Genetisk preging

Genetisk preging - Genomisk preging. Imprinting. Genuttrykk som er avhengig av hvilken av foreldrene allelene er arvet fra, hos dyr eller planter. Et allel for et genlokus som har paternal (l. pater - far) eller maternal (l. mater - mor) opprinnelse kan ha forskjellig uttrykk. Embryoutviklingen skjer ved prenatal preging via morplanten.

Ved hybridstyrke (heterose) i dannelse av hybrider med kryssing av to kompatible rene homozygote foreldrelinjer så kan avkommet i første filialgenerasjon (F1) få økt veksthastighet, biomasse, og økt resistens mot stress. I slike tilfeller kan F1-hybriden få forskjellige egenskaper avhengig av hvem av foreldrene som blir valgt som henholdsvis morplante og farplante, noe som viser effekten av henholdsvis maternal og paternal genomisk preging. Heterose er mye brukt i domestisering og sortutvalg for planter i landbruk og hagebruk. Generelt kan kryssing mellom individer fra krysningskompatible atskilte populasjoner fra samme art gi hybridstyrke. Heterosen er imidlertid ikke stabil over flere generasjoner, slik at man må foreta ny kryssing. Allerede Charles Darwin oppdaget hybridstyrke og innavlsdepresjon ved gjentatt selvpollinering. I den hannlige gametofytten (mikrogametofytt), det modne pollenkornet er det tre celler som kan delta i pregingen, og i den hunnlige gametofytten (makrogametofytt, embryosekken) er det vanligvis åtte cellekjerner i syv celler som kan bidra til maternal preging i avkommet. Det er også prosesser i mikrosporogenesen og makrosporogenesen (megasporogenese) som kan ha betydning for avkommet. Genomisk  preging kan ha epigenetisk forklaring, epistatsis, men også via grad av heterozygoti og overdominans.  

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:22 - Sist endret 7. okt. 2019 09:26