Trivers-Willard hypotese

Trivers-Willard er en hypotese som går ut på at en organisme har evne til å endre kjønnsratio i avkommet avhengig av hunnens kondisjon og livsbetingelser. Trivers-Willard hypotese kan forklare avvik fra kjønnsratio 50:50 i avkommet som er forklart av Fishers prinsipp. 

Fishers prinnsipp for kjønnsratio 

Hos tokjønnete individer som parrer seg vil det vanligvis innstille seg et 1:1 forhold mellom hanner og hunner, teoretisk vist av den britiske biostatistikeren  Ronald A Fisher (1890-1962) i The genetical theory of natural selection (1930).

Fisher viser at foreldreinvisering i begge kjønn under evolusjonen vil resultere i like mange hannlige som hunnlige avkom. 

Kjøønsratio gutter og jenter i Norge ifølge SSB.

Antall gutte- og jentebarn født i Norge følge SSB. Det fødes noen flere guttebarn, men de er også mer utsatt for ulykker enn pikebarn. I land som Kina og India hvor det har blitt foretatt kjønnsseleksjon med preferanse for guttebarn, fortsetter ca. 50:50% forholdet i neste generasjon. 

Fisher kunne gi forklaring på hvorfor alle organismer som har kjønnet formering med en hann og en hunn over tid alltid vil gi et ca. kjønnsratio 50-50% hanner og hunner, eller hos mennesker 1:1-ratio i guttebarn og pikebarn.   Hvert kjønn bidrar med halvparten av genene i alle generasjoner, slik at over tid vil kjønnsforholdet alltid drifte mot 1:1, selv om det i perioder kan være avvik fra dette forholdet.  Kjønnsforhold 1:1 er en evolusjonær stabil strategi.

Det fødes omtrent like mange hannkyllinger som hunnkyllinger innen fjørfeindustrien, men hvor man tar livet av alle hannkyllingene. 

Trivers-Willard hypotese 

Trivers-Willard hypotese er med å forklare avvik fra et 1:1 kjønnsratio. Robert Trivers og Dan Willard utviklet hypotesen for pattedyr, spesielt hjortedyr,  hvor det er evolusjonsbiologisk gunstig å investere i hannlig avkom hvis mordyrets kondisjon er bra, og i hunnlig avkom hvis mordyrets kondisjon er dårlig. Foreldrenes kondisjon påvirker dessuten avkommets levedyktighet. For polygyne arter (gr. poly – mange, gyne – hunner) vil en hann kunne befrukte mange hunner, men en hann i dårlig kondisjon får lite avkom. For polyandrøse (gr. poly – mange; aner – hanner) vil en hunn kopulere med flere forskjellige hanner, med tilhørende spermkonkurranse. Hos sekvensielle hermafroditter vil en organisme være ett kjønn tidlig i livet, og et annet kjønn seinere i livet. Hos sosiale insekter som bier er det et avvikende kjønnsratio.

De fleste planter er hermafroditter, men Trivers-Willard hypotese kan gjelde tokjønnete planter, hvor små frø gir mest hunnplanter, og store frø mest hannplanter.

Referanser

Trivers RL & Willard DE: Natural selection of parental ability to vary the sex ratio of offsping. Science 179 (4068) ( 1973) 90-92.

Wikipedia

Tilbake til hovedside

Publisert 22. juli 2016 11:21 - Sist endret 8. okt. 2021 12:29