Optimal furasjeringsteori

strategi for spising matleting og søk etter vann som gir maksimalt matinntak per tidsenhet, eller mest effektivt energiinntak relatert til ressursbruk for å skaffe seg mat og drikke. Teorien angir den strategien som gir størst netto næringsinntak  for en art, og som resulterer i størst sannsynlighet for overlevelse og reproduksjon. Ressursbruken omfatter kostnader i tid og energi som går med til oppsøking av maten og spisingen, næringsinnholdet i byttet, samt faren for å bli spist av en predator under furasjeringen.

Optimal furasjeringsteori er en del av atferdsøkologien, og predikterer (forutsier) atferden brukt i matleting, spising og fordøyelse som er et resultat av naturlig utvalg og evolusjon. Spising har både kostnader og fordeler.  Dyret må foreta optimale valg. Mat inneholder forskjellige energimengder, men har også forskjellig innhold av næringsstoffer (fett, protein, karbohydrater, mineraler). Et dyr kan være nødt til å velge mellom små eller store byttedyr. Noen dyr er spesialister andre er generalister.

Et dyr bruker tid til å fordøye maten. Drøvtyggere har en strategi hvor spising kan gjøres på tider hvor de er skjult av mørke eller temperaturen er lav, men hvor drøvtyggingen skjer i lys eller på tider med høy temperatur.

Funksjonelle responskurver angir sammenhengen mellom mattetthet og tid brukt på å fange og spise byttet,

En arbeidsbie som samler nektar og pollen velger en furasjeringsteori som gir maksimalt energiutbytte for bisamfunnet som den er en del av.  

Det er også gjort studier av optimal spisstrategi hos stær (Sturnus vulgaris) hvor blant annet avstand mellom reir av matkilde spiller inn.

Tilbake til hovedside

Publisert 25. apr. 2021 12:59 - Sist endret 24. nov. 2022 12:35