Altruisme

Altruisme er en atferd som tjener en annet individ av arten, og som har kostnader for den som yter den. Omsorg for andre uten kostnader er generøsitet. Grønnskjeggeffekten er en hypotese for gjenkjennelse av individer av samme art.

Hos menneske er det mange koblinger av individer som ikke er i slekt. Mennesker kan stå i takknemlighetsgjeld, man hjelper en annen og en annen gang blir det vice versa med en gjenytelse. Begge tjener på dette, og kan inngå i en samfunnskontrakt. Forutsetningen er at det går an å kjenne igjen individer, og de fleste mennesker er spesielt dyktige til å gjenkjenne ansikter. Resiprok altruisme  mellom individer uten slektsskap kan også tolkes som egoisme.  Konflikt mellom foreldre og avkom må kunne løses ved at foreldre skiller mellom ekte og falske behov. Jfr. tigging fra fugleunger. Det er en konflikt om ressurser og foreldreoppmerksomhet, og  en forelder-avkom konflikt under graviditet  jfr. elgkolle som jager vekk fjorårskalven(e). Fosteret med morkake (livmorslimhinne, placenta) kobles sammen med morens kretsløp. Fosteret er en trofoblast som overtar styringen av morens kropp. Det er i fosterets interesse, og forsåvidt hannens, at fosteret blir størst mulig uten at det blir problemer ut fødselskanalen, men det er i morens interesse at fosteret ikke tømmer henne for ressurser som vanskeliggjør ny graviditet. Vanligvis lages flere unger enn det som overlever.

Den amerikanske biologen Robert Trivers, kjent for Trivers-Willard hypotesen (Natural selection of parental ability to vary the sex ratio of offspring, 1973), har utviklet teorier om resiprok altruisme hvor det gis hjelp uten umiddelbar fordel eller belønning (The Evolution of Reciprocal Altruism, 1971), forelderinvestering og seksuell seleksjon (Parental investment and sexual selection, 1972), og konflikt mellom forelder og avkom, forelder-avkom konflikt (Parent-Offspring Conflict, 1974). Trivers mottok i 2007 Craafordprisen i biovitenskap "for his fundamental analysis of social evolution, conflict and Cooperation". Samt Deceit and self-deception: The relationship between communication and consciousness (1991)

Den australske evolusjonsbiologen David A Haig, Harvard University, har i boka Genomic imprinting and kinship (2002) skrevet om temaet forelder-avkom konflikt, genomisk preging (imprinting) slektskap og seksuell antagonisme. Seksuell antagonisme eller konflikt oppstår hvor de to kjønnene har motstridende interesser i optimal reproduktiv strategi.

    I beskrivelse av atferd brukes våre ord og samtidig tillegger vi ofte disse menneskelige prosesser, men vi skal være forsiktige med å tilegne dyr alle menneskelige egenskaper. Gamle dyr kan delta i beskyttelse av avkom. En hypotese (bestemorhypotesen) går ut på at økt levealder hos kvinner sammenlignet med menn tilskrives oppgaven eldre kvinner har med å overføre kunnskap og delta i oppfostringen av døtrenes barn.

Evolusjonsbiologen William Hamilton har leget en regel for altruistisk atferd. Hamiltons regel sier at hvis rB>C så vil altruisme bli favorisert ved naturlig utvalg. B er fordelen for mottaker ved å få mer avkom, C er kostnaden for altruisten ved å utsette seg for fare, og r er en koeffisient for slektskap. Søsken har r=0.5, r=0.25 mellom tante og onkel, eller nevø og niese og 0.125 mellom kusine og fetter.

Nestekjærlighet og omsorgsfølelse har vært viktig i evolusjonen av menneske.

HØNS

Høner er høner like

og hanar som hanar flest.

Det gjeld om å bruke nebbet

å hakke og kakle mest.

 

Det gjeld om å skompe unna

å nappe frå andre kønn.

Å klor’ åt seg beste biten

Det gjeld å ha nebb tå jønn!

Vidar Sandbeck. I døragøtten. Aschehoug & Co, 1954, s.16

Kønn=korn; jønn= jern; skumpe – skyve, puffe

You can’t always get what you want. The Rolling Stones. Fra Let it bleed (1969)

Teksten er hentet fra Atferdsbiologi

Tilbake til hovedside

Publisert 17. jan. 2019 09:57 - Sist endret 22. des. 2022 14:42