Sosial atferd

Sosial atferd er samvirke og interaksjon mellom to eller flere dyr av samme art som resulterer i samarbeid, samhandling eller konflikt. Mange dyr samles ofte i flokk. Lys tiltrekker nattsvermere og møll, og svevemygg kan opptre i flokker rundt et objekt i terrenget. Nakenrotter i Afrika som lever i kolonier med mange individer har en streng sosial struktur, men de fleste virveldyr har mindre strenge og fleksible sosiale samfunn.

   Heterocephalus glaber er en nakenrotte med rynkete rosa hud som lever i jordtuneller, og som er avhengig av lukt og akustikk i kommunikasjonen. Det er en dronning som viser aggressiv atferd. Når dronningen dør blir det aggressiv atferd hos de andre hunnene inntil en ny dronning utpeker seg. Noen hanner drar til en annen nakenrottekoloni hvor de blir konger, og i en koloni kan det være opptil tre konger. Dette bidrar til å hindre innavlsdepresjon.

 

Enkeltindividene har fordeler av gruppen som danner flokken. Det gir samarbeid og deling av arbeid og plikter med varsling og oppdagelse av predaterer, matleting, partnervalg. Fordelen med å leve i sosiale grupper er at det blir mindre sannsynlig å bli spist, men gruppelivet kan gi økt sosialt stress.  Fisk, fugl og beitende dyr samler seg i flokker etter et antipredatormønster.  Flokkinstinkt hos fisk, fugl og pattedyr gjør det vanskeligere for en predator å plukke ut et bytte, og flokken kan lettere oppdage en predator.

Kommunikasjon er nødvendig for sosial atferd.     Hos vertebrater er det noen få dominerende  individer  i gruppen. Flokkdyr kan være styrt av et dominant par (alfahunnen og alfahannen) f.eks. ulv, og hjelperne i flokken får utsatt og redusert reproduksjon. Sosial undertrykkelse av reproduksjonen hos de andre individene i flokken er kjent fra hyener, bavianer, ulv og afrikanske villhunder. Sosialt dominante individer kan ha høyt nivå av testosteron. Lavrangindivider i det sosiale hierarkiet kan leve under kontinuerlig sosialt stress. En stressreaksjon som skyldes valget mellom flukt og kamp, kan ødelegge for spising, vekst og reproduksjon.

   Flokken kan være en familiegruppe.  I dominante hierarkier med sosial rang er det toppindivider i en sosial gruppe som kontrollerer atferden til alle andre medlemmene av gruppen. Den nest høyeste rangerte konntroller alle nedenfor seg osv., ned til den lavest rangerte "hakkekyllingen".  Det er forskjellige dominanssystemer hos hanner og hunner, men begge kan utøve aggresjon. Morens status i flokken kan påvirke ungenes status. Alfa-hannen og alfa-hunnen i en ulveflokk får unger, men ingen andre i flokken. Høyest rangerte individer sikrer seg adgang til alle ressurser. Stressresponser er regulert av neuroner i hypothalamus som lager peptidhormoner og kortikotropinfrigivende hormon. Kortikotropin sirkulerer i blodet og bindes til reseptorer i binyrene som skiller ut steroidhormoner kalt glukokortikoider bl.a. kortisol.

 

 Agonistisk atferd brukes i kamp og trusler, eller i form av  lydytringer. Agonistisk atferd dreier seg om aggresjon og underkastelse. Underkastelse er en selvoppholdelsesdrift som motmiddel mot aggresjon, hvor blikket senkes og hodet bøyes. Rett og rank rygg versus lut og bøyd. Det dreier seg om hvem som får adgang til mat og parringspartnere.  Individer kan true inntil det gir adgang til mat, territorium eller partner. Rituell atferd med symbolbruk hindrer at konkurrentene skades under utøvelsen av agonistisk atferd. Individer tester styrke, prøver å se større ut, inntar truende positurer,  flekker tenner, legger ørene bakover, har kraftige lyduttrykk, hever pels/fjær og hale, står oppreist, og oppretter øyekontakt med fienden. Taperen ser vekk, senker halen og hårene/fjærene, legger seg på rygg, blotter strupen og  viser underdanig krypende atferd med tydelige tegn på underkastelse. Hos noen arter kan hanner drepe hverandre i kampen om parringspartnere. I sosiale grupper er det også konflikter som løses uten at det er en klar vinner eller taper, hvor det inngås forsoning og forlik. Hos mennesker kan dette skje ved å rekke ut hånden og skvære opp.

 

Hos høner opprettes en hakkeorden, et dominant hierarki hvor alfa-høna styrer atferden til alle under seg, så følger beta-høna ned til omega-høna med lavest rang (hakkekylling). På denne måten sikrer alfaindividene tilgang til mat og andre ressurser.

 

Sosiale dyr gir alarmsignal for å kunne advare andre medlemmer i gruppen om fare som gjør at de flykter eller søker skjul, men andre dyr kan også oppfatte slike alarmsignaler. En slik altruistisk atferd utsetter dyret som varsler for fare ved å bli oppdaget. Altruistisk atferd vil si at et individ hjelper andre individer i stedet for seg selv. Gjess, præriehunder og jordekorn har voktere som bruker tid på å speide etter predatorer i stedet for å spise selv. Vokterne oppdager predatoren først, og har derved størst mulighet til å slippe unna, slik at voktingen er kanskje ikke så altruistisk som den synes som, snarere tvert i mot kan det være en egoistisk atferd.  Et redselsskrik overfører predatorens syn til andre flyktende individer i flokken. Det gir et signal til predatoren om at den er oppdaget, og samtidig advares byttedyrenes nære slektninger.

 Hunnen gir ofte varselskrik, og bekymring for eget avkom øker med nærhet i slektskap. Det er forskjell i alarmskriket om det gjelder rovfugl eller terrestre dyr.

Dyr i sosiale grupper leker, og det finnes regler for interaksjon og sosiale ferdigheter. Dyrene konkurrerer om materielle ressurser, ly, og oppmerksomhet, og finner en plass i hierarkiet.

    Altruistisk atferd finnes i sosiale familiegrupper. Hvorfor bruke tid og ressurser på å hjelpe andre, når det ut fra det sosiobiologiske perspektiv dreier seg om å få kopiert sine gener ? Resiprok altruisme vil si at et dyr hjelper et annet uten noen umiddelbar fordel eller belønning. Samarbeidsarferd når det gjelder jakt gir umiddelbar fordel. Ifølge den engelske biologen William D. Hamilton skiller ikke evolusjonen mellom direkte overførte gener, eller om genene blir overført indirekte gjennom nære slektninger. Naturlig seleksjon kan favorisere dyr som hjelper nære slektninger og sikrer reproduktiv suksess hos nære slektninger, jfr. bier, hvor ikke-reproduktive individer blir hjelpere.  Flere pattedyr har hjelpeatferd hvor hjelp gis til avkommet. Hunnens sosiale rang kan være viktig for døtrenes reproduktive suksess. Hos makier og bavianer arver døtrene morens sosiale rang. En hund slikker fjeset til mennesker som en form for hilsing, og bærer gjerne byttet i form av en pinne.

Kan dyr legge planer for framtiden ?   Hvordan skal dyr kunne kjenne igjen slektninger ? Immunsystemet gir forsvar mot sykdom, og kjenner igjen forskjell på selv og ikke-selv. Denne delen av immunsystemet kan kanskje også brukes til å gjenkjenne familie, og hva som er fremmedartet som det kan være gunstig å parre seg med. Det blir størst variasjon hvis parring og kryssing skjer mellom individer som har størst forskjell i immunsystem.  Fugler trenger ikke forstå aerodynamikk for å kunne fly, eller astronomi for navigering eller biokjemi for å kunne fordøye maten.

Gjesping

Mennesker, sjimpanser og hunder gjesper. Hos mennesker er gjesping en type smittsom atferd. Løver kan også gjespe, men det er usikkert i hvilken grad også denne er smittsom. Kuer gjesper ikke. I og med at atferden finnes hos flere typer pattedyr må den ha en funksjon. Man kan gjespe når man er trøtt om kvelden, når man eventuelt kjeder seg, og noen ganger strekker man kroppen samtidig med gjespingen. Smittsom gjesping spres via speilnevroner. Uten av vi er klar over det gjentar man ofte en type kroppspositur eller mimikk, som den som man snakker med har. Hvorfor gjesping ? En mulighet er at når man puster er det sjelden at man puster så dypt at hele luftvolumet i lungene skiftes ut, slik at en gjesping kan gi ekstra tilførsel av oksygen. En annen hypotese er at gjesping kan ha noe med temperaturregulering å gjøre, på lignende måte som når hårkledte dyr peser for å kunne kvitte seg med overskudd av kroppsvarme.

 

Sosiale insekter og samfunn

Bier, veps, maur og termitter er sosiale insekter med kompleks atferd og  som  lever i store kolonier. Rangen er nedarvet og en eller få individer står for reproduksjonen. En dronning er den eneste reproduserende som  legger egg og arbeiderne forer larvene. Hos maur har ikke arbeiderne vinger og arbeiderne lever i et kastesystem. To individer i samme familie er allierte, og individene har spesielle oppgaver. Honningbie (Apis mellifera) lever i en koloni med opptil 20.000 individer og en dronning. Studier av atferd med kryssing av bier som renser ynglekammerne og noen som ikke foretar slik rensing har vist at denne atferden er arvelig, skyldes et recessivt gen og følger et mendelsk 1:3 forhold.  Et samfunn er en gruppe individer av samme art, ofte i slekt, som samarbeider. Bisamfunnet er bygget opp av mange sterile hunner som er arbeidere, en reproduserende dronning og noen hannlige droner som befrukter dronningen. Dronningen lagrer sperm i et spermreseptakel. Hvis hunnen benytter en spermcelle ved leggingen av et egg blir det en hunnlig arbeidsbie. Dronene lages ved partogenese fra ubefruktede egg og er haploide, og bruker således ikke meiose for å lage sperm.  Dronningen skiller ut feromoner som undertrykker utviklingen av eggstokkene (ovarier) i andre hunner, og kontrollerer atferden til kolonien. Ett individ kan alarmere flokken mot fare. Arbeidsbiene er sterile og arbeider for en dronning. Arbeiderene som er døtre av dronningen forsvarer bisamfunnet, ofte med å ofre sitt eget liv. Arbeiderne og dronningen er hunner, og arbeiderne er søstre. Det er noen få  droner. Dronene er litt større enn arbeiderne, har til oppgave å befrukte nye dronninger,  og antall droner kontrolleres av hunnene. Kuben har heksagonale celler som virker som egg- og ynglekammer, og i noen samles honning eller pollen. Larvene klekkes etter ca. 3 dager og larvene fores av arbeidsbier. Etter ca. 6 dager dannes en puppe og etter ca.12 dager en ny bie. Hunner dannes fra befruktede egg og er diploide. Hanner er haploide og dannes fra ubefruktede egg uten sperm.

 

Noen bier overvintrer i kuben. Dronningen lever i flere år. De yngste biene befinner seg i kuben mater larver og renser ynglekammere. Noen forer larvene, regulerer temperaturen i kuben, henter vann, og mottar nektar fra foringsbier. Voksne arbeidsbier, ca. en uke gamle,  skiller ut et voksaktig stoff fra bakkroppen som brukes til å lage vokskammere. Unge bier er ute på befaring for å lære landemerker før de blir eldre og deltar i innsamling. De eldste arbeidsbiene bringer hjem nektar og pollen, og de dør etter ca. 6 uker.  Det skjer en dynamisk fordeling av arbeidsoppgavene. Ved sverming forlater dronningen og noen av arbeiderne kuben. Når bier stikker sitter brodden igjen og kan ikke trukkes ut uten at giftkjertelen i bakkroppen følger med. Arbeiderne samarbeider om å lage søstre via moren (dronningen), i stedet for å lage egne avkom. Dyr kan noen ganger vise tilsynelatende uselvisk eller altruistisk atferd. Altruistisk atferd betyr at individet reduserer sine egne muligheter, men gir artsfrender en fordel. Foreldre kan ofre sitt eget velbefinnende og hjelpe avkommet og øket avkommets muligheter for å nå reproduktiv alder. Ved altruistisk hjelp til slektninger kan det øke mulighetene for å få overført gener til neste generasjon. Familiebånd seleksjon vi si å ofre seg selv for nære slektninger. W.D. Hamilton (1964) mente at slektskapsseleksjon kan forklare altruistisk atferd, ved å påvirke reproduktiv suksess hos nære slektninger. Hvorfor bruker dyr ressurser på å forsvare og mate egne unger ? Unger kan hjelpe foreldre med å være "barnevakt" for andre søsken.

 

Genetikken kan forklare altruisme hos bier. Arbeidsbiene hjelper moren med å få flere søstre, i stedet for å lage eget avkom, en slektsskapaltruisme. Arbeidsbiene er mer i slekt enn søstre født av en diploid far. Arbeidshunnene har 3/4 av genene felles hvis de kommer fra en drone, og er mer i slekt med hverandre enn de ville ha vært til eget avkom. Nye dronninger er søstre.  Feromoner hindrer sverming. Ved sverming samles kolonien i et tre inntil speidere har funnet en ny plass til reir/kube og gir signal om dette med vaggedans utenpå kolonien.  Bier bruker vinger til avkjøling av luften i kuben, og henter dråper med vann fra nærliggende vannkilder. Samlebier overfører informasjon om steder hvor det finnes mye  mat. Kroppsbevegelser og dans ved tilbakekomsten gir informasjon om vinkel mellom kuben, mat og sola. Karl von Frisch studerte på 1940-tallet kommunikasjon hos europeisk honningbie. Biene i kuben samles rundt hjemkomne bier. En runddans viser at maten er nær kuben og biene flyr tilfeldig ut i alle retninger.  Finnes det mye nektar startes en vaggedans med vaggeløp hvor bakkroppen ristes fra side til side. Jo nærmere de attraktive blomstene befinner seg, desto flere vaggebevegelser av bakkroppen fra side til side. Bien beveger seg i sirkel (runddans) tilbake og gjentar dansen som skjer ved utgangen til kuben/bolet i et område kalt dansegulvet. Samtidig er det en lav summing som tiltrekker andre bier og viser retningen. Dansen skjer på en vertikal flate, og dansesignalet må kunne omsettes til en horisontal vinkel som indikerer retningen til maten i forhold til sola.  Antall repetisjoner og en lengre rett gålinje viser avstand, totalantall viser hvor bra funnstedet er. Samlebiene gulper opp nektar og viser hvilken type.  Dansen viser vinkelen til funnstedet i forhold til sola, og skjer dansen rett opp det vertikale planet finnes maten i retning rett mot sola. Hvis dansen skjer i en vinkel på 30 grader på den vertikale flaten er det nektar 30 grader til høyre for linjen mellom kuben og sola.

 

   Termitter har ikke larve og puppe, og representerer et evolusjonært eldre system. Termitter spiser treverk og er avhengig av protozooer i tarmen for å kunne fordøye cellulose. Maur predaterer termitter. Primær og sekundærdronninger.

Ikke reproduktive kaster består av diploide hanner og hunner. Nye kolonier dannes fra parring av vingete hunner og hanner fra to forskjellige kolonier. Innavl leder til homozygoti som kan medføre innavlsdepresjon. Det skjer informasjonsflyt i kolonien styrt av feromoner.

Teksten er hentet fra Atferdsbiologi

Tilbake til hovedside

Publisert 1. feb. 2019 14:19 - Sist endret 4. feb. 2019 10:33