Hos de nakenfrøete (gymnospermene) har pollen varierende form og celleantall. Celleantallet blir redusert under evolusjonen, og hos de dekkfrøete (angiospermene) har modent pollen, den hannlige gametofytten, tre celler (en vegetativ celle og to spermceller med hver sin spermkjerne. Den vegetative cellen danner pollenslangen som frakter de to spermkjerne fram til mikropylen og eggapparatet i embryosekken. Hos de nakenfrøete lander fører pollenslangen spermkjernene fram til pollineringskammeret. Pollenslangen har heterotrof vekst og vokser gjennom et transmisjonsvev. Hos både nakenfrøete og dekkfrøete er det eksempler på en greinet pollenslange. Pollenslangen ble oppdaget av italieneren Giovanni Battista Amici (1786-1863).
Hos konglepalmer og ginkgofytter har den hannlige gametofytten flere flageller og spermcellene svømmer over til arkegoniet (zoogami). Hos bartrær og de dekkfrøete er spermcellene uten flageller og befruktningen skjer ved sifonogami.
Den hunnlige gametofytten er embryosekken som ligger i sporofyttvevet i frøemne i fruktknuten.