Sjøpattedyr

Flere pattedyr har under evolusjonen sekundært vendt tilbake til vann. Ekte sel og hvalross har utviklet seg fra karnivore dyr i bjørnefamilien. Sjøkuer er planteetere i slekt med elefantene, og hval har partåete hovdyr lignende flodhest som stamform.

Orden Hvaler (Cetacea)

(l. cetus - hval, eng. whales)

Finnes i alle havområder fra Arktis til Antarktis og lever både i hav og ferskvann. Noen har lange vandringer, men krysser ikke ekvator. Ca. 80 arter.  Lever vesentlig av animalsk mat. Strømlinjeformet som en fisk og uten hår med glatt hud, eventuelt med riller, som gir lite turbulens i vannmassene når den beveger seg (energiøkonomisk framdrift).  Noen har en ryggfinne som er en hudfold, gir stabilisering av kroppen i vannmassene. Halefinnen er uten knokler og er stilt vannrett, den beveges opp og ned, i motsetning til hos fisk, og sørger for framdriften. Blåsehullet (nesebor) kan åpnes og er parret eller uparret. Atskilt spiserør og luftrør, til forskjell fra mennesket fra mennesket hvor det bare er strupelokket (epiglottis) som hindrer at mat kommer ned i luftrøret.  Kommer opp til overflaten for å puste. Små lunger og unngår dykkersyke. Skifter ut mesteparten av lufta i lungene ved en utblåsning. Muskler med mye myoglobin som binder oksygen fra lufta.  Har padlelignende forlemmer (sveiver) som brukes til styring. Mangler ytre baklemmer, men  rester av baklemmene finnes inne i kroppen. Skulderbein, overarmsbein og et stivnet albueledd inngår i styreorganet (sveiv). Tykt lag med isolerende spekk inn til muskulaturen som holder på varmen og en tynn overhud. Fettrik lever. Har ikke ytre ører, men har velutviklet hørsel. Bardehval kommuniserer over lange avstander med lavfrekvent lyd ca. 25 kHz. Ultralyd (0.2-200 kHz) kan også brukes som sonar Føding av unger (kasting) og diing skjer i vann. Det finnes rester av knokler som er reminiscenser fra hoftene fra landlevende forfedre. Dievorte i en hudfoldsprekk på begge sider av kjønnsorganet. Penis dekket av hudfold. Hannhvalen har meget lang og fleksibel penis, e.g. knølhval. Elvedelfiner, finnhvaler og narhvaler med bøyelig hals (frie halsvirvler). De andre har fra 2-7 sammenvokste halsvirvler. Hannhvalen kalles okse og hunnhvalen ku.

    Tidligere har mennesket drevet omfattende hvalfangst. Det minoiske templet Knossos (Herakleion på Kreta) har murfresker av delfiner.  Svend Foyn konstruerte i 1868 en granatharpunkanon, som ga grunnlaget for moderne hvalfangst, og omtrent utryddelse av flere hvalarter, blant annet blåhval. 

Knossos, Hellas

Freske med delfiner fra Knossos, Kreta, sein minoisk tid fra ca. 1500-1600 tallet f.kr.

Underorden Bardehval (Mysticeti)

(eng. baleen whales)

Få arter og store dyr, hunnen større enn hannen. Blåhvalen det største dyr på jorda.  Underbitt, og parret neseåpning (dobbel åpning) i symmetrisk kranium. De har barder istedet for tenner, og har en stor tunge som brukes til å presse vannet ut gjennom bardene. Tenner kan finnes på fosterstadiet. Spiser plankton og krill Baklemmene er sterkt redusert.

Familien Retthvalene (Balaenidae)

(eng. right whales)

Klumpet kroppsbygning og flyter i sjøen etter harpunering. Har ikke ryggfinne og er uten bukfurer. Stort hode og kjevene sterkt buet. Lange og spisse barder (inntil 4 m). Sammenvokste halsvirvler. Sveivene er brede og avrundet. Halen slås mot vannflaten før de dykker. Lang penis. Parringsritual hvor flere hanner kurtiserer hunnen. Grønlandshval (Balaena mysticetus). Dvergretthval (Caperea marginata). Nordkaper (Eubalaena glacialis).

Familien Gråhvalene (Eschrichtidae)

(eng. grey whales)

Gråhval (Eschrichtius robustus). Mangler ryggfinne, men pukler på den bakerste delen av ryggen. Huden med rur og hvallus.

Familien Finnhvalene (Balaenopteridae)

(eng. rorquals)

Størmlinjeformet med ryggfinne og bukfurer. Hodet middels stort med rette kjever, og korte og brede barder. Sveivene er lange og spisse. Halsvirvlene er ikke sammenvokst. Hunnen større enn hannen.

Blåhval (Balaenoptera musculus). Brydehval (Balaenotera edeni). Finnhval (Balaenoptera physalus). Seihval (Balaenoptera borealis). Vågehval (Balenoptera acutorostrata). Antarktisvågehval (Balaenoptera bonaerensis). Knølhval (Megaptera novaeangliae) med avansert lydytring. Lyden går raskere i vann enn i luft. Brydehval (Balaenoptera brydei). Edens brydehval (Balaenopter edeni).

Underorden Tannhvaler (Odontoceti)

(eng. toothed whales)

Mange arter og mindre dyr. Hannen (okse) er større enn hunnen (ku). Likt bitt og uparret neseåpning i usymmetrisk kranium. De to neseborene samles til et halvmåneformet blåsehull dekket av et lokk. Kjevene nebbformet. De har tenner og liten tunge. Tennene er koniske og udifferensierte. Små hval har vanskeligere for å holde på varmen enn store og må ha tykt spekklag. Kjønnsmodne ved 3-4 års alder. Tannhvalene lager klikkelyder som gir et ekko som kan brukes som biosonar på lignende måte som ekkolokalisering hos flaggermus og ekkolodd. Lyden (100-200 kHz) og skapes ved at luft presses forbi hudfolder i nærheten av åndehullet (blindsekker i nesegangene). Lyden forsterkes via et fettfylt organ foran åndehullet. Lyden mottas ved at underkjeven leder lyden tilbake til det indre øre. Små tenner gjør at maten må slukes. Har atskilt luft- og spiserør.

Familien Ferskvannsdelfiner/elvedelfiner (Platanistidae)

(eng. river dolphins)

Lange kjever (spisst nebb) med koniske tenner. Store ikke sammenvokste halsvirvler som gir bøyelig hals. 8 par ribbein. Dårlig syn med redusert øye og synsnerve. Bruker ekkolokalisasjon. Primitive hvaler med relativt liten hjerne. Slekter Inia; Lipodes; Platanista; og Stenodelphis. Gangesdelfin (Platanista gangetica) mangler øyne, noe den ikke trenger i det grumsete vannet. Flere gangesdelfiner bruker sonar og samarbeider om å jage fisk på land som de deretter spiser. Indusdelfin (Platanista minor). Amazonasdelfin/boto (Inia geoffrensis). Kinesisk elvedelfin/baiji (Lipotes vexillifer). LaPlata delfin (Pontoporia blainvillei).

Familien Nebbhvaler (Ziphiidae)

(eng. beaked whales)

Lang snute/kjever. Har ikke kløft i halefinnen. Ett par synlige tenner i underkjeven. Spiser blekksprut. Arnouxs nebbhval (Berardius arnuxii). Bairds nebbhval (Berardius bairdii).  Nordlig nebbhval (Hyperoodon ampullatus). Sørlig nebbhval (Hyperoodon planifrons). Longmans nebbhval (Indopacetus pacificus).  Shepherds nebbhval ( Tasmacetus shepherdi). Cuviers nebbhval (Ziphius carirostris). Spisshval/nebbhval (Mesoplodon). Grays spisshval (Mesoplodon grayi). Gingotannet spisshval (Mesoplodon ginkgodens). Bahamondes spisshval (Mesoplodon bahamonddi). Hectors spisshval (Mesoplodon hectori). Layards spisshval (Mesoplodon layardii). Peruspisshval (Mesoplodon peruvianus). Stejnegers spisshval (Mesoplodon stejnegeri). Trues spisshval (Mesoplodon mirus). Gervais spisshval (Mesoplodon europaeus). Blainvilles spisshval (Mesoplodon densirostris). Hubbs spisshval (Mesoplodon carlhubbsi). Andrews spisshval (Mesoplodon bowdoini). Sowerbys spisshval (Mesoplodon bidens).

Familien Niser (Phocaenidae)

(eng. porpoises)

Spadeformete tenner og ikke markert snuteparti. Triangulær ryggfinne. Ligner delfiner. Nise (Phocoena phocoena). Slekter: Neomeris; Phocoenoides; Neophocoena; Australophocoena.

Familien Delfiner (Delphinidae)

Blåsehullet formet som halvmåne med konkav side forovervendt. 4-5 par ribbein og med de to første halsvirvlene sammenvokst. Springere med markert snuteparti. Begge kjever med tenner. Velutviklet hjerne og høy intelligens. Spekkhoggere samarbeider i velutviklet jaktteknikk på stimer med fisk. Cepahlorhynchus. Delfin (Delphinus delphis). Feresa. Grindhval (Globicephala melaena/melas). Rissodelfin (Grampus griseus). Kvitnos (Lagenorhynchus albirostris). Kvitskjeving (Lagenorhynchus acutus). Lagenodelphis. Orcaella. Spekkhogger (Orcinus orca). Pseudorca. Stripedelfin (Stenella coeruleoalba). Nebbdelfin (Steno bredanensis). Tumler (Tursiops truncatus). Halvspekkhogger (Pseudorca crassidens).

Familien Spermasetthvalene (Physeteridae)

(eng. sperm whales)

Blåsehullet foran på siden. Underkjeve med funksjonelle tenner. Spermasettorgan i hodet med spermasettolje som blir voksaktig melkehvit, jfr, sperm,  når hvalen er død. Spermoljen med smeltepunkt ca. 29oC kan ha betydning ved dykking og oppstigning fra store havdyp og tilpasning til temperaturgradienten i vannet  Stort hode, jfr, macrosepalus, med tenner bare i underkjeven, jfr, catodon. Hjernen er en av de største kjent fra pattedyr. Det finnes albinoer (hvite) variteter. Spiser blekksprut og dykker ned mer enn 1kilometer (1000 m) i jakten på blekksprut. Både det høye trykket ved slike dyp (Pascals lov, trykket stiger med ca. 1 atmosfære for hver tiende meter under havoverflaten) og lagring av oksygen i hemoglobin i blod og i muskler med mye myoglobin for å gjennomføre dykket representerer en utrolig fysiologisk tilpasning, som vi bør beundre.  Spermhvalen er størst av tannhvalene. Kommuniserer med lyd og ekkolokalisering.  Slekter: Kogia (med ryggfinne); Physeter. Spermasetthval/kaskelott (Physeter catodon) har som navnet sier bare tenner i underkjeven   Spermhvalen (Physeter macrocephalus syn P. catodon) har stort hode med blåst framover mot venstre. Dvergspermhval (Kogia sima). Pygmespermhval (Kogia breviceps).

Ambra (hvalrav) er en velluktende voks- eller gallelignende utskillelse fra fra tarmen til spermasetthvalen, og tidligere brukt i parfyme.  Fargen er i begynnelsen gråaktig, men den mørkner og blir hard via oksidasjoner. Inneholder blant annet kolesterol, og  muligens rester fra blekksprut som hvalen har spist. Større klumper kvitter hvalen seg med gjennom munnen.  Tidligere ble ambra tørket og brukt i smykker. Klumper med ambra er blitt funnet på havet og strender. 

I boka Moby Dick av skrevet av den amerikanske forfatteren Herman Melville jakter kaptein Ahab på hvalfangstskuta Pequod en hvitfarget spermasetthval kalt Moby Dick. Historien fortalt via jeget Ishmael, den eneste overlevende etter jakten på hvalen. Boka begynner med fynd: "Kall meg Ismael". Historien har mange fortolkninger. Kobling til Leviathan i det gamle testamentef,  i Jobs bok 41:1-25 og det onde,  Leviathan som et drageslangelignende sjøuhyre. Filosofen Thomas Hobbes og boka Leviathan.  Prometeus. Jona tre dager i hvalfiskens buk.   Filmen Moby Dick med Gregory Peck i hovedrollen (1956) og filmen  In the heart of the sea (2015), basert på boka In the Heart of the Sea: The Tragedy of Whaleship Essex.  En fossil hvalart funnet i Peru, S-Amerika, har fått navnet Leviathan melvillei. Moby Duck i Donald.

Familien Narhval (Monodontidae)

Finnes i Arktis (Narhval og hvithval). Har ikke ryggfinne og halsvirvlene er fri. Ribbein og blåsehull som hos delfiner. Hannen større enn hunnen. Narhvalhannens venstre tann utvokst til et spyd.  Hvithval/beluga (Delphinapterus leucas). Narhval (Monodon monocerus).

Familien Stenidae

Vesenlig i ferskvann. Snuten er markert og blåsehull, halsvirvler og ribbein som hos delfiner. Kronen på tennene er furet og ru. Slekter: Sousa; Sotalia; Steno.

Underorden Achaeoceti

Utdødde. Arter fra Paleocen bl.a. zeuglodonter (Zeuglodon).

Den internasjonale hvalfangstkommisjon (IWC) og forbud mot kommerisell hvalfangst, hvalreservat i Antarktis, her kryr det av interessemotsetninger.. Norge, med synet "pro-hvalfangst" i IWC, driver såkalt "forskningsfangst" på vågehval. Fra Japan, som trakk seg ut fra IWC i 2019, drives det også forskningsfangst på flere hvalarter, men hva går egentlig denne forskningen ut på, og hva har den ført fram til av vitenskapelig godtatte konklusjoner ? Tips meg gjerne. 

Sel (Pinnipedia)

Sel er et av sjøpattedyrene, men er også et rovdyr, og finnes i alle havområder fra Arktis til Antarktis og lever både i sjø og ferskvann.

Føding av unger og diing skjer på land eller isflak. Ungene kan ligge i huler under snøen. Avhengig av luftehull i isen. ca. 30 arter. Noen har vandringer (grønlandssel og klappmys) og andre er stasjonære. Lever av animalsk mat, vesentlig fisk. Har små spisse tenner. Har skinn med tett kort hårbekledning. Har på tidlig stadium som foster eller ved fødsel ullhår. Disse røyter og erstattes med dekkhår. Klappmys har ullhår som foster, men fødes med dekkhår ("Blueback"). Hos grønlandssel fødes ungene med ullhår (kvitunger). Baklemmene minner om en hale og er effektivt tilpasset svømming. Beveger seg dårlig på land sammenlignet med sjøløvene, og bruker buktende bevegelser eller kan skli på is eller snø. Både øresel og hvalross har baklemmene under seg. Luffer hos sel (sveiver hos hval) er analogt bygget opp med albueledd pluss kneledd innenfor kroppskonturen. Har klør på fingrene. Både sel og hval har spesielle blodkarsystemer som spiller stor rolle under dykking for å unngå dykkersyke. Spesielt høyt innhold av hemoglobin i blodet. Muskler med høyt innhold av myoglobin som binder oksygen. Varmetapet fra sveivene blir minimalt pga. spesiell blodtilførsel (arteriovenøse anastomoser). Store øyne. Ekte sel mangler ytre øre. Velutviklete værhår.

Familie Øresel (Otariidae)

Kort pels og ungene fødes med lite ullhår. Lite ytre øre. Forlemmene brukes skiftevis i sjøen, mens både for- og baklemmer brukes på land. Testiklene i scrotum. Ilium svakt bøyd. Underfamilie Pelssel (Arctocephalinae) og underfamilien Sjøløver (Otarlinae). Nordlig pelsseler (Callorhinus ursinus). Sørlige pelsseler (Arctocephalus). Søramerikansk pelssel (Arcetocephalus australis). Guadalupepelssel (Arcetocephalus townsendi). Amesterdam Island pelssel (Arcetocephalus tropicalis).  Juan Fernandezpelssel (Arcetocephalus philippi). Kapp-pelssel (Arcetocephalus pusillus).  Kerguelenpelssel (Arcetocephalus gazella).  New Zealandpelssel (Arcetocephalus forsteri). Galapagospelssel (Arcetocephalus galapagoenis).  Kaliforniasjøløve (Zalophus californianus). Galapagossjøløve (Zalophus wollebaeki). Japansk sjøløve (Zalophus japonicus). Australsk sjøløve (Neophoca cinera). Stellers sjøløve (Eumetopias jubatus). Søramerikansk sjøløve (Otaria flavenscens).

Familie Ekte sel/øreløse sel (Phocidae)

Har ikke ytre øre. Hårdekt kropp. Ungene med ullhår som røyter før fødselen hos klappmys og etter fødselen hos grønlandssel. Bruker baklemmene til svømming og forlemmene til styring. På land vrikkes kroppen med baklemmene strekt bakover. Sterkt ilium bøyet i en knekk utover.

Underfamilie Phocinae (Nordlige sel)

Grønlandssel (Phoca groenlandica). Havert (Halichoerus grypus). Klappmys (Cystophora cristata). Ringsel (Phoca/Pusa hispida). Steinkobbe (Phoca vitulina). Havert (Halichoerus grypus). Storkobbe (Erignathus barbatus). Baikalsel (Pusa sibirica). Kaspisel (Pusa caspica). Largasel (Phoca largha).

Underfamilie Monachinae

Krabbeetersel (Lobodon carcinophaga). Leopardsel (Hydrurga leptonyx). Ross sel (Ommatophoca rossii). Weddel sel (Leptonychotes weddelli). Nordlig elefantsel (Mirounga angustirostris). Sørlig elefantsel (Mirounga leonina). Middelhavsmunkesel (Monachus monachus). Hawaiimunkesel (Monachus schauinslandi). Amerikansk munkesel (Monachus tropicalis).

Familie Hvalross (Odobenidae)

Stor hjørnetann særlig hos hannene hvor de er parallelt plassert og mer sprikende hos hunnen. Mangler ytre øre. Baklemmene kan snus innunder kroppen. Svømmer med forlemmene skiftevis og bruker baklemmene som fisk og ekte sel. Finnes i Nordishavet. Hvalross (Odobenus rosmarus).

Orden Sjøkuer/sirenedyr/manater (Sirenia)

(gr. seiren - sjønymfe; eng. sea cows/manatees)

Lever langs kysten, i elver og elvemunninger i det Indiske hav, østkysten av S-Amerika og V-Afrika. Ca. 5 arter. Trege og hårløse. Halefinnene står vannrett. Føding av unger og diing skjer i vannet. Herbivore (planteetere), men ikke drøvtyggere. Lang tarmkanal. Stasjonære arter.

Familien Manater (Tricheidhidae)

Kinntennene fornyes. Amazonasmanat (Trichechus inunguis). Amerikamanat (Trichechus manatus). Senegalmanat (Trichechus senegalensis).

Familien Dugonger (Dugong)

Dugong (Dugong dugon). Akvatiske herbivore. Ingen baklemmer. Stellers sjøku (Hydrodamalis gigas). Georg Wilhelm Steller (1709-1746) var en tysk lege og naturviter med stor interesse for botanikk og zoologi, og deltok på en ekspedisjon ledet av Vitus Bering med skipene Sankt Peter og Sankt Paul  fra Okhotsk, Kamtsjatkahalvøya i 1740. Ved Beringøya oppdaget han Stellers sjøku, slekt med elefant. Sjøkuer finnes vanligvis i tropiske strøk, men her var den i kalde kystfarvann. I1768 drepte mennesket det siste individet av Stellers sjøku, som vanlig imponerende gjort. Steller har også fått sitt navn tilknyttet Stellers sjøløve (Eumetopias jubatus) og andefuglen stellerand (Polysticta stelleri). Til forskjell fra Vitus Bering som døde av skjørbuk overlevde Steller Steller gjorde deretter naturstudier et par på Kamchatka, men døde på reisen tilbake til St.Ptersburg.

Evolusjon  av hval

 Hval, med dorsalt blåsehull og skalle med undervannskommunikasjon, er etterkommere etter terrestre morkakedyr (placentale pattedyr) fra Eocen.  En annen gruppe var elefantlignende dyr (proboscider) (gr. proroskis - elefantsnabel) med snabel som utviklet seg til sjøkuer. Karnivore rovdyr i bjørnefamilien utviklet seg til sel og hvalross.  Fossile former av tann- og bardeehvaler er kjent fra Oligocen. Utviklingen av hval skjedde fra partåete hovdyr/artiodactyler (Artiodactyla) som er som inkluderer f.eks. hjortedyr, kamel og gris, og spesielt flodhest og hval står nær hverandre i utviklingen. En felles synapomorfi for alle artiodactyler er et ankelbeinet har runde ledd i hver ende og begrenser bevegelsen mellom ankel og bein. Forlemmene blir utviklet til sveiver, baklemmene reduseres eller forsvinner. Baklemmene på embryo blir reabsorbert før fødselen. Det dannes en stiv horisontal hale tilpasset opp-ned bevegelse av ryggsøylen. Nesebor på toppen av hodet gir redusert nesebein. Halsvirvlene reduseres og blir sammenkoblet.  Det utvikles et annet system for hørsel tilpasset levevis under vann. Trommebeinet (tympanicum) får en fortykket medial kant.  Hval har tre midtørebein bak tromhinnen, men øreåpningen er tett. Lyd med lav og høy frekvens blir laget av sammenpressing av  luft i kroppen. Lyden tas imot av underkjeven og overføres til midtøret via en fettpute i hodet. Hval kan også benytte ekkolokalisering. Tannhvalene (Odontoceti), som spiser blekkspurt og fisk, og bardehvalene (Mysteceti),   tilpasset føde med  zooplankton og flytende krepsdyr, atskilte seg i Oligocen. Mesonychid hadde stort hode med tenner og beveget seg på fire bein.  Alle Archaeocetene hadde tenner og tannformel som pattedyr. Fossiler av  Pakicetus inachus (Pakicetidae) som levde i Tethyshavet tidlig i Eocen, er blitt funnet i Kuldanaformasjonen og  Chorlakki i Pakistan og i India.  Pakicetus hadde primitivt tannsett (I-C-P-M = 3/3-1/1-4/4-4/4), øyet satt høyt på hodet og øret var utviklet som hos landdyr. Mens Pakicetus levde helt terrestrisk, så levde Rhodocetus mest akvatisk, mens Dorudon levde helt akvatisk. Balaena er stamformen til alle nålevende hval.  Fossiler av den primitive hvalen Himalayacetus som levde for ca. 54 millioner år siden er funnet i Sabathu-formasjonen i India.  Ambulocetus natans (Ambulocetidae) som levde for ca. 47 millioner år siden hadde baklemmer med tær og små hover som en mellomting til det som finnes hos terrestre dyr og moderne hval. Ambulocetus kunne både svømme og bevege seg på land, og fosiler er funnet i Pakistan. Andre Archaeoceter var Basilosaurus, som var helt marin, levde for 40 millioner år siden og det er funnet fossiler i Egypt, samt Chrysocetus healyorum. Basilosaurus var strømlinjeformet med sveiver til styring, ryggvirvlene var konstruert for å bevege kroppen opp og ned,  og hadde fremdeles rester av ytre baklemmer.  Llanocetus og Aetiocetus var bardehval med tenner som levde i Oligocen. Moderne spermhval mangler funksjonelle tenner i overmunnen.

Teksten er hentet fra pattedyr

Tilbake til hovedside

Publisert 15. jan. 2019 10:35 - Sist endret 28. apr. 2020 12:23