motta luktstoffer fra dødt organisk stoff. Spyfluer er store hårete fluer, skinnende i metallisk blå og grønn. På solrike dager kan de også sees på planter hvor de spiser nektar, samt på råtnende plantemateriale. Hunnen legger egg i åtsler.Blå spyflue (Calliphora vomitoria). Calliphora vicina. Vanlig gullflue (Lucilia caesar)

Kjøttfluer

Kjøttfluer (Sarcophoridae),

Åtselbiller og åtselgravebiller

Åtselbiller (Silphidae) er gode flyvere med bra luktesans. I tillegg til åtsler kan de også spise råttent plantemateriale og sopp eller være rovdyr. Dekkvingene avsluttes brått og dekker ikke hele bakkroppen. Følehorn er vanligvis kølleformete Kadaverbille (Sciodreponides watsoni). Rødbrystet åtselbille (Oiceoptoma thoracica) med rødaktig pronotum (gr. pro – før; noton - rygg), ryggsiden av forbrystet (prothorax).Sortkøllet åtselgraver (Nicrophorus vespilloides), i underfamilien åtselgraver (Nicrophorinae). Nicrophorus investigator med oransje flekker og mønstre på dekkvingene, og oransje farge ytterst på køllene på antennene. Kan også ha med seg billemidd (Pergamasus crassipes) i familien Parasitidae som den lever i symbiose med.

Åtselgravebiller i slekten (Nicrophorus), familien Silphidae,  fjerner jorden under mindre fugler og smågnagere, slik at de forsvinner fra jordoverflaten, og brukes som næring av larvene fra de nyklekkete eggene. Fjær og pels blir fjernet og overflaten dekket av stoffer som bremser nedbrytningen. Åtselgravebiller har yngelpleie og suger opp næring som de forer larvene med. Slektsnavnet er Nicrophorus, autor Fabricius 1775 (den danske zoologen Johan Christian Fabricius, elev hos Linnè),  men står også oppført som Necrophorus, (gr. nekros - død; phorein - bærer) en endring av navn gjort av svenske Carl Petter Thunberg (Japans linneus, eller grunnlegger av Sør-Afrikas botanikk).

Kortvinger

Kortvinger (Staphylinidae) er lLange og små insekter. Korte dekkvinger og bøyelig bakkropp. Åtselkortvinge (Aleochara  lanuginosa). Gjødselkortvinge (Omalium rivulare).

Edderkoppdyr

Små edderkoppdyr e.g. midd, deltar også i nedbrytningen av åtselet. 

Annet

Åtsel brukt som lokkemiddel ved åtejakt, eller av naturfotografer. Det er ikke lov å legge ut døde husdyr som åte i naturen.

Hvor raskt nedbrytningen av en død kropp skjer blir brukt av kriminaletterforskere som hjelp til å identifisere dødstidspunktet for lik. 

Tilbake til hovedside

Publisert 5. jan. 2020 12:19 - Sist endret 5. juli 2021 16:51