Trivers-Willard hypotese

Trivers-Willard er en hypotese som går ut på at en organisme har evne til å endre kjønnsratio i avkommet avhengig av hunnens kondisjon og livsbetingelser.  Hos tokjønnete individer som parrer seg vil det vanligvis innstille seg et 1:1 forhold mellom hanner og hunner, teoretisk vist av RA Fisher i The genetical theory of natural selection (1930). Fisher viser at foreldreinvisering i begge kjønn under evolusjonen vil resultere i lika mange hannlige som hunnlige avkom, Fishers prinsipp. Hvert kjønn bidrar med halvparten av genene i alle generasjoner, slik at over tid vil kjønnsforholdet alltid drifte mot 1:1, selv om det i perioder kan være avvik fra dette forholdet.  Kjønnsforhold 1:1 er en evolusjonær stabil strategi.  Trivers-Willard hypotese er med å forklare avvik fra et 1:1 kjønnsratio. Robert Trivers og Dan Willard utviklet hypotesen for pattedyr, spesielt hjortedyr,  hvor det er evolusjonsbiologisk gunstig å investere i hannlig avkom hvis mordyrets kondisjon er bra, og i hunnlig avkom hvis mordyrets kondisjon er dårlig. Foreldrenes kondisjon påvirker dessuten avkommets levedyktighet. For polygyne arter (gr. poly – mange, gyne – hunner) vil en hann kunne befrukte mange hunner, men en hann i dårlig kondisjon får lite avkom. For polyandrøse (gr. poly – mange; aner – hanner) vil en hunn kopulere med flere forskjellige hanner, med tilhørende spermkonkurranse. Hos sekvensielle hermafroditter vil en organisme være ett kjønn tidlig i livet, og et annet kjønn seinere i livet. Hos sosiale insekter som bier er det et avvikende kjønnsratio.

De fleste planter er hermafroditter, men Trivers-Willard hypotese kan gjelde tokjønnete planter, hvor små frø gir mest hunnplanter, og store frø mest hannplanter.

Referanser

Trivers RL & Willard DE: Natural selection of parental ability to vary the sex ratio of offsping. Science 179 (4068) ( 1973) 90-92.

Wikipedia

 

Publisert 22. juli 2016 11:21 - Sist endret 16. jan. 2017 09:03