Spise

Fortære, ete, furasjere. Innta næring og mat for å kunne opprettholde livet til organismen. Ved drikke inntas vann. Organismer som spiser organiske molekyler fra primærpdusenter eller sekundærkonsumenter er heterotrofe. Mat gir energi og grunnleggende kjemiske bestanddeler som er nødvendige for vekst og opprettholdelse av kroppen. Planter, alger, fytoplankton, fotosyntetiserende bakterierer autotrofe og som med lysenergi "spiser" uorganiske stoffer (mineralnæring, CO2, og vann) som de omdanner til komplekse organiske molekyler, fundamentet i alle trofiske nivåer og næringspyramider. 

Polyfage er generalister som spiser mange forskjellige typer mat, mens monofage er spisespesialister som bare spiser en hovedtype mat. Det ufordøyde av maten skilles ut av kroppen som feces og urin.

Avhengig av type mat deles dyrene inn i :

1) Plantespisere (planteetere, herbivore) som spiser bare plantemateriale.  Kan inndeles i fruktspisere (frugivore), grasspisere (graminivore),  bladspisere (folivore), rotspisere, frøspisere (granivore), nektarspisere (nektarivore),  og pollenspisere (palynivore), vedspisere(lignivore, xylofage). Omfatter beitende hovdyr og klovdyr, smågnagere, fugl, insekter (bier, humler, veps (veps er også karnivore), sommerfugllarver, bladskjærermaur,... 

2) Kjøttspisere eller kjøttetere (karnivore, l. caro - kjøtt; vorare - spise) som spiser bare kjøtt e.g. rovdyr som ulv, gaupe, jerv, løve, tiger, jaguar, gepard, leopard, samt rovfugl som ørner og ugler. Kjøttetere kan spise fugl (avivore), insekter (insektivore), fiskespisere (piscivore). Avhangig av hvor mye kjøtt som inngår i kosten kan kjøttspisere inndeles i hyperkarnivore, mesokarnivore eller hypokarnivore.  Insektfangende planter kan defineres som karnivore, men med klorofyll er de i tillegg autotrofe. 

3) Altetere (omnivore, l. omnis - alt; vorare - spise) spiser både plantekost og kjøtt. Mennesket og de andre primatene er omnivore. Andre eksempler er bjørn og kråke.  

Hos encellete dyr skjer spising ved endocytose og  fagocytose.  Autofagi er selvspising hvor cellene "spiser" og omsetter cellens egne bestanddeler. Amøber tar opp næring via pseudopodier.

Filterspisere tar opp næringspartikler oppløse i vann.

Slamspisere og jordspisere spiser detritus (detritiusspisere).

Bakterivore spiser bakterier. Bakterietrofe nematoder spiser bakterier. 

Fungivore spiser sopp. 

Makrofager i immunsystemet spiser skadete og infiserte celler kroppen.

Sopp "spiser" ved å ved skille ut ekstracellulære enzymer som bryter ned omgivelsesmateriale til stoffer og næring som sopphyfene kan absorbere. 

Mikroorganismer kan lage komplekse næringsnett

Tenner, tannsett, kjever, munnapparat og fordøyelsessystem hos dyr er tilpasset det kostholdet og maten som har vært dominerende for arten under evolusjonen av organismen. For eksempel rovdyrtenner hos rovdyrene som brukes til å drepe og dele opp byttet. 

Fugler (mangler tenner) og krypdyr som slanger og øgler har små tenner som ikke egner seg til tygging, og svelger istedet byttet. Noen dyr som frosk og øgler bruker tungen til å fange bytte. Katter og hunder bruker tungen til å lepje i seg flytende mat. Insekter har stikkende, sugende, bitende munndeler eller proboskis. Cilier og ciliapparat kan bidra til å føre maten inn mot munnen. 

Noen fisk e.g. cichlider fra slekten Geophagus er geofage (jordspiser) og spiser jord eller slam fra bunnsedimentene og filtrerer ut uspiselig materiale gjennom gjellene. Afrikanske skogselefaner spiser slam oppblandet med vann, hvor en av teoriene er å skaffe ekstra mineraltilførsel og bedre fordøyelse. Fugl har ikke tenner, og skogsfugl spiser grus som de bruker i tyggemagen (kråsen) til å fordøye barnåler og knopper.

Koprofage dyr spiser sin egen avføring, og påvirker således mikrobiomet og det endogene økosystemet i fordøyelsessystemet. Man legger også merke til at hunder kan spise avføring som de finner i skog eller langs veikant.   

Hematofage spiser blod. Durofage spiser mat som er dekket av et hardt skall eller eksoskjelett som først må knuses. Saprofage spiser dødt nedbrutt organisk materiale. Åtseletere spiser åtsler.

  Kannibalister spiser sin egen art. Seksuell kannibalisme hos insekter og edderkoppdyr (edderkopper, skorpioner)  hvor hunnen spiser hannen under eller likeetter kopulering, for eksempel kneler. Det er en forskjell i reproduktiv strategi hos hunner og hanner, siden de har assymmetrisk fordeling av kostnader ved reproduksjon og oppfostring av avkom. Ved at hannen blir spist er det en paternal investering i avkommet. 

Kleptoparasitter (gr. klapenai - stjele) stjeler mat fra andre, for eksempel tyvjo (Tercorarius parasiticus) som stjeler mat fra måker eller lundefugl. Gråmåke (Larus argentatus) er en omnivor predator, åtselfugl og kleptoparasitt. Interspesifikk kleptoparasittisme er stjeling fra andre arter, mens intraspesifikk kleptoparasittisme er stjeling av mat fra andre individer fra samme art, men her finnes både opportunister og spesialister. Hyener kan stjele byttedyr fanget av gepard eller andre katterovdyr. 

Ved optimal furasjeringsstrategi (atferdsøkologi) velges den formen for spiseatferd som sikrer størst mulighet for overlevelse og reproduksjon. Flere dyr gjemmer og lagrer mat fra overskuddstider, til årstider med dårlig næringstilgang. 

Siden ca. 90% av næringsinnholdet forsvinner i hvert trinn i en næringskjede har disse sjelden mer enn fire trinn. 

Hos det omnivore mennesket som i utgangspunktet er en alteter,  har det i nyere tid i velstands- og overflodssamfunn utviklet seg spisetrender og moteretninger som vegetarianere, veganere, laktovegetarianere, ovolaktovegetarianere, glutenfrittspisere, "spise sunt"-spisere, samt "Ut å spise"-spisere som holder liv i restauranter og tavernaer.  

Tilbake til hovedside

Publisert 13. nov. 2019 13:14 - Sist endret 7. jan. 2020 13:33