Sukkerblandingen består vesentlig av monosakkaridene glukose og fruktose (invertsukker). Samlebiene lagrer og samler sukkervannblandingen nektar i i en kro som er en poseaktig utvekst på tarmen, og gulpes opp og avleres til andre bier i kuben. En gruppe honningbier spesialiserer seg på en type blomster og kalles blomsterkonstante. Arbeidsbiene i kuben fordøyer rånektaren til råhonning som overføres til tomme vokskammer. Vanninnholdet reduserer til ca. 20%. Biene genererer kroppsvarme, har termoregulering med kroppstemperatur 35oC, og vingene gir luftsirkulasjon i tørkingen. Honningkammere blir ikke forseglet med et vokslokk, bivoks laget fra kjertler i bakkroppen, før vanninnholdet er senket. En bikube kan inneholde titusenvis av arbeidsbier. Arbeidsbiene samler nektar (karbohydratkilde) og pollen (nitrogenkilde) fra blomstene på planter som de samtidig pollinerer. Pollen blir samlet i pollenkurver og brakt tilbake til kuben, hvor pollen blandet med spytt og fermentert blir omdannet til bibrød lagret i vokskammere, som mat til larvene. Propolis er en harpiks samlet fra knopper og silvevsaft og som blir blandet med bivoks. Blomstrende selje er en viktig matikilde for bier tidlig om våren.
Noen arbeidsbier sørger for vakthold, renhold, lager voks til vokskammere, og forer larvene med mat i form av nektar og pollen. Biene produserer enzymet alfa-amylase hyposvelgkjertler som i et sekret med pH ca. 4 spalter stivelse fra plantemateriale til glukose. Tarmen kan også inneholde bakterier som også inneholder amylase. Mikrobiomet i tarmen til arbeidsbiene inneholder også melkesyrebakterier (Lactobacillus), Bacillus og andre bakteriearter. Antibakterielle egenskaper i honning skyldes enzymet glukose oksidase hyposvelgkjertler blir brukt til å lage antibakteriell hydrogenperoksid (H2O2) og glukonsyre. I tillegg kan honningen inneholde antibakterielle peptider og syrer.
Bisamfunn (bifolk)
Sosiale bier danner en koloni med kompleks sosial atferd i bikube med en dronning, og ikke-reproduktive hunner som fungerer som arbeidsbier, samt noen få hannbier (droner). Gjennom evolusjonen har biene utviklet altruisme med grønnskjeggeffekt og eusosialitet. Dronningen og arbeidsbiene er diploide med 32 kromosomer, dronene er haploide med 16 kromosomer. Europeisk honningbie hører med til insektorden Hymenoptera som omfatter maur, veps og bier, og disse har ikke kjønnskromosomer, men et haplodiploid kjønnsystem hvor hanner dannes fra ubefruktede haploide egg og hunner fra diploide befruktede egg,Dronning og arbeidsbier er genetisk like. En hunlig larve har potensial til å bli en dronning hvis den mottar rett type og mengde mat. Dronningen lever lenge og er fertil, mens infertile arbeidsbier dør tidlig. Vitellogenin, et eggeplommeprotein i lipidoverføringsfamilien laget fra kroppsfett i bakkroppen, fungerer som en viktig regulator i livshistoriestrategien hos bier. Dronninggelé er en spesiell nærings- og proteinrik mat (pollen) og karbohydratrik (nektar) gitt som mat til larver som utvikles til dronning. Vitillogen blir laget i hodekjertler og i hjernen hos arbeidsbiene, deltar i produksjon av dronninggele. Vitellogenin akkumulerer i hemolymfen til dronningen. Høy konsentrasjon av juvenilt hormon gjør at ovariolanleggene bevares, og en dronning kan ha180 ovarioler i hvert ovarium som voksen, kan legge opptil 1000 egg per dag, Hos arbeidsbiene er det bare 1-2 ovarioler.
En bie gjennomgår som andre holometabole insekter en fullstendig metamorfose via stadiene egg, larve, puppe og voksen (imago, adult). Dronningen legger ett egg i hvert vokskammer laget av arbeidsbiene. Egg klekkes til larve uten bein og øyne. Etter larvestadiet forsegles vokskammeret, og går inn i puppestadiet. Noen vokskammere er lager for pollen og honning, mens andre for larver og unge bier.
I biavl selekteres dronninger som gir lite aggresive bier, effektive innsamlere av nektar og pollen, og som har lavt potensial for sveming.
Bier er viktige pollinatorer og deltar i krysspollinering for landbruksvekster og planter i naturlige habitater. Mange plantearter selvpollinerer, men krysspollinering bidrar til genetisk variasjon. Hos noen arter er krysspollinering nødvendig for å gi god avling, blant annet epler, pærer. mandler og epler.
Honningbiegenomet
The Honey Bee Genome Sequencing Consortium publiserte gensekvensen til honningbien publisert I tidsskriftet Nature 26. Oktober 2006. Et genom med 236 millioner basepar (MB) og ca. 10600 proteinkodende gener. Genomet inneholde transposoner i mariner-familien, en type klipp-og-lim transposoner som finnes innen mange dyregrupper. Genomet inneholder gener som kan lage proteiner som deltar i utnyttelse av nektar og pollen, men sammenlignet med andre insektgenomer er det færre immunitetsgener og gener for avgifting av fremmedstoffer.
Nature 443 (2006) 7144
Trussel mot bifolk
Varraomidd (Varrao destructor) er en parasitt og et stort problem innen birøkt, Midden infekterer larver og bier hvor den suger ut hemolymfe. Motmiddel er maurssyre, melkesyre, oksalsyre og man vil helst unngå å bruke giftige acaricider.
Den encellete parasitten Nosema ceranae er en mikrosporide (Microsporidia) som lever i tarmen hos bier.
Askomycetsoppen Ascosphaera apis (divisjon Ascomycota, familien Ascosphaeraceae) er en sopp som infekterer bisamfunn.
Kubekollaps eller bidød (CCD, «Colony collapse disorder») er et fenomen hvor arbeidsbiene forsvinner fra kuben med tilhørende massedød. Kan muligens skyldes sprøytemidler i gruppen neonikotinoider, men endring og innskrenking i leveområdene med færre blomsterplanter, parasitter og innavl er andre mulige årsaker.
Afrikansk honningbie (Apis mellifera scutellata) er en underart av europeisk honningbie, har sterk aggresiv atferd i forsvar. Dronninger som ble flyttet til Brasil i 1956 spredde underart raskt over hele Sør-Amerika.
Selv om honningbien finnes naturlig i Europa har man spekulert om bruk av domestiserte bier i stor skala kan påvirke biodiversiteten til andre arter insekter.
Bigift
Giftblandingen som sprøytes ut av brodden og inn i huden inneholder enzymer som gir nedbrytning av cellevev (fosfolipase A2, hyaluronidase) , antimikrobielle bioaktive peptider (melittin, apamin, adolapin, mastcelle degranuleringspeptid (MDC-peptid), samt bioaktive aminer (histamin og adrenalin) og mineraler
Bier i et gullsmykke fra Knossos, Kreta.
Litteratur
Audisio MC et al.: Properties of different lactic acid bacteria isolated from Apis mellifera L. Microbiological Research 166 (2011) 1—13.
Cridland JM, Tsutsui ND , & Ramı´rez SR.:The Complex Demographic History and Evolutionary Origin of the Western Honey Bee, Apis Mellifera. Genome Biol. Evol. 9(2) (2017) 457–472. doi:10.1093/gbe/evx009
The Honey Bee Genome Sequencing Consortium :Insights into social insects from the genome of the honeybee Apis mellifera. Nature 443(2006) 931-949.
Roald Dahl: Dronning-gelé (novelle)